Helinor

Tusen takk for svar! Dere bekrefter alle de tankene jeg selv har. Dette er en hund som ikke responderer så godt på ignorering, da hun er veldig intens og utholdende. Og som dere sier selv, så vil hun bli enda mer intens før det eventuelt vil avta. Så jeg heller litt mer mot å erstatte en adferd med en annen. Selv om jeg frykter det betyr ingen middag på oss de neste to ukene Og også blir det mer jobb som kanskje må vedlikeholdes ofte og mye over tid. Det at dette er en hengestol gjør ignorering enda vanskeligere. Hun belønner jo nesten seg selv på flere måter. Det skal ikke store dytten til med snuten før stolen settes i bevegelse og begynner å snurre. Da ser hun på med store øyne før hun gjør det igjen. Hadde vært lettere dersom både stolen og barnet sto stille. Hun er generelt veldig flink til å lære seg selv ting, men stort sett ikke noe som er noe problem. For eksempel går hun alltid baklengs hvis hun har prøvd alt annet uten å få respons eller hvis hun ikke skjønner hva jeg ber om. Det var noe jeg øvde inn med klikker for noen år siden fordi det så så kult ut når hunder går baklengs. Og så ble det kjapt det hun tilbyr selv når alt er prøvd. Dere skulle sett showet i stua; dytte på hengestol, komme løpende til meg, ikke får godbit, gå baklengs, løpe bort til hengestol, dytte, se på meg. Og gjenta.

Jeg har en mellompuddeltispe på 4,5 år som fra tid til annen lærer seg uvaner. Og jeg vet at jeg er årsaken til denne jeg sliter med nå. Men jeg trenger hjelp til å løse den! Vi har nylig hengt opp en hengestol i stua, der ett av barna våre bruker mye tid (rolig, se på TV etc.). Hvis andre sitter i stolen gjør ikke hunden noe spesielt. Men dersom hun sitter der (og jeg er på kjøkkenet, gjerne for å lage middag eller rydde), har hunden funnet ut at den kan gå bort til henne og dytte krafse eller forsøke bite på stoffet, for så å forvente at jeg roper hunden inn på kjøkkenet der jeg lager middag og få godtbit. For et par ganger gjorde jeg nettopp det, for å få henne for å være nær meg på kjøkkenet framfor å plage barnet eller ødelegge stolen. Vanligvis har hunden stort sett pleid å ligge på gulvet utenfor kjøkkenet (også noe hun har lært seg selv) mens jeg lager middag. Så situasjonen hjemme er nå at hunden gjerne springer i full fart mot stolen, plager litt, venter forventningsfullt på at jeg skal reagere, og hvis jeg ikke gjør det, så begynner hun å herje for å "framprovosere" ønsket reaksjon fra meg. Noen som har tips til å løse denne floken? Jeg er villig til å bruke tid på det, men har ikke "råd" til å gjøre feil og forverre situasjonen. Barnet er 10 år og kan også hjelpe til. Det er ikke et alternativ å ta stolen bort.

Enig i at det kommer an på om hunden trives der eller ikke. Min hund elsker å sove i bilburet sitt, så jeg kunne glatt hatt henne der i 3-4 timer. Men ikke hver dag. Og siden det kun er i bilen hun er i bur, så følger jeg at jeg har litt å gå på om det skulle bli ekstra lenge (hun har måttet overnatte i bilburet en gang). Foretrekker ofte å ha henne med på ting i helger og på ettermiddager og ha henne i bilen og eventuelt lufte om det blir lenge.

Artig å lese om alle de nysende hundene. Har faktisk tenkt mye på om min hund nyser som en dype demping av seg selv. Hun nyser alltid når hun jobber med å gå pent eller på en annen måte jobber ivirg for belønning.

Takk for gode råd, Malamuten. Vi gjør akkurat det nesten hver eneste gang vi går tur. Men det er kanskje noe å hente på timingen.

