Martine

Lufttørking! Orker aldri å bøye meg for å tørke tærne jeg

Fremover har jeg nå en del tid til å trene eller gå tur. Kan stort sett når som helst på dagen. Noen som vil være med?

Min cocker på 15-16 kg trekker bra. Han trekker på sykkel og på ski, noe mer var vi ikke prøvd. Snart 9 år, og like glad i å trekke. Gemyttet ellers er ikke det beste da, men når han er på "jobb" så glemmer han alt annet.

Om mine hunder knurrer når jeg ber de går ned fra sofaen, så sørger jeg for at de ikke får ligge der et sekund lenger, men hjelper de heller ned. Gidder ikke hunder som knurrer fordi jeg ber de om å flytte seg Da har det gitt seg ekstremt fort her. Gjør ikke noe annet enn å ta de ned fysisk, overser at de knurrer.

Du kan jo se om han er godt hydrert ved å sjekke bleia

Takk Ikke noe gøy at hun har så vondt, så mulig jeg må be om noe sterkere.

Det ble ikke tatt røntgen i dag, fordi vi kom inn på drop in og de hadde helt fullt. Dersom jeg ikke ser noen effekt av metacamen i morgen så drar jeg tilbake og får tatt røntgen.

Takk for svar skjønner at det ikke tar all smerte, men jeg burde vel ha merket en endring... Hun som vanligvis bare er glad, hopper rundt og skal kose vil helst ligge for seg selv. Får se an hvordan effekten er fremover nå, så vondt som hun har det nå skal hun slippe å ha det.

Stella har fått inflammasjon i albuen etter lek med en annen hund. Mest sannsynlig en vridning. Hun fikk en injeksjon med metacam hos veterinæren i stad, ca kl 1845. Hun halter fortsatt, og avlaster beinet like mye som før det. Burde den hatt bedre effekt? Hun er ikke seg selv, og har tydelig vondt stakkars

Takk, folkens! Blodfortynnende gjør tydeligvis jobben sin @Krilo, må dere gå med henne på natten? Eller er det bare det at hun vil ligge sånn? På jobben hender det vi bruker "hest". Dvs, et håndkle/teppe rullet sammen, gjerne brettet dobbelt, også legger vi barnet på magen oppå den. De roer seg ofte da Bare et tips, hvis hun liker å ligge sånn på magen. Selv om det sikkert er varmen fra deg/dere som hjelper mest. E var også sånn, det løste jeg ved å ta i bruk lenestolen vi har, og å sove halvveis sittende i sengen. Angående feber/sykdom: http://www.mammanett.no/barn/feber_sjekkliste

Kan det funke med bæresele? Jeg var på ny kontroll igjen i går. Hos gynekologen som følger meg opp. De siste ukene har blodsukkeret vært ekstremt vanskelig å regulere, selv om jeg tar mer insulin. Jobber MYE med å holde det stabilt. Jeg trodde derfor at langtidsblodsukkeret hadde gått opp. Neida, det lå på det samme som sist, nemlig 6,1! Hos gynekologen var det ultralyd, hvor han sa at dersom han ikke visste om tilstanden så hadde han nesten ikke sett noe! Dvs at ting så rimelig normalt ut igjen, selv om han kunne se bittelitt som tyder på at det var noe. Bra blodsukker, og lillegutt har det helt supert! Da kan det jo nesten ikke bli bedre Ny ultralyd om to uker, så om tre. I tillegg har jeg fått beskjed om at jeg får komme inn når jeg vil, for han ser mer enn gjerne på meg når som helst.

Det er vel egentlig ikke helt normalt at nyfødte har noen særlig rytme når det gjelder søvn i det hele tatt. De sover når det passer de, og om noe plager de så sover de i hvert fall ikke. Grunnen til at døgnrytmen til de nyfødte ofte er helt snudd er kanskje fordi de er vandt til å bli vugget i søvn i magen på dagen for da er mammaen i aktivitet. Når den aktiviteten slutter og mammaen legger seg, så våkner de. Jeg aner jo ikke om det er sånn, men det er ganske logisk for meg

Ja, er nok flere feil som har skjedd. Hadde barneavdelingen vært åpen, så hadde de hatt kompetansen der og kunne sikkert håndtert det bedre. Man er jo avhengig av at det er ledig helikopter, vær etc for å få fraktet noen med det, og da er det jo ekstra viktig at man har personale tilgjengelig dersom man ikke kommer seg avgårde til større sykehus.

Hvor står det? Den artikkelen jeg leste stod det at legen på legevakt tok kontakt med barnelege i Ålesund på lørdagen.

Det står at de var på legevakten på fredag, men ble sendt hjem igjen av legen. De kom tilbake på lørdagen, og legen på legevakten kontaktet barnelege i Ålesund (tror jeg det var). De fikk igjen beskjed om å dra hjem. På søndagen ble det besluttet å reise til Ålesund, men da var det for sent... Det betyr altså at legene gjorde feil som ikke fikk transportert barnet til sykehus med tilgjengelig helsepersonell med riktig kompetanse. Hadde barneavdelinger vært åpen, så hadde det vært personell med riktig kompetanse der da. Barn er IKKE små voksne.... Tragisk På sykepleien er det i hvert fall eldre/voksne man lærer mest om. Vi hadde et prosjekt om barn, og litt om medikamenter ifht barn, ellers ingenting. Dvs at når jeg begynte å jobbe der jeg jobber nå, måtte jeg lære omtrent alt på nytt. Blodtrykk, etc er veldig annerledes hos 10 mnd gamle barn enn hos eldre mennesker. Barn er ekstremt flinke til å kompensere, og dermed skjule alvorlige symptomer. Derfor må barn til barneavdelinger, hvor ekspertisen er. Spesielt med den forhistorien han hadde.

