Martine

Var på kontroll i dag, hos indremedisiner. Møtte gynekologen som fulgte meg opp sist også i korridoren, og siden jeg ikke hadde time til ultralyd i dag så spurte han om hvordan det går. Jeg fortalte at jeg begynte på blodfortynnende for to uker siden pga notching på begge sider (økt motstand i blodkarene til livmoren), og han ble nesten sjokkert. Virket ikke som om det var spesielt vanlig å ha det på begge sider... Han sa han skulle følge nøye med på det de gangene jeg kommer til han, slik at vi kan sette i gang tiltak dersom vi ser tegn til at det ikke går så veldig bra. Det er mange damer innom på svangerskapspoliklinikken, og han følger opp veldig mange av de. Likevel husker han navnet mitt og historien min hver gang, tar seg tid til å prate selv om jeg ikke har time hos han og det er travelt. Sånt setter jeg veldig pris på

Jeg gleder meg veldig til fødselen. Veldig mange som er opptatt av å fortelle om de skumle historiene/"en jeg kjenner opplevde at ......" Etc, men glemmer å fortelle om de fødslene som gikk helt fint. Selv om E var syk, så har jeg gledet meg til neste fødsel fra dagen hun var ute. Aldri gruet meg. Tenker at det er så mye viktigere å få frem gode opplevelser av fødselen, enn å skremme alle som skal føde. Klart, det gjør jo vondt, men ikke på langt nær så vondt som jeg hadde forberedt meg på. "Alle" prøvde jo å skremme meg i forkant.

Jeg ser i hvert fall ikke ned på de som ønsker keisersnitt, selv om det ikke er aktuelt her med mindre det faktisk er nødvendig. Før forrige fødsel var det flere som spurte meg om jeg virkelig var sikker på at jeg ønsket å føde vaginalt, fordi de syntes det var så lettvint at ungen kom ut ved hjelp av keisersnitt. Så det er nok en del som mener at det er Quick fix, altså. Det med å vente "for lenge" kan man jo spørre ekspertene om. De er ulike, og mange har helt ulike meninger. Da E ble født, var det mye som tydet på at de burde ha satt igang tiltak tidligere. Tang, vakuum eller keisersnitt. Når jeg ser på fødeavdelingen el liknende programmer, så ser jeg at de ofte er raske med å få ut babyen dersom den viser tegn til å ikke ha det bra. Under fødselen sist, så ble det gjort ekstremt mange tabber som kunne ha ført til at liv gikk tapt. Derfor er jeg usikker på hvor jeg vil føde denne gangen. Nå skal jeg, samboeren og gynekologen som fulgte meg sist også lage en plan for denne fødselen slik at det samme ikke skjer igjen. For meg er det viktig å unngå keisersnitt så langt det lar seg gjøre, noe en del utrolig nok har meninger om... Med den kompetansen jeg har fått av å jobbe på nyfødt intensiv så vet jeg en del om hvilke risikoer vaginal fødsel og keisersnitt har, og unngår det hvis jeg kan Skriver ikke dette for å skremme noen. Engasjerer meg bare veldig, og etter vår opplevelse så tenker jeg ofte det verste. Det går helt fint i de aller aller fleste tilfellene, både med mor og barn

Det handler ikke om å se ned på folk som ønsker KS, men om hvor forskjellige legene er. Det er tydeligvis ikke alle steder man må gjennom samtaler for å få det innvilget. Og det er heller ikke alle leger som har spesielt god kompetanse når det gjelder svangerskap og forløsning. Klart, mange av ks er jo hasteks fordi enten mor eller barn er i fare. Men det er en grunn til at også ekstremt premature blir forløst med KS så langt det lar seg gjøre. Kroppen til babyen blir "skvist", slik at fostervann blir presset ut av lungene og de fungerer bedre enda raskere enn ved ks. Etter KS ser vi på jobben flere babyer som er kvalme eller får infeksjoner (lungebetennelser feks) enn hos de som blir født vaginalt. Dette er noe jeg har følelsen av at ikke blir informert om på konsultasjoner hos fastlegen feks. Jeg er 95% sikker på at jeg hadde fått innvilget KS uten problemer pga det som skjedde sist. Likevel så har vi ikke snakket et ord om det på kontroller. Det er rett og slett ikke aktuelt, med mindre et av livene våre står i fare. Jeg var oppe og gikk etter noen få timer sist, og kom med raskt selv om det var ømt noen uker. Tenker at for meg så er det bedre at det er ømt en stund, i stedenfor at jeg må tenke på hvor tungt jeg løfter, og måtte tenke på operasjonssåret. Mange tror nok at KS er en enkel løsning, uten at de faktisk får vite hva konsekvensene av det er....