Hun er veldig puddel, hoppende og dansende, blir fort ivirg og koker over i topplokket. Vi klikketrener innimellom og det er først og fremst da hun tilbyr adferder. Men de adferdene hun tilbyr ute er ikke klikket inn. Hvis vi er inne og hun vil oppnå noe (ser at vi har ekstra gode godbiter), så kjører hun hele spekteret, der "favoritten" er å gå baklengs eller å ligge stille med intens blikkontakt. Etter de enkle øvelsene har jeg ikke klart å lære henne noen vanskeligere, da hun henger seg veldig opp i det hun allerede kan. Det er kun når vi klikketrener at hun tilbyr de "rare" tingene, eller når hun skjønner at vi trener ut fra settingen. Dersom det er oppskjæring av biff på benken, tilbyr hun konsekvent å ligge et stykke unna, slik hun alltid gjør under matlaging og under måltider. Selv om hun kan "sitt", tilbyr hun 30 % av tiden et "ligg" istedenfor. Siden det ikke spiller noen rolle for meg/oss, hvorvidt hun sitter eller ligger, så har vi ikke gjort noe med det. Jeg tror hun får for lite mentaltrening. Og tenker at innsikten om for lite krav/kontroll nok peker mot noe. Hun er smart på konkrete øvelser, mens andre er det vanskelig å strukturere. Hun er vanskelig å få ut av øvingsmodus også, har ikke fått henne til å skjønne et "værsågod" eller "fri", for når hun går inn i treningmodus kommer hun på en måte ikke ut (mangel på struktur?). Konkret øvelse hun er kjempegod på og som har en begynnelse og en slutt (kaller det en øvelse fordi det faktisk krever mye av henne): Jeg finner fram de beste godbitene, viser fram klosaks og blodstopppulver. Jeg legger teppe i sofaen hun kan sitte på. Hun kommer frivillig og setter seg pent på teppet. Godbiter. La meg få klippe klørne. Godbiter. Ferdig. Godbiter og kos. Pakke bort alt, inkludert godbiter. Utfordringen med mer tur er jo at hun slår seg vrang etter en stund og da går jo det hele i stå... Og det hjelper å klage: I dag har vi hatt to (korte) turer uten antydning til tull.

Det er jo dette jeg også gjør, men det er åpenbart ikke nok. Er det noen som har tanker om hvorfor det er på tur hun stresser seg opp? Det er snakk om vanlig turer på en halvtime-time. Vi varierer hvor vi går, hvem som er med, tempo og det meste. Vi kan ikke løpe med henne (annet enn på agility-kurs), for da vil hun bare hoppe etter og lekebite. Hadde i grunnen vært veldig fint å kunne jogge med henne... Tenker det samme, maysofie, at det er viktig trening for henne å ligge stille. Mulig jeg burde trene inn gå på plass. Det kan hun ikke. Når vi spiser ligger hun flat på siden og sover ved siden av spisebordet, noe som er veldig hyggelig. Men vi kunne jo trenge en god "på plass" ellers, for hun kan godt mase inne, selv om hun også ligger mye og later seg rundt om i stua.

Vi har vært på diverse kurs, som agility og hverdagslydighet. Hjemme er det søk etter godbiter, få godbiter ut av en leke som ruller, litt klikketrening. Når vi er steder vi kan leke med agilityelementer (feks lekeplasser og naturlekeplasser), så gjør vi det. Hun er også glad i å klatre på steder der ungene får til å klatre, men det er vel strengt tatt en fysisk øvelse. Hun er også veldig flink til å tilby adferd (det er vel mentalt) som å ligge stille i nærheten mens vi lager middag. Det hun liker aller best er å sove i bilburet Hva gjør dere andre for å stimulere hundene mentalt når dere er hjemme eller på tur?

Mellompuddel ja. Det er veldig godt mulig hun ikke får nok mental stimuli. Tar gjerne imot tips der, for jeg synes det er veldig vanskelig å finne på noe som fenger henne.

