Wachita

Det er ikke tildeligvis Uno dere hilste på der på stevne?

Tror de har flyttet altså! Eller er det kun Ina sine som er flyttet? Evt Hanne sine! Amina og Sjasmin? To fjordinger ;P

Da er det nok Lund, evt den travstallen som er der oppe. Når du kjører opp mot Bontveit er Almeland den første innkjøringen til høyre opp bakken. Er to staller der, også har de kun ridebane. Med mindre de har fått ridehall der nå da ;P Er sånn 5 staller oppover bontveit der xD

Fiine Siljan! <3 Står de fortsatt på Almeland, eller har de flyttet han? (:

Tror vi skal prøve oss på fvf! Han er jo bare 5 mnd'er, så er egentlig heeelt i startfasen på å holde fokus på meg når vi går fremover. Ikke gå for langt forran meg, og sette seg ned når jeg stopper. Utgangsstillingen er ikke heeelt perfekt, men terper på det etterhvert tenker jeg. Nå er det mest fokus og kontakt under fvf vi skal trene på!

Mens vi har en valp på 5 mnd'en og har ikke hatt følelsen av å ha valp i hus bortsett fra at han var liten og tisset inne xD jeg er og valpesyk!

Hvordan kan jeg få hunden til å ligge selvom jeg flytter hånda mi? Lurer på om vi skal starte hele dekk treningen på ny. Måtte lokke han ned i begynnelsen, men nå virker han helt avhengig av hånda for å legge seg ned, så med en gang han har fått godbit og jeg tar hånda opp igjen så reiser han seg.

Skulle i utgangspunktet ha en rottweiler. Det har alltid vært min drømmerase etter min steonkel tok den med på besøk, masse pass etc i 10 år av livet mitt. Men etterhvert som jeg ble eldre, leste mer om raser, hundesporter etc, ville jeg ha en hund som fungerte bedre til spor, lp og agility, en som er lett å trene, og en personlig klegg. Fant ut om belgeren, leste og gravde, spurte spørsmål, tok kontakt med oppdrettere. Møtte oppdretteren vår på utstilling i fjor, fikk plutselig en groenendael i hånden og "pass den litt er du snill" etter 5 min snakking med oppdretter første gang vi møttes i en utstillingshall. Elsket belgeren fra første stund, men det var noe med disse tervene som snek seg inn i hjertet mitt. Et halvt år senere kom Khal hjem til oss fra samme oppdretter, og det må være et av de beste valgene jeg har tatt. Han er en fantastisk hund på alle måter, selvom han bare er 5 mnd. Han er vår første hund, har bare hatt han i 3 mnd'en men føles ut som vi har kjent han i mange år! Terv er definitivt min rase, og har nå blitt min mann sin yndlingsrase, passer oss perfekt, så kommer garantert flere etterhvert!

Han virker ikke så veldig usikker egentlig. Han er en meget trygg og rolig fyr som tar det aller meste på strak arm. Derfor vi ble litt tatt på senga når han viste slik adferd.

Vi har til og med "my unintended" inni forlovelsesringene våre, så klissete er vi xD Men den betyr veldig mye for oss, for teksten er som å høre om oss og hvordan vi møttes (:

Unintended danset jeg og min kjære vår første dans til i vårt bryllup! Så Stine og de får ikke ta den, siden jeg er forloveren hennes

When you say nothing at all! Husker ikke med hvem da! ;P The rose - Bette Middler(?) den min søster sang i kirken.

Jepp, slik! Jeg fikk ikke gjort så mye, for det var over med en gang og jeg sto med ryggen til "/ Er liksom ingen rød tråd mellom det heller, derfor det er så vanskelig ;P

Slipp kommandoen jobber vi veldig med! (: Han slipper 8/10 ganger nå, så er jo på bedringens vei. Han får somregel ingenting nå som vi vet han kan ta. Men om han leker med en annen hund, og da finner en pinne hvor de leker så trenger han å forsvare dette. Han er jo bare 5 mnd, så han er jo ikke så veldig gammel enda, men vil ikke at dette skal forsterkes i puberten, slik at det går videre når han er voksen.

