Sunnivamb

Kan være lurt å ha på krage om dere har, om han slikker seg mye! Lukas har hatt dette to ganger og har slikka som en gal og fått betent sår.. Så å holde det rent og fint og få hunden til å unngå å være borti er nok lurt!

Edit: Vår hund hadde forøvrig noe som så akkurat ut som dette, men det var ikke furunklose etter hva jeg husker? Det ble ingen byll, det var bare veldig hoven hud og virket mer som en soppinfeksjon eller lignende. Ene gangen dro vi til veterinær og fikk antibiotika vet jeg. Andre gangen gikk det vel bort av seg selv. Men var helt klart ingen bylle man kunne klemme på.

Kan være lurt å ha på krage om dere har, om han slikker seg mye! Lukas har hatt dette to ganger og har slikka som en gal og fått betent sår.. Så å holde det rent og fint og få hunden til å unngå å være borti er nok lurt!

Ikke bare kan hunden bli skadet, men det kan skade passasjerene i fremsetet også når hunden kommer flyvende bakfra i stor hastighet og med sin vekt :/ Noe mange ikke tenker over!

Hund er vell betegnet som bagasje, bagasje skal sikres! Så hund må vell være i sele, bur eller bak en slik sikkerhetsgrind (i stasjonsvogner).

Ja, virkelig. Det er både skummelt og kjipt om noe sånt skulle skje. Håper sonenfolk er flinke til dette, og flinke til å spre! Jeg vil ha lite dødsfall både for hund og eier nå på vinterføre.

I dag etter siste juleshoppingen på kjøpesenteret bar turen hjemover, og i bilen fremfor meg ble jeg helt satt ut. Så ut som de hadde fyllt hele bilen med julegaver, og prøvd å stable hunden noenlunde oppå i gavene i baksetet. Hunden (en mellomstor fuglehund av et slag) sto stablet og klemt mellom gavene, med hodet trykt opp mot taket. Jeg kvidde meg for å tenke på hva som ville skje om de måtte bremse brått eller om andre ting hadde skjedd. Hva er greia?

Det hadde vel aldri vært aktuelt å legge treåringen din oppå et lass med julegaver bare fordi det ikke var plass i bilen... Barn og dyr er begge levende individer, og dette er omsorgssvikt uansett om det er barnet ditt eller dyret ditt du stabler oppå gavene.

Om jeg ikke tar helt feil så er det lovpålagt å ha hund festet i bil også. Enten i eget hunde-bilbelte, eller i bur. Men hvorfor er det så mye mer tillatt å ha hunden løst likevel? Kan den liksom ikke få skader? Eller blir eiere ikke lei seg om hunden skal bli skadet, eller dør? Har flere ganger sett folk som har hunden sittende ved siden av seg i førersete, på fanget ++

Vil gjerne høre tanker!

Om jeg skulle fått meg hund nå, uten noen bekymring for omstendigheter, og rent utseendemessig, så hadde det blitt noen av gigantene. En hund med stor H, som hadde vært vennlig og lusket rundt, og som hadde lagt hodet i fanget mitt . St. bernard, skotsk hjortehund, irsk ulvehund, boxer eller bouvier des flandres.

Når faktum er at skal man ha slike hunder, så må man ha kapasiteten til dette, så er det vel ikke så aktuelt i fremtiden :-) Kanskje st bernard

Utrolig fine hvalper . Har blitt mer og mer interessert i wheaten-terriere. Trenger de mye mosjon? Og dette er ikke napperase, men en rase som må trimmes, ikke sant?

Du har nå en rase som er svært plaget av sykdommer, og det er derfor ikke så "rart" at du har en hund som har slitt mye med helsen opp igjennom. Det er ofte vanskelig å legge fra seg dårlige erfaringer og tenke med "friskt mot" når man skal velge ny hund, been there done that, men det står faktisk ikke helt så ille til med de aller fleste rasene som det gjør med cavalieren.

