Yodel

Menne atte... Jimbo Jones må jo isåfall være et guttenavn... Hva skal jentenavnet være da? For Jimbo Jones likte jeg Men du la ved et bilde fra Simpsons... er navnet derfra`? (Star Wars er jeg ganske så lite interessert i dessverre... Men jeg elsker mange av navne-forslagene dine altså Mari!) Jodeloo... mjo, men vet ikke helt.

Takk for forslag dere! Det er iallefall bestemet at kallenavnet til Tispa enn så lenge skal være Jippi. Hannhunden enten Jimmy eller Jahoo, avhengig av oppdretternavn trooor jeg? Hvis vi da ikke skal la Sindre få viljen sin og kalle han "Kurt" Mannens beste venn heter nemlig Kurt, og han ville nok blitt beæret! Hva synes dere? 1. Jessica Rabbit (Jippi) & Jiminy Cricket (Jimmy) 2.Jitterbug (Jippi) & Jiminy Cricket (Jimmy) 3. Jitterbug (jippi) & Joyful Jive (Jambo?) 4. Jippi- Ay-Ey/ Jippi-kay-ey (Jippi) & Jitterbug (Jahoo) 5. Jitterbug (Jippi) & Jumping Rascal (Jahoo) 6. Jitterbug & Jodeloo? Tispa veier i dag (dag 4) 250 g (170 var fødselsvekten) Hannhunden er stooor i forhold: 380 g! (fødselsvekt 240)

Han klarer det nok snart skal du se! Følger nøye med :-)

Hmmm.... eller hva med en annen dans på J? Jitterbug er jo en dans?

*Fnis* Jessica Rabbit & Jiminy Cricket hadde jo passet supert sammen, selvom jeg i utganspunktet liker Jitterbug navnet bedre. Ble litt usikker på hun Jessica altså. Dette var et av de minst utfordrende bildene jeg fant av henne på bildesøk Han her er koselig da Jitterbug-dans Hmmm.... på Y da? Som vi kan skrive med J bare for å få det til å stemme? Eller figurer som ikke nødvendigvis er Disney, men tegnesreiefigurer?

Dobbeltposter litt her for å undersøke om det event. finnes noen tegneseriefigur/ disneyfigur med navn på J som passer til jenta? Da kunne vi jo hatt J + tegneserie? Ellers er jeg som sagt innmari glad i Jitterbug altså

Takk for dine ord Emma. Og bare for å ha det helt klart. Sonisen som jeg hadde så inderlig håpet å ha valp til har ALDRI forventet noe førstevalg foran meg. Det er bare det at jeg har hadde så innmari lyst til å få en liten jente til henne, og ble veldig lei meg når det bare kom en jente. Da kunne vi jo ikke ha en jente begge to, så JEG vurderte å sette henne foran meg, og ga henne på et punkt altfor store forventninger. Som sagt: Jeg venter med å ta et endelig valg, men slik jeg føler det nå- og har diskutert med de fleste rundt meg er det riktigste for oss å beholde en tispe selv fra disse linjene, og sende hannhunden til england. Men jeg tar fortsatt ingen endelig besluttning. Dere er innmari flinke med navne-forslag altså! Jaha og Ja ja var innmari fine, men jeg tror faktisk jeg går for en litt annen vri enn afrikansk akkuratt nå. De har jo engelske oppdretternavn og slikt. Mannen har fått være med og ha litt å si på navn, og han synes at: Hannhunden skal hete Kingwanas Jiminy Cricket "Jimmy" Mens tispa skal hete Kingwanas Jitterbug "Jippi" Jeg skal tenke og smake litt på det før jeg bestemmer meg helt

Åffkårs! Mange basenjier er med på laaange joggeturer daglig om de blir trent opp til det Laaange fjellturer er nada problem. De er noen tøffe og sporty små troll!

Hallooo??? Basenji? Så kan du stille den! Den er liten, allergivennlig (for noen), røyter lite, lite lyd (iallefaall ikke bjeffing), ittno pels-stell.

