tm100011

Vi har i utgangspunktet ingen interresse av å stille ut, men vi stiller valpen nå i september for å gå en bedømmelse. Oppdretter ønsker selvsagt å få et inntrykk av hva de har avlet frem og vi ønsker å vite hva vi har kjøpt.

Om det viser seg at hun er en premieplukker så får vi se om vi blir bitt av basillen, mdn i utgangspunktet så var ikke planen å kjøre rundt på utstillinger nei, pga manglende interresse.

Når Anby drar i selen så bare fortsetter jeg i samme tempo. Hun drar uansett ikke lenge for det dukker stadig opp spennende ting som skal utforskes:)

Vi har vel som jeg skrev, kun fokus på å lære henne hva det vil si å gå i bånd, altså følge med når vi går.

De er små og detaljer kan vi vente med til hun blir litt større. Og da passer det bra med kurs i oktober.

Ja, dett er en forferdelig situasjon. Men iom at de vurderer avlivning og sliter med dårlig samvittighet, så kunne det jo være av interresse for saken om foreldrene til jenta ønsker hunden avlivet. Legger de press på hundeeier? (Det er jo ikke sikkert at du vet noe om det.)

Vår valp er 10 uker og vi har begynt litt trening med det å gå i bånd. Jeg krever ingen ting av henne enda, det er mer det at hun skal lære seg hvordan det fungerer sånn at det faktisk gårt an å gå med henne uten for mye krøll, tulling og tøysing. Type tulle med båndet, legge seg ned og nekte å gå, spise stein mens vi går etc.

Vi går ikke i trafikken med henne. Vi har liksom nok treningsvei fra huset og 200 meter bortover hvor grusveien ender i et fint område med andedam, gressplen, trær og busker.

Grusveien bort til dammen blir "treningen" i å gå normalt. Hun får selvsagt lov til å snuse og kose seg, men jeg forsøker å ha fokus på jevn fremdrift og å gå på en side av meg. Når vi kommer til dammen får hun vimse rundt som hun vil. Lese aviser, plukke et par bringebær som hun får, titte, lytte og alt det hunder gjør.

Jeg roser MASSE i form av godbiter! Når vi er med Abby så har vi alltid godteposen hengende i buksa og hun får en godbit hver eneste gang hun gjør noe riktig eller positivt. Selv når hun setter seg ned og gjør fra seg så får hun belønning for det.

Valper klarer ikke å holde på konsentrasjonen særlig lenge, og da er det også viktig å ikke kreve for mye av de og å ha i minne at de er små og uvitende.

Vi satser på å starte på valpekurs i september. Litt sent synes jeg, jeg skulle gjerne startet nå i august. Men iom at kurset går over 10 uker så kræsjer det med spaniaturen vår i september. Jeg gleder meg stort til å virkelig lære det å opprette kontakt med hunden og det å gå i bånd. Det blir kjempespennende!

En 9-åring er selvsagt ikke ansvarlig for sine handlinger, og at ansvaret ligger på foreldre og hundeeier er det ingen tvil om. Men jeg mener en 9-åring er gammel nok til å forstå rett eller galt og burde ha lært til nå at når man gir en tydelig beskjed fordi "sånn og slik" så skal det respekteres.

Problemet med at hun gjentatte ganger plager hunden KAN jo ligge i det at hun rett og slett ikke er vandt til å omgås dyr? Det viser seg jo gang på gang at barn som ikke har noe forhold til dyr de vet heller ikke særlig godt hvordan de skal behandle de og de mangler ofte empati og forståelse for dyrs følelser.

Uansett så er situasjonen trist for alle parter og jeg håper de finner en løsning som er levelig for alle sammen:-)

Man kan si hva man vil om CM, nå banner jeg vel i kirken, men han hadde en episode som omhandlet akkurat dette med å bjeffe og løpe til døren for å ta imot gjester.

Løsningen her var å trene. Lage aktuelle settinger hvor bekjente kom og ringte på. Eierne tok tak i hunden med det samme den løp mot døren og stoppet den. Den måtte sette seg pent ned og vente til den hadde roet seg. Nør den satt pent og var rolig, først da åpnet de døren og gjestene fikk komme inn. Hunden fikk hilse på, men ETTER at eierne hadde hilst først.

Dette gikk kjempebra og det fungerte på TV, men man får jo aldri noen oppfølger... Men det er jo snakk om å være konsekvent og fortsette, fortsette og fortsette:)

Det er ikke noe galt med godbiter, det tror jeg ingen på sonen mener. Det er vel heller spørsmål om når man gir godbit og når man fysisk korrigerer?