Nå er det stor forskjell på om man har noen forhistorie/kroniske sykdommer etc med tanke på ul. Jeg kommer til å ha minst 10 ul dette svangerskapet, og betaler ikke en krone. Om en med et normalt svangerskap uten de vanlige risikoene skulle hatt ul utenom ordinær, måtte de ha betalt rundt 1000 kr per ul. @Krilo, selvsagt er det forskjeller. Poenget mitt er at når man jobber på sykehus, har "riktige" kontakter som kanskje kjenner en fra tidligere og evt tidligere opplevelser, så kan det hende det lettere blir innvilget. Dersom man "bare" har fødselsangst så skal det ofte litt til å faktisk overbevise legen sin om det. Har jeg hørt... Uansett synes jeg at det er teit at helsepersonell med kompetanse innenfor svangerskap/fødsler/nyfødte ønsker KS uten grunn. Det er jo faktisk større risiko med det enn å føde vaginalt.

Alle får jo tidlig ul om man vil, men man må jo egentlig betale en del for det.

Jeg er veldig enig med deg Jeg fikk sjokk da jeg hørte at "om du trenger en tidlig ultralyd, så kan man bare gå bort på føden og snakke med de". Nå blir jeg jo fulgt opp ekstremt tett med ultralyder hele tiden, så jeg har ikke følt på det behovet. Men mange andre gjør det tydeligvis... Greit å tenke på at dersom det skulle skje noe mens jeg er på jobb, så er det bare noen meter til føden hvor jeg kan få hjelp, men det gjør jeg ikke med mindre jeg absolutt må. Kan også hende at helsepersonell har mer å "bruke mot" legen, ved at de sier ting som egentlig ikke stemmer for å få diverse innvilget. Det har jeg hørt om flere som har gjort... Jeg synes ikke noe om det i det hele tatt.

Kan være fordi de har en annen kompetanse enn de som jobber utenom helsevesenet (selv om kompetansen ikke alltid er like relevant), eller fordi de har kontakter de snakker med... På jobben min er det feks normalt at de gravide går bort på føden/gyn for ultralyd hvis de har behov (ønsker) det. En jeg kjenner skadet kneet sitt og måtte opereres. Var lang venteliste, så det kom til å ta minst et år før det ble hennes tur. Men så viste det seg at hun kjente en ortoped som fikset så hun fikk operasjon etter et par mnd eller noe.

Fødselen her var jo ekstremt tøff sist, mtp at E var såpass alvorlig syk. Ble gjort mange tabber, og det er stor sannsynlighet for at de kunne fått ut E før det gikk så galt. Likevel føler jeg nå at jeg vil føde vaginalt neste gang også. Det er det kroppen er skapt til, det er jo virkelig ikke naturlig å bli kuttet i. Så både fordi det ofte tar lengre tid før man kommer seg etter KS, og fordi det er større risiko for sykt/skadet barn så er mine planer å føde vaginalt. KS er jo selvfølgelig helt supert dersom det faktisk er et reelt behov, og jeg går med på det om det virkelig trengs, men ellers skal ungen ut den vanlige veien

Meitemark

Hun må komme og låne hesten til E!

Tenkte siden du skrev at å konfiskere godteri eller droppe avtalt kinotur var slemt. Da tenker jeg at så lenge det er noe barnet har lyst til/på som blir droppet/tatt fra så er det slemt gjort. Kanskje jeg misforstod

@ida, jeg hadde aldri rappet godteriet ut av hendene til E, men jeg hadde ikke gitt det til henne med en gang hvis hun ikke gadd å høre. Hvis hun ikke gidder å høre på meg når vi er i butikken, og hun har spurt om å få feks en kjærlighet på pinne, så sier jeg at hun kan få det dersom hun hører på meg hele tiden mens vi er der (vi har stort sett godteri i skapet, så hun pleier å få lørdagsgodteriet uansett, men ikke akkurat i de situasjonene hun ikke gidder å høre). Jeg sier også at hvis hun ikke hører på meg, så orker jeg rett og slett ikke å ta henne med på feks kjøpesenter (hvor hun har en tendens til å løpe, selv om hun sier selv at hun vil være med for å shoppe). Det fungerer bra for oss, man finner løsninger for seg og sine. Jeg føler ikke at jeg er slem av den grunn altså, har ikke dårlig samvittighet akkurat

