Jeg hadde en tispe som utviklet EP i forbindelse med at synet ble dårligere. Anfallene var stressrelaterte, så etterhvert kunne jeg forutsi når hun fikk anfall fordi det skjedde år hun kom inn på et sted hun ikke følte seg 100% trygg.
Jeg valgte å prøve medisinering, og denne hjalp en stund. Så fikk hun anfall selv på medisiner, og jeg valgte da å avslutte medisineringen for økning var ikke et alternativ. Hvis hun skulle gå som en zombie så fikk hun heller slippe liksom. Hun fikk deretter noen måneder hjemme hvor hun var trygg, jeg fikk valp og hun koste seg sammen med Smula noen måneder våren 2011.
Men jeg er glad jeg valgte å prøve medisinering, fordi jeg da med sikkerhet kan si at jeg prøvde alt for å kunne gi den hunden et godt liv om enn for kortere tid enn hun ville hatt som frisk hund.
Livskvalitet kan være så mye, og hva som er riktig for deg og din hund kan bare du svare på. Men hvis alternativet er avliving nå, hvorfor ikke prøve medisinering en stund? Kanskje får dere noen flere fine og anfallsfrie år før eventuelle bivirkninger setter en stopp for henne. Lykke til, uansett