Jeg benytter en kombinasjon av ulike metoder når jeg oppdrar og trener hund. Jeg bruker godbiter, fysisk berørelse og også å overse, bl a. Alt etter situasjonen og hva man trener/øver på.

Inntrening skal være positivt og gøy fir både hund og eier, men av og til når man skal ta bort en uvane, så mener JEG, andre mener selvsagt noe annet og skal få lov til det, at det kan være effektivt å fysisk vise hunden hva man ønsker av den.

Og bjeffing må vel være noe av det vanskeligste å legge av en hund? Jeg er i hvertfall veldig glad for at jeg ikke har bjeffehund selv, når jeg ser hvor mange som sliter med dette og virkelig prøver å få det bort.

Jeg har god erfaring med både hund og hest å være fysisk først, nei, det er ikke å være hard og slem, for deretter å pøse på med godbiter, klapp og ros når dyret gjør det riktig.

Alt dreier seg vel strengt tatt om å finne løsninger som passer seg ig sin hund, ut i fra hvem vi er både som oerson og hunden det dreier seg om:)

Da vi hadde Luna to uker på kennel tok vi med sengen hennes som hun fikk ha i buret sitt. Nå delte hun rom med en annen hund og jeg mistenker den lå på sengen mer enn henne:)

Hundehår er ganske avslørende..,

Jeg blir vel flådd først og skutt etterpå, men hvorfor er så mange av dere så redde for å bryte ned hundene deres psykisk ved å korrigere de? En normalt skrudd sammen hund tåler utmerket godt å bli irettesatt. Den har faktisk godt av det, fordi det vil gi den trygge rammer å forholde seg til på sikt. Og jeg må jo si meg enig med Elisabeth her at hva er værre med en vannsprut på nesa kontra det at du fysisk klemmer den igjen?

Det er flott at du tar tak i dette, for det er vel strengt tatt ikke en oppgave for hunden din å varsle deg om alle lyder rundt huset og heller ikke å ta imot gjester. Det er det du som skal gjøre. Jeg tror at veldig ofte så ligger det ikke så mye bak av alvorlig karakter, det handler om uvaner de har fått lov til å tillegge seg selv, og så bare fortsetter det fordi de har påtatt seg oppgaven.

Jeg har foreslått spruteflaske tidligere for å få bukt med bjeffing, men jeg fikk så hatten passet av flere her inne. Det var noe av det værste man kunne gjøre mot en hund. Javel, noen mener sikkert det og det skal de få lov til å mene, men det må da være bedre å gjøre et forsøk å se om det hjelper enn å fortsette å la hunden stresse med denne varslibgen og bjeffingen.

Jeg har ingen tro på at du vil ødelegge hunden din psykisk på noen måte eller at det vil føre til at den mister tillit til deg. Tåler den at du klemmer igjen gapet på den så tåler den en irriterende, men oppvekkende vanndusj på nesa.

Det jeg ikke forstår er at hundeeiere settert igjen hundene sine på en kennel hvor de ikke får anledning til å se selv hvordan de skal bo og oppholde seg. Helt ufattelig!

Vi måtte sette vår første hund på kennel en sommer. Jeg var supernøye med å plukke ut den kennelen jeg syntes så best ut av de som hadde plass, og vi dro og sjekket ut kennelen i forkant før vi bestillte plass. Vi fikk full omvisning av personalet, de tegnet og forklarte og vi fikk all den informasjonen vi trengte for å føle oss trygge.

Jeg ønsker ikke å legge ut navnet på kennelen selv om oppholdet bare var positivt, men denne kennelen ligger på en annen planet enn den i artikkelen. Jeg hadde aldri klart å dra på ferie etter å ha satt igjen min beste venn på et sånt sted. Men her er jo tydeligvis greia at hundeeiere som gjør det, de lever vel i den troen at hunden har det helt fortreffelig i koselige omgivelser med godt stell...

Stedet ser jo ut som en konsentrasjonsleir... (Håper ikke det provoserte noen).

Men eierene har jo ikke skjermet hunden. Den har bitt henne en gang før, og de vet jo at foreldrene ikke har kontroll på ungen sin, da burde eierene ta ansvar så lenge de lar ungen komme på besøk.

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 4 Beta

Er det ikke det jeg skriver da?:-)

Hvorfor skal hunden omplasseres til et annet hjem når det er jentungen som er på besøk der et par ganger i uken?

