*Marianne*

Hvor gammel er hun? Vi har det akkurat sånn her nå og; L er en fare for seg selv til enhver tid, og har flere blåmerker allerede. Jeg ble helt glad i stad når hun holdt på å falle, men tok seg igjen, og så begynte å gråte fordi hun holdt på å falle. Kanskje hun begynner å se sin begrensning;)

Hadde den jeg og. Kan ikke huske det var så komplisert, men har du sånne "skjold" i riktig str da? Det er jo litt annerledes enn når babyen ammer så det tar vel ofte litt lenger tid før melken kommer i begynnelsen, men man kan jo bearbeide brystene litt først (hvis babyen har ammet først får man jo den delen gratis;) Hva er det som er mest vanskelig?

Så fint det så ut:) Jeg tror jeg ville pumpet litt allikevel jeg, for å få opp produksjonen. Men nå er mitt utgangspunkt litt annerledes enn mange andres, siden det var sånn jeg startet og opprettholdt produksjonen mens L lå i kuvøse. Så jeg har nok litt annerledes forhold (og mer avslappet?) til det å pumpe enn mange andre. Tenker at det er bedre å vite at man har nok enn at man har for lite:)

Det er sikkert lurt:) Vondt, men snart blir det bedre:) og hun er den aller beste til å få produksjonen opp, med litt hjelp så "jobber" hun kanskje litt lenger og. Bra å høre at hun spiste bra nå

Jeg tror kanskje jeg ville gjort det. Kan være at produksjonen ikke går opp fordi hun gir opp fortere nå, og det blir det ikke melk av. Det kan hjelpe å gi deg selv et økedøgn eller to med amming/pumping annenhver time (la henne amme det hun vil, og så pumpe resten mens mannen gir henne flaske feks? Da kan du jo gi henne melken du pumper også, hvis du helst vil at hun skal ha morsmelk, eller så kan du bare gi mme...) Jeg fikk forøverig også beskjed om at økedøgnene skulle komme da og da og vare så og så lenge, men vi hadde mange sånne perioder og de varte alltid flere dager,,, håper du har funnet en bra løsning nå. Jeg kjenner veldig igjen situasjonen:) lykke til:)

Vi har fått noen luer, som nok er de som har blitt brukt mest. Både tynnere og tykkere typer. Det bruker man jo veldig mye i begynnelsen. Også har vi også fått ulike typer strikkajakker, som kan være litt fint som "pyntesegklær" men som også er varm og godt (men ikke noe man slenger på i hverdagen hjemme, det blir det for løst, og for mange knapper, til). Og over til en annen ting; Jeg har alltid trodd at det bare er hunder som kan vise den der betingelsesløse gleden når man kommer hjem til dem når man har vært borte en stund. Det er det visst ikke. Når jeg kommer hjem fra jobb nå om dagen, har jeg en hund som møter meg overlykkelig i døra, før jeg hører gledeshyl fra stua og får en liten jente i armene som bare klamrer seg til meg som en sjimpanseunge, og bare syns det er helt fantastisk at man kommer hjem Bra å føle at man trengs altså Vi driver forøverig¨å øver på å gå for tiden. L har skippa krabbingen (ikke helt, men det er mest interessant å gå) og skal reise seg, og velte, hele dagen. Det bli noen blåmerker og skriking som skjærer i mammahjerter. Men så må hun liksom få noen erfaringer og, da... Vanskelig det der... Og, ja, en ting til mens jeg er her, til dere som har litt erfaring med hund og barn; Linux er en litt følsom type, som alltid har brukt laaaang tid på å godta forandringer. Så også nå med ny baby. I starten og fram til nesten nå har han hatt veeeeldig respekt for den lille, og bare jeg så på han så var det nesten litt sånn "jeg gjorde ingenting, altså! Jeg bare går og legger meg her jeg, så gjør jeg ikke noe galt..." Han har hele tiden turt å snuse osv, men har altså vært veldig følsom for alle sigaler fra meg, nesten litt "redd" for babyen. Nå når hun har begynt å bevege seg litt, har det forandret seg til en litt mer intens nysgjerrighet. Når hun er oppe og går er han ekstremt snusete og "trippete", litt som når han treffer en tispe eller valp han ikke kjenner, han skal snuse over alt, slikke henne i ansiktet osv (må sies at jeg ikke lar han gjøre det annet enn i veldig kontrollerte situasjoner) og han løfter til og med poten for å dulte til henne, sånn som han har en tendens til å gjøre når han prøver å få en reaksjon fra "kjedelige tisper". Det får han ikke lov til, og når han blir for intens blir han sendt bort. Når hun er alene på gulvet (altså vi sitter litt unna) går han laaange runder rundt, mens dette er som regel når vi går med henne eller sitter med henne på gulvet. Jeg er ganske sikker på at hadde han hatt mulighet hadde han prøvd å ri på henne. Det er noe med blikket, og alt... men hva er dette egentlig? Stress? Er det at han pluselig oppdager at hun ikke er så sårbar lenger? Hun har liksom blitt et menneske plutselig? (jeg vet, jeg overanalyserer, men jeg lurer så på hva det er han tenker...)

