*Ingrid

Jeg har bodd neders i Tøyengata i fem år og trives veldig godt. Jeg har aldri følt meg særlig utrygg her, og jeg har gått hjem mange ganger alene. Det er kanskje fordi det stort sett er folk i gatene, og det er døgnåpne steder rett i nærheten. Grønland, som resten av oslo indre by på østsiden, har et fattidoms og rusproblem (og siden alle sosialboligene er på den siden av byen så blir det en oppsamling), men det har så mange andre fantastiske kvaliteter at det veier opp. Med rusproblem så mener jeg både alkohol (se hvor tidlig pån folk er på pubene), men og narkotika typisk rundt frelsesarmeens lokaler i urtegata. Her er det grønnsakssjapper, supre utesteder (oslo mek feks.), masse bra take away, trivelig folk og uformell stemning. I tillegg har vi botanisk hage, og friområde på Ola Narr om man vil lufte hund. Til det med tilrop og kommentarer: Jeg fatter ikke hvor det kommer ifra. Jeg har omtrent aldri opplevd det, verken fra etniske norske eller minoriteter. Dersom man tenker på afrikanere som selger hasj er dette et mye større problem på løkka ettersom hasjsalget i hovedsak foregår ved akerselva (og den har "vært stengt" i grønlandsområdet en stund) og i torggata. Mange føler seg utrygge fordi de er blitt fortalt det eller synes det er skummelt med grafitti, ikke døm området på grunn av det. Kriminalitet er det i en storby, og Grønland er sentrum på godt og vondt. Dersom man ikke ønsker å oppholde seg i et område hvor det skjer så kan man vel stort sett verken bo bak slottet, på løkka eller på grønland. Så er det en ting man må huske på: det er flere romfolk på Grønland enn i resten av Oslo og grunnen er ganske enkel. Muslimer gir en tiende så det er et bedre sted å få penger enn i resten av byen;) Ikke vær redd for Grønland, vi lover å ikke bite

Jeg tenker pick your battles. Du får ned hunden fra senga senere dersom du ønsker det. Men jeg tenker at du bør tenke etter om du gir deg fordi hun maser, eller om du gir deg fordi du egentlig ikke bryr deg nok om forbudet fra senga til å håndheve det. Det siste er greit, men det første bør du tenke mer igjennom. Vi har gått over til å lyve å si at dalmisen sover på gulvet Det er fremdeles koslig og spesielt mannen klarer ikke å motstå det nye trikset ved å legge hodet oppå sengekanten (nå har vi veldig høy seng) å stirre på oss med verdens søteste øyne Heldigvis har vi bare en, ble derimot litt redd når mannen fant en annonse på finn om en engelsk mastiff valp som ikke hadde funnet et hjem (lille Reidar).

Vi er et dårlig eksempel, siden vår dalmistass på 15 måneder og 35 kg fremdeles ligger i senga.. men: Da han var liten så lå han i senga i begynnelsen fordi han var så liten. Vi prøvde en stund med å få han i bur - på gulvet - men hadde for det første ikke hjerte til å lukke igjen burdøra (massiv hyling og houdini virksomhet for å komme seg ut), og for det andre en seng som var så lav at tassen klatret (eller mer kravlet) oppi med en gang noen lukket øynene. I tillegg så klarte vi ikke å være konsekvente på det fordi vi egentlig synes det var veldig koslig, på tross av at vi hadde en periode hvor valpen alltid lå mellom oss med ryggen mot meg og sparket mannen i ryggen for å få han unna... Så til erfaringen. Selv om han fremdeles sover stort sett i senga så er han ikke like ivrig på å ligge helt oppi oss. Han godtar å legge seg og sove på gulvet, så selv om vi finner han i fotenden når vi våkner med jevne mellomrom, så er det ikke et problem. Han kommer gjerne om morgenen å koser men om natta er det mest det å ligge mykt og godt i senga - og ikke nødvendigvis sammen med oss - som er attraktivt. Så lenge hunden etter hvert forstår at den i det store og hele må gjøre som du sier vil den fint godta å ligge på gulvet om det er det som blir bestemt på et senere tidspunkt. Eller gå ned fra sofaen, ikke ligge i andres sofa etc. Eneste negative med å ha vår i senga er at det etterhvert blir pinlig å forklare at neida, den digre prikkete saken der ligger fremdeles i senga ja... I tillegg så sover vår også alltid på kjøkkenet til svigers når han er der, og det er aldri noe problem

Jeg har i det som føles som en evighet prøvd å legge opp til en påsketur på fjellet med mannen som nekter å sove i telt om vinteren og dalmisen. Den ene løypa etter den andre er blitt disket pga en eller flere hytter vi da ikke kan sove på. Det er helt uaktuelt å legge bisken i bur i uisolert vedskjul om vinteren, men skjønner at det ikke er greit å ta med hunden inn i fellesrom. rondheim Turistforening er unntaket. Der er det heldigvis lagt opp til hunderom på de større stedene og lov å ta med hund i sikringsbu/anneks der dette er. Så da blir det trollheimen på oss. Men se på ut.no der opplyses det om det er greit å ta med hund, og hvilke fasiliteter det er. Vil også tipse om rondane, vi hadde et kjempefint opphold på hunderommet på Bjørnhollia. Det med hund på dnt hytter er forøvrig en til dels litt opphetet debatt. Sjekk fjellforum sine hundesider.....

Synes også non stop sin virker veldig stor om du skal gå med oppakning på langtur. Jeg må innrømme at jeg ikke helt stoler på at jegerens hvilepose er varm nok for tynnpelsede hunder om man skal sove i telt sent på høsten eller ihvertfall på vinteren (ja, jeg tar også med liggunderlag til hunden). Min løsning, enn så lenge, er en ekstra kile til soveposen og vips går både hund og eier oppi. Men dersom man skal ha det kun til stopp på veien så virker jervenduk/hvilepose som en god løsning.

Endelig er det et spørsmål hvor jeg har erfaring - som relativ fersk hundeeier er det jo sjelden det selv om man leser mye. Hva som er perfekt byhund spørs jo hvilken funksjon hunden skal ha. Man føler seg tryggere med en stor hund i byen, for eksempel på joggeturer og sene kveldsturer. Det var en grunn til at vi har fått oss så vidt stor hund som vi har. Størrelsen er ikke noe hinder i trafikk/folkemengder - hundene er jo stort sett mindre enn mennesker. Ville vært mer skeptisk til en liten hund som kan bli tråkka på. Dalmatineren min er oppvokst midt på Grønland og han trives tilsynelatende svært godt med det. Han er blitt utrolig miljøsterk, og bryr seg lite om folk annet enn de som oppsøker han (da er det opp i 100). Husk at i byen er det også stort sett kort til steder hvor det er friområder - og hvor hunden kan gå løs selv når det er båndtvang (vi kan velge mellom to steder - Ekeberg og Ola Narr). Hvis man ikke er interessert i at hunden skal leke med andre så går man på et tidspunkt hvor det ikke er folk der - altså ikke mellom 16 og 18. Vi må innrømme at vi ikke lenger har en veskehund, men en dalmatinerstørrelse er likevel ikke til hinder for å sitte på fanget dersom det skulle bli veldig trangt på bussen. Ok det er ikke optimalt,men det har gått veldig fint - til unghundens store glede På tbanen går jo alle hunder uansett. Jeg tror ikke det er en perfekt byhund så lenge de tåler miljøet og støyen. På Grønland virker det som folk har alle typer raser, unntakene er kanskje "gårdshundene" og gjeterne - de er det sjelden man ser.