Om jenta bare inke klarer å ka bikkja være i fred så må jo bikkja skjermes fra henne når hun er til stede mener jeg.

Men alt dette blir jo bare egne synsinger. Det er hva hundeeierne selv mener som teller. Heg håper i hvertfall at de hverken avliver eller omplasserer om de trives med hunden i hverdagen.

Valper er søte såklart, men valpetiden er noe jeg mer enn gjerne er foruten. Helt ærlig faller jeg også lettere for individer som er over det yngste stadiet og.

Så min neste hund blir garantert ingen liten valp, og kanskje jeg heller aldri får det igjen.

Jeg er for adoptering av dyr og ikke kjøp, fordi jeg vet hvor mange adopsjonsklare dyr det finnes der ute. Og de burde virkelig prioriteres, unge dyr er noe "alle" vil ha og dermed får hjem veldig mye lettere.

For en fantastisk tankegang. Tenk om flere av oss gjorde det samme:) Meg selv inkludert selvsagt. Men vi har hatt to omplasseringshunder, så det teller kanskje litt...?

Eierne var jo rusa, så bikkja var vel rimelig " høy" da...

Dårlig oppdragelse på den hundeeieren:)

Jeg er faktisk helt enig med Justisia. Man er ikke dyrehater selv om man ikke liker uansvarlige hundeeiere. Jeg reagerer på nøyaktig de samme tingene selv, men jeg fortsatt glad i dyr:)

Vel, jeg har ikke tenkt å takke meg selv. Og kommer aldri til å gjøre det. Ever.

Nei, ikke jeg heller. Jeg tar hensyn til andre rundt meg og jeg plukker opp dritten etter oss. Så jeg har god samvittighet og det er jeg sikker på at du har også

Jeg regner med at alke skjønte at de jeg sikter til, synderne her, er jo nettopp de hundeeierne som kun ser seg selv og sitt.

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Jeg lurer meg på om jeg kanskje hadde fillerista jentungen litt jeg, ut i fra hva som kommer frem her nå.

Hun respekterer jo hverken foreldre/foresatte, eiere eller hunden.

Ja, sjangsen for livmorbeyennelse er større etter løpetid, men ikke heng deg opp i at jeg nevnte det. Det var som jeg skrev kun et skudd i blinde:) Om du googler unghund, løpetid, livmorbetennelse så finner du mye nyttig info på nettet. Det er mye man kan lese om i tillegg til å spørre her på sonen:)

Vår forrige hund var hundeaggresiv. Det var også vanskelig å finne et mønster på hvilke hunder hun kunne finne på å angripe, men det jeg la merke til var at det kun skjedde når vi gikk tur og vi hadde henne i bånd.

Traff hun hunder hos bekjente eller hjemme hos oss så gikk det helt fint.

Det er ikke sikkert det er noe galt med henne fysisk, men som du selv tror, at det er hormonelt og at det går litt rundt i topplokket.

Bare for å legge til dette med infeksjon: vi merket ingen symptomer i form av feber, slapphet, mindre lyst på mat eller drikke. Ikke luktet det veldig heller, kun en litt svak "eim" som kom og gikk. Denne lukten varte liksom ikke lenger enn når hunden fiser, om du skjønner hva jeg mener:)

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Jeg tror ikke jeg får multiquote fra Tapatalk...

Ut i fra hva dere svarer så kan det bli riktig så spennende å se hvordan Abby vil oppføre seg når hun kommer i ungdomsperioden:) Uansett så må vi bare ta det som det kommer og spørre om hjelp, tips og råd så vi ikke gjør alt for mange feil.

Langline for å forhindre at de stikker av visste jeg, vi har hatt den på et par ganger allerede for å venne henne til den.

Huff, de vokser alt for fort! Vi hadde så fin kosestund i sengen i dag, med bare kosing, tafsing, nussing og magestryking. Vi nøt det alle tre, og jeg vil ikke at det en dag skal bli stopp på det... *Snufs*

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Ut i fra det lille som kommer frem i startinnlegget så hadde jeg ikke avlivet hunden. Da tar jeg utgangspunkt i at hunden er normal i psyken og at denne jenta er noe aktiv med "støyende" språk og at hun har trigget hunden til å prate med store bokstaver.

Jeg kan ta feil, det er vanskelig å vurdere situasjoner som dette uten selv å ha vært der.

