Stjernesol

Jeg tenker at det ikke har så mye å si om man er førstegangs eller ikke, så lenge man er villig til å jobbe med hunden. De fleste gjør jo research før man skaffer seg rasen, og sånn sett er man jo klar over hva man går til. På ett vis kan man jo ALDRI vite 100% hva man går til, fordi livet med og uten hund er ganske forskjellig. Men også eiere av andre-, tredje- og mangegangs hunder kan vel bli "overrasket", ettersom hunder er individer og ikke bare raser.

For å bruke meg selv som eksempel: kan jeg regnes som "spesielt interessert"? Vil tro jeg har gått for en typisk "burde ikke være førstegangshund-rase" selv. Men samboer og jeg har ønsket oss hund i flere år. Vi har vokst opp med hund. Vi visste at en belger trenger mer stimuli enn mange andre raser, og at den er lettrent på godt og vondt. Men å droppe å kjøpe belger første gang, når det er belgern som har de egenskapene vi liker i en hund, bare fordi det er første gang? Det synes jeg blir feil. Jeg synes bikkja vår fortjener å være den bikkja vi egentlig vil ha, i stedet for at vi venter 10-15 år med å skaffe riktig rase kun fordi vi skal ha mer erfaring med hund først. Jeg tenker at man lærer så lenge man lever, og at med riktig innstilling går det meste. Man må bare være klar over hva slags hund man skaffer seg, og tilpasse livet og forventningene sine etter det.

Fikk 17 av 19

Gammel tråd, men kan svare likevel

I utgangspunktet liker jeg alle hunder fram til dehar vist seg å være usympatiske. Det er ganske mange jeg (unnskyld) synes er skikkelig schtøgge, men når jeg møter en sånn hund så får den klapp, kos og høre hvor fin den er likevel... For den er jo hund, og kan da ikke noe for hvordan den ser ut

Men det er noen hunderaser jeg antakelig ikke kommer til å vurdere noen gang:

-fuglehund ala setter, vorsteh, pointer osv. Jeg synes de er søte og trivelige, men vimsete og ikke så intelligente som jeg liker hundene. Tror ikke jeg har møtt en eneste fuglehund som ikke trekker sinnsykt i båndet eller må tjores fast for å ikke kaste seg over hver eneste fugl den får øye på, så det blir for slitsomt for meg. Jeg jakter heller ikke, og hadde antakelig ikke kunnet tilfredsstilt løpebehovet til en slik hund.

- miniatyrhunder og terriere. Har møtt alt for mange gneldrete og usikre, små hunder. Synes ikke de oppfører seg noe hyggelig mot min hund, for har opplevd at flere snerrer til ham bare han nærmer seg fordi han er større enn dem eller hopper opp og biter seg fast i pelsen hans under lek. Hva skjer med å kommunisere på normalt vis, liksom?

- hunder med ekstremt utseende som mops, bulldog og nakenhund. De kan være søte og hyggelige, men jeg foretrekker hunder som ikke får puste-/ryggproblemer og kan gjøre hundeting uten å slite. Har også en forkjærlighet for pels.

- schnauzer. Her må jeg bare innrømme at disse synes jeg er skumle og utrivelige pga at hunden til venninna mi prøvde å bite meg hver gang jeg var på besøk. Uten unntak, venninna mi måtte kaste seg over den for å holde den unna meg. Og jeg er vant til hund og hadde ikke gjort annet enn å komme inn døra. Så beklager alle schnauzereiere, jeg dømmer hele rasen pga denne ene skumle...

- schæfer. Det blir faktisk for mye hund for meg. Har møtt både trivelige og utrivelige schæfere, men generelt virker de mer krevende enn min egen (litt sammenlignbare) rase. Mulig jeg tar feil

Generelt tror jeg at jeg liker gjeterhunder best pga. førervarheten, men det er ikke umulig at vi noen gang skaffer oss en lapphund eller en leonberger, for jeg har møtt fler veldig sjarmerende individer blant dem også. Kanskje litt mye lyd på lappene, da... Vi får se

Hm. Jeg synes ikke selve hundeholdet er så fryktelig slitsomt, eller mye jobb. Det som er krevende er omstillingen fra å ikke ha hund til å ha det, og å føle seg uerfaren. Vi har begge vokst opp med hund, men det har alltid vært noen andre som har hatt hovedansvar. Dermed har det bare vært tur og kos på oss, mens foreldrene våre har tatt oppdragelsen. Når vi nå har en unghund, vår første felles hund som voksne, er det klart at det er utfordrende og ja, en jobb. Vi jobber mye med hverdagslydighet, men det som er mest slitsomt er alenetreninga og hvor lite selvstendig han har vært i starten. Det er noe som heldigvis går framover.

Men jeg vil påpeke at vi gjør det med GLEDE, for det er utrolig trivelig med en firbeint venn. Veldig mye kos! Når alenetreninga kommer på plass helt tror jeg det vil bli mye lettere, for ellers har ikke hunden så mange issues. Det kommer helt an på hva man gjør det til. Hadde jeg vært typen til å stikke på spontane helgeturer og ellers hatt et travelt liv hvor jeg er lite hjemme hadde jeg aldri kjøpt meg hund, og i hvertfall ingen belger. Men hunden passer godt inn i det livet vi lever, og jeg tror hundeholdet bare kommer til å bli enda bedre med tida!

Så koselig! Vi vil gjerne finne på noe etter påske! Torsdager er vi på dressurkurs, men vi er ledige alle andre kvelder.

Noen som har lyst til å treffes og la hundene leke litt sammen, kanskje øve litt på passering?

Storm trenger noen å leke med som liker å leke litt på samme måten. Løpe, finte, sisten, farte rundt og fjase?

Noen som vet hvorfor hunden gjør dette? Hvis jeg gir samboeren min en god kos stående ser hunden intenst på oss før han begynner å bjeffe - høyt! Han logrer også, og når vi slutter gir han meg masedytt med snuten. Dette skjer også hvis samboeren min holder en arm på skulderen min...

Sender vi noen slags signaler som hunden tolker feil? Tolker han dette som lek eller at samboeren min gjør et slags krav på meg? Er hunden sjalu? Det skal nevnes at han var veldig knyttet til meg i starten.

Hvis vi klapper ham samtidig som vi koser går det bra, ingen bjeffing.

Hunden er 16 måneder gammel og vi har hatt ham en måned... Kan det være litt usikkerhet?

Haha, herlige sovebilder, jeg digger skinnfellstilen!

Min liker også å sove på ryggen, gjerne støttet opp mot noe:

Det kan være veggen...

Det kan være en stol...

Eller det kan være like så behagelig å bruke en brøkdel av senga si...

Kun basert på utseende? Hmm... jeg er veldig svak for hunder med lang pels, og synes mange av gjeterhundene er fine. Jeg har skamløst stjålet de fleste bildene fra google.

Border collie:

Digger border collier med litt quirky tegninger!

Toller:

Mudi:

Den er så rar, man må bare like den!

Aussie:

Collie og shetland sheepdog er veldig vakre begge to:

Sibirsk husky:

Og selvsagt, min egen hunderase: tervueren. Her illustrert med min egen Storm:

Jeg ville tatt hunden inn på soverommet, i hvertfall.

Vi har ikke hatt vår hund så veldig lenge, og han er en selskapssjuk kar som ikke trives alene. Vi har buret hans på soverommet med åpen dør, det legger han seg inn i helt av seg selv. Vi har vært strenge på at han ikke får komme opp i senga fra dag en, og konsekvent dyttet ham ned når han prøvde seg. Han gjorde opptil flere forsøk, og prøver seg med en labb innimellom, men han får ikke lov. Så jeg tenker at dere klarer å venne valpisen av å sove i senga hvis dere vil, og så lenge dere har et godt alternativ. Hvis hun føler seg trygg i buret sitt, ta det med inn på soverommet! Det er jo soveplassen hennes allerede, hun trenger bare tryggheten i at dere er i nærheten

 

Beklager, du har blitt lurt 

Oh noes!

Har begynt å innse at dyret ikke akkurat har 100 i iq...

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk

 

Si i fra om du finner noe, dentastickene slukes nærmest hele her

Tyggebein (tørket storfehud) funker ganske bra! De varer i hvertfall en stund... Jeg er fortsatt imponert over farta de forsvinner på, da... Hunden har matvett! Men det er jo bra, han er litt tynn. Han hadde visst spist veldig lite de siste ukene pga to tisper med løpetid på kennelen!

Svart kong funker bra! Vi kjøpte inn ny i går og tyggemaskina klarte ikke å ødelegge denne heldigvis kunne høre på slafselyder i stedet... Tror leverpostei må være det beste han vet

Han her er ganske glupsk! Må se om jeg finner noe annet enn dentasticks til "tannpussen" for de forsvinner på tre tygg...

Min første groenendael hadde en sokkefetish eller noe.... første gang observert da min søster kom på jobben for å vise frem sin førstefødte som da var ca. en måned eller noe. Han mista sokken i gangen, og i det vi passerte den så snappa frøken belger den opp, jeg sa slipp og hun responderte med å kaste den bak i munnen og svelge frenetisk.... Vi var ett par stykker som lå å vrei oss i krampelatter på gulvet akkurat da. Barnets mor syntes ikke det var noe morsomt og var redd hunden skulle spise ungen også.

Dette utarta seg helt klart, for på den tiden var det litt inn med noe som het USA sokker, dette var sokker i bomull og lengden var vel omtrent som skistrømpene man bruker til nickers på vinterstid, men da altså TJUKK bomull. Når oppbrukt ble disse fine hundeleker og jeg brukte da å knyte en stor knute på midten for å gi den litt hold.... Den sorte var ikke spesielt glad i å leke, terven jeg hadde da derimot syntes sånt var skrekkelig morsomt. Så en dag hadde vi drakamp inne - terven og jeg, skrekkelig morsomt, så morsomt at frøken fisefin syntes hun burde leke hun også, og jeg hadde drakamp med henne, for å booste selvtilliten så valgte jeg da også å la henne vinne... BAD MOVE - det tok ca. 5 sekunder etter at jeg hadde sluppet strømpa så var den på vei ned i haikjeften.... SVÆRE SOKKEN - hun svelget og svelget og jeg rakk ikke bort før faenskapen hadde forsvunnet langt ned i de indre gemakker.

Jeg blir litt irritert på sånne bikkjer så jeg ble da småkynisk og sa til utysket "om den ikke kommer ut av seg selv så dør du" - to dager senere strevde frøken dustehue med å få ut - vel, bæsjen - hun strevde og strevde - til slutt måtte jeg hjelpe til, og det hører med til historien at sokken ikke kom ut like smidig som den gikk inn for å si det sånn - den knuta var svær.... Den kom ut da, og jeg lærte at med mindre gjenstanden er så stor at hun ikke får den INN i munnen så får hun ikke leke med den.

For ordens skyld - hunden levde til hun var ti og ett halvt, da fikk hun dessverre drypp og ble avlivet.

Ahahaha, fantastisk! Herregud, for ei bikkje!

eh nei. Det er de definitivt ikke

Har hatt to svartinger, en laekenois og en terv i "pensjon" og ingen av de var særlig smarte

Men Loke - cd spiseren - var definitivt den dummeste... Og søteste

Awww... De er søte når de gjør dumme ting...

Den som spiste cdn var forøvrig en belger

Og jeg som trodde belgere var så smarte

@Pim Vi blir gjerne med på trening! Plukker veldig gjerne opp tips fra mer erfarne folk, føler at vi har like mye å lære som bikkja

Aha, kanskje vi skal prøve en av de svarte, da! En ekstra tur til hundebutikken på Lade er jo ikke å forakte...

Jeg likte boka 100%! Men jeg synes godt den kunne forklart enda mer detaljert. Hvordan trener man kontakttrening når man allerede har en diltete belger som tar kontakt ca hvert tyvende sekund helt av seg selv på tur..?

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk

Satser på at det går bra! han virker helt fin foreløpig. Og han ga meg DET skuffa blikket da jeg tok fra ham kongen, selv om han fikk resten av innholdet, da.

Lo høyt da jeg leste om CDen!

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk

Japp! Her har vi lest i "100% hverdagslydighet" at frossen stuffed kong er super aktivisering. Og jammen syntes han at det var stas. Etter ti min kommenterer gubben at han lurer på om den overlever behandlingen den får. Godt poeng, tenker jeg, og går bort og ser. Neida, bikkja har spist et stykke på størrelse med en tikroning, antakeligvis i mindre deler... sånn rød gummi, vet dere.

Dette kommer vel ut med bajsen? *lettbekymret førstegangseier *

Hva har deres hund spist, og har det gått bra?

Oooh, da vet jeg hva vi skal se på i kveld! *elsker hjernedød søppeltv og føler seg som et mye bedre menneske når andre gjør teite ting*

Takk! Vi er rimelig forelska i ham

Det er greit at han henger på oss i starten, det er vel ikke bare enkeltåvære hund og måtte flytte Synes han er ganske enkel å ha med å gjøre, jeg! Han går helt fint når han er løs, kommer stadigvekk tilbake for en klapp og en snæks før han løper litt foran igjen. Og nå har vi vært i fjæra hvor han lekte med en puddel og en BC, og plasket litt i vannet. Selvfølgelig. Jeg koser meg veldig så langt, i hvertfall! Gleder meg til å vise ham fram til venner og familie, for han er en skikkelig søting.

Takk! Turen gikk veldig fint! Bar vei både opp og ned til Oslo, så det gikk så fint så.

Nå er jeg og Storm hjemme alene, og bikkja begynte endelig å slappe av for et par timer siden. Både han og jeg harsovet veldig lite i natt, for han klarte ikke å roe seg ned. Alt er nytt, og han maste og maste (snuste og dyttet på meg for å få kos, jeg ignorerte) og trippet rundt og peste og peste. Veldig slitsomt! Vi har et bur vi har gjort i stand til ham, men det går han lange omveier rundt. Så tror vi må venne ham til det gradvis før det evt. blir sovested. Men etter at vi stod opp og mannen dro på jobb har han etterhvert funnet seg til rette. Nå ligger han og tar en lur på teppet foran stolen jeg sitter i

Storm er veldig førervar, noe som i praksis betyr at han fotfølger meg hele tiden. Det er greit for meg, så lenge han klarer å være alene også Det må vi begynne å trene på med en gang!

Her er et par bilder av den utrolig skjønne, vakre maskråka mi (i det nyinnflyttede rotehuset)

Nå er vi på plass i huset vårt, og på lørdag bærer det sørover. På søndag morgen skal vi hente vidunderet og kjøre opp igjen! Gleder meg!

Har bare hørt godord fra oppdretter om ham, så jeg har tro på at vi kommer til å passe sammen. Vofs virker som en veldig trivelig kar

Vi har sikkert kjøpt inn litt for mye utstyr allerede, pluss at vi har arvet litt etter andre hunder i familien, så jeg føler vi er godt forberedt sånn sett. I går kjøpte vi hundemat, så da er det også klart. Nå er det om å gjøre å få resten av huset klart, for her er det megarotete. Masse pappesker!

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk

Vi skal hente en unghund på søndag som er vant til å gå løs, men vi bor i byen og hunden har vært vant til å bo på landet. Jeg har fått høre at hunden er veldig førervar og pleier å holde seg like ved fører enten det er ute eller inne, men jeg tenker at jeg ikke har lyst til å slippe ham den første tiden før jeg er sikker på at han vet at vi er mamma og pappa.... det er også høy hundetetthet i området, så jeg har lyst til å se det an litt før jeg lar ham springe løs. Det virker jo på meg som at langline kan funke til den bruken, i hvertfall når vi kommer oss litt ut i marka? Masse enger og åkre han kan få løpe fritt på her etterhvert

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk

For en kjekk herremann!

Ah, skjønner! Tusen takk for opplysende og oppklarende svar!

Hvor får man kjøpt sånne? På dyrebutikk?