Jack Forst er kult, det! Skal vurderes, og alle forslag taes imot med takk Når det gjelder kallenavn troor jeg det blir enten: Jippi og Jahoo eller uhm. Hadde noe i går, men nå har jeg glemt det igjen. Vil ha to enkle, morsomme J-navn som passer sammen... Edit: Jippi & Joppe? Jo-Jo?

Hi hi, takk for forslag dere Jeg er litt usikker på "Just" navn, kun fordi det er så innmari vanlig på J- kull at jeg synes det blir litt kjedelig. Jiminy Cricket vurderes :-) Det var litt kult! Her er forøvrig at bilde fra i går (etter fotosession, derfor det lilla teppet) Det ække alle nybakte vofse-mødre som hadde godtatt slikt? Gutta får stelle og styre, de. Selvsagt kun under oppsyn av meg, og ganske sjelden foreløpig. Nå skal mor og barn få mest mulig ro.

Ja, jeg vet Tone/ Line m.fl.. Da det ble tilbudt at vi kunne del-eie følte jeg at det egentlig var et veldig godt alternativ- da får jeg jo fortsatt beholde linjene, stille og slikt. Men i det jeg hadde "bestemt" meg for at det kan gjøres slik føltes alt bare så feil at det gjorde vondt. Veldig veldig veldig vondt. Jeg har aldri følt så sterkt for en valp noen gang faktisk (!) (Og jeg har følt mye for valper tidligere). Pr. nå sier "magefølelsen" at hannhunden er "vakrest" og har potensiale til å bli en stjerne i ringen (umulig å si pr. nå, men det er nå følelsen) Tispa vet jeg ikke. Det er mulig, og det er mulig at hun ikke har det lille ekstra for å hevde seg blant de store. (Men igjen- umulig å si pr. nå!) Allikevel har altså den lille jenta (vel gutten også, men på en annen måte foreløpig) krøpet langt inn i hjertet mitt. Slik jeg ser det nå tror jeg vi skal se på det som at jeg mest sannsynlig beholder tispa her, men venter med å ta en endelig besluttelse. Ting kan jo fortsatt skje. Jeg kan bli hodestups forelsket i hannhunden, det kan jo bli bittfeil etc som gjør at svaret sier seg selv etterhvert. Jeg har lært (nesten) at man ikke skal stresse seg til slike avgjøresler bare fordi man føler at man må. Om jeg "gir fra meg" valpekjøperen i England ( i tillegg til at jeg har sendt alle andre jeg hadde i Norge videre til andre) blir jeg ikke veldig stressa over at jeg event. beholder hannhunden litt lenger for å "se han an" heller. Nå har jeg iallefall kjøpt meg litt tid hos damen i england, så får vi se Over til noe annet. Her er vidunderene! Tispa nederst, hannhunden øverst. Hannhunden Tispa, 3 dager. Her ser dere såvidt pappa Tre sitt "kyssemerke" i det hvite på hodet hennes Hun har stor hvit krage, med dette sorte båndet som plutselig kommer inn og bryter kragen. Aldri sett lignende før, jeg. Langt fra "perfekt", men ingen feil, og jeg eeelsker det! Alle de små spesielle tegningene hennes som jeg aldri har hatt før. Ellers får man jo starte å kalle de noe annet enn tispa og hannhunden synes jeg. Jeg skal i utgangspunktet bare ha kallenavn på de i valpekassa. Om jeg beholder tispa eller hannhunden kommer de nok til å beholde "valpekasse-navnet" sitt. Flytter de antar jeg de får nye navn. Det hadde jo vært moro med J-navn på begge her også. Jippi og Jahoo? Flere forslag? Også var det dette med oppdretternavnet deres da. Har ikke hatt tid til å tenke mer på det, da all tankekraft har gått med på å prøve å finne en løsning på valpekjøperkabalen. Burde tispa hete noe som kan minne om hennes ingang i denne verden og det lille mirakelet jeg ser henne på mon tro? Hjertebarnet? Noe med hjerte (i og med at jeg så hjertet henne slå på UL, når vi var overbevist om at hun var død for lengst? Eller skal jeg gå for Jitterbug? Hun KAN passe som en Jitterbug altså. *Tenke mer* Sånn ellers: GOOD JUL dere! Edit: Jeg spurte forresten Sindre hva han syntes at valpene burde hete. Han synes begge skal hete Kurt. Jeg er ikke helt enig tror jeg