Denne tråden er helt drepen å sitte å lese når man er på jobb og skal være seriøs og fattet (og ikke rørt og grinete og fortsatt litt mammahormonell) Gratulerer igjen med søt jente:) Og Soelvd; Jeg tror helsesøstre er vant til det meste når de besøker nybakte foreldre:) Så bruk tiden med lille bebiss du:)

Gratulerer så mye:)

Ikke sant:) babyer er mennesker de og;p like forskjellige som oss voksne. Det fine med ull er ivertfall at det ikke blir så tett, også er det jo bare å ta av og fylle på lag etter temperatur og "smak". Man lærer seg jo fort hva som er passe:) (husker jeg kjente på temperaturen for hver tiende meter eller noe sånt, i begynnelsen, livredd for at L skulle bli for varm eller kald. Men etterhvert lærer man seg hva som funker:)

Nå har dere sikkert vært ute allerede, men det er sånn vi har gjort det og; ull, ull, ull og ullpose:)

Da blir alt bra når hun kommer ut:) sånn etterhvert ivertfall:) heia, heia:) til alle som er i gang!

Lykke til Marie, du fortjente litt god følelse nå (sånn psykisk ivertfall;p ). Tenk, nå er det ikke lenge til du har en liten en i armene, og da er alle negative tanker glemt!

Jeg har tårer i øynene, fordi hun er så søt, og fordi jeg husker så godt første gangen jeg følte på at et annet lite menneske kan ha en virkning så dypt i hjertet mitt:) Gratulerer igjen, soelvd, og kos dere:)

Jo, men jeg tror det blir omtrent på samme nivå som jeg tenker. Vil helst ha noe enkelt:)

Det var jo ikke så ille da...

Takk, takk for masse tips (sier det sånn jeg, siden jeg sitter på mobil og ikke får sitert alle)!!! Tanken er at sløret skal være på bare i kirka og fotograferinga, og etterpå det er det så lenge jeg gidder. Det med skilt med bordplassering var lurt, har sett det før men har ikke tenkt så langt nå... Skal huske på navnet på blomsterdamen. Hvor dyrt ble det for blomster til bryllupet totalt (hvis jeg får lov å spørre)?

Vi gifter oss i Asker, så Holmen er jo bare "rett nedi gata" har ikke bestilt noe enda, så det kan være veldig aktuelt. Egendyrking høres risikabelt ut, ja. Vi tenkte å ta inn kvister litt tidligere på våren for å teste hvor lang tid det tar før knoppene spretter, og så trekke fra litt på den tiden ettersom vi kommer litt mer ut på våren. Blir det en bra vår risikerere vi jo at de kommer for langt og må heller ta inn for å holde de igjen... Så vi må nok planlegge med en enkel reserveløsning...

Å takk! Jeg har jo googlet masse, men de fant jeg ikke. Tror nok ikke det blir den siste, men begge de to første er jo kjempefine. Vil helst ha det så enkelt og gjennomførbart som mulig:) tenker kanskje noen sånne "store" som de på bildene, og så små grupper av småvaser med noen blomster i i tillegg. Vi har veldig god tilgang på eple og morellblomster, men må drive de fram selv, og det kan bli en nærvøs affære;p Skal prøve å se om vi også kan få noen inn i en brudebukett, men tviler på om de har epleblomster i blomsterbutikken. Kanskje vi kan plukke også kan de putte de inn i buketten på en eller annen måte...

Gratulerer! Å, nå ble jeg helt myk inni meg altså. Har ikke sett min egen lille siden i går, for hun er på tur med pappan, så nå gleda jeg meg enda mer til i kveld:) Gratulerer igjen:)

Takk for innspill... (og masse flere tips)... Tror sløret blir veeldig langt hvis det skal gå helt bak kjolen, men jeg ser jo at det er det mange har... Må tenke litt mer... Og mens vi er i gang; har noen noen ideer til hvordan man kan dandere eple/morell-blomster i bordoppsatser?

Jeg og gruer meg til det. Men L skal til dagmamma fra april og fram til høsten da (fordi vi ikke får bhplass før det), så hun får en gradvis tilvenning til det. Det er nok mamman det er viktigst for. Hun er så robust at hun hadde greid det meste;)

Slenger inn et spørsmål til i denne tråden. Denne gangen handler det om klærne. Jeg har kjøpt brudekjole; vanlig lang, med litt slep, slepet er på en måte litt sånn tyll/slør aktig (finnes ikke noe bilde av kjolen bakfra, så får ikke vist). Jeg er ganske lav, og hadde egentlig ikke tenkt å ha slør, MEN så prøvde jeg et slør i butikken og fant ut at jeg skulle ha det allikevel. Men så er spørsmålet; kort eller langt, og hvor langt? Jeg er 1,55m, kommer til å ha ca 4-5 cm hæler på skoa, slepet på kjolen ligger vel sånn ca 30 cm utover gulvet. Jeg vil helst ikke at sløret skal gå utenfor det, men greier ikke helt å se for meg hvordan de forskjellige alternativene kan bli. Jeg har vel slått fra meg kort egentlig, i og med at folk sier at da blir man bare seendes kortere ut. Så da blir det vel langt. Men hvor langt. Bare akkurat til bakken? eller ti cm lenger? eller blir det seendes rart ut? Noen som har noen gode innspill. Jeg har vært inne på 1,80, da blir det teoretisk sett ca 20 cm slør utover gulvet, hvordan høres det ut? Noen som har inspirasjonsbilder?

Masse lykke til!

Husker vi hadde det sånn og. Plutselig var det en baby inni der, liksom. Selv om jeg hadde kjent spark lenge, så ble det liksom ikke virkelig før vi fikk vite litt mer om henne:) Gratulerer forresten:)

Ja, det er det vi har gjort nå da, skjøvet senga inn i hjørnet. Men snart oppdager hun vel den kortsiden som ikke er inntil noe vegg. For ned virker det som hun skal uansett.... Vi pleier å lage litt sånn "mur" med dyna, men det ser ut som det forseres om ikke lenge...