Tommy

Finnes det noe annet sted i verden hvor folk ville klagd over at noen gir ut store millionbeløp til veldedighet og forskning hvert år? Syns det er meget spesielt at noen i det hele tatt har anstendighet til å klage over at det ikke blir gitt ut mer. Enda mer spesielt er det å klage over at de heller vil ha 25 milliarder up front, istedenfor å sikre arbeidsplasser og likviditeten i selskapet.

Skal man tolke enkelte kommentarer i feltene på nettavisene virker det som om enkelte tror at hvemsomhelst kan være leder i et konsern, fordi en leder ikke gjør en dritt likevel. Må jo være relativt unikt for boblen vår.

En semesteroppgave levert, praktisk levert, to deleksamer levert. Bare muntlig og bacheloroppgave igjen

Sykt misunnelig på dere som er ferdige...

Når det kommer til seksualitet syns jeg det er virkelig merkelig at det er så mange som syns homofili er "ekkelt", når det finnes så mye der ute som er dønn forstyrrende.

Syk liste

Syns også det er merkelig hvorfor homofobe engasjerer seg for å nekte homofile rettigheter, når alt de trenger å gjøre for å unngå homofili er å ikke ligge med noen med eget kjønn.

Fôr: 500kr

Forsikring: 200kr

Ører/bein/etc: 600kr

Tennisballer: 150kr

Markies: 120kr

Godbitpølse: 150kr

Dentastix: 140kr

Ymse: 200kr

Sum: 2060kr

Sosisser. Er aldri jul uten sosisser.

"Åh, jeg er så feit."

*Tommy utnytter muligheten til å se litt lenger enn hva som går under tilfeldig titting, og nærmer seg grensen hvor man ofte blir tatt for å være creepy*

"Øh, nei."

"Jo. Jeg har gått opp to kilo siden september"

*Ser litt molefunken på vedkommende og tenker at ho burde tatt seg en tur til Somalia og fått litt j*vla perspektiv*

Om ikke daglig, så iallefall relativt hyppig irritasjonsmoment. Spesielt når det kommer fra noen som har en godt trent kropp.

Slik jeg leser tråden, ser det ut som den kommende hundeeieren har utseende som fremste kriterie for rasevalg. Beklager om jeg tar feil, men tror jeg ville sagt til denne personen at hun burde sette seg ned og tenke over hva hun kan tilby en hund og hva hun ønsker at en hund skal kunne være med på. Jeg synes det blir litt pussig å skulle velge rase ut ifra utseende når vi vet at det er så stor forskjell på hva de ulike rasene krever. Hun blir garantert glad i hunden uansett, men om hun velger en rase som passer henne bedre, så kan hun kanskje spare seg noen grå hår. Hilsen en som har valgt to raser uten at utseendet i utgangspunktet ga noen wow-følelse.

Ho driver å leter selv, men det er mange raser å sette seg inn i for en person hvis rasekjennskap ikke strekker lenger enn kongepuddel og cocker spaniel. Det er utelukkende jeg som forhører meg (på hennes vegne forsåvidt) om chodsky pes, siden mye av det ho ser etter i en hund er ting man finner i min og en schäfer.

Problemet i så måte er at ho ønsker seg en mindre hund. Hvorfor vet jeg egentlig ikke, men ho føler seg sikkert mest komfortabel med "små" hunder. My five cents iallefall. Når det kommer til "krav" så sier ho at en schäfer kanskje blir litt mye. Det virker ikke på meg som om det er den mentale biten eller fysiske biten i seg selv, men en sammenheng mellom "stor hund" og "mye aktivitet" som er hovedproblemet hennes.

... Takk for alle innspill forresten

For noen dager siden fikk jeg vite at ei i family'n vurderer å få seg hund til sommeren/høsten. Ho har lite erfaring med hunder, annet enn som helgevikar for en sheltie nå og da. Når jeg spurte ho vurderte fikk jeg til svar at ho ikke vet så mye om forskjellige raser, men ho likte schäfere av utseende.

I motsetning til resten av slekta, er ho relativt nøktern og har til en viss grad selvinnsikt. Altså har ho kommet frem til konklusjon at schäfere blir for store og krevende. Da nevnte jeg at det finnes en rase som minner veldig om schäfer, bare mindre. Ho ble mildt sagt gira. Problemet er at jeg har null peiling på Chodsky Pes. Faktisk huska jeg ikke navnet på rasen før i dag, så det relativt perifert for min del.

Da er det kanskje noen sonenfolk som vet noe om hvordan en chodsky pes er kontra en schäfer?

Angående HG: At de har svak mentalitet tror jeg er veldig individuelt. De jeg har møtt (og min egen for den saksskyld) er veldig stødige hunder.

Om jeg har noe negativt å si om HG'ene er at de er latterlig utspekulerte og et lite h*lvete som valper. Møtte en fyr med en halvannet år gammel tispe for en ukes tid siden, og bikkjene våre hadde det fellestrekket at de åpnet dørene første dagen, var latterlig energiske som valper (min har slitt ut en malamute og to settere), kommer seg ut av halsbåndet sitt på tur, og selvsagt - Finne mat uansett hvor godt du nå har gjemt det.

Man MÅ da vel vinne noe om man er med på alle de der.

Ja! Før i tiden, altså for et års tid siden (way back med andre ord), så brukte jeg ca. 1 timer hver dag på å bli med på konkurranser. De tingene jeg ikke ville ha selv gikk rett på finn. Ganske gunstig inntektskilde når man faktisk vant litt. Dessuten er en del av konkurransene der på så perifere sider at tilnærmet ingen deltar. Typisk blogger og sider for spesielt interesserte.

Har hatt barn i SOS og Plan, samt pingvin og hest i andre organisasjoner. (og da fikk man faktisk rapporter fra sin egen pingvin!)

Det er så merkelig. Er fadder til en sjøku ved navn Brutus, og jaggu får jeg ikke brev en gang i året med bilder og greier.

485 stk her.

I fjor hadde jeg et fag som bestod av medias påvirkningskraft til samfunnet, og hvilke paradigmer som var gjeldende i hver enkelt periode. Rundt andre verdenskrig ble denne påvirkningskraften ansett for å være allmektig, altså at mennesker i samfunnet trodde det de så på TV. I dag vil teoretikerne heller påpeke at mennesker selv kan skille fakta og fiksjon, og faktisk bruke tankevirksomheten sin...

Men er det egentlig slik? I artikkelen skriver forfatteren at det kan oppstå et "kaos" når en hund har typiske trekk vi anser som farlig, gjerne med "empiri" i hva vi ser på TV og leser på nett eller aviser. Altså har vi selv skapt en frykt som er farligere enn det vi frykter, basert på fragmenter av saken. Det samme gjelder jo forsåvidt utlendinger av en spesiell hudfarge eller nasjonalitet. Media forteller at en utlending står bak, og dermed overbeviser vi oss om at alle utlendinger er farlige. Media sier at en rottweiler har angrepet en unge, dermed er alle rottweilere og hunder som ligner på rottweilere farlige.

Når jeg går tur så er det ofte mange som vil bort og hilse på bikkja mi, enten de har hund selv eller ikke. Han er jo ufattelig fin, sånn heeeeelt objektivt sett. Når jeg forteller at det er en form for schäfer så hender det at enkelte backer unna. Innimellom med en kommentar om at: "Vet du ikke at schäfere er farlige?" eller "Du vet at du ikke kan ha barn når du har schäfer? Han kommer til å skade ungen". En gang fikk jeg også slengt i trynet (av selve definisjonen på et nek): "HAR DU SCHÄFER?" *tar med seg bikkja si og snur på helen* "Du må gå bort, for han kommer til å drepe hunden min." Det eneste grunnlaget de har for at de er redde for bikka mi er fordi det på et eller annet tidspunkt var en schäfer som gjorde en annen hund vondt. Folk er engstelige for begrepet schäfer, ikke individet eller rasen i seg selv.

Artikkelen er ikke bare bra for å påpeke dårskapen bak raseforbudet, men også for å vise vår evne til å stigmatisere og skape frykt gjennom stereotypier som ikke nødvendigvis er gjeldende.

Jeg har visst navnebrødre som forholdsvis er modell og profesjonell hockeyspiller.

*Initiate mindreverdighetskomplekser*

Å bruke 7000 kroner på en pakkekalender er jo ganske ekstremt.

Den gang jeg hadde dame lagde jeg en pakkekalender med sånne "Her er et gavekort på en massasje/vasking av bad/tur i skogen med marshmallows og pølser/osvosv. Må brukes innen søndag denne uka." Det var en stor suksess, og ble vel bedre mottatt enn om jeg hadde kjørt på med en sjokoladekalender.

Men når alt kommer til alt er jo en flaxkalender alltid en fin ting!

Edit: Blæh

Hahahahahaha! JA, JA, JA! Å herregud, det var jo intet annet enn fantastisk!

Ikke dumt! Da gikk julegaveshoppingen i boks i år også (Y)

Sykt spørsmål:

Jeg har ei venninne som jeg pleier å gi drøye gaver til. Et år var det en naken ken-dukke, året etter var det "I like meat"- kokkeforkle(?) , sist år var det lekesaker som brukes innenfor soverommets fire vegger (aldri vært mer ukomfortabel enn når jeg var i butikken for å kjøpe den). Greia er at ting skal være drøyt for drøyhetens skyld, og gaven trenger aldeles ikke være konstruktiv. Helst bør den også overgå tidligere års drøye gave.

Men hva er egentlig drøyere enn en privat-lekesak? Jeg har vurdert å lage en slik privat-lekesak gjennom avstøpning, men til og med jeg syns det er å tråkke over grensen.

Noen forslag?

Det beste kidsa vet er at du blir sur. Spesielt om du blir sur og går ut etter de.

Du kan gjøre som meg når jeg ville bli kvitt Jehovas vitner: Åpne døra naken. Om ungene er 13+ syns de sikkert det er superstas, men for en 8-åring er det krise.

Supert! Du får skrive her til meg når du tenker deg ned, så er det i det minste noen der nede. Typisk å måtte dra ned på en av eksepsjonelt få dager hvor ingen er der.

Sennheiser HD203 <3

Kjøpte på den lokale gitarsjappa. Mener å huske at de kostet rundt 4 - 500.

Supert!

Det er vel sjeldent et fast klokkeslett. Folk bare dukker opp etter jobb, for det er alltid en eller annen hund der. Et sted mellom 16.00 og 17.00 på ukedager som regel. I helgene varierer det veldig. I dag var vi vel 7 - 8 hunder rundt klokken 10, mens de to foregående helgene var vi der alene.

Og det er alt?

Gudene vet, har aldri bodd i borettslag. Men antar at det er nok Kan jo eventuelt utvide begrunnelsen litt om du føler for det, og/eller legge til flere punkter under "erklæringer" hvis det skulle være noe du tror borettslaget ville satt pris på.

"Hei!

Jeg vil ha hund. Cool?

Hilsen Meg."

Litt mer seriøst: http://www.vansjobbl.no/Portals/Vansjobbl/S%C3%B8knd%20skjema%20erkl%C3%A6ring%20dyrehold.pdf