Jeg føler nesten at jeg må presisere litt her. Jeg vet,-og sonis vet- at jeg selvsagt har førstevalg. Og om jeg velger tispa så gjør jeg det. Men jeg vet bare ikke HVA som er det beste valget? Kanskje det er best om hannhunden bor her? Kanskje det er det som er meningen? At han blir en liten lekker hannhund som bare hører hjemme her? Eller er det tispa som er det naturlige valget (det er det jeg tror, men pr. nå er det umulig å si). Eller er den ultimate løsning at vi venter og har tispa på del-eie med sonis? Pr. nå vet jeg ikke, og da klarer jeg heler ikke å ta et valg merker jeg. Sånn for å gå videre på hannhund-pratet. Vi har jo "nesten" en hannhund her allerede. Echo (som bor hos mamma) kommer og går med jevne mellomrom (vi passer han ved behov). Det har aldri vært noe problem med hverken hannhundene eller tispene vi har hatt her tidligere, men det er jo også noe en må ta i betraktning. Midt oppi alt dette kommer jo også brasilianeren Rio- som vi fortsatt ikke har funnet et förhjem til. Og med han har dealen hele tiden vært at han ikke skal bo her da vi ikke ønsker hannhund. Litt enklere blir det jo når man kan forme dem selv fra den er valp (med tanke på Echo og slikt) men dog. Det er mye hannhunder her nå- sånn inn og ut. Slikt sett er jo det enkleste definitivt tispa, men jeg vil som sagt ikke skrive vekk hannhunden heller. Han har en stor plass i hjertet mitt alt han også altså! EN veldig stor en faktisk

Jeg er også helt sikker på at sonisen forstår om jeg velger å beholde. Hun er en veldig sympatisk og forståelsesfull person! Men jeg føler det allikevel veldig trist og leit -særlig fordi jeg nesten hadde bestemt meg for at hun skulle få kjøpe- men i det jeg sa det føltes det bare så feil at det gjorde vondt langt ned i mageroten og jeg bare måtte trekke tilbake ordene mine Kan ikke noen gi meg en krystallkule som kan vise alle riktige valg og slikt?

Jeg er iallefall ikke klar til å ta noen avgjøreslse i det hele tatt nå, jeg ble helt satt ut da jeg trodde jeg hadde tatt en avgjørelse, som bare føltes helt feil akkuratt da. Noe jeg og mannen også har snakket litt om nå, er at det er jo faktisk mulig at vi kanskje burde vente litt før vi får noen ny valp her? Vi har tross alt to små gutter som krever sitt, og en valp/ unghund vil kreve mye. Vi er jo veldig klar over hva vi går til, men det hadde muligens også vært et alternativ og vente f.eks. 2 år? Da kunne jeg jo muligens fått ei tispevalp fra denne tispa? Da vil gutta også være eldre 3 og 5 er en stor forskjell fra 1 og 3 liksom. Bambi er jo 9 år og har epilepsi. Hun er ei eldre dame som ikke krever stort og trives best med fred og ro og korte turer. (Hun er hos Mamma nå som valpene er her). Men om hun får tilbakefall (går på medisiner nå) så er det nok best hun får slippe, og da sitter vi uten hund. Det er kanskje ikke rettferdig ovenfor henne å ha en ilter valp i hus heller? Eller kanskje det bare vil gjøre henne godt? (Bambi synes egentlig valper er oppskrytt og fnyser høylytt av dem. Hun gjør dem aldri noe, men skjønner ikke helt pointet med dem ) Huff, dette er bare vanskelig. Magefølelsen min med en gang denne tispa ble født var som sagt at "hun skal få bo hos oss, hjertebarnet!" (Vi så jo hjertet hennes slå på UL, en ubeskrivelig deilig følelse!) Men hva er best? I situasjonen vi er i nå føler jeg kanskje mest for tispe- eller vente. Men hannhunden er jo så LÆKKER! Kan jeg sende han helt til England? *sukk* På den annen måte- rent økonomisk- hadde det jo vært greit å selge minst en, så vi iallefall får dekket noe av det enorme underskuddet til dette kullet Jeg tør virkerlig ikke å regne på det altså! Takk for råd og innspill dere! Edit: Det er MEGET stor forskjell på en valp på 5 kontra 6 uker eksteriørt og bevegelsesmessig, ja

