idastef

Igjen så lurer jeg på hvorfor man kaller det å gjøre hunden trygg og avslappet under kloklipp for "dilling"?

Jeg kaller IKKE det å gjøre hunden trygg og avslappa å dille, altså. Det jeg anser for å være dilling, er å gjøre situasjonen mer omfattende eller styrete enn den trenger å være. Feks at en bruker flere enn en person under seansen om bikkja egentlig fint kan ligge rolig på egenhånd, at den ikke trenger "trøst" og godis for hvert klipp og at en lar hunden bestemme når kloklippinga er ferdig ved å la den trekke til seg poten eller gå sin vei osv.

Vi snakker samme språk! Dersom hunden ikke har noe problem med å klippe klør er det jo ikke noe problem å klippe klør. Klipp i vei, ferdig med det. Men dersom derimot hunden synes det er ubehagelig, ekkelt, skummelt, vondt, eller bare tror det er vondt, DA kan man gjøre en treningssituasjon ut av klippingen, og man bør gå frem på en gjennomtenkt måte. Om du har lært hunden din å ta det piano under klipping fra den er valp - helt topp. Dersom den ikke liker det, bør man jo ikke prøve å gjøre situasjonen verre, men bedre.

I går klippet jeg Isacs negler (inspirert av videoen over her!) og han holdt på å gå bananas fordi vi ikke hadde noen godbiter. Han blir oppriktig redd av å holdes fast uten noen form for belønning eller motivasjon, så jeg ga opp hele greia og ventet til vi hadde snacks i dag. Mye bedre!

http://www.norsk-brukshundsport.no/doc//Informasjonsfoler%20NBF/NBF_folder_2010_oppslag.pdf Her var det jammen mye fin info. Du har kanskje lest den, Tabris? Hvis ikke så er den her! Kort om alle ting i bruks, fikk jeg inntrykk av

Hundetrener Therese Andersen har en kjempefin blogg med tips og triks og fine bilder, adressen er http://adferdstrening.wordpress.com. Der fant jeg et innlegg om hvordan å lære hunden å finne nøklene dine!

Her er overskriftene sakset fra innlegget:

* Belønne interesse for nøkkelen

* Legg nøkkelen på bakken

* Markeringsatferd

* Øke avstanden

* Diskriminering

* Søk

I dag prøvde jeg dette med Isac! Han skjønner nesetarget veldig greit, og var den første reaksjonen på nøklene. Etter noen target-treff prøvde han å smake på nøkkelen, for å prøve å løfte den opp (dette har jeg prøvd å lære han med en leke en gang, som en del av apport-innlæring. Mislykket ). Da jeg la nøkkelen på gulvet, og han target den igjen.

Dette er kjempegøy! I løpet av ettermiddagen har jeg utvidet øvelsen for han med å legge nøklene lenger bort (2-3 m) og si: Finn nøkkel! Da løper han og finner dem Veldig flink hund!

Men jeg tviler egentlig på at han bruker nesa helt enda, for foreløpig har jeg bare lagt nøklene der han ser hvor de er. Når han blir sliten mister han fokus, og begynner å lete etter andre godsaker, eller tilby andre triks. Da tar vi pause.

Vi har ikke holdt på non-stop hele ettermiddagen, altså, men når jeg har tatt pauser fra lesingen. Etterpå skal jeg ta med nøklene ut (selvsagt) og prøve der!

Hvis du prøver med din hund, kan du ikke si hvordan det går?

Kan man ikke pliiiiis bruke hele navnet for øvelsen (IPO, NBF ++++) første gangen det blir nevnt? Så slipper nye lesere å google alle sånne termer - i allefall når det står at innlegget er for n00bs!

Kanskje hun er bilsyk og kvalm?

Jeg tror jeg burde roe ned hele godbitsøkgreia helt. Matjakten tar helt overhånd, finner han til stadighet i søpla og på bordet (bare når jeg ikke ser, men Isac blir stadig freidigere!), og ute kan du BANNE på at han drar med seg det som er av fordøyelige saker. Når hunden i tillegg utredes for matallergi og dermed er på streng diett, er ikke dette helt heldig. Men jeg skjønner han jo godt - jeg har jo oppfordret han til å lete på ukonvensjonelle steder, som i vinduskarmen og på stolsetet, er jo bare naturlig og egentlig helt riktig at han utvider horisonten! Her sliter jeg litt med approachen - vil ikke kjefte og krangle, men hvis han først har fått tak i noens gamle brødskive med leverpostei som han egentlig ikke tåler..?

Såeeh. Tips mottas med takk

Jeg har også det Jokkehalsbåndet til Isak, er så nydelig med de to brunfargene, passer så godt til fargen hans Det er veldig godt, og ønsker meg et sånt et til Bris også og gjerne matchende kobbel

Hoho jeg vil også ha dette halsbåndet til min Isac

Her er det ingen kjære mor, jeg bare er bestemt og legger hunden på bakken og holder fast. Så er jeg streng og sier ligg i ro. Mine to forrige hunder hatet kloklipp, det begynte med hyling og skriking og vridning. Jeg måtte være veldig bestemt med den første og da underkastet hun seg meg og bare lot det skje. Halen mellom beina da, og likte det ikke. Men det var noe man bare måtte gjøre. Etterpå var det kos, ros og godis og alt var glemt.

Andre hunden var også veldig vanskelig og ville ikke klippe. Samme med henne, vi var bestemt og lot henne ikke få slippe selv med motstand. Så gav hun opp og bare lå der. Litt anspent, men vi kunne klippe fort og greit. Slik: http://youtu.be/hkRKqSu-gic

Med Nitro står jeg som en hovslager med hunden mellom beina og foten frem og klipper.

Tror man ikke må gjøre så mye ut av det. Bare gjøre det med den største selvfølge. Klipper man feil, lat som ingen ting og klipp videre.

Djervekvinnen: jeg prøvde å gjøre med Martin som du gjør, men det funket bare ikke. Han fikk totalt noia om vi prøvde å legge ham ned, HATER/er livredd å bli lagt ned ufrivillig. Da gjemmer han seg etterpå, nekter å ta/er for stresset til å ta godbiter både under og etter, unngår meg som har håndtert ham og demper så det gjør vondt å se på. Så vi måtte gjøre det på en annen måte, bare rolig og fint, slik det funket for oss. Og det har virkelig fungert, han er en helt annen hund nå mtp kloklipp enn han var før.

Lundii kan jeg heller ikke legge ned, hun sitter på fanget. Chiara sitter/ligger på fanget. De to gjør ikke noe utav kloklippen, de er ikke overbegeistret, men ikke ukomfortable heller.

Jeg må bare presisere at når jeg foreslår å ha Casper liggende på siden, så mener jeg IKKE noe "alfarulle"-opplegg full av tvang, men at han får beskjed om å legge seg ned, og så klipper du derfra.

Litt OT, men likevel relevant. Jeg kom over en artikkel for litt siden om den psykiske effekten på hester av å legge dem ned med makt. I USA er det visst vanlig å tvinge hester ned i liggende ved å binde dem i beina og dra dem ned (mange ulike metoder), for dette gjør dem så medgjørlige i ettertid. Et utdrag:

you probably saw a lion taking down a prey animal, such as a gazelle or a zebra, and once down, the prey animal stopped struggling, even though he was still alive. In such situations the behavior is referred to as tonic immobility (TI). TI is thought to be an unlearned, reversible episode of behavioral arrest that acts as a defense mechanism in situations where an animal feels an inescapable life-or-death threat. Animals experiencing TI show a complete suppression of all motor behavior. Thought to be a ‘last-ditch’ involuntary defensive strategy, TI renders the animal immobile and insensitive to pain.(9, 10) which effectively stops struggling or crying out – both of which can trigger a predator to continue an attack

Dette er for hest, ikke hund, men det er ikke utenkelig at noe lignende skjer hos hunder?

Gjør det helt klart at jeg IKKE sier at man ikke skal kunne legge hunden sin, i visse tilfeller er det helt nødvendig (feks hos veterinær), men at man kan reflektere litt over hva som skjer og hvorfor? Legger også til at jeg ikke har peiling på hvem denne artikkelforfatteren er, og om det er en med faglig bakgrunn eller ei.

Les hele artikkelen her:

http://goodhorsemanship.ca/laying-a-horse-down/

Gry Løberg om dyremishandling: http://www.manimal.no/?p=1369

Jeg synes det er litt dumt at du skiller mellom å være bestemt og "dilling". Dilling er ingen tjent med, da tenker jeg på å bare trykke i hunden godbiter i tide og utide, uten å skille mellom når den fortjener det og ikke. Men å belønne riktig og ønsket atferd er ikke dilling! Du må være konsekvent og bevisst, ikke bare gi etter for smisking eller "stakkars meg"-hunden.

Jeg ville begynt med å venne han til klotangen. Han reagerer jo med en gang du har den 1 m fra han, kan du ikke feks trene target på den? Sånn at han ikke stesser bare han ser den? Ikke klipp hver gang, men håndter klotangen rundt han med godbiter? Og senere som Tabris sier, en klo = godbit. Etterhvert en labb = godbit. Og viktig: aldri klipp feil!

For min funker det dårlig å rose verbalt, han girer seg bare opp av det. Jeg legger han på fanget og holder fast labben når han spreller, og slipper når han roer seg. Og godbit når han er flink

Jeg kjørte Nissan Micra i sommer med min australske terrier, som er på størrelse med en mops (9 kg). Jeg brukte reiseburet fra Vari Kennel, som er alt for stort til han (100x50x60 cm) som jeg satte inn bak passasjersetet og sendte setet bakover slik at buret satt fast. Det gikk faktisk! Vet ikke hvordan det hadde funka i en kræsj, men da er vel ikke en Nissan Micra noen god forsikring anyways.

Men min hund er redd for å kjøre bil, og han frika egentlig helt ut etterhvert inni det buret. Gikk over til bilsele i midten bak. Aller helst skulle han ha sittet på fanget, men noen forhåndregler må man jo ta...

Anyways, det var plass til baggasje også.

Kan du ikke heller gi han maten ute? Da blir det flere forstyrrelser som krever at han konsentrere seg enda mer, og om han må tisse, så gjør det ingenting.

Og ja, høres ut som du har skrudd på en motivasjonsbryter her. Ut og trene spor!

Jooo, kan jo det, men det er ikke alltid været tillater det. Eller kanskje regn ikke gjør noe? Fint det du sa om motivasjonsbryter, godt å høre at jeg kan utnytte dette til noe bra

Gode tips for meg også her. Jeg kaster av og til en god håndfull eller to med godbiter på gulvet her hjemme. Passer på å kaste litt rundt forbi i hver krik og krok slik at han må lete - men han er lynsnar, stresser hit og dit i rekordfart og har omtrent funnet opp spist opp alt før jeg har fått satt meg ned i sofaen igjen. Det virker ikke akkurat beroligende.

Godt å vite at det ikke bare er meg!! Har serr tenkt "shit hva er det med meg og min hund som ikke roer seg ned på godbitsøk som skal være sååååå beroligende?"

Jeg ville startet rolig med en og en.. Ta med lydighet, start / stopp så hunden skjønner hva som forventes og ta det derfra.

Hvordan trener du inn stopp?

Jeg ville prøvd ute i gress. Da blir han nummer 1: ikke klin gæærn inne av forventningen om at det skal ligge mat overalt inne. Nr 2: kaster du en og en fôrkule ute i gresset må han jobbe mer for å finne den, ikke bare sveipe gresset og spise det han kommer over.

Søk er supermorro! Men jeg holder godbitsøk utendørs i hagen, og mer "målrettet" søk når jeg legger ut spor.

Vi prøvde dette i dag, en og en, kanskje to tre kuler i gresset så han fikk se på 2 m avstand - søk! Brukte jo mye mer tid og var roligere da. Og så kunne jeg sole meg så lenge

Høres ut som min. Gått over til søk enten i gress eller mørke, da kan hun ikke ty til øynene, og må konsentrere seg skikkelig.

JA! I mørket er det jo gøy. Har pleid å slenge en neve i stua før vi legger oss, da er det helt mørkt. Mye mer krevende! Terriere er jo avlet for å bruke øynene mer enn nesa, så naturlig nok tyr han jo til synet om det er mulig.

Jeg funderer på hvordan vi kan begynne å trene nesearbeid på skikkelig? Uten å gå kurs, for det har jeg ikke tenkt til å bruke penger på. Spesialsøk feks? Vet at de bruker te... Tror det kan være gøy for oss

Hei!

Hvor lenge har han hatt det problemet? Hvordan har du lært han å være alene? Hvorfor bruker du bur - hva skjer hvis du ikke gjør det?

Det er sååå mange som sliter med akkurat dette - meg selv inkludert - bare søk på separasjonsangst i forumet og se hva som dukker opp. Det betyr ikke at ikke det er noe man kan gjøre noe med!

Min omplasseringshund kan ikke være alene, da bjeffer han non stop og gjør fra seg inne. Vi begynte med et treningsprogram som gikk ut på å begynne med museskritt og å alltid fokusere på at hunden lykkes. Jeg begynte med å definere en plass for han inne som utgangspunkt - ikke bur. Det vekslet på å være sofaen og et fleeceteppe på kjøkkenet, og vi begynte i det små - "bli"-kommando - reise meg fra sofaen og sette meg igjen - godbit. Eller gå ut av kjøkkenet og inn igjen - godbit. Ettersom han skjønte greia med at det lønte seg å bli og være rolig, utvidet jeg tiden å være borte. Begynte med sekunder, økte til minutter, og når han klarte en halvtime kunne jeg øke med større intervaller - 10 min, 30 min osv. Før sommeren klarte han seg 2,5 t alene! Men i sommer gikk det skeis igjen, og i høst har jeg nesten gitt opp å prøve. Men det er 100 % min skyld, for nå vet jeg at det går!

Det aller viktigste er å ikke skille mellom trening og hverdag - hver dag er trening. For å lykkes bør ikke hunden bli stresset i situasjonen, så unngå å la han være alene lenger enn han mestrer. Hvis du må gå fra han, prøv å finne noen til å passe han. Kanskje han kan ligge i bilen mens du er på jobb?

Men for all del, tenk hvis ikke det er separasjonsangst i det hele tatt? Kanskje han bare kjeder seg? Og bare trenger mer aktivitet?

Håper du finner ut av det!

Lavt stoffskifte er assosiert med vektøkning. Kan være noe å tenke på om problemet vedvarer? Du kan også øke forbrenningen ved å fore små måltider ofte!

Hjelper ikke med selskap av annen hund heller, sånn at en hund til kunne vært en løsning?

Kanskje, men jeg har bare en hund. Og jeg er redd for å få en til som kanskje blir smittet av hans frykt, ikke omvendt! Men tar gjerne imot erfaringer og tips ang å ha to hunder?

Det aller mest utfordrende har nok vært all drittslengingen jeg har fått med tanke på valget av hund. Det har vært utfordrende, og sårende.

Når det kommer til drittbikkja ( ), så har, og er, det mest utfordrende stresset hans. Det skal ikke så mye til før han bgeynner å stresse, og da blir det biting, raptus og ødleggelse. Men vi jobber med det, og det går framover, til tross for et lite tilbakeslag etter at han var på kennel.

Hva slenger de dritt om? Synes dyret ditt er veldig søt, jeg

Etter at vi har byttet for til RC Hypo har Isac fått helt dilla på foret sitt - det funker mega som godbiter! Jeg gir han stort sett ett av dagens måltider som godbitsøk i stua, og det faller i god jord. Jeg bytter på å bare kaste en neve opp i lufta - noe lander på gulvet, noe i aviser og noe i møblene, og å gjemme hver enkelt godbit på strategiske plasser - under teppet, oppi sofaen, i bokhyller og bak stolbein, og i vinduskarmen ved sofaen.

Dette har virkelig gitt konsekvenser. Det virker som at nesa er blitt "skrudd på", og den fungerer utrolig mye bedre etter noen søksøkter. Det vil si, nesa lukter opp all slags "godbiter", både inne og ute. Inne er det plutselig blitt aktuelt å lete på bord, og ute finner han kebab og kattebajs, ojoj, så godt! I tillegg fungerer ikke søkene beroligende sånn jeg hadde tenkt, snarere blir han helt kokos og klarer nesten ikke roe seg ned. Må liksom dobbeltsjekke ALLE kriker og kroker i huset tusen ganger før han kan være sikker på at det er tomt. I tillegg kan han hause seg opp så mye at han tisser inne. Da har vi gått over en grense tenker jeg.

For å moderere stresset har jeg latt han være inne på et annet rom mens jeg legger ut søket. Da blir han gira og bjeffer og hyler og gleder seg noe voldsomt, og får ikke slippe ut av døra før han er stille og sitter frivillig - den biten tar han kjappere nå enn før, det tar bare noen sekunder før han skjønner greia. Så sier jeg vær så god, og da spinner han over parketten før han endelig får tak og får fart.

Jeg må legge til at han koser seg veldig med søk. Halen går non stop, og han er i dyp konsentrasjon, men traver rundt.

Er det noe jeg gjør galt her? Eller gjør jeg noe galt? Eller bør jeg bare passe på å ta han ut når han er ferdig, så han ikke tisser inne? Hva med utendørs? Han får stort sett lov å snuse og kose seg, for både han og jeg synes det er gørr å gå tur i kort bånd. Og kanskje 3 av 10 turer finner han snacks utendørs, men han leter hele tiden.

Trodde han skulle bli så lugn og fin av godbitsøk og nesearbeid, og han har det jo gøy, men rolig blir han ikke! Kanskje vi skal avansere nesearbeidet..? Hoho.

Separasjonsangst. Blir snart sprø av det faktisk. Sitter hjemme på sofaen og "leser" når jeg burde vært på laben og veid prøvene mine. De fleste dagene finner jeg noen til å være her med han, men ikke i dag! Vi jobber med saken, men det kommer til å være et problem for resten av hans liv. Gruer meg til jeg må flytte og begynne å jobbe, hvor han faktisk MÅ være alene over lengre tid!

Edit: Dette fortsetter å engasjere, og mange sier de ikke klarer å se programmet. Jeg har nesten ikke sovet i natt fordi jeg ser for meg den stakkars katten som kjemper for livet i badekaret og det uhyggelige synet av *****-16-åringen som holder den opp etterpå, men tenker også dette:

Jeg trur ikke det viktigste med sånne programmer er å utstå det jævlige, men å trene opp engasjementet sitt og en kritisk sans overfor hvordan vi som samfunn håndterer situasjoner som bare ikke er riktig, uansett hva det dreier seg om.

Jeg klarte heller ikke å se det verste, og hadde lyden på lavt sånn at jeg lett kunne la meg distrahere når det blir for mye. Har også problemer med å sovne etter å ha blitt mint på hvor grusomme folk kan være. Men jeg er enig - man kan ikke ikke vise sannheten på TV bare fordi det er tøft å se på, det er jo nettopp de følelsene man er nødt til å vekke i folk for å skape engasjement. Det er for lett å bare tenke "bare et dyr", som man sikkert kan finne på å tenke dersom man går med skylapper.

Og som du skriver på facebook: MIN hund skal ha det så sykt godt, for å veie opp for alle som har det fælt. Selv om det selvsagt ikke går, så skal jeg i alle fall prøve!

Ja det er helt på trynet. At det eksisterer en sammenheng mellom dyremishandling og menneskemishandling eller annen kriminalitet har alltid virket selvsagt på meg. Bare det å ikke ha empati med et dyr (ikke gjøre voldshandlinger, men bare ignorere dyr eller å ikke "se" individer) er for meg et tegn på at vedkommende mangler noe vesentlig. Noe kan være mangel på kunnskap, og kan sikkert læres, men hos de som faktisk gjør slike ting med viten og vilje er det jo noe alvorlig galt med, og de trenger hjelp. Og straff.

Det er ikke utenkelig (særlig etter denne dokumentaren) at slike mennesker (uten kunnskap og evnt. uten empati) finnes i Politiet, og forsovet i Mattilsynet? Veldig skremmende.

Samtidig bør dyrevelferd settes på agendaen i skolen, der ikke bare velferd er tema, men også atferd og generell kunnskap. Hvis du lærer om hvordan en hund ser på livet og hvordan den lærer, og hvordan du skal omgås den, unngår man en del frykt hos barn/senere voksne, vil jeg tro?

Heia blåblå regjering, håper de tar tak.

Akkurat nå, om dyremishandling. Hvorfor går noen så langt som til å mishandle og drepe dyr?

NRK1.

Sterke bilder

Du prøver å si at man skal gi en avlshund mange forskjellige fortyper for å utelukke forallergi?

Generelt utsette avlshunder for alle mulige påkjenninger for å se om du klarer å frempovosere sykdomsutbrudd?

Men det TS sier er vel at selv om en hund ikke viser tegn til allergi så må man finne måter og sjekke det på

Det er da virkelig ikke det TS prøver å si? TS stiller relativt åpne spørsmål om dersom at hvisom at, det står ingenting om hva man skal og ikke skal. Synes det er en legit diskusjon.

Oppskrift på tunfisksnacks:

1 boks tunfisk (i olje eller vann)

1 egg

Nok mel til du får en seig deig du kan kjevle

(Olje - hvis du velger tunfisk med vann)

Smør/rull utover på et bakebrett med bakepapir på, så tykt eller tynt du vil ha det. Et tips er å legge en ball med deig på bakepapir, og et nytt ark oppå, og så kjevle ut/gni ut med hendene deigen - så slipper du kliss! Jeg pleier å kjøre ca halv cm. Del opp i ruter eller strimler, bak i ovnen på 175 grader i ca 10-15 min til de er gylne - tørre utenpå og myke inni (eller helt tørre, da er holdbarheten bedre).

Oppbevares i fryser eller kjøleskap, eller en liten porsjon på kjøkkenbenken i noen dager.

Obs! Dyret kan legge på seg hvis det får for mange *snakker av erfaring*. Hvetemel er vel ikke megagunstig for hunder, men snacks er jo snacks!

Ta en kikk på australsk terrier! Samme størrelse som Cairn, kanskje enda litt lettere i kroppen (min subjektive mening) og har glattere pels i ansiktet. Ca samme pelsstell så vidt jeg vet. Allergifri kan man kanskje ikke kalle dem, men det er ofte at allergikere ikke reagerer på dem. Det er ikke så mange av dem i Norge, og det gjør dem desto kulere!

Isac elsker alle med grått hår... Kan bli dritglad som om han møter gamle venner hvis det går forbi en krokrygget kar på gata. På andreplass kommer alle menn. Så kommer jeg

! Synes du er superflink, og han også, som har lært inn rygging bare i dag!

Nuvel. Han har vel ikke akkurat lært inn rygging, for i dag var jaggu alt glemt! Haha. Han vil heller sitte istedenfor (er jo det jeg pleier å vente på at han tilbyr når jeg bare står og ser på han, så det er jo helt riktig), så da snur jeg meg bare unna. Jeg har foreløpig valg å legge bort alle rekvisitter, for å bare fokusere på ryggingen. I går var vi ute i skogen, der fant vi en liten trehytte med en stige/rampe opp, og den fikk han rygge på. Rygga jo helt skjevt, så han holdt på å tråkke utenfor, men da kjente han det og tråkka seg inn igjen!

Du kan jo kanskje prøve litt med kassametoden for å forbedre bakpartskontrollen?

Link til video m instruksjon:

Takk for tips! Ja dette er også et kult mål, har sett på den videoen før, absolutt noe å trikse med! Men jeg tror ikke jeg burde forsterke forbeina akkurat nå, som vi jobber med bakbeina? Altså opp på kassa? Eller hva tror du?

Et nytt spørsmål:

Hvordan kan man lære hunden til å rygge rett? Altså ikke i en bue og til siden, som han driver mest med.