Leste litt rundt her i gamle tråder om stress. Min tispe på 2 år og fire måneder er stressa. Kjempestressa. Stresset går veldig i perioder og kan være borte over lang tid. Nå er hun inne i en hyperstressa periode igjen. Jeg klarer ikke finne ut hvorfor det er slik. Mistenker at hormoner har noe å gjøre med det, for under og i tiden etter løpetid er hun fantastisk rolig og fin. Denne gangen fikk hun et snev av innbilt svangerskap og har blitt helt umulius etterpå. Det hun gjør er å plutselig kave seg opp på tur og først klamre seg fast i beinet mitt og ri som besatt, for så å bite og dra i båndet. Og så bikker hun over til å tilby adferd. Hun setter seg ned og ser på meg og tilbyr også en "dårlig" fot. Skriver dårlig fordi hun er veldig oppkavet og pesete og slurver med plasseringen (går på skrått slik at jeg nesten snubler i henne vs pent med hodet ved kneet mitt). Mens hun tilbyr adferd bikker hun stadig inn i stressadferd igjen. Jeg har prøvd "alt" (ikke samtidig). Å binde henne fungerer ikke. Da roer hun seg ikke. Å holde henne varsomt mellom bena mine mens hun strykes rolig roer henne ned, men kun i øyeblikket og hun fortsetter stresset etterpå. Å bære henne (jadda) fungerer fint. Da slappet hun straks av og koser seg mens ørene flagrer i vinden. For ordens skyld: Hun er 6,5 kilo. Jeg blir så utrolig demotivert og lei meg i slike perioder. Både fordi jeg ikke skjønner hva det er hun kaver seg sånn opp for - og fordi det ødelegger mye av turgleden. Noen som har hatt liknende hunder og som kan komme med en gladhistorie?

Takk for svar! Det gjør det mye lettere å orientere seg i et ukjent område

Vi bor nordpå, men skal kjøre til Oslo i sommer. Vil være kortest mulig tid borte fra hunden, så vi tar henne med på turen, men trenger likevel pass i åtte dager (lørdag til søndag). Hun har vært på kennel en gang før og trivdes ikke veldig godt (eller det kan jo hende at hun gjorde det, men bare sultet seg litt på pudlers vis). Men det ser ut som om det er det eneste valget akkurat nå. Er det noen som har noen hundepensjonat å anbefale? Hun er en snill, kosete, sosial og leken mellompuddel. Det eneste hun ikke er så glad i er hunder som bjeffer veldig mye. Pelsstell er ikke noe problem, for hun har bra pels som ikke trenger stelles i en så kort periode.

Haha, velkommen i klubben! Det vokser jo fort ut igjen, og med litt justering med saks på de verste tustene som stikker ut mens pelsen vokser, så ser det jo relativt ok ut. Jeg bruker egentlig alltid saks på, men nå sist var lat og klipte lett over med et skjær som setter igjen mye pels. Det ble også veldig bra.

Ikke et alvorlig bitt. En advarsel. På guttungen stoppet hun selv slik at hun ikke var borti, men bare markerte. På mannen ikke bitt hull i huden, men der var hun borti. Vet ikke mer om tilnærmingen. ingvildoline: Jeg er 100 % enig i at man ikke fysisk flytter en hund fra plassen sin for å ta den med ut å tisse. Der var det min kommunikasjon mot guttungen som var for dårlig. Han skulle ha med seg hunden ut på gresset for å tisse før jobb/skole fordi jeg hadde bedt ham ta henne ut. Men hadde ikke en gang sett for meg scenariet der hun ikke ville stå opp fra teppet sitt for å være med. Han har i etterkant fått streng beskjed om å ikke forsøke å løfte (!) hunden når hun ligger slik. Jeg har snakket med det fysiske barnet og det lokkende barnet. Og har informert mannen min om denne tråden slik at vi skal se på den sammen. Og selv har jeg tenkt på at nå skal alle i huset øve på "gå ned" med godbiter. Selv bruker jeg kommandoen "her", "hit", eller navnet hennes innendørs. Da kommer hun stort sett som ei kule fordi det alltid betyr en eller annen godbit.

Takk for svar! Det har kommet helt ut av det blå ja. Uten at jeg er veterinær så virker det ikke som om hun har vondt, da all annen håndtering, aktivitet og kos (hun blir kost mye med og "plukket" over alt når vi koser) ikke tyder på det. Jeg opplever imidlertid henne som litt roligere (noe hun også har vært etter de to første løpetidene) og hun legger seg gjerne for å hvile/slappe av. De to som har blitt knurret på forsøkte nok ikke lokking først. De ba henne nok komme, hvorpå hun ikke rikket seg. Da på grunn av mangel på respons nærmet seg fysisk knurret hun og da de så gikk videre med å fysisk flytte henne, så sa hun ifra med et utfall/bitt. Barnet som pleier lokke hunden med seg med godbiter har ikke opplev dette. Ikke jeg heller, som også bruker en slik metode (roper på henne med lys stemme og belønner når hun kommer som ei kule). Tabris sier det mye slik jeg tenker.

Mannen min jobber hjemmefra i dag. Hunden la seg i senga vår, der hun ikke skal ligge. Da kan skulle få henne bort knurret hun. Han flyttet på henne likevel og da bet hun ham. Hun er 20 måneder gammel og vi skriver akkurat nå ni uker siden starten på siste løpetid (kan være relevant fordi hun har vært litt humørsyk av typen nedstemt i den siste uka). Ellers har hun aldri hatt noe ressursforsvar for mat, leker, liggeplasser eller liknende. En veldig trygg hund, med godt språk og veldig snill mot og glad i folk. Men: En gang tidligere i uka forsøkte sønnen min å flytte henne fra teppet sitt fordi hunden skulle ut å morgen-tisse, men nektet å komme. Da knurret hun på ham og gjorde et utfall (glefset?). Jeg så ikke dette selv, men gikk (nok en gang) gjennom hundens viktigste signaler og hva vi gjør og ikke gjør. "Feilen" de gjorde, slik jeg ser det, var at de fysisk prøvde å rikke henne når hun tydelig, via knurring, sa ifra om at hun ikke syntes det var greit. Hva bør vi gjøre for å løse situasjonen når hun knurrer på denne måten? "Feilen", slik de ser det, er at hun knurret/bet når de skulle ha henne til å flytte seg. Og jeg skjønner jo perspektivet deres, selv om jeg ikke er enig i tolkningen. Det er veldig kritisk for meg å få en god fremgangsmåte for slike situasjoner. Mannen min er og har hele tiden vært klar på at dersom hunden noen sinne biter et barn, så ryker hunden ut.

I dag tok jeg meg på tak og var klar med godbitene. Ikke en eneste ankel bitt. Kom for sent på jobb da, men det er nå så Da mannen min tok på seg sokkene (morgenens høydepunkt for hunden) lå hun rett foran meg og stirret meg intenst inn i øynene. Selv om hun egentlig heller vil spise sokkene hans. Da vi drakk kaffe satt hun på samme måte ved siden av meg i sofaen. Det går greit å avbryte henne før hun tar en ankel, spesielt dersom jeg roper på henne fra kjøkkenet. Det er nesten en fordel at hun er (for) tynn, for peanøttsmør, cocosa og leverpostei er hun villig til å jobbe godt for. Kjenner det var godt å lufte seg litt og få litt friske øyne på dette. Det er ikke så lett bestandig å være den eneste i familien som jobber aktivt med hunden.

Gode råd. Mye av dette gjør vi allerede, men ikke konsekvent nok, kanskje. 1. Gjør vi. 2. Gjør vi også. 3. Det er hun ikke. Skal forsøke å få lært henne det. Problemet er aller størst om morgenen, og det går da mest ut over mannen min. Etter at han drar på jobb er hun mer rolig og klar over at vi nok også drar snart. Hun legger seg alltid og slapper av en stund før vi andre går ut døra. Hun er lettstresset/blir veldig lett gira. Men hun vet utrolig nok grensene de gangene belønningen er god nok. Dersom hun vet at vi for eksempel skal ut på tur, så er hun kjempelydig og lar sokker og ungenes kosedyr ligge. De får vanligvis skambank når hun kjeder seg. Samme hvis hun vet at det er Kong med leverpostei på gang.

Har en tispe på halvannet år, mellompuddel, med mye energi og mange uvaner (...prøv å være førstegangs hundeeier med en veldig livlig hund og to barn...). Skal forsøke å plukke av henne de verste, og søker råd om denne: Når vi går over gulvet, er hun snar med å følge etter og bite oss i anklene. Ikke bite som i å sette tennene i oss, men markere bitt (hun kan bitehemming). Hun vil åpenbart leke eller ha oppmerksomhet. Jeg trenger tips til hva jeg kan gjøre for å få henne til å slutte med dette. Vi har klikketrent litt, så jeg er kjent med konseptet. Fra tid til annen spaserer jeg rundt med henne med en godbit hun vet hun skal få (en enkel godbit, en fylt Kong etc.). Da biter hun ikke. Noen som har gode råd?

Jeg er så glad for innspillene deres! Tulip, jeg tror virkelig du er inne på noe med drikkingen. Hun drikker på turen, drikker fra barnas uteleker når vi kommer hjem og når vi kommer inn. Resten av dagen drikker hun bare litt. Og om natten tror jeg bare hun sover. Skal virkelig prøve å lufte henne en halvtime etter stordrikkinga! Og så skal jeg tørre si nei...

Har ikke sjekka for urinveisinfeksjon, men er så godt som 100 % sikker på at hun ikke har det.

Hunden min, mellompuddel-tispe på ni måneder, tisser inne fra tid til annen. Det er nå snakk om to-tre ganger i uka. Hun trives alene hjemme (er alene fra 07.30 til 13.45), gjør ikke noe nummer ut av at vi går om morgenen og tisser aldri inne på dagtid. Hun er løs om natta, da tisser hun heller ikke. Tissingen skjer altså nesten utelukkende på kveldstid. I går kom jeg inn fra tur 19.00. Klokka 20.30 tisset hun på gulvet uten noe som jeg kan tolke som en forvarsel (hun snuser kun superfort først). Det går lynende raskt, plutselig har hun bare huket seg ned og tisset. Hun sier aldri fra ellers heller. Det er alltid vi som bestemmer når vi skal ut, hvis ikke hadde hun sikkert bare tissa etter eget ønske inne eller også (vet ikke om det stemmer, men det føles sånn)... Vanligvis er hun ute og tisser slik: 06.30 13.50 (16.00 av og til) Et sted mellom 18 og 21 (langtur) (21 av og til - for å minimere sjansen for tissing inne, kommer an på tid for langturen) + en siste tur rett før jeg legger meg (22-23) Mannen min er veldig lei nå. Han lurer på om hvordan i all verden vi kan vite at hun faktisk skjønner at tissing kun skjer ute. For vi "forteller" henne jo ikke at det å tisse inne er galt. Men vi roser jo ute når hun tisser. Ser jo også at hun tisser etter situasjoner, som for eksempel under siste tissing for kvelden, der hun virker å vite at hun bare skal tisse på gresset utenfor huset uten noe mer mikkmakk. Hun vil for øvrig ikke ta imot godbiter for utetissing. Hun virker å synes at tissingen er belønning nok i seg selv akkurat da Hun har for øvrig hatt sin første løpetid for litt siden. Er det alderen, er det meg? Hva kan jeg gjøre?

Hva ble løsningen? Har også en Nissan Micra som nummer-to-bil og der slår jeg enten ned halve baksetet og bruker det vanlige bilburet (er veldig gode kroker i min til å stroppe fast buret) eller har hunden løs i bagasjerommet. Siste ikke anbefalt, men det har vært under "krise" et par-tre ganger. Vi kommer nok til å få en ny litenbil etter hvert nå, og trenger da å ha en løsning for hund i bil der også.

Takk for konkrete råd! Hun løper løs mye ja. I går fikk hun ca tre kilometer i lysløypa løs, med inkallingstrening og trening på å la andre passere (veldig lett, for hun stopper opp og står musestille allerede før jeg ser andre komme i tussmørket). De siste 500 meterne ble båndet koblet på og leverposteiboksen hentet fram. Da jobbet hun knallhardt og gikk hun pent i bånd helt hjem med bare tre avbrudd: Da hun fikk lov å hilse på naboen, da hun ikke klarte å la være å svinse oppom plena til hundevennen sin og da et høstblad raslende flasket forbi. I tillegg var det mørkt, og da tror jeg hun anstrenger seg ekstra for å ikke se spøkelser over alt. Da vi så kom inn prøvde hun å mase på en negativ måte, før hun plutselig hoppet opp i fanget mitt (noe hun aldri gjør) for å få litt kos og se ut av vinduet. Da hun var ferdig med det begynte hun litt masing. Jeg visste hun var trøtt, så jeg putta henne i bingen sin og hun sovna momentant. Før turen måtte hun for øvrig tvangssove i bilen fordi hun ikke fant roen. Det er nesten sånn at hun trekker et lettelses sukk når hun får gå inn i bilburet sitt. Og hun er alltid verdens treeeegeste til å komme ut derifra. Vil bare bli klødd på magen og slappe av. Jeg tror jeg har aller mest å hente på hjernetrim, noe vi har masse uteplass tilgjengelig for. Vi har for øvrig gått på organsiert trening tidligere (grunnlydighet for valper/unghunder). Og det er også noe vi skal gjøre sammen, type rallylydighet eller annet med futt og fart. Men vi har ikke kommet i gang med det ennå.

Takk for gode råd og innspill! Alltid godt å få noen friske og erfarne øyne på saken