Jeg har nå skrevet mail til damen i England og sagt at jeg ikke vet, og trenger mer tid. Jeg lover henne dog ENTEN Milles gutt eller en gutt fra en annen oppdretter som har en nydelig sort en ledig. (Jeg har selvsagt konferert/ snakket med denne oppdretteren). Jeg merker at jeg aller helst vil ha en tispe her, om jeg kun tenker på kjønn (og lar eksteriør være uvesentlig). Jeg vet også at jeg må lære å sette meg selv i forsetet. Men jeg vil jo så inderlig gjerne... Og en hannhund kunne jo vært innmari koselig det også? Og han ER lekker! Jeg føler at jeg er altfor mye fram og tilbake her, og har gitt denne stakkars sonisen lite forhåpninger- så veldig store forhåpninger- og så lite forhåpninger igjen, og jeg føler meg bare kjempeslem. Jeg tar ingen beslutning nå. Jeg vil ikke gjøre noe jeg angrer på. Sonisen er her, og jeg vet hun venter. Om jeg beholder denne jenta skal jeg hjelpe henne med å få tak i en annen fra samme linjer (Både Krona og Alli, Milles barn fra forrige kull skal nok ha valper neste høst.) Helst vil jeg vente minst 6 uker før jeg bestemmer meg, men det er kanskje å sette andre litt vel lenge på pinebenken?

Vi skal beholde en fra dette kullet. Jeg er dratt i to altså. Har så lyst til å selge til denne personen (og vet hun ønsker seg denne tispa MINST like mye som meg!) og samtidig har jeg så inderlig lyst til å beholde henne selv. Dette ække lett altså

Mjo, men sonisen har en annen hannhund som gjør at det ikke er et reelt alternativ dessverre ...

Alt går veldig bra med mor og barn Begge valpene er herlig nydelige, spiser og legger på seg. Allikevel er jeg helt rådvill, og aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har jo alltid ønsket meg en tispe etter Mille. Hun er min øyensten fra MINE opprinnelige linjer, og den siste jeg har selv fra de linjene. Jeg vet jo ikke hvor mye lenger vi får ha Bambi som er gammel og dårlig. Optimalt ville vi helst kun hatt tisper her... Så er det da en sonis som også har eksepsjonelt lyst på tispe etter Mille. Og jeg har utrolig lyst til å selge til henne! Jeg hadde adri VURDERT det engang til noen andre. Jeg har fått tilbud om at jeg kan få lease henne / event. deleie, og det gjør det jo litt enklere, selvom personen bor forholdsvist langt unna meg. Når den vesle jenta kom til verden gråt jeg av lykke og følte med hele meg at "dette var jenta mi!", Hun har allerede krøpet LANGT inn i hjerterota. (Også har jeg alltid ønsket meg en "split head", dvs at blisset går i ett med kragen) Så har vi valpekjøperen i England som veeeldig gjerne vil ha hannhunden. Men jeg vet jaggu ikke om jeg vil selge han heller jeg altså. Det er langt bort, og jeg har bare disse to... Jeg tror jeg sender over den valpekjøperen til en annen oppdretter som har en fin sort hannhund å tilby Vi kuuunne jo ha vurdert å ha hannhunden her, og selge tispa på del-eie, men jeg aner jo ikke hvordan de blir, om det f.eks. blir testikkelmangel e.a. Også føler jeg at jeg skylder valpekjøpere å få vite? Alle andre på liste har blitt geleidet videre. *Sukk og akk* Jeg har ALDRI før hatt så store problemer, og jeg har virkerlig ikke lyst til å love bort tispa, samtidig som jeg har innmari lyst til å selge henne til sonis. Hannhunden virker lekker.... men hvordan blir han når han kommer seg på beina? Hva med magefølelsen min på tispa? Det knyter seg i magen min ved tanke på å selge henne. Virkelig. Også vurderer jeg det altså allikevel. Kanskje jeg bare skulle sende alle andre valpekjøpere enn sonis avgårde til andre (da risikerer jeg å være uten hjem til hannhunden) og vente noen uker? Men det er jo veldig slemt ovenfor den stakkars sonisen som fortjener et endelig svar. Her er iallefall vidunderet:

