Trixie

Takk for utfyllende svar Maria (og andre). Skal nå se å få tatt en tur og hilst på oppdretter snart, og får nok snakket mer da. Kanskje jeg får treffe en hannportis også. Jeg burde sikkert tatt en tur på treff også, men føles litt teit å komme uten hund selv om jeg vet det er helt greit egentlig. Så det er leppestift en kaller det altså? Hehe. Altså stort sett på unghunder? Og noen større griser. Jaja, det er vel ikke verdens undergang med litt vifting, bare lurte litt. Tror ikke jeg skal starte en lik tråd om tisper selv om det hadde vært interessant. Kunne jo laget poll hvis jeg hadde peiling, men det har jeg altså ikke:) Så er det bare å vente i endeløse omtrent 4 mnd. Sukk.

Takk for svar alle sammen! Jeg er helt overveldet over responsen må jeg si. Veldig gøy å lese om alle hundene deres. Det er rett og slett alt mulig, men mye kommer an på rase og oppdragelse. Har faktisk ikke tenkt på at en kan " forby" markering, jukking og slikt. Trodde rett og slett det var noe alle hannhunder måtte gjøre til en viss grad. At det gikk an å trene lydighet med løpetisper i nærheten trodde jeg virkelig ikke var mulig! Ble mye snakk om stell her, men det er slikt det er greit å spørre om på et forum, og ikke folk jeg treffer på gata liksom:) Takk for utlevering av deres gutter på det området ( tenker de ikke bryr seg nevneverdig ). Har selv opplevd skikkelig sure tisper, men mi (golden) var aldri sint på noen. Tror muligens hun manglet litt språk, for det var endel hannhunder faktisk som ikke likte henne. Ble overfalt stadig vekk, men alltid like blid:) Av andre tispeting ble hun gravid en gang ( sto i bånd og fikk besøk av en Airdale terrier - ble abort det gitt), hadde innbilt svangerskap en gang og livmorbetennelse. Aldri PMS eller noe slikt. Rasen jeg skal ha nå er portugisisk vannhund, og ifølge oppdretter er ikke hannene kjent for å være spesielt hormonelle. Igjen takk for svar. Dere er en fantasisk gjeng, med store kunnskaper og skriverglede. Får håpe jeg blir mer aktiv på posting selv etterhvert, nå er jeg mest en kikker. Føler liksom ikke jeg kan skrive så mye om min forrige hund, hun har jo tross alt vært død i 13 år nå ( men savner henne enda:(). Skal lære meg å lage avsnitt på IPad snart ser jeg. Stakkar den som må lese dette. Unnskyld.

Har lest mye på forumet, men må spørre likevel. Selv har jeg mest erfaring med tisper, og hannhund har liksom vært helt uaktuelt. Oppdretter ba meg vurdere hannhund også, så det gjør jeg nå. Har forsåvidt god tid - tispa er ikke parra ennå Mine motforestillinger mot hannhunder er at de er aggressive mot andre hannhunder, de jukker på alt, klikker hvis det er ei løpetispe i kommunen. Nå vet jeg jo at dette selvfølgelig ikke gjelder alle, men er det så at jeg kan være uheldig å få en slik sak, eller kommer det alltid an på oppdragelse? Dere med hannhunder: Har de løpetid hele året? Kan dere trene i nærheten av løpetisper? Oppfører de seg bra mot andre hanner? Sitter de med "stellet" ute i tide og utide? Kan de gå løs på tunet uten å stikke av? Veldig vanskelig dette. Har jo selvfølgelig truffet hannhunder, men tror jeg har vært for låst i tankegangen tidligere. Håper dere kan hjelpe meg å ta et valg.

Ikke noe kniping takk;) Høres bra ut det du sier om hannene. Gleder meg til å høre nytt frå oppdretter.

Det blir nok fra samme sted som deg Maria:)

Endelig blir det hund her i huset! Vi har bestilt en portis, og om alt klaffer kommer det et nurk hit i juni. Nå ventes det på løpetid, og jeg har insett at dette er ganske så nervepirrende: Har enda ikke bestemt meg for hannhund eller tispe. Etter en prat med oppdretter falt alle mine tispeargumenter i grus, så mulig jeg ikke skal bry meg om kjønn i det hele tatt? Angrer litt på at jeg har sagt til ungene at valpen kommer i juni - tenk om ting ikke klaffer? Vel vel. Jeg blir kjempeskuffa, og det er vel like greit å dele skuffelsen med dem. Det som er rart er at nå skal "alle" ha hund her. Kanskje det er bare meg som er mer oppmerksom på det, men det er nesten så vi kan starte hundeklubb på jobb. Gleder meg:)

Tusen takk for svar alle sammen. Dere er jo helt fantastiske:) Slike bekymringer med dersomatte hvisomatte er nok noe som kommer med alder. Hunden jeg hadde før var med på alt jeg gjorde, og det gikk jo supert. Mye handler jo om prioriteringer, og det er sant som dere sier at hvis en virkelig vil så har en tid. Det er mye som har endret seg siden jeg hadde hund. Det mest overaskende er bur. Hva er greia med det? Vi hadde ikke bur i bilen engang- festet henne i sele hvis hun satt framme og ellers lå hun bak. Blir vel bilbur denne gang, men inne ser jeg ikke poenget. Treningsmetoder har også endret seg. Klikker fantes ikke og heller ikke all denne godbitfokuseringen. Må nok lære litt slikt:) Jeg er overbevist om at dette er rette tiden å få hund på. Nå gjenstår å overbevise mannen:) Må jo finne rase også. Jeg vil ha border terrier, mannen vil ha leonberger og yngstejenta vil ha en hvit liten fluffy hund. Tror jeg vinner;)

Men hvor mye er nok tid? Jeg har jo ikke 3-4 timer "til overs" hver dag. Hvordan tenker dere som har familie og jobb og hus? Blir hunden et slit oppå alt annet eller blir det en naturlig del av dagens gang. Jeg vet det blir annerledes å ha hund nå enn da jeg hadde som tenåring.

Har ikke hund nå, men vil så gjerne ha en. Da jeg var barn ønsket jeg meg intenst en hund og maste jevnlig på mine foreldre. Overaskelsen var stor da de endelig sa ja. Jeg var da 13 år og ble eier av verdens beste golden. Hun var med på alt, og levde til hun var 14 år. Nå er jo dette endel år siden (jeg er jo snart 40 -grøss og gru:)). Nå vil jeg ha hund igjen, men det er så mange "forstyrrende" elementer så som hus og heim, jobb og unger. "Alle" sier til meg at det ikke passer å få hund nå, men når passer det da? Når jeg er pensjonist? Tenker på det selv også- har jeg nok tid og omsorg å tilby en hund? Husarbeid blir det mer av. Skal jeg bort må jeg skaffe hundevakt i tilegg til barnevakt. Ungene kan komme til å "sabotere" treningen. På den annen side ser jeg jo at folk i alle livsstuasjoner har hund og det går stort sett greit. Bør jeg vente? Ungene mine er 6 og 9 år. