Iggy

Jeg og Milla blir gjerne med?

Kanskje litt dumt spørsmål, men men. Jeg har aldri hatt mer enn èn hund av gangen, så derfor lurer jeg på om dere som har mer enn èn føler at dere mistet litt kontakt med den første da nr 2 kom i hus? Jeg har et veldig tett forhold til Milla, og vil jo ikke miste det, samtidig som tiden føles rett for hund nr 2. Hva er deres erfaringer?

....og livet går videre. Har det faktisk ikke så verst i det hele tatt. Har kommet dit jeg drømte om da det stod på som verst - å nyte mitt eget selskap. Ufattelig deilig! Er forbanka sinna på den idioten av en eksmann at han har gjort datter så ulykkelig at hun synker ned i en depresjon her, men super mama skal hjelpe henne ut av det. Og hva hjelper mer enn en kosete hund som legger seg i fanget og bare vil koooose? Utrolig hva disse skapningene forstår. Tror vofs har skjønt alt. Hun ligger mer eller mindre oppå 15-åringen hele tiden.

Noen som har lyst å ture og/eller trene med meg og Milla (verdens mykeste, godeste Jaktlabb på 2.5 år) i Oslo? Vi både elsker skosgturer og trener lp/rally/retrieverjakt og blir egentlig med på det meste. Vi driver stort sett alene, hadde vært artig og stas å henge med likesinnede crazy-dog-folk

AN ønsker jeg meg at sonisene forteller meg at singel er bra. At å sørge over slem mann bare er dumt.

Dro som i for godt, ja. For 2 mnd siden. Fortalte en ettermiddag til meg at det "ikke funker mer, det er for sent", fortalte det til barna 30 min senere og flyttet så ut. Hans bonusbarn, min datter på 15 som han har vært bonuspappa for i 11 år, har han ikke kontaktet overhodet. Hun er helt knust og rasende. Han henter sine egne barn (som han skal ha 50 %), mens hun sitter igjen, knust. Jula har vært et sant mareritt. Jeg vil jo bare videre! Jeg vil ikke savne og ha det sånn. Dritt, ass. Han ville ta med seg hunden også, men gudskjelov er hun registrert i mitt navn. Håper inderlig 2017 byr på gode ting...

AN lurer jeg på når smerten etter at mannen brått dro skal gå over og at jeg skal være fornøyd og glad igjen...

Her og.

Hunden  min heter Milla. Stamtavlenavnet er Dilemma (hun var oppdretters dilemma; skulle hun beholde henne eller ikke). Hun var liksom bare Milla.

Var veldig fornøyd med kurset hos Apportering till vardag och fest. Liker boka kjempegodt, og de har hauger av videoer liggende ute på youtuben. Vi jobber videre med stoppsignal og linjetak. Går veldig bra, men sliter litt med at dyret kommer innover mot meg når jeg blåser signal. Får vel gå litt tilbake i treningen. Er temmelig imponert over disse retrieverene når de jobber i sitt rette element. Alt går liksom av seg selv. Noe helt annet å trene enn LP (selv om vi elsker det også!). Har også begynt på nærsøksignal, men lurer faktisk på om jeg skal gå rett over på let etter dummy på den enn søk etter godbiter (som jeg ser de fleste anbefaler). Har en labbis som ikke er så begeistret for mat og godbiter(!), men dummyen - da snakker vi! I dag skal hun introduseres for kanindummy. Haha, regner med at det blir full fest og fres. Spørs om det blir å komme rett hjem til mamsen med funnet da, gitt...

Senere i høst skal vi gå kurs for Ann Cathrin, det ser jeg veldig fram til.

Noen som har tatt kvalifiseringsprøven som kan komme noen erfaringer?

Er det flere her som driver med retrieverjakt og er på veien mot prøver?

Jeg og Milla (Fak’s/Lærekreden’s) er på veien mot BK, og det hadde vært topp å kunne utveksle erfaringer og diskutere retrieverjakttrening med andre som driver med det samme, og som kanskje også er mer erfarne enn oss. Vi har trent for Åse Tøfte og Heidi Kvan (Meneo hundesenter), og skal gå kurs for Ann Cathrin i høst. Vi har også gått onlinekurs hos jentene fra Apportering till vardag och fest og gått retrieverkurs hos Canis. Planen er å starte BK i høst.

Å se retrieveren i sitt rette element er fantastisk, og det har virkelig lært meg mye om å la hunden jobbe med det den er ment for. Milla har en helt annen iver og glød i jakttreninga enn hun har når vi trener LP. Hun smiler over hele fjeset (jada, hunden min smiler), og lille frøken hopplador danser av glede når mamsen åpner dummyskuffen.

Pr nå jobber vi med å få et solid stoppsignal, men vår største utfordring er å få Milla vant med å jobbe like godt på kurs og prøver som hun gjør når det bare er oss. Hun faller litt sammen, og er noe miljøberørt. Visstnok ikke helt uvanlig hos Jaktlabbiser, men vi jobber med saken!

Er det flere soniser enn oss som har blitt hekta på retrieverjakt?

Troll sin nomesele er kjempegod. De har kampanje akkurat nå også. 379,- om jeg husker rett.