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Jeg bor selv i Ski, så jeg kjenner veldig godt igjen hva du snakker om:)

Det er bare trist og ubehagelig at man som 40-åring får tilsnakk av voksne mennesker FØR hunden gar gjort forretninger, fordi de tar det for gitt at jeg ikke kommer til å plukke opp etter oss.

Går jeg forbi enkelte hus i nabolaget så blir jeg fulgt med argusøyne fra vinduene, de står og passer på, klare til å arrestere meg, for de tar det sim en selvfølge at jeg ikke plukker opp.

Hvem sin skyld er det at det er blitt sånn? Det er i hvertfall ikke mannen i gata som ikke har hund.

Nå har det også kommet selvoppløselige bæsjeposer som er nedbrytbare. I teorien er det bare å legge posen fra seg i naturen og den er borte av seg selv etter, hvor lenge vet jeg ikke. Ikke for alt i verden om jeg kunne fått meg til å bruke disse. For det første så ser det ikke pent ut uansett og for det andre så vet jo ikke alle andre at posene er nedbrytbare. ER de egentlig det? Jeg vet ikke, for jeg bruker de som sagt ikke.

Så jeg har full forståelse for at de uten hund begynner å bli drittlei hundeeiere. Hundeholdet har eskalert de siste årene, alle skal ha hund, men det er desverre mange som ikke tar oppgaven seriøst nok og tar hensyn til omverdenen. Beklageligvis så blir resultatet restriksjoner. Hundefolket får takke seg selv at det blir sånn, det er som å bite seg selv i halen.

Sent from my iPad using Tapatalk HD

I sånne settinger, altså settinger hvor valpen risikerer å bli dødssyk og dø så synes jeg det er på sin plass å markere at "dette gjør du bare ikke" - så her ville jeg som flere andre vært streng, og jeg ville også faktisk korrigert fysisk med beskjed om at det der er forbudt, men også passet på å lage skikkelig fest når jeg fikk respons på korrigeringen.

Du skriver at når du nå sier nei så spytter hun ut steinen, eller slutter å gå etter steinen og begynner å gnage på noe annet - her ville jeg gått inn og blitt superhyggelig og oppmuntret henne til å komme til meg og få kos, ros og litt lek - for å virkelig fortelle valpen at den er superflink

Jeg har en fralle som var steinspiser - hun var ram, og fortsatt så henter hun steiner og ruller de rundt i munnen - jeg aner ikke hvorfor, men hun har i det minste skjønt at hun ikke behøver å svelge de - og når jeg oppdager at hun driver å ruller stein i munnen så sier jeg bare "spytt ut" og så gjør hun det i hånda mi *ler*. Jeg fysisk korrigerte henne for å spise stein, og var ganske tøff - stein skal ikke spises punktum, men jeg var supernøye på å oppheve korreksen/negativiteten med en gang jeg fikk respons. Da var det fest........ Jeg misstenker rett nok nå at hun av og til henter stein ute og kommer inn fordi hun mener det bør skje noe, for hun kommer alltid bort til meg og ofte opp i sofaen når hun har stein *ler* - men heller det.

Takk for fint svar:)

Vi gjør akkurat som du beskriver i innlegget ditt. Å spise grus og stein er faktisk farlig for henne, så dette blir definitivt ikke oversett. Steinspising er vel strengt tatt det som er slitsomt med henne, bortsett fra det så er hun veldig grei å hanskes med:)

Vi går tur til dammen hver dag. Det blir fortsatt noen "irettesettelser" for hun klarer ikke helt å holde seg, men belønningen i tillegg til fest som du sier når hun spytter ut, er selve dammen i enden av veien. Der er det gressgang rundt med masse spennende å titte på og lukte på. Da blir det på en måte innlæring på veien til dammen og bare kos og morro når vi kommer frem. Der får hun styre selv med utforsking av området.

Så dette synes jeg går veldig bra:)

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Som hundeeier selv blir også jeg irritert, frustrert og oppgitt over mange med hund. Og jeg kjenner godt igjen argumentene hennes, alle de med hund som så tydelig tar seg til rette, gjør idiotiske tilnærmelser og som lever i den troen at deres hund er verdens beste.

Jeg kunne godt ha skrevet det innlegget selv, for å si det sånn.

Om innskrenkning av båndtvangen i Bodø vil ha noen effekt, det vet jeg ikke, men det kan jo hende? Det gjenstår vel å se.

Måten å håndtere problemet på kan kanskje være å kjøre på med opplysning- og holdningskampanjer i gatene f eks? Henge ut bæsjeposer og sette ut søppeldunker?

Sent from my iPad using Tapatalk HD