Det går seg til i 9 av 10 tilfeller.
Vi har en stor, sær hannkatt, og begge valpene har hatt litt vanskeligheter med å forstå at han skal være i fred.
Når vi fikk første valp nektet katta å komme inn på tre uker. Fortvilt situasjon, men jeg satt grensene for valpen, så etterhvert våget katten seg inn igjen. Valpen var overivrig på pus helt til jeg flyttet kattematen i kjelleren. Pus fikk også satt valpen på plass med noen "dask". Aldri noen skade, men redselshyl. Ille å se og høre, men her har det vært løsningen. Jeg har ikke mulighet til å passe på konstant heller. De aksepterte hverandre såpass at de kunne sove sammen på sofaen, men ikke tett inntil hverandre. Nærkontakten var snute mot snute innimellom. Det har vært omtrent likt med valp nr.2. Vi grensesetter for valpen, men katten har også fått sette henne på plass. Valpen syns det er gøy å jage pus når han løper, men er han rolig holder valpen seg rolig også.
Løsningen hos oss var vel egentlig å flytte kattematen ned i kjelleren. Pus hopper over trappegrinda og har valpefri sone nede. Han er ikke mye i stua enda, men har sine plasser som er ute av rekkevidde for valpen her også. Når pus blir tryggere vil valpen bli roligere også, tror jeg. Ps. Vi har chihuahuavalper.