Hun må ikke ligge i bur, det har jeg aldri sagt... Det er førstevalget mitt ja, men jeg lar da ikke henne gå gjennom helvette for å lære henne det. Nå er jeg på soverommet med lukket dør, hun i gangen, med mange sovemuligheter, blandt annet åpent bur. Jeg hører litt sutring der inne, men ingen hysterisk gråting... Så regner med dette skal gå bra!
Hun er alt for diltete ja, det er kjempedumt. Og hun fotfølger meg. Nå skal det også sier at rasen, cavalier, er ikke verdens mest selvstendige rase... Så ja, det er virkelig dumt hun måtte lide for at jeg har dullet med henne, men hun er min første hund og jeg trodde hun hadde godt av det. Hun er trygg av seg på alle andre måter, så jeg har abslutt ikke gjort alt feil. Bare litt for mye kjærlighet...