-
Innholdsteller
907 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
17
Innholdstype
Profiler
Forum
Blogger
Articles
Alt skrevet av Annik
-
Nei, du har et poeng der... Men bare et lite forvarsel eller et hint, slik at man hadde mulighet til å i det hele tatt tenke tanken på at noe kunne skje. Eller at hun i det minste var gammel. Men hun fylte 57 for bare en måned siden... Så rart alt sammen... Litt fælt å tenke på, men jeg håper jeg får samme reaksjonen om både 1 år og 10 år. Jeg HÅPER jeg klarer å se tilbake på både minner og begravelse på både de gode og triste måtene. Selv om akkurat nå, så er absolutt alt bare trist Joda, kan selvfølgelig spørre de i begravelsesbyrået. Kommer nok til å ta en telefon dit i morgen Takk for klemmer
-
Ja, sant. Jeg er jo bare 23 år, jeg er ikke gammel nok til å miste mammaen min enda. Det har liksom aldri vært en tanke som har slått meg engang. Men jeg vil tro det er positivt at jeg vet allerede nå at den smellen kommer til å komme. Selv om det ikke er noe man kan forberede seg på, så er det iallfall ikke noe som kommer som et sjokk. Og jeg har nevnt det for de aller fleste som har spurt hvordan det går, slik at de også kan være forberedt på å kanskje ta litt ekstra hensyn når det skjer. Akkurat nå ligger fokuset bare på å gjøre dagen finest mulig for mamma. mest mulig likt noe hun kunne ha gjort selv, om det var hun som skulle planlegge
-
ja, det er det jeg har sett for meg og trodde var vanlig. Også det jeg har hørt om da jeg jobbet i butikk med blomster og vi tok i mot bestillinger. Men enkelte er ikke helt enige der ja, tenkte å høre med de i morgen takk det er skikkelig tøft, spesielt siden det skjedd så brått. Men samtidig tror jeg ikke det har gått helt opp for meg enda, så jeg regner med jeg kommer til å få en skikkelig smell en eller annen gang i nærmeste framtid når det går opp for meg at hun aldri kommer tilbake. Nå tar jeg meg ofte i å tenke "når hun kommer tilbake", som om hun bare er på ferie... Men Karoline skjønner heldigvis ingenting. Og det er veldig mye trøst i den 4 måneder lille bylten når hun ligger sammen med meg på sofaen og tuller
-
jo... men gjelder det også båredekorasjonen? den er jo der for å pynte kista... takk
-
Noen her som har litt bredere erfaring med begravelser enn meg? Vi klarer ikke helt å bli enige i søskenflokken om hvordan det er... Pleier båredekorasjonen å bli gravd ned sammen med kista, eller blir den tatt av og lagt oppå jorda etter grava er lukket?
-
jeg sendte ei melding i går kveld/natt. Selv om jeg visste at det aldri kom til å komme noe svar, så satt jeg med en klump i halsen og tenkte "tenk om"... Det er så uvirkelig, jeg klarer ikke å skjønne det. Og jeg vil ikke skjønne det heller
-
For et vrak jeg er. Telefonen min ringte, så nå sitter jeg og hylgriner igjen. Det er nemlig bare mamma som har pleid å ringe meg på denne tiden av døgnet, så hjernen min rakk å komme innom tanken, før den kom på at det kunne ikke stemme likevel
-
Tusen takk alle sammen Jeg er helt utslitt. Men har heldigvis både søsken og venner rundt meg, og ikke minst min egen lille familie. Hvem kunne vite at det var SÅ mye trøst i ei lita jente på 4 måneder?
-
takk for alle klemmer. Det er så uvirkelig, det skjedde så plutselig og helt uten forvarsel. Hun var med meg og Karoline på tur i går liksom
-
Jeg føler meg helt tom, jeg vet ikke hva jeg skal si eller gjøre. Mamma døde i dag, og dette er den verste dagen i hele mitt liv
-
-
endelig hjemme fra konfirmasjon(nr 2, vi var i en forrige helg også) Da er det bare 17. mai igjen, så blir det ei lita pause fra familie-greier *poff* (ikke quote bilde)
-
ja, det er jo en selvfølge de har en litt vanskelig situasjon med at det er "nå eller aldri" for henne, samtidig som han ser for seg å vente en god del år til. selv om de i utgangspunktet ikke er uenige om ønsket om barn Kunne verden bare vært litt enklere
-
ja, det er flere sider av det der med adopsjon, helt klart Takk for litt info! håper det er greit jeg tar screenshot og sender til venninna mi
-
full forståelse for at det er sårt og vondt og alt det der Men det er som du sier, at man gjerne må tåle litt mer når man har valgt å være åpen om at man sliter med noe. Da vil det alltid være spørsmål om ditt og datt. En del spørmål har du sikkert fått før, noen er kanskje nye og noen gjør kanskje at du sitter igjen med nye tanker og ideer selv. Det er det som er så fint
-
men det er akkurat det jeg ikke forstår, hvorfor er det ikke greit å spørre om? det er jo ikke noe være enn å si "takk, men nei takk" også er det ikke noe mer spørmål. Vi er tross alt ingen som er ute etter å tvinge deg eller overtale deg til å adoptere
-
Når vi først er inne på adopsjon... Har noen her inne erfaring med slikt? Jeg har ei venninne som hadde en uønsket abort for 7 år siden, fordi samboeren hennes ikke var klar for barn den gangen. Der er han fremdeles, men hun begynner å nærme seg 30, så det begynner å haste litt for hennes del(hun har noen helseproblemer som gjør at hun ikke vil være for gammel ved et eventuelt svangerskap). Så da har hun begynt å tenke litt på adopsjon og er veldig nysgjerrig på det meste, men vil samtidig ikke ta kontakt med noe adopsjonsbyrå eller lignende pga samboeren Vanskelig for meg å hjelpe henne på den eller andre måten akkurat der. Men her på sonen har vi jo folk som vet alt Alt fra erfaringer og fine linker blir satt pris på
-
jeg har heller ingen problemer med at adopsjon ikke er aktuelt, altså. Bare så det er sagt
-
jeg kan ikke se noen som helst form for bagatellisering angående adopsjon her iallfall
-
jeg ser ikke at det skulle være noen grunn for irritasjon. Det er jo bare et ærlig spørsmål
-
telia pleier å ha kampanjeabonnement med Spotify inkludert i 12 mnd mot 12 mnd avtaletid. vent en måned, sånn omtrent
-
-
jeg tenker også alle unntatt nr 4 er jenter
-
Hun er innekatt og har ikke vært ute siden jeg tok henne med inn fra søppeldynga... hadde hun vært utekatt, så hadde jeg vært litt mindre stressa, tror jeg