Velg rase med hjertet, og ta deg tid til å finne en oppdretter du stoler på og som har fornøyde valpekjøpere med friske og langtlevende hunder; da går det som regel veldig bra

Dette er jeg fullt og helt klar over :-) Men vi kjøpte cavalier når jeg var 10 år, og foreldrene mine sikkert ikke var så nøye i utplukking. Den gang var en snill og kjærlig familiehund det viktigste Det er riktig nok jeg som har, og alltid har hatt mest interesse for hund og vet kanskje litt mer hva som er lurt å gjøre av "gransking" før man skaffer seg hund! Så noen cavalier blir det ikke neste gang, tror jeg, selv om det er en fin og hengiven rase. Det er som du sier en rase som er kjent for å ha mye helseproblem, så nå er jeg ute etter en som kanskje ikke er så høyt oppe på den lista

Jeg forstår ønsket om å ha en frisk hund som lever lenge - men jeg kan ikke tenke meg å leve med en hund i 15 friske år, om den ikke passer meg og mine behov, interesser og ønsker. Jeg vet for eksempel at min egen rase statistisk sett har en lavere levealder enn ønsket - men den passer meg så godt ellers, at jeg er villig til å ta sjansen, kombinert med å være kritisk til hvor jeg henter nytt blod, og å gjøre en innsats gjennom min oppdrettergjerning for å forbedre dette. Den siste vi måtte si farvel til var over 12 år, men vi har også måttet si farvel til ei som skulle fylt tre år dagen etter.

I tillegg til helsebildet, må en jo også se på NÅR hunden dør og HVA den dør av. Det er for eksempel de som mener at vi har mye HD på berner, med 20-25 prosent (halvparten av dette svak grad). Men de færreste dør av nettopp det. Er da HD et alvorlig helseproblem på rasen? En kan ha noe uten å være rammet av det. Det er faktisk flere sykdommer som ikke er til plage, og som ikke fratar hunden leveår.

Så er ikke det et argument for å ignorere HD i avlen, en kan ha to tanker i hodet samtidig.

Poenget mitt er at jeg tviler på at jeg ville vært lykkelig med en shiba eller greyhound eller en annen "etablert sannhet-frisk" rase, framfor min rase som sliter med et dårlig rykte (et rykte flere lignende raser hadde delt, tør jeg påstå, om de hadde gjort like grundige helse- og levestatistikker vi gjorde i sin tid). Jeg vil heller finne rasen som matcher meg, og deretter granske oppdrettere og linjer for å få et best mulig utgangspunkt.

Ja, dette er jeg enig i. Å ha en hund i maange år er ikke nødvendigvis det viktigste, en hund kan godt bli opp til ti år, så lenge den holder seg stort sett frisk frem til da. Alle hunder dør jo til slutt, men det som har vært veldig negativt med vår hund er alle de tingene underveis. Betennelser, hjertemedisin, tannproblemer, tarmsystem ++, Alt mulig har vært feil. Disse har ikke vært dødsårsaker, men har tilsammen hopet seg opp og blir til plage for hund og eier. Er ikke noe gøy å stadig vekk ha syk hund.

Ooh, bildet ble stort! Her er meg og Lukas i sommer når jeg hadde komt hjem fra ferie. Standard med lykteøyne!

Det finnes jo massevis av raser som ikke har noen gjennomgående og faretruende helsestatus. Noe "rusk" finnes på de fleste, og er man uheldig så er ingen levende vesen immun for sykdommer, så alle kan teoretisk få hva som helst...

Men derifra til å velge de "sykeste" er jo et stort steg. Man skal ha rimelig uflaks hvis man greier å få en seriøst syk hund hvis man kjøper en av de kjente gjeterhundrasene (sheltie, australian shepherd, kelpie, border og bearded collie, briard, etc).

De aller fleste spisshunder er jo også regnet for å være normalt friske, det samme med massevis av miniatyrhundene (er jo en grunn for at mange av dem lett blir både 15 og 16 år gamle, liksom).

Terriere er en "brokete" forsamling - mange forskjellige raser, selv om alle kalles terriere.. Skotske kan ha ryggproblemer, west highland og sealyham har endel hudproblemer, skye har sin halting i oppveksten, staffene har endel "popularitetsproblemer" (alt for mye blir avlet på), kerryene kan være skikkelig skarpe (ikke noe med sunnheten å gjøre, men likevel), cairn har man vel oppdaget endel HD på, osv.osv. Men likevel er det raser som ofte lever lenge og vel. Det er ikke alle sykdommer som er dødelige heller, så f.eks. HD på en lett og smidig hundetype vil du kanskje aldri engang oppdage, mens en allergi eller hjertefeil vil stoppe enhver..

Så velg først hundetype, så sånn ca rase, så ser du etter oppdrettere som du kan stole på. Når alt det er i "boks" så er det bare å håpe på din flaks!

