Alzenas

Rykter florerer rundt på alle bygder, dessverre. Jeg kjenner eier 3 og deres hundehold - det er ingenting å utsette dem på. Men jeg skjønner at man blir skeptisk, og det må ha vært enklere å besøke eier 3? Sitter ikke på pc nå, men jeg har print screen hvor eier 1 skriver rett ut "Gutten min har masse allergi, men det driter jeg i" men kanskje noen andre skrev det fra eier 1 sin profil? Det du siterer fra eier 3 går på barna som var glad for det nye familiemedlemmet. Små barn blir raskt knyttet, de. Det gikk ikke på hunden. Sak får det bare bli, jeg spurte her inne for å hjelpe

Det kan så være, de ønsker jo å ha hunden. Så sålenge de orker å gå med usikkerheten rundt eier 1 får de vel bare prøve.

Nei de har ikke invitert eier 1 på besøk. Ikke at jeg klandrer dem, jeg tror heller ikke jeg hadde invitert vedkommende på besøk etter slike meldinger og trusler :-p

Ja ok, du har allerede sett hva resten mener om saken, og jeg er helt enige med dem. Blandinga jeg fikk for snart 8 år siden hentet jeg da han var i underkant av 6 uker. Fyren som eide valpene og mor var ikke interessert i valpene, han satt dem inn på et mørkt rom og syns det var helt greit. Valpene hadde ikke hilst på andre enn ham den sjeldne gangen han var der, han hadde ikke begynt å gi dem litt mat selv, de hadde rett å slett ikke fått tatt del i noe som helst. Siden han eide mor ønsket jeg å møte henne selv, og han var tilfeldigvis i nabolaget å tok henne med seg. Hun var underernært, tynn, sky og virket på absolutt null måte normal. Mor døde like etterpå. Valpen tok jeg hjem, han var 5-5,5 uke gammel. Vilter som fy, men en veldig fin valp sånn sett. Men han hadde null evner til å roe seg ned, han stresset og det var tydelig at vi menneskene ikke holdt. Nettene var værst, for han måtte vugges i søvn i 30-60 min før han var noe i nærheten av å sovne. Han måtte legges forsiktig ned i sofaen/senga slik at han ikke skulle våkne igjen, på natta måtte vi ha han sammen med oss og vi våknet en million ganger fordi han peip som om han hadde mistet en fot. Slik holdt vi på noen uker før det begynte å forbedre seg. Han ble en svært usikker og stresset valp/unghund, men det gikk. Nå er han 8 år om under en måned, og når jeg tenker tilbake på det syns jeg det var grusomt. Når jeg ser hunden vi har fått, må jeg si meg fornøyd. Han er fortsatt stresset i mange situasjoner, men det har gått helt greit og han er en veldig trivelig hund som aldri har vist noen tegn til å ha problemer med noen. Kanskje den hunden jeg stoler aller, aller mest på. For ham var det viktig at vi bare var der, han var med meg uansett hvor jeg dro og vi jobbet hele tiden på at han skulle mestre ting selv, og det funket jo høvelig greit. Så det går nok fint, men det er mye mer arbeid. Jeg som oppdretter nå kunne aldri ha vurdert tanken på å selge valpene i en alder av 6 uker eller under.

Det var veldig trist, men de var helt sikre på at Whippet var rasen for dem. Så vi får se hvem av de i kassa de havner opp med etterhvert. Jeg blir ikke å beholde fra dette kullet, jeg kjøpte valp her for litt siden fra Emprezy som lånte hannhunden vår, Courtborne Scorpio som er pappa til dette kullet i ei parring med ei tispe de har kjøpt fra Azarin i Polen for noen år tilbake. På den måten fikk jeg de linjene jeg ønsket og trenger litt frem i tiden. Men det kommer nok ei tispe etterhvert i 2015 eller senere Det skal du bare gjøre, det er bare hyggelig! Hahaha, ikke spesielt fluffy pels på dem nei, men den kjennes jo ut som silke. Det må jo være godt nok :D Har samboeren din hilst på en Whippet også? Erfaringsmessig syns folk de er dritstygge helt til de møter på en (Ja, jeg inkludert. En sånn skulle jeg da IKKE ha, så jo helt vanskjøttet ut" Menne ja...