Tusen takk! Frøkna er bare helt fantastisk vakker. Litt liten, 170 gram, så må passe litt ekstra på henne. Hun er pent.- og litt "festlig" tegnet. Langt fra perfekt, men JEG elsker det! (Og trukke dommerne har noe imot det heller) Bilder får komme i morgen. Nå skal jeg legge meg inne hos Mille og barna og passe på. Mille tok forøvrig imot veslejenta med et stort nuss når hun våknet fra narkosen Tuuusen takk for alle lykkeønskninger! Veldig glad for at vi tok denne avgjørelsen, selvom pengene fikk bein å gå på. SÅ ille var det faktisk ikke prismessig, "bare" rundt 11.000

Jeg klarer ikke å vente, jeg tror ikke den kommer ut av seg selv. Drar til vet. nå, så får det koste det det koster.

Nå er jeg litt fortvilet her. Veterinæren jeg vanligvis bruker på denne klinikken var ikke tilstede i dag, da hun var i begravelse til sin mormor i Bergen. Det var vet. "vikaren" (som forsovet også er en dyktig vikar) som anbefalte meg å vente. Ringte min "vanlige " vet nå, og hun hadde heller ikke hatt nærver til å vente. Så da lurer jeg på om jeg skal dra ned og ta keisersnitt nå allikevel? Men det koster selvsagt minst 50 % tillegg nå, mot istad. Ikke det at man skal tenke på penger i en slik stund, men 15000-20000 er jo mye penger liksom, jeg går jo allerede med dundrende underskudd. Hun er jo forsikret, men hadde et opphold på 6-12 mnd i fjor. Ny forsikring ble tegnet enten i romjula eller første uka i jan. i år. For at keisersnitt skal dekkes må hunden ha vært forsikret i minst ett år, og hun er jo kun forsikret i 11 mnd og noen uker... ergo tror jeg ikke at forsikringen dekker det Noen som vet? ÅÅååh. Nå er jeg over meg av bekyring. Mille steller og stuller med valpen sin og har visst ikke så mange andre planer :/

Ja, jeg er definitivt bekymret BP, men både vet. og del-eiere mente det var det beste. Men huff... jeg ER engsetelig ja! MegaMarie: Ja, nettopp slik er den tegnet. Den er helt paralell og lik på begge sider:

Just for the record: Den ER perfekt tegnet!

He he, må jo bare skryte litt av Mille-mor også! 4 forskjellige assistenter/ veterinærer har løftet henne, røtnget henne, satt sprøyter i henne og håndtert valpen hennes i over 4 timer. Alt er helt greit, og hun svarer dem bare ved å slikke dem litt på hånda. Gromjinta Hun har fått SÅÅÅ Mye skryt, for hun er bare verdens beste mamma for vesle-gutten sin, og verdens søteste til alle som håndterer henne.