Susanne

Trodde egentlig at flere av miniatyr/småhundene: pomeranian, chihuahua, mops, fransk bulldog, boston terrier ++ hadde mye helseproblemer? Selv om de kan bli rundt 15 år gamle er min erfaring at fryktelig mange ikke blir det? Det er jo vertfall veldig stor etterspørsel etter disse hundene, og de er veldig dyre.. Derav masseproduksjon og dårlig avl. Det var vertfall min oppfatning.

En del spisshunder og urhunder er vel også relativt friske raser (Basenji ser jeg er nevt tidligere)

Min egen rase, Siberian Husky, lider ikke av noe horribelt. Leddplager er så og si ikke eksisterenede, de har litt rusk med øyne men sjelden til den grad at det er til hinder for hunden. Selvsagt finner man individer som det også er langt mer trøbbel med. Men på generelt grunnlag er det lite tull (bank i bordet)

Men en SH passer ikke for alle selvsagt. De er energiske og ganske så intelligente på hva som gagner dem. Houdini, gravemaskin og hybelkanin produset er de også.

SH har jeg alltid syntest virker som noen fantastiske vesen, også er de veldig fine. Men jeg er redd at jeg ikke er rette person til å ha en slik hund (gjelder dessverre for mange av spisshundene). De krever rett og slett for mye, og det er ikke gøy å være verken hund eller eier om det har gått skeis med hundens oppdragelse og videre mosjon osv. av hund!

Så altså er svaret å få en kjempeupopulær hund! tipper det kan bli vanskelig å finne en hund som er upopulær, samt fin og med godt lynne. og kan bli problematisk og finne de som driver oppdrett med det.

Neida, jeg skjønner hvor dere vil hen. Må vel bare gjøre mye forarbeid og ha best mulig forutsetninger, og resten er opp til flaksen! Nå som jeg er litt inne på terrier-territorium, så må jeg bare høre om noen der ute har cairn, border eller wheaten? Og isåfall hvordan helsen har vært på disse hundene?

Alle har sitt men noen har generelt mer enn andre.

Jeg har en blandingshund (cairn/dachs) og en sheltie, sheltien er jo som regel en temmelig frisk rase men er utsatt for øyensykdommer, derfor er det et krav at avelshunder skal øyelyses.

På noen av terrierene så er det MASSE pelsstell, det er også greit å ha med i beregningen...nappehunder er mye jobb.

MASSE pelsstell? Nappehunder må vel nappest to/tre ganger i året? Det er vel ikke sååååååå mye? Sånn ellers blir det jo da bare helt "vanlig"

Det er vanskelig å kjøpe seg valp. Jeg har hatt mye syke hunder som jeg har mistet altfor tidlig. TIl og med de hvor jeg gjorde svært grundig forarbeid mistet jeg unge. Neste gang vurderer jeg sterkt å kjøpe en voksen hund som er helsetestet, rase er nesten litt sekundært, for kjøper man en voksen og "ferdig" hund så kan man plukke den som passer akkurat seg selv. Akkurat den forutsigbarheten er jeg villig til å betale ganske mye for. Kanskje du skal åpne for det du også?

Ja, det høres jo veldig flott ut da. Men likevel så er jeg bare så utrooolig glad i valp. Det båndet man knytter når man får sin egen valp er litt uerstattelig føler jeg. Men får sjekke litt nærmere ut med voksne hunder ja. Det er jo litt trist med alle hunder som omplasseres gang etter gang, og ikke får ordentlige eiere.

Shar pei er vel ganske så utelukket om helsestatusen generelt for rasen er viktig.

Rask populæritet blant en rase er aldri noe bra. Kanskje en ide å kikke på raser som ikke er så veldig vanlige? Iallefall ingen som har eksplodert den siste tiden.

Og generelt raser som ser ekstreme ut, som lang rygg med korte ben, mye hudfolder, veldig kort snuteparti osv.

Jepp. Var derfor den ble utelukket. Kikket på den tidligere, men har nå begynt å se mer på terrierne. Basenji er kanskje ikke så dum nei. Den har jeg hørt mye bra om

Ellers så syns jeg det er så utrolig vanskelig, heheh. Føler med en gang man nevner en rase så får man høre "Den må du IKKE velge, for den kan bli sånn og sånn og sånn og få det og det og det...

Men leter man lenge nok, så finner man vel noe? Er det forøvrig noen som vet noe om helse på terriere?