Eier 1 har skrevet på melding til eier 3 om at hun ikke var klar over at hunden skulle omplasseres, og hun ble derfor satt ut når hun plutselig så hun hadde fått nytt hjem. Så det er en mulighet for at hun faktisk ikke var klar over at hunden skulle omplasseres før det allerede var en realitet. Men uttrykte glede over at hunden "endelig" fant sitt hjem. Eier 1 er redd for at hunden blir en kasteball og det kommer til å ødelegge henne. Jeg har ikke møtt hunden så dette kan jeg ikke uttale meg på, jeg ville tro hunden takler omplasseringen fint. Eier 2 føler seg terrorisert av eier 1, og de mener fortsatt at de har omplassert hunden til riktig hjem og de ønsker at eier 3 skal beholde hunden.

Eier 1 har gitt beskjed om at hun har pratet med en advokat, og denne såkalte advokaten mener hun har en sterk sak. Eier 1 har også funnet ut at måten hun gikk frem på ikke hjelper på, og hun har nå begynt med "Så jeg spør, er dere villige til å gi oss xx tilbake...." Så jeg tror hun har innsett at det kanskje ikke går noen veier. Jeg syns ikke navnet i chippen forklarer noe mer enn at eier 2 aldri brydde seg om å forandre navnet, fordi de eide jo hunden siden eier 1 omplasserte den. Mange tenker sånn også.

Hahaha! Ja jeg hadde vel B kullet her inne også fra i fjor om jeg ikke husker helt feil. Dessverre ble en av tispene sørpå fra det kullet påkjørt og drept for ikke så lenge siden, og nå har familien kommet tilbake og ønsker en ny valp fra oss. De er forskjellige ja, rett å slett fordi de fleste ikke var avlet til utstilling, men LC. De har derfor en ganske annerledes kropp mange av dem, og gjør det ikke alltid like bra på utstlling (Selvfølgelig finnes det også unntakene, og no offence..) Og jeg har hørt om varierende gemytt, men har også møtt noen veldig trivelige. Jeg er ute etter begge deler, trivelig og etter rasestandard. Det syns jeg er viktig, og i akkurat den rekkefølgen. For en kombo av dem finnes Får se om ikke den sorte dukker opp en gang i fremtiden. Tusen takk! Jeg tar det heeelt med ro med valpis født i mars, og nå nylig valpekull. Det blir litt cuteness overload innimellom Så får du sende meg et vink en dag når du har fått din første Whippet

Åh, så gøy! Albus er pappa`en til Enya han om du ikke visste det, altså hun her i tråden... Og Sirius blir da onkelen hennes. Lykke, som fikk vårt C kull for 11 uker siden (har egen tråd her inne) er datter av Sirius. Som du sikkert skjønner er dette linjene jeg avler på Farge på Whippet har jeg sluttet å tenke noe særlig på, min drøm var en sort Whippet. Men dessverre har jeg enda ikke møtt den sorte som jeg føler vil ta avlsarbeidet videre frem og opp her i verden. Men om han eller hun dukker opp, hadde det vært en gøy tanke Det får bli en Whippet på deg en dag da, også den Collien

Du har god smak på Whippets! Sam er rålekker, og har gitt like fint avkom. Vi har linjeavlet på mor av Sam, og pappa`n til Sam Softouch Little Big Man er bestefar av Enya. Så de er rimelig nært beslektet de her. Hannhunden som er sølvfarget blir noe i nærheten av den fargen ja. Sam er vel blåbrindlet, mens den sølvfargede ser ut til å være blue fawn Så du kommer kanskje til å dø litt på deg underveis

:wub: Småtassene er blitt 10 dager gamle, alle har lagt godt på seg og ingen ser ut til å henge igjen. De er fulle av liv og har registrert såpass at mamma er fryktelig god pute. Kommer en video eller fler av valpene etterhvert

Tja, men dette var jo ei ren omplassering hvor avtalen er endel uenigheter rundt. Hesten hadde jo også stått på deg, men det gjør jo ikke denne hunden, annet enn navnet i chippen. Jeg har også sympati, for de som anskaffer seg en hund som tredje eier i god tro og får et ******* i retur. De som har kjøpt hunden utstyr, og de som har tatt med seg hunden hjem til barn under skolealder og sagt at "Hei, vet dere hva... xx skal bo her sammen med oss!" til en gjeng med superstolte småbarn som hadde gledet seg masse til den nye hunden. Ja, jeg er mamma til en 3åring.. Jeg kan ikke engang begynne å beskrive hvor mye den hadde stukket meg altså. Men jeg ser det selvsagt den andre veien også, om den muntlige avtalen faktisk ble gjort og bare hadde vært skriftlig i en eller annen grad som et bevis. ....Nå virker det bare ei som ombestemte seg etter at hunden var omplassert og labba på med en muntlig avtale historie for å få hunden tilbake igjen.