Vi kommer nok ikke til å ta fra han maten, i frykt for å forsterke adferden. Jeg kan sitte vedsiden av han, katten kan sitte vedsiden av han uten problem, vi kan klappe og kose på han når han spiser. Men vi lar hunden være i fred, han har maten i gangen, kattene har maten i stuen, så de får ha den i fred. Men det høres ut som en god idé, begynne med leker! Han bytter frivillig pinne mot godbit ute med oss hvertfall, så vi kan jo ta det videre! Han forsvarer ikke når folk går forbi, men når de kommer bort direkte til han. De kan stå med rumpen hans uten at han gjør noe, men så fort de er nær det han skal forvsare så gir han beskjed. Har ikke sett noe til avstandsøkende signaler heller egentlig. Nå er vi jo vanligvis ikke så mye med han når han spiser, da han spiser i et annet rom. Men kommer vi bort så kikker han på oss, så fortsetter han å spise.

Hvordan kan vi ta tak i dette? Det kan være alt fra mat, til en pinne/stein han har funnet ute. Er det noen utenom flokken som nærmer seg, være seg mennesker eller dyr, så knurrer han og flekker tenner. Jeg, min mann, alle kattene, og han som bor her fast er en del av flokken. Vi kan nærme oss det han har uten at han gjør noe. Og det blir så mye vanskeligere å trene bort når han ikke gjør slik med oss. Han er jo bare 5mnd gammel, så greit at vi tar tak i dette så tidlig som mulig. Noen som har noen tips til hva vi kan gjøre?

Nadjarah har også veldig trivelige belgere. De bruker dem mest som utstillingshunder, og er veldig flotte familiehunder (:

Kondolerer

Da kan jeg og! (:

Vi skal stille Khal! Han fyller 6 mnd på lørdagen, og vi stiller ikke før søndagen så må stille i 6-9mnd'ers klassen. Så det kan bli spennende!

Vi snakker om ny hund til neste år igjen. Selvom vår bare er 5 mnd! Men vi storkoser oss sånn, og ser virkelig behovet for to hunder, når vi plutselig er to som er interresert i forskjellige hundesporter, og ikke bare en.

Litt treige vi og. Men vi er med! Er ikke helt i mål, men her rygger han under fvf med tv-bordet som "støtte" (:

Jeg er en førstegangs hundeeier som valgte belger som første hund. Angrer ikke et sekund på det! Han er riktignok ikke så gammel enda, men både jeg og min mann har forelsket oss sånn i rasen at det kommer en til i hus etterhvert! Han er en storsjarmør, elsker alt som har bein å gå på, kan leke i timesvis bare med oss eller med hundevenner. Han har en flott avknapp inne, og er en meget rolig type. Men når han er på, så er han virkelig på. Etter at vi fant riktig motivasjon for trening så har han vært en drøm å trene med. Tar ting kjempe lett, er kjempe gira på å gjøre det bra, og blir super glad når jeg er stolt over han! Han tror dog at han er mye mindre enn han egentlig er, og vil helst sitte på fanget over alt, uansett hva vi gjør. Skikkelig kosegris. Vi har fått en valp som er veldig trygg, en rolig og avbalansert hund. Så vi har hatt mulighet til å ta han med oss over alt siden han var 8 uker uten problem. Vi bor i en 76kvm leilighet i en blokk, og det har aldri vært noe problem. Han bjeffer kun om han blir gira veldig opp i lek, men det er veldig enkelt å avlede. Ellers er det litt boffing om han føler han må passe på. Men det er veldig sjeldent. Nå er han riktignok bare en valp, men han har aldri hatt den typiske valpe oppførselen sin. Hvem kan vel motstå et ansikt som dette?

Om vi blir trukket så skjønner jeg det veldig godt og vil ikke dvele over det (: Jeg er mer opptatt av kritikken for resten av bikkja, siden jeg er fult klar over testikkel problemene

Ja, i det siste så er han blitt mye bedre (: Nå kan vi løfte opp føtter etc. Han er dog fortsatt verbal, men ingen sammenheng mellom når/hvor eller hvorfor. Fortsatt sterke meninger, men klarer å holde dem for seg selv i store deler av tilfellene ;P