Hund12345

Mido eeelsker ene venninna mi. Og har gjort det fra første gang de møttes. Han bryr seg ellers ikke mye om fremmede, men hun ble virkelig en favoritt. Love at first sight, og hun har aldri gitt han en eneste godbit Han blir helt "makaroni", tom om hun bare har vært på do. Mens jeg må faktisk ha vært borte en god stund før han blir sånn med meg. Og alle er såklart grønne av misunnelse

Mido begynner av og til å rulle seg rundt mens han lager en knurrete hyeneaktig lyd, høres nesten ut som han ler på en måte Også blir han gira og kan av og til bite litt rundt seg.. Og det eer så vanskelig for meg å si at nok er nok! Han er jo bare så herlig Også klemmer han meg. Legger kroppen inntil brystet mitt med hodet på skulderen og venter på kos... Så "graver han ned" beina sine midt på stuegulvet.. Nei, for der finner hvertfall ingen det Hihi

Hmm. Det virker som om denne mannen ikke egentlig bruker stokken fordi han sliter med å gå. Nå i det siste har jeg lagt merke til at han ikke går med stokk! Når jeg har gått forbi han med bikkja i bånd, har han tatt frem en kjetting med nøkkelknippe på og snurra det rundt om seg mens han har sett på oss. Jeg begynner å lure på om han aktivt går inn for å slå bikkjer, jeg.. Men men. Jeg må få lov å nevne at jeg bor hos faren min. Da jeg passa den bikkja et halvt år så hadde ikke jeg så veldig mye å si på hvem som kom inn og ut og når og alting.. Mente han da.. Men nå som jeg har en egen hund føler jeg et veldig mye større ansvar- og jeg blir nødt til å låse døra og han si ifra når han venter besøk. Han tar dessverre veldig lite hensyn til hunden akkurat der.. Men jeg snakker med han om det ofte og forklarer hvorfor og sånt. Det kommer seg da Håper folk ikke tenker å kjefte meg ned av den grunn.... -.- Jeg tror jeg heller skal skrive på Canis neste gang jeg noe å ta opp som handler om hund. Kanskje jeg kommer over noen av dere der? Jeg synes folk er sakligere og mindre spydige der... Men hehe - nå skrev jeg jo i diskusjonsgruppa da

Må kanskje nevne en grunn til at jeg synes reaksjonene jeg får herfra er litt merkelige. Alle (uten unntak) hundeeierne jeg har snakka med den hendelsen om, har sagt noe lignende dette: "Hadde noen gjort det med min hund hadde jeg tatt kjeppen hans og slått til han" "Jeg hadde bedt an om å bare gi **** med en eneste gang!" (Jeg kjenner forresten veldig få som har hund selv, så benytter sjansen til å slå av en prat med folk jeg møter når hundene våre leker sammen eller noe sånt!) Og den type reaksjon synes jeg er ganske så drøyt.. Så tenkte kanskje folk hadde noen andre synspunkter her inne. Det hadde de i hvertfall! Haha. Men fint å få ting fra litt forskjellige perspektiver uansett, så takker for alle svar.

Da har jeg ordlagt meg helt feil, i så fall. Kan du finne hvor jeg har skrevet det..? Situasjonen hos meg nå, er ikke sånn at hunden stikker av mellom beina mine Men sånn som med hunden jeg passa, var jo det "min" feil, men veldig vanskelig å kontrollere. Spesielt når andre naboer kom innom og glemte hver eneste gang at de ikke kunne bruke lengre enn et par sekunde på å skvise seg inn døra før bikkja skvisa seg ut. Det var ikke greit for andre hundeeiere, mannen eller andre tilfeldige som bikkja hadde kontakt med.. Jeg unnskylder meg og føler meg som en fæl og dårlig hundeeier når sånt skjer, uansett om det da er en annens bikkje.. Veldig mange av de tankene og følelsene jeg har skrevet om, handler om det som skjedde denne ene gangen med min hund.. Og må ikke forveksles med mitt syn på hundehold generellt, som jeg kanskje ikke har snakka så mye om. Ha det i bakhue Men siden mannen ikke aner hva han skal gjøre, er det ikke greit å i alle fall få noen tips? Så han lettere kan forholde seg hunder sånn generellt? Han slipper jo ikke unna så lenge han bor i Norge... Det er jo som en sier her, at ikke mange bryr seg om å ha kontroll på bikkjene sine, og bare lar dem løpe løs og hilse på alt og alle. (Om de så har stikki av eller går med eieren ti meter bak seg) Bra forslag! Jeg kan jo spørre en av sønnene hans først, hva de tror han ville synes om det.. Kan kanskje låne naboens hund til det. Den har han av en eller annen grunn ingenting i mot. Men den bråsnur jo hver gang den ser han, selv om den løper ute alene uten oppsyn.... Hm.

Nei, hunden min blir ikke det. Jeg har kun hunden min løst steder der det passer meg. Og spesiellt ikke på steder der jeg vet mannen med stokken pleier å gå. Og ja- har såpass god innkalling på han at han snur seg tilbake mot meg hvis det kommer noen. Jeg KOMMUNISERER med folk, jeg. Hvis jeg har bikkja løst og det kommer noen mot meg, ser jeg på dem. Smiler de mot bikkja spør jeg om de vil hilse, om ikke kaller jeg på han og enten tar han i bånd etter "på plass". Jeg har hunden i bånd i borettslaget og på de to veiene gamle mannen bruker å gå.. Hvis du leser de andre postene mine så har jeg beskrevet i detalj hva som skjedde under denne hendelsen. EN gang klarte bikkja mi å komme seg løs. Han hadde mest sansynlig fått for seg at faren min ga han lov til å gå ut, siden grinda han satt opp foran døra ikke var festa riktig... (De andre gangene dette har skjedd er over et år siden, da jeg passa en hund som har en veldig uansvarlig eier som lar hunden gjøre nøyaktig som den vil. Det var ikke lett. Da var det et stort problem for meg og andre at han av og til stakk av- og det er veldig synd og jeg har unnskyldt de som har følt seg trua av den hunden.. Jeg passa den for naboen mens han satt i fengsel. Kan det forklare noe? Bikkja jeg passa kunne finne på alt mulig av disse eksemplene jeg ga på hva min hund ikke gjorde da han møtte denne mannen. Hvorfor sier du egentlig at han ikke er pliktet til å holde hund i bånd osv....? Det er litt fjernt. Har ikke JEG rett til å kommunisere med folk? Er det ikke ytringsfrihet her i landet, men så er det lov og helt legitimt å slå etter bikkjer med stokk? Det her er en av fordommene jeg snakker om. Enten så skriver jeg så vanvittig vanskelig og uforståelig om det som skjedde, eller så har ikke du lest godt nok.. Det at bikkja mi stakk ut av døra DEN gangen, det var et ENGANGStilfelle. Hvis jeg går løst med bikkja, går han ikke bort til dem selv om jeg ikke tar han i bånd, engang.. Men han får så klart lov til å hilse på folk han kjenner. Jeg har jo det? De stedene jeg vet han går? Men dette handler ikke heller bare om min hund- også om andres. Jeg har faktisk mer kjærlighet og omtanke for min egen og andre folks bikkjer enn jeg har for denne mannen, som bare slår etter hunden min. Beklager det! Greit nok.

Nå synes jeg mesteparten av svarene her er ganske morsomme, altså.. Etter å ha lest igjennom alle sammen mange ganger. De fleste går bare utifra egne fordommer, og har tydelig ingen hensikt om å hjelpe meg, heller å sette seg selv i bedre lys ved å rakke ned på meg. Må bare le, egentlig... Men interessant det om båndtvangslovene, og hvordan det er så stor uenighet Jeg går fortsatt med hunden i bånd i nabolaget, spørsmålet gikk ikke ut på mine evner til å trene, kontrollere eller kjenne min egen hund. Frykten MIN, nemlig, det er at hunden min skal bli slått med den stokken. Heldigvis så jeg denne gangen, at han var intelligent nok til å skjønne fare, så han bråsnudde og løp til meg istedenfor da å f.eks prøve å hilse på mannen/sjekke ut hva han driver med/bjeffe på han/løpe etter han/bite han/plage han/ta stokken hans etc etc.. Slik som alle tror han vanligvis gjør/gjorde/et eller annet.... Haha. Enda glad for det. Håper for andre hunders del at de ikke finner på å løpe bort til denne mannen (Som i deres øyne står og vifter med en pinne... Assosiasjonene deres om tidligere hendelser med pinner vil vel naturligvis være at det betyr lek, tenker jeg.) Kanskje det er noe som ikke går an å få svar på. Jeg tenker at en godt voksen mann bør kunne ta i mot råd som jeg har gitt han, og jeg gjør det for hans egen del, såvelsom for hundene. Jeg var også redd hunder da jeg var liten. Som barneskoleelev (eller var det barnehage.. hm) lærte jeg meg hvordan å hilse på en hund- hvis jeg ville det. Og spesiellt hva man IKKE skal gjøre med en hund. F.eks løpe til eller fra den. Klappe den når den spiser. Jeg skulle være rolig rundt hunder. Det var ikke så vanskelig å skjønne! Og det fikk resultater. Jeg slutta å gråte og bli redd hver gang jeg så en hund. Så klart- jeg kan ikke FORVENTE at noen skal like hunder, men enkle tips som å være rolig- kan jo faktisk tas i mot, hvis man har noen som helst form for omtanke for- om ikke hundene så i hvertfall deres eiere. I Norge HAR ikke alle hunder rabies. De biter SJELDENT. De mener ikke vondt, og følges av en eier med mindre en eller annen hund er på rømmen.. ENKELT å skjønne! De bor ikke i sudan eller afghanistan eller hvor de enn kommer fra- NÅ LENGER. Ellers synes jeg folk kan få ha akkurat den religionen og livsstilen de selv vil. Men ikke at det skal gå utover uskyldige. Men jeg hørte av naboen min, som også har hund.. At dette har vært prøvd ut i retten? Det var en eier som hadde hatt hunden løs, så hadde den blitt slått av noen. Hundeeieren vant. Noen som har hørt om det?

Det er en del ting jeg har lyst til å si her, men noe vil jeg svare direkte på.. En del passe frekke kommentarer som jeg lurer litt på! Men ja.. 1. To forskjellige hunder - 2 helt forskjellige situasjoner. Naboens bikkje (den jeg passa) er det IKKE jeg som har oppdratt fra han var liten. Og fortvilelseslisten var ueeendelig lang de gangene han stakk av, det er ikke akkurat sånn at jeg koste meg og tenkte: "HAHA! Nå kan han gå og plage naboene litt " 2. Nesten alle her går utifra at bikkja mi herjer rundt uten trening/oppdragelse av noe slag og at jeg er uansvarlig, egosentrisk, lat, uempatisk og det ekke måte på engang! Les hva jeg faktisk skriver, og hvis du ikke skjønner så SPØR, istedenfor å tolke.. Lov å være litt objektiv, selv om jeg kanskje ikke virka sånn. Men men. Jeg gir meg ikke så lett! 3. Jeg prøver å skrive et ærlig innlegg, si hva jeg føler, og jeg veit godt hva naboen min føler. Ville jeg skrevet noe om hans følelser hvis ikke jeg klarte å sette meg inn i hans situasjon? 4. Ja nettopp: Jeg vet ikke om noen leste at det IKKE var med vilje å slippe ut bikkja? Det her var et engangstilfelle og har aldri skjedd før. Vanskelig å skjønne eller? Her, forklaring-siden alt skal inn med teskje: Jeg drev med mine egne ting, mens faren min hadde åpna bakdøra ut og satt opp ei barnegrind uten at jeg visste det. Vi har faktisk aldri hatt den oppe der... Uten at jeg merka det hadde faren min gått, og senere merka jeg plutselig at bikkja var borte også. Han hadde festa grinda feil, og dermed hadde bikkja greide å krype under. Han har ALDRI vært ute alene uten mitt oppsyn, og det får han ikke lov til heller. Når jeg følger med og gir han beskjed, kan vi godt ha døra oppe uten å ha sperra i det hele tatt.. Det er hva jeg mener med at uhell skjer. Men når jeg merka at han var borte, løp jeg ut og ropte på han, og han drev bare og spankulerte i den lille hagen. Men han kom jo løpende mot meg, og i mellom (på en måte) sto han mannen og veiva med stokken sin. 5. Angående bikkja jeg passa så var han et geni på å komme seg ut, i alle mulige situasjoner. Etter et halvt år med trening blei det en god del bedre. Men som sagt: Det er ikke jeg som har lært han hvordan å oppføre seg, og det er heller ikke mitt ansvar nå. 6. Jeg nevnte bare at hendelsen skjedde før båndtvangen- burde kanskje nevnt at det jeg tenkte var "puh. flaks for meg!" For det er jo ikke greit å ha bikkja løs i nabolaget. Det bor jo barn her, og jeg vet ikke alle er så begeistra for hundene. Det er andre er som bare lar bikkja løpe inn og ut av huset som den vil, men sånn vil ikke jeg ha det, annet en hvis jeg hadde bodd vekk fra folk, på landet, kanskje.. 7. Mido er kjempeflink på innkalling, lar andre være i fred (han er jo en valp, så han kan bli litt ivrig på å få hilse på folk, men det er bare å gi beskjed..) Jeg har brukt å ha han løs, på plass (og fri når jeg sier det) langs veiene jeg går tur på, utenom båndtvangen. Nå har jeg han så klart i bånd langs veiene.... Jeg vet jo at båndtvangen gjelder for skogen også, men gir litt **** da mido ikke jakter på noenting, og dessuten fortsatt er valp og lukter lite og ikke gjør så mye ut av seg. Han hører stort sett på meg og tar ting ganske enkelt. Litt verre er det med andre hunder i nærheten, men det er ikke det jeg tenkte å diskutere akkurat nå. Han har jo sine uvaner også- men det skal trenes på! Med unntak av den ENE gangen, hvor han kom seg ut helt på egenånd, så holder han seg uansett i nærheten. Lurer på.. Har noen av dere her hatt noen slående etter bikkja si? Hva var reaksjonen deres i såfall..? Det er jeg jo egentlig enig i.Vanligvis, i ca alle tilfeller! Men min nabo valgte den gangen her å (man gjør faktisk ting bevisst, når det skjer gang på gang.. mener nå jeg. derfor "valgte") gjøre et "utfall" og jeg svarte. Da jeg passa den hunden i et halvt år, endte jeg jo opp med å prate med han noen ganger. Da var det jo faktisk et problem. Unnskyldte meg for at bikkja var løs, men forklarte at det var noen ganger veldig vanskelig å holde styr... (dessverre) Vi hadde en helt grei tone, og han fortalte at han skulle prøve å være roligere og ikke slå, og jeg skulle skjerpe opp rutinene så bikkja ikke stakk av. (Tro meg, han var helt vanvittig på metoder å stikke av på...) Trodde vi var enige om det, men så plutselig så jeg han slå etter valpen min. Da tok følelsene litt overhånd merka jeg! Du bare trekker den konklusjonen at jeg tror jeg har mer rett til å slippe bikkja enn at mannen har til å føle seg trygg? Hvordan? Jeg skriver jo ikke her bare for å skrive. Jeg ønsker jo såklart at vi kan finne en måte å løse dette på.. Jeg merker at jeg ikke vet helt hva det skulle vært, siden jeg egentlig gjør det meste jeg kan for å unngå han mannen. Og forresten, om vi skal være saklige så er det kanskje ikke helt relevant om jeg slipper han i skogen eller ikke - det finnes det andre tråder for å snakke om "Koom igjen mido, hilse da! Mannen med stokken er sikkert bare snill... ikke noe farlig :)" Sier jeg hver gang vi ser han -.- Forresten kan han begynne å slå når han er 10 meter unna bikkja... Må jo sies at det KAN tiltrekke seg litt oppmerksomhet. Eller? (han får fort oppmerksometen min hvertfall)

Ligger det bilde og annonse ute på nitrogruppa? Jeg fant ikke hvertfall!

Jeg blir gjerne med og ser på Aner ikke åssen det foregår så jeg kan bare observere, så trene med Mido seinere

Hei. Jeg bor i et nabolag på Nesodden der noen av naboene er ekstremt redde for hunder. Spesielt en gammel mann. Her om dagen klarte lille Mido på 6 måneder å komme seg ut, og da gikk jeg straks ut for å hente ham inn. Men i det han løp mot meg kom denne ene naboen. Han går med stokk, og han tok frem stokken sin og sto der og slo og vaia med stokken-direkte mot hunden min. Dette har skjedd flere ganger da jeg passet nabohunden i et halvt års tid, og han var veldig uregjerlig da han først løp løs, for han stakk av og ville ikke høre. Han kunne løpe bort og bjeffe på denne mannen, og det synes jeg nå ikke er så rart når han ofte stod og hoppe og skrek villt mens han veiva med stokk og armer. Han har aldri truffet, så vidt jeg har skjedd, men er redd for at det skal skje med min eller andres hunder. Jeg har hørt at akkurat i nabolaget er det båndtvang året, men tror dette bare er tull siden det på nesodden kun skal være båndtvang 1.april til 20. august. (Det med hunden min nå, skjedde før 1. april) Jeg har tidligere vært og prata med familien hans om denne oppførselen. Slik jeg ser det kan det være direkte farlig for ikke bare hunden, men han selv også siden jeg tror oppførselen hans kan framprovosere et bitt hvis han møter på feil hund.. Mannen snakker ikke norsk, så familien måtte oversette for han, men han så ikke ut til å skjønne noenting av dette. Jeg får jo helt angst når han kommer og prøver å slå hunden min! Og attpåtil mener han at han skal ringe politiet fordi hunden har vært løs. Grunnen til at han slår, er visstnok fordi han er muslim, hunder er "haram" og så er han redd for å bli bitt-dermed skal han prøve å forsvare seg.... Dessuten må han visst vaske buksene sine en god del ganger før han kan bruke de under bønner igjen, i følge sønnen i familien.. Ingen av hundene som løper løs her i nabolaget ville bitt noen, men jeg er redd oppførselen hans kan føre til det.. Det eneste som skjer når han slår mot hundene nå (jeg har sett det flere ganger) er kanskje at hundene bjeffer og løper vekk. Men han TROR selvfølgelig at de kommer bort KUN for å bite han, når de kanskje egentlig bare ville hilse på. Her tror jeg nesten at jeg ville hatt loven på min side - dyremidhandling ekke greit? Selv prøver jeg å opprettholde båndtvangen så godt som mulig, spesielt i nabolaget siden folk her er farlige for bikkja.. Slipper heller Mido i skogen så vi slipper de her farlige situasjonene. Jeg er bare veldig stressa over situasjonen nå. Noen tips om hva jeg bør gjøre?! (Jeg har prøvd å forklare hva han bør gjøre hvis han ser en løs hund, for noen uhell skjer jo av og til.. Sa at han bør enten stå helt stille og se en annen vei, eller bare fortsette å gå videre. Da blir sjansene mindre for at hundene kommer bort.)

Mido er en snart 6 måneder gammel Aussie, og han kunne fint trengt en lekekamerat! I tillegg voksne, rolige hunder da. Mido leker som regel veldig fint, men blir kanskje litt ivrig med andre valper.. Det tror jeg din amerikanske bulldog vil tåle? Hvor skulle vi eventuellt møttes?

Jeg synes nå aussien høres perfekt ut der. Det er mulig det kan bli litt mye gjeterinstinkter hvis den kommer fra gjeterlinjer? Min hund kommer fra Chiljas Kennel, som bruker hundene sine noe til utstilling, men også som familiehunder og litt til bruks. De trenger jo mye aktivisering for å være lykkelige. (Om de ikke får nok stimulering kan de være ganske bøllete..) Men Mido, min snart 6 måneder gamle Aussievalp er akkurat det du beskriver Han tåler alt av høye lyder, og er veldig lite sensetiv. Fortsatt har han et stoort behov for nærhet og kos. Aussien tåler absolutt å høre et NEI, og jeg tror den i mange tilfeller trenger det også. De har veldig stor humor og virker som de nyter å "dra den litt langt" bare for å tulle-kanskje for reaksjonens skyld. Hehe.Inne kan Mido ligge heelt inntil meg og ville ha kos, mens andre ganger vil han bare leke. Når vi er ute vil han utforske så mye som mulig, men kommer stormende bort hvis han glemmer at jeg har kalt han inn Men du bør tenke på at det er en hunderase som knytter seg sterkt til eieren sin, og trives ikke så veldig godt med å være mye alene. Mido kan være alene hjemme noen timer, men jeg vil ikke gjøre det for ofte. Sosialisering med med både mennesker og hunder i tidlig alder er viktig, for de kan bygge opp fremmedfrykt. Men ikke misforstå: hvis det er noe de vil så er det å gå ut på eventyr og utforske. Du må alltid ha en god grunn for det du ber den om, og være konsekvent tøffe er de- de kan jo tross alt gjete både kaniner og okser! Jeg skal nok drive med kløv med Mido han når han blir gammel nok, for det er det veldig fint bygd til. Lydighet, ski, spor, turer i fjell/skog og agility er perfekte aktiviteter for denne hunden. Hvis man bygger forholdet på tillit virker det som en aussie vil gjøre alt for eieren sin!