Jeg syns fortsatt det er veldig merkelig å først syns det er helt greit at hunden avlives fordi den ikke får seg nytt hjem. Og når den gjør det kommenterer personen flittig både på eiers 2 og eier nummer 3`s status og bilder av og angående hunden at hun er sååå glad for at hun hadde funnet seg et nytt og godt hjem, ta vare på henne osv. For å så snu fullstendig om. Hvem glemmer vel av hunden de hadde og omplasserte med muntlig avtale om å få den tilbake? :-p Pringlen: Ja, print screen er tatt

Jeg er heller ikke interessert i å være forvert, det kan by på så mangt av problemer:-P Ideen om å prøve å lage en ny og skriftlig avtale på videre omplassering/salg er iallefall verdt å prøve. Fri tolkning: Det var helt greit for første eier at hunden var vurdert avlivet av eier 2, og kommenterte på status at hun var veldig glad for at de fant et nytt hjem litt sånn i siste liten. Men etter noen dager var det altså blitt feil for henne og ville ha hunden tilbake. Guttungen til første eier er som hun selv skrev stappfull av allergi og grunnen til omplassering i fjor. Go figure......

Ja, det er skikkelig morsomt.. Hoho :-D Det viste seg at hunden var chippet på første eier, mens den tredje ikke var klar over det. Jeg kan ikke helt se hvordan det gir første eier noen rettigheter når det kommer til en beslutning av hvor hunden skal bo, selv om hun står som eier av hunden i chippen, med tanke på at hun omplasserte hunden for vel ett år siden til et annet hjem, og eier 1 og 2 er uenige om hvorvidt det lå en muntlig avtale tilstede som ga første eier førsterett på hunden.

Det høres fryktelig "enkelt" ut, og jeg tviler på at den chippen og navnet i den kan bevise hvem som eier hunden, og har lov til å gjøre avgjørelser rundt den helt uten problemer..

Men er det så enkelt når eier 2 er de som har hatt hunden det siste året, betalt for, veterinærutgifter osv osv osv? Saken er tatt til politiet, som ikke kunne gjøre annet enn å ringe første eier å prøve å få en enighet. Men eier 1 og 3 er altså uenige.

Ok, dette er det jeg også har ment til eier 3. But Houston, we have a problem. Hunden er chippet og står i første eiers navn. Eier 2 har ikke tenkt noe over dette, og har derfor ikke gjort det. Ehm... og nå da?

Ah Den siste var genial! Jeg skal foreslå til henne at de kan få ordlyden i min kontrakt, og kanskje det gjør at første eier syns det er beroligende, og forhåpentligvis er problemet løst. Alt startet her: "Hei! Beklager men jeg vil det beste for xx å vi henter henne i morgen formiddag!" Ny eier skriver tilbake at hun nå er forvirret og skjønner ikke hva som skjer. Hun spør om de hadde en avtale på dette, for det ble ikke de gjort obs på. Hun forteller videre at de kun ønsker det beste for hunden, og det er sårt for dem å tenke på at de nå kanskje må gi henne fra seg. Hun sier også at hele familien er ovelykkelig over det nye familiemedlemmet. Første eier svarer tilbake at de hadde en muntlig avtale på at hunden skulle tilbake, for hun ønsket ikke at hun skulle bli en kasteball. Hun sier i denne meldingen at barnet har masse allergi, men det driter hun i fordi hun vil ha hunden hjem igjen. Ny eier skriver igjen at de også ønsker det beste for hunden, og at hun nå har fått et trygt og godt hjem - De lover å ta godt vare på henne. Hun sier også at hun syns det blir feil at hun nå skal ha henne tilbake igjen, Hun poengterer at hun ikke var klar over den muntlige avtalen hun påstår de hadde, men som den andre eier ikke kan huske. Hun sier også at de svært gjerne vil beholde henne, og at hun håper de kan få lov til det som avtalt med de andre eierne. Hun sier også at andre eier hadde tenkt å avlive hunden, men når de skrev på Facebooken at hun hadde fått seg et nytt og trygt hjem hadde da hun selv (altså første eieren som vil ha hunden) at "det var godt å høre, håper hun får det trygt og godt" - og det har hun nå fått. Så klikker første eier og skriver at hun har fortalt barna sine at de skal hente hunden dagen etterpå, derfor må de dra å hente henne. Meldingen etter dette er konstante spørsmål om når hun kan hentes, om de er hjemme den og den dagen til det og det klokkeslettet etterfulgt av "Meg piller du **** ikke på nesa" Så ja, etter å ha fått hele meldingsloggen må jeg si at disse eierne gjorde det de kunne for å berolige henne med at dette skulle gå fint. Dette er heller ikke deres første hund, så de er ikke kastet ut i hundeverdenen med en fantasiverden lik gull og grønne skoger.