E sluttet også av seg selv, hun var da litt over 2 år tror jeg. Eller, hun begynte å sove sjeldnere litt tidligere.

Da vil jo det egentlig bety at hunder som ikke har separasjonsangst i genene, ikke kan utvikle det selv, da. Hvorfor er det er såpass stort problem for ganske mange da? Og hunden min som har separasjonsangst takler noen ganger helt ok å være alene, andre ganger ikke i det hele tatt. Han roer seg stort sett i buret, men han kan likevel plutselig ule hele dagen etter en god periode. Det er ikke noe alternativ å ikke la han være alene, da han ikke kan være med på jobb eller omplasseres. @rosinbolle, min ene har separasjonsangst så jeg vet hvordan det er Han er den eneste av de hundene vi var hatt hvor vi faktisk har fokusert på det å være alene hjemme. De andre har vi ikke giddet det med, og det har aldri vært noe problem. Han med separasjonsangst kan stresse rundt hele tiden om han er løs, selv om han har vært ute på tur/trening i flere timer først.

Jeg har aldri vært borte en hel arbeidsdag første gang, men tatt det gradvis. Jeg har likevel aldri orket å ta tiden, stått utenfor døren og lyttet over lengre tid etc. Hunder merker nok om eier stresser/gjør mye ut av det å være alene.

Her har E plutselig fått mindre søvnbehov! Fra å sove til kl 10 i helgene/når vi har fri (uansett når hun legger seg) så har hun nå de siste dagene vært lys våken kl 08.

Så om barn slutter i bhg ila året så blir det ikke fylt på med nye som har søkt om plass?

Det er mulig, men jeg tror at det ofte blir gjort litt mye ut av det å la hunden være alene hjemme. Hvis det er så ekstremt at man omtrent teller minutter hunden kan være alene, så blir det kanskje litt overdrevet. Dersom det faktisk er sånn man "bør" gjøre det, så er det veldig rart at de 4 andre hundene aldri har hatt problemer med å være alene.

Om du har søkt tidligere, så bør jo gutta dine bli prioritert foran en god del andre som sikkert har søkt senere.. Er jo stort sett noen som flytter/bytter bhg ila året.

Av de 5 hundene vi har hatt, er det kun han vi brukte mye tid på hjemme alenetrening som har problemer med å være alene hjemme. Hos oss har det med andre ord fungert best å ikke gjøre noe ut av situasjonen. Han som har problemer med å være alene hjemme roer seg mye bedre i bur. Hvis han ikke er i bur, løper han rundt, gjør fra seg i sofa/seng og stresser helt ekstremt.

Vet at det er vanlig at babyer liker seg bedre på en side enn den andre, og da blir jo magen større på en side.

Vi har tre hunder, blant annet en rottweiler og en (langhåret) collie. Helt supre familiehunder som tilpasser seg hverdagen vår. Nå har det vært ekstremt rolig her mtp på trening en god stund, men det har ikke vært noe problem. Inne ligger de stort sett og sover eller koser, mens de gjerne er med på det som skjer ute. Eneste problemet med rottweileren er at hun jakter på skiene mine dersom vi prøver å gå på ski med henne... Dette er noe vi ikke har trent noe særlig på, i og med at jeg ikke orker å ha med alle tre på skitur i Oslo. Da går man nemlig ofte i kø Rottweileren er nok litt understimulert nå, men det eneste vi kan merke det på er at terskelen for å bjeffe er lavere. Ikke noe problem, hun bjeffer svært sjeldent, men det blir bittelitt mer når hun ikke har fått all aktiviseringen hun trenger. Hun er med samboeren på jobb hver dag (bilverksted), hvor hun er sammen med kontordamen. Der vokter hun, og slipper ingen uvedkommende inn med mindre de som jobber der har sagt at det er greit. Noen ganger er samboeren min nødt til å følge feks vaskepersonalet opp på kontoret, men når de først har kommet inn maser hun bare om å få kos. Hun har aldri gjort noe annet enn å bjeffe og knurre litt, men det er ikke alle mennesker som synes det er så gøy å gå inn til en rottweiler som bjeffer. Vi har en datter på 3 år som får gjøre akkurat hva hun vil med henne. Rottisen har alltid passet godt på henne, og er ekstremt forsiktig. Det er feks stor forskjell på hvordan hun tar maten fra hendene til datteren vår kontra oss voksne På tur/trening er hun ikke den mest utholdne av hundene våre, men hun er lettlært. Vi fikk tidlig beskjed om at hun kunne bli en super konkurransehund med trening. Jeg ble gravid rett etter at vi startet på bronsemerket, så da kom vi litt ut av treningen og vi har aldri konkurrert. Hun er veldig med når vi trener, uansett hva det er. Collien er mye mer utholden enn rottisen, men til tider litt "tregere" når det gjelder feks lydighetstrening. Hun er lettlært, men er ikke alltid like kjapp til å utføre kommandoene som det rottisen er. Hun holder derimot ut lengre her også. Bestevennen til datteren min, og i følge henne er det verdens beste lekekamerat Går fint sammen med alle slags hunder, og mennesker. Er med i stallen hvor hun stort sett er løs. Bortsett fra at hun noen ganger glemmer at hun bør passe seg for hestebeina så er det ikke noe problem. Ble langt, men kunne snakket om de i en evighet