Der hun vil. Og det ender som oftes med å ligge i vår seng,i fotenden. I det siste har hun ofte sovet sammen med datter på 13 som sliter med mareritt. Så mye trøst i en varm og alltid kosete hundekropp?

_{Åh nåmmin helledussen Tervevalper, altså...Liker i grunn alle foreslåtte navn, jeg, veldig oppi gata mi alle sammen.}

Charlie er fint

Min valpis heter også Milla, og Millaer er vidunderlige

Og jeg til italienske.. Etter et par år i Sør-Italia hvor 70% av samtlige gutter/menn heter Diego etter Maradona (han bragte visstnok det lokale fotballaget til seier, da må man oppkalles, må vite... ) er navnet lite royalt for meg, gitt...

Ah, skjønner. Jeg har ikke andre assosiasjoner til navnet enn sør-amerikanske sleskinger, nemlig.

Milla går pent i bånd. Min forrige hund gjorde ikke det, og det var et sant mas å gå tur. Alt ble prøvd (unntatt metoder av typen skissert i startinnlegget...), kurs, Haltisele etcetc. Da jeg fikk nåværende hund i hus var jeg fast bestemt på at jeg ikke ville ha samme opplegget med henne, men det løste seg selv da Milla aldri har trukket i båndet . Har hun prøvd seg holder det med et kremt eller "vent", så stopper hun og venter. Har en "gå pent"-kommando til passeringer, som fungerer 100% rundt mennesker, men hun vil veeeeldig gjerne hilse på alle hunder hun møter, så det er det vi jobber med nå. Er utrolig glad for at hun går så pent, slitsomt å henge etter, særlig i bystrøk som vi bor i. Var alltid helt svett etter tur med turboen vi hadde før, synes det er deilig å rusle på tur og kunne falle hen i andre tanker innimellom...

hadde en lignende hendelse- Ute og snørekjørte med to av mine, og i en bakke stod en mann og snakket i mobiltelefon. PÅ motsatt side av løypa snuste hans golden retriever. Den var i bånd, og båndet sperret dermed hele løypa. Hadde ikke annet valg enn å kjøre ut av løypa og til skogs- gikk på tryne i snøen. Mannen så ikke opp en gang.... håper karma tok igjen

Erre mulig?!! Vet ikke om jeg skal le eller gråte....

Min potethund Milla skal også brukes til trekk, spes snørekjøring. I år er hun fremdeles så ung (7 mnd nå) at vi jobber først og fremst med å jobbe inn kommandoene. Passering av folk = nema problema, men passering av andre hunder...tjooohoooo . Høyre/venstre/rolig/stå er inne. Gleeeeder meg til neste (!) vinter da hun faktisk kan trekke på ordentlig.

Hiver meg på seledebatten - er virkelig Non Stop'en så ille som noen beskriver? Ser så mange som bruker den, spes på type fuglehunder (tenker da på kroppsfasong).

Kan jo godt legge til at mor er like flott, men finner altså ikke bilde her jeg surrer rundt i halvsvima i varmen...puh. Det kjem, men er jo Milla som er hovedpersonen . Hun skal for øvrig være min potethund som skal brukes i LP, rundering, spor og ellers mange, mange kortere og lengre turer i Marka og i fjellet. Hennes foreldre brukes aktivt som jakthunder, og far er champion fra Danmark. Mange kullsøsken skal brukes som redningshunder. Hun har virkelig overrasket meg med sin iver og kreativitet, shaping og innlæring av diverse har gått i rekordfart - hun er enda kjappere og mer "samlet" enn min tidligere BC var. Hun er dog veldig valpete i bevegelsene enda, og gir sin matmor mang en god latter i sine mer eller mindre vellykkede forsøk på diverse øvelser .

Etter en fryktelig tung opplevelse med tidligere nevnte hund som måtte avlives pga svak mentalitet og aggressivitet, er det vidunderlig å ha hund igjen som gir glede og som gir følelsen av at det er moro med hund .

I juni kom denne vakreste skjønningen hjem til oss. Milla er en Jaktlabrador etter Faks's Impressive Lusi og Lærkereden's Sejer. Hun har tatt oss med storm,og vi kunne ikke vært mer fornøyd og er hodestups forelsket vesle Millus❤️. Hun er en fantastisk trygg og rolig sak,og viser en utrolig lærevillighet. Gleder oss til mange,mange fine år med jenta vår?.

Fant ikke bilde av mor for øyeblikket,men legger ved bilde av far og selvsagt Milla.

Fant dette utafor den lokale butikken,midt i innerste Indre Oslo Øst. Så godt at noen tenker på våre firbeinte i den stekende varmen.

*følger med*

Ja, jeg liker jo mellompuddelen bedre enn storpuddelen, mest fordi de har mindre kropp å ha pels på Men en god puddel dekker alt du skreiv i førsteinnlegget ditt altså. De er glade i å løpe, de er forholdsvis lettrente, de har sjeldent forsvar av noe slag, de knytter seg til hele familien, de er stort sett greie å ha rundt andre hunder, og de har stort sett sansen for barn En volvo med turbo

Hva med fjellturer? Mellompuddel er med på den slags moro også?