NilaTheWhippet

Jeg synes det er veldig skummelt å ha valp i bur når man er borte, min valp satte fast kjeven i buret rett etter at han kom hit. Skulle ha ro-trening i buret og han var ikke panisk eller noe sånt han bare smakte litt på buret og satte seg bom fast. Aldri hørt så fæle lyder før, valpen var så redd og hadde så vondt at jeg hører enda lyden i sjela mi. Var sikker på at kjeven kom til å ryke men HELDIGVIS gikk det bra. Nå skal man jo ikke krisemaksimere bestandig osv osv men man må være klar over at det er en risk hvis man reiser fra hund i bur (klart de kan jo gnage over ledningene til tven og bli grillmat også mens man er borte selvfølgelig)

Jeg skjønner hva du mener, mi satt poten sin fast en gang, men jeg har kjøpt flykasse som hun ligger i hjemme, der er sprinklene mye mindre og det skal godt gjøres å sette fast noe som helst:) Men nå er mi blitt veldig rolilg å trygg på buret, når jeg har kledd meg og gjort meg klar for å dra på jobb om morgenen, så løper hun inn i buret og venter på godbiten hun vet hun får før mor må på jobb:) Og ligger som regel på rygg å sover når jeg kommer hjem:)

Å blir helt forelsket i den lille tassen, skal dere selge han eller beholde han selv?

Merket stor forskjell rundt 1års alder - Løpetid eller ikke. Men dette er jo inviduelt. Noen er greie fra første dag, andre er det mer liv og futt i. Trøsten er at de roer seg før eller siden uansett

Løs ute er det full fart. Noe annet har jeg aldri forventet.

Ute syns jeg bare det er greit at hun løper altså, skrev kanskje litt krokete:)

Artig med egen whippet-tråd Jeg har en gutt på 9 uker, gleder meg veldig til å se hvordan han blir som stor. Han veksler mellom å være spik spenna, som valper gjerne er, og å bare kosemose. Vil man ha whips på fanget er ikke denne her tung å be...

IMG_4782.JPG

andrea2.jpg

Åååå smelt

Min valp er også nå 4 måneder, og sliter også med å være hjemme alene. Jeg har henne i gangen, med åpent bur. Har hele tiden drevet masse med å gå mye ut og inn av leiligheten, og hun er alene når jeg er på do/dusjer etc. Men når jeg går ut, uler hun noe fælt. Jeg har bare hatt henne hjemme alene et par timer hver dag, siden tirsdag pga skole, og naboene klager allerede, så jeg er litt bekymra om hvordan det vil gå... :/

Tror viktigheten av å gjøre henne trygg i bur er stor. Da vil hun forstå at det er hennes plass, der skal hun være når matmor ikke er hjemme, etterhvert vil de finne ut av at i hverdagen er det der de kan legge seg frivillig og når de vil ha fred. Les mitt innlegg litt høyere opp her Jeg har troen på at når hunder er i bur når eier ikke er hjemme vil dette gjøre dem tryggere, de har ikke så stor plass og boltre seg på og ikke så mye plass og passe på heller

Stå i ro når hundene løper mot deg. Da er det stort sett aldri noe problem. Mine løper gjerne nær meg, men sjelden de er borti meg, så sant jeg ikke har gjort en liten bevegelse.

Hermes ble betydelig roligere fra rundt to år, men han løper gjerne galematias når han er løs fortsatt.

Står stort sett alltid i ro, men tror hun bruker meg som fender hehe

Her var det mye fint

Nydelig rase da

Jøss da lærte jeg noe nytt idag og, har aldri hørt om det før

MIn eldste på snart 14 går tur med hunden, minsten på 8 får lov å gå ut på plenen og tisse henne(sørlandsk hi hi) men ikke gå tur

Dere med erfaring med wippeter, det sies så mye forskjellig. Nila er pirehakkevillbass he he, men hun er jo bare morsom, hun er som regel rolig inne nå, men får fremdeles noen rapptusser og må passe på alt som i hennes øyne ser gøy ut...og det er stort sett alt som er tilgjengelig som hun kan få tak i. Ute er hun virkelig bånn gass, av og til lurer jeg på om hun er blind eller om hun bare med vilje bruker meg eller andre som brems. Pr dags dato teller jeg 4 blåmerker i kne og legg område he he:) Poenget, er når roer disse whippetassene seg litt ned? Noen sier 1 løpetid andre sier rundt 3 år??

Jeg er også forelska... Selv om han ser ut som en Chihuahua

Nei jeg merker ingen forskjell annet enn at han henger etter i størrelsen. Han var jo den første til en rekke ting, holde seg oppe på beina, gå lengst uten å bli så sliten at han ga opp (har sikkert sine fordeler å være liten og nett ) Nå er han bare en aktiv og vilter liten sak som syns at det å vekke sine 8 søsken er ufattelig gøy... Han er også en kosegris, og kan ligge i halsgropa i timesvis bare han får muligheta. Men han har jo blitt mye "dulla" med, da vi mata han mye for hånd fra han var nyfødt. Han henger med i aller høyeste grad Men vi sørger fortsatt med på at han får i seg den maten han skal ha, og vi forer ham uten søskenene som er som en gjeng glupske ulver

Det værste av alt er at jeg også blir litt valpesyk av bildene Trøster med stadig vekk med at til neste kull... Da skal vi ha. Forresten, så har jeg ei veldig vakker brindla tispe igjen som leter etter sitt hjem! Back In A flash. Den mørkeste tispa i kullet. Har også Born To Be Wild igjen, ei større og kraftigere frøken, veldig pen. Hun er den lyseste av tispene, og er ganske lik broren "Be Quick Or Be Dead".

Nei, vi tror ikke det er dvergvekst. Nå har han vært hos veterinæren på helsesjekk, og vi dro frem det meste av scenarioer på hvorfor han er "sånn" Hun fikk jo også se at han er en livlig liten krabat som på ingen måte lider over størrelsen eller noe annet. Veldig sterke og fine lunger og hjerte og tilsynelatende ingenting galt med ham.

Det er jo de to samme teoriene som kommer opp hver gang, at han enten har blitt befruktet noe senere enn de andre og ble derfor født prematur, eller sviktende næringstilførsel mens han lå i magen. Har jo snakket endel med andre oppdrettere om dette, også de som har og enda avler på de samme linjene som vi gjør, og ingen har opplevd dette tidligere. Men en oppdretter har opplevd å få en Whippet med ekstremt lav fødselsvekt, og som hun måtte mate for hånd. Han ble ikke så stor som den vanlige Whippeten, men han ble en fin familiehund som fikk prøvd seg i utstillingsringen med bla. CERT, han døde av helt andre årsaker i en alder av 7 år.

Men Mini, eller "Billy The Kid" blir nok neppe noen avls og utstillingshund, men bare han har livet i godt behold, og ellers er en frisk og rask hund så er jeg utrolig glad for det. Jeg var veldig nervøs en lengre periode, og det føltes mildt sagt grusomt ut å ikke skulle gi ham sjansen å komme seg på. Jeg ble veeeeldig glad når han gjorde så mange fine fremskritt på kort tid, og fikk skryt av vet. Han er en rævadulter, som jeg kaller ham. Løper i føttene på deg og følger etter deg, prøver å bite av deg stortåa å ellers en hel masse sprell. Kommer trippende i ei vanvittig fart når du roper, ja, han er bare kul Nå blir det bare grusomt å sende den lille pjokken avgårde. Det er ikke foruten grunn at jeg ikke har annonsert ham eller letet etter familie til ham enda.

Herrmin så nydelig lille Mini er Har dere fått noe indikasjon på hvor stor han vil bli?

Håper du får ordnet deg Yen

Velkommen

Idag hiver vi oss på myndetreff nr 2, sist var vi vel 12 mynder til sammen vist jeg ikke husker helt feil:) Nila ble aaaaldri lei hehe

Så bra at du endelig fikk han hjem, fantastisk søt da:)

Herremin så deilige de er alle sammen

Jeg hentet min valp 15 mai, gikk dermed inn i 17 mai og pinsehelg, tilvenningen gikk veldig greit og valpen min var alene fra 08.15- 13.30 fra og med 21 mai. Jeg brukte dagene på å gjøre henne trygg i buret og sov på gulvet ved siden av henne i buret de 2 første nettene, for så å flytte meg til sofaen 3 natta og 4 natta sov jeg i sengen min igjen, trente også burtrening på dagtid. Mulig jeg har vært heldig, men måten jeg gjorde det på funket veldig greit for oss, og nå går hun å legger seg i buret hvis hun vil ha fred.

Nydelig han var!

Min første utstilling i helgen gikk jeg i fullt regntøy, regnet sidelengs:)

Håper det ordner seg og at valpen kommer trygt hjem

Jeg er så forelsket i whippeten min altså (dagens kjærlighetserklæring)

Svart og har barn

Takk

Å beklager, ikke helt inni dette enda:)