Det er vel et år siden denne hunden bodde hos første eier som vil ha henne tilbake, og det er for meg å bli omplassert igjen. 2 dager er jeg selvsagt enig i kan betegnes som ferieplass Ja, jeg ser den. Jeg har ikke møtt hunden så jeg aner ikke hvordan hun takler det. Ny eier betegner henne som en trivelig og rolig hund som ser ut til å skli rett inn i familien.

Jeg hadde syns det var uendelig kjipt, selvfølgelig. Men med barn jeg skriver selv har "masse allergi, men det driter jeg i" (Dette var et sitat) syns jeg det er vanskelig å ta det seriøst, for når alt kommer til alt er ønske og realitet to helt forskjellige ting. Barn med allergi kødder man ikke med. Jeg er så sort/hvit at jeg tenker at de omplasserte hunden av uansett årsak, årsaken var god, årsaken er der fortsatt - og de ønsker hunden nå tilbake, med akkurat de samme kriteriene som for ett år siden gjorde at de måtte omplassere. OM de faktisk hadde en avtale er jo det som er greia her, for slik jeg har forstått er første eier og andre eier venner, mens eier nummer 2 av hunden som nå har omplassert den videre ikke kan huske at de noen gang har pratet om at hun skulle ha hunden tilbake om det noen gang ble slik at den skulle omplasseres igjen. Problemet ligger jo ca. der. Men det er hunden, og de nye eierne som har fått hunden sin i god tro som får ris på ræva her. De ønsker ikke å omplassere hunden, og jeg forstår det slik som at dette kanskje er mer et moralskt dilemma, enn juridisk?

Hun nevner også det du sier Malamuten, hun ønsker ikke at hunden skal måtte gå gjennom en ny omplassering. Men nå er faktisk hunden omplassert, og selv om hunden flytter til sitt første hjem er jo det også ei omplassering. Med barn som er så allergisk som hun selv sier at han er, tenker jeg at det går ei stund og så omplasseres hunden enda en gang til - DA er vi på en kasteball. Men dette er jo min personlige mening, barn og allergi er en kjip situasjon. Så jeg skjønner vel hvor første eier kommer fra, men dette virker ikke særlig lovende... Jeg tror at vi fleste hundeiere som akkurat har hentet vår første hund, andre, tredje eller fjerde, rimelig raskt smelter for hunden vi har valgt. Vi får raskt et behov for å beskytte dem, gi dem omsorg - Rett å slett en eierfølelse, selv etter ekstremt kort tid. Denne familien har fått akkurat det, og om vi hadde gjort det... Hva hadde vi syns om å gi fra oss hunden igjen?

Helt riktig Og det er den første eieren som har gått i lufta for at de hun omplasserte hunden til for 1 år siden nå har omplassert hunden videre fordi hun mener hunden ikke har godt av å bytte hjem igjen. Jeg tenker også som deg, og den muntlige avtalen hun sier dem har hatt burde vært skriftlig om dette var så viktig..

Nei, de gjør ikke det. De har ingen papirer på at det er "deres" hund, de har som sagt heller ikke betalt for hunden. Det de har, er hunden og det de har kjøpt den til den. That`s it... Første eier omplasserte hunden pga. barn og allergi. Barnet bor fortsatt hjemme, og er fortsatt allergisk. Jeg vet ikke helt hva vedkommende prøver å få ut av dette.

Dette er en blanding, så den er ikke registrert noen plasser. De har ikke betalt for hunden, og det var heller ikke noe kjøpskontrakt inne i bildet. Verken når hun ble omplassert til denne familien, eller første gang hun ble omplassert.