Takk for blomsten Jeg kjenner at jeg rett og slett ikke orker det styret med mat. Hvis hun er sliten etter bhg, så orker (gidder) jeg ikke å ta noen kamp om at hun må sitte sammen med oss å spise heller. Da kommer hun ofte like etter at vi har begynt med å spise, noe som er helt greit. Er hun ikke sulten, så er hun ikke sulten @, her varierer det også veldig

Vi var i bursdagen til en i familien til samboeren, og der var det noen som var litt over gjennomsnittlig glad i søtsaker. Moren hentet (MYE) dessert til sønnen sin på 5 år, og han orket det ikke. Da ble moren sur, og prøvde å tvinge han til å spise gigantiske mengder gele og sjokoladepudding. Han sa han var kvalm, men det hjalp ikke med en gang det heller. Stakkars gutt! Vi er nøye på det her hjemme, at man MÅ faktisk ikke spise opp maten sin så lenge man er mett. Samme om det er noe man ikke liker.

Når man har kastet opp en hel dag uten å få i seg noe som helst, så er det betryggende å kjenne at babyen romsterer rundt inni der Hatt en del kynnere i dag da, så håper magen får litt fred i morgen...

I dag fikk E is som belønning for hvordan hun har vært i dag, helt uten at jeg hadde sagt noe om det på forhånd. Hun har vært hjemme fra bhg, jeg har ligget rett ut med omgangssyken. Pappaen hennes var også dårlig etter jobb. Så tålmodig hun har vært i hele dag synes jeg fortjener belønning.

Jeg leste det som at det er farer over alt hvis man leter Skuffer under sengen, hjørner på bord, litt uoppmerksom ved stellebordet etc. De tåler som regel mer enn man tror, selv om det ikke betyr at man skal la de ligge på stellebordet alene

Lander man først feil fra kav høyde, så kan det gi skader. Rulle ut av sengen og lande på skulderen, feks. Men selvsagt, lander man feil fra 1m så kan det gi større skade enn fra 20cm. Poenget mitt er at det må ikke 1 m til for å brekke kragebeinet

Høyden har jo egentlig ikke så mye å si, hvis man lander feil. Fort gjort å brekke noe..

@Krutsi, i @Arielle sitt tilfelle så skal jo pappaen være hjemme med barnet når hun jobber. Sånn mtp nærkontakten og det du nevnte.. Her har jo babyen sjansen til å bli minst like knyttet til pappaen sin som til mammaen og da blir det litt annerledes. E nektet flaske før hun var 6-7 mnd, og det gjorde selvsagt at jeg måtte være med henne hele tiden. Elsket det, men det at hun var så avhengig av puppene mine gjorde jo at hun og pappaen kanskje ikke fikk samme tilknytning som om hun hadde tatt flaske og de kunne ha vært mer alene sammen. Var bare jeg som gjaldt så lenge hun så meg. Arielle, jeg tror det kommer til å gå fint så lenge det går som "planlagt", selv om det kan bli litt hardt for deg. Med besøk på jobben etc blir det nok bra E spiste plastelina i bhg på tirsdag, og natt til onsdag kastet hun opp en gang. Jeg skylder på plastelinaen, for hun har ikke kastet opp noe mer etter det i det hele tatt. Men fordi jeg vet at omgangssyken går der nå holdt jeg henne hjemme på onsdag og i går. Planen var bhg i dag. Helt til hun fikk vannkopper i går kveld... I tillegg er Santo stresset (løpetid på Stella), piper og sutrer så mye at det er vanskelig å skulle på når det kun er masing og når han faktisk må ut. Og jeg kaster opp (garantert pga svangerskapet). Hadde vært litt lettere om jeg kunne sendt ungen i bhg, for hun er jo i helt fin form *sliten*

På jobben min virker det som om graviditet er en sykdom De maser om sykemelding med en gang, blant annet. Men nå vet de (vi) jo veldig godt hva som kan skje dersom man ikke lytter til kroppen sin også, da.

Sånn var det her også sist Irriterende, men det er jo ikke så lenge igjen nå?

Så utrolig moro gratulerer igjen

Moro! Når er terminen?