Størrelse og pels er ikke så viktig, er mer opptatt av en vennlig og livlig personlighet og en hund som går godt med alt og alle. Har ikke hatt hund til noe annet enn "kos" tidligere, så vet ikke helt hva jeg vil med hunden, men ser for meg at det skal være en "følgesvenn" og kanskje starte med utstilling.

Er det ikke bedre å tenke på hvilken type hund du ønsker (aktivitet mentalt/fysisk, størrelse, pelsstell osv) og så ser på hvilke raser som evt passer.

Rasen jeg har går for å være frisk, men såklart, det finnes noen sykdommer på den også (som det gjør på absolutt alle, raserene og bastarder, absolutt ingen hunder kommer fra 100% friske linjer, da må man på IKEA-kennelen og kjøpe der ).

Jo, forsåvidt, men tenkte det var litt gøy å høre bare sånn helt generelt hvilke raser som går for å være friske :-) Har i det siste sett litt på forskjellige terriere; border, cairn og wheaten blandt annet. Så også en periode på shar pei. Og for å være langsiktig så skal jeg en eller annen gang når jeg har fått meg stort hus på landet ha meg st. bernard

Alle raser har sitt å stri med, enten fysisk eller mental helse. Man må rett og slett gjøre et godt forarbeid og sjekke oppdrettere grundig, og selv da kan man få en mandagshund... Er det rasesykdom, dvs at sykdommen eksisterer kun i den rasen, er det vel forsket nok på til at den er lett å unngå?

Blandingshunder kan få nesten alle sykdommene foreldrene kan få, så man kan risikere en valp med to rasesykdommer, for å si det enkelt.

Okei.. Men om jeg omformulerer meg litt. Har dere erfaringer med raser som har generelt GOD helse? Såklart kan jo alle være uheldige og bli syk, men er det raser som går for å ha god helse?

I jakten på hunderasen for meg har jeg funnet flere aktuelle, men problemet er helse. Jeg føler at uansett hvilken rase så er det mange rasesykdommer og dårlig helse. Finnes det faktisk raser som er uten rasesykdommer, eller finnes det noen med mindre sannsynlighet for det? Selv har jeg en cavalier som har vært myyyye innom veterinær i løpet av årene vi har hatt han, og som sikkert ikke kommer til å leve mer enn ett år til (han er 8 nå), og jeg vet at dette er noe jeg ikke ønsker med min hund. Såklart - ting kan skje, men jeg vil helst ha en rase som er lite helsetrøbbel med!

Og hvordan blir det med blandingsraser og sykdom, arver denne sykdommer fra mor eller far, eller blir typiske rasesykdommer borte?

For et helt fantastisk bilde - tværs igjennom! Gir meg lyst på bondegård..

Har dessverre ikke noen nye bilder å komme med, men her er to fra et tidligere år:

ja, han er veldig fin typisk for rasen kan jo være litt utstikkende øyne, men han har vært heldig og har ikke det.

Jeg meldte meg hovedsaklig inn på sonen for videre interesse for hund, og kunnskap til jeg selv skal skaffe meg min helt egen hund. Men jeg har jo allerede en hund, som vi alle er veldig glade i. Vår tricolor cavalier king charles spaniel kalt Lukas. Han er nå 8 og et halvt år, og har en del problemer. Disse startet med at han ble påkjørt når han var 3 eller 4 år, og brakk bekkenbeinet på tre steder. Han har etter det hatt mye problem med ledd, mage og har også nå fått en hjertefeil. Men selv om han er en syk stakkar nå, så har han bragt utrolig mye glede til vår familie, og det er en veldig fin rase.

Ja, wheaten-terrieren får også den rufsete sjarmen om pelsen får gro litt. Synes uansett at disse type hundene er utrolig søte! Takk for mye granskingshjelp fra dere

Jeg har ofte fått høre at han her ligner mye på hundene i filmer. Mest når han har litt lang pels og er sjuskete.

Fiiin! Er det rase eller blandings?

Sendte forøvrig mail til produsent av reisen til julestjernen og fikk beskjed om at hunden (bilde på forrige side) var en blanding av schæfer og irsk ulvehund. Ettersom de fleste av hundene over her viser seg å være blanding, så er det kanskje rett og slett det jeg må kikke etter :-)

wææ, posta bildet på twitter, for så å legge det ut her. tungvindt system, menmen. her var den jeg fikk inspirasjon fra i dag, men syns alle over her var veldig fine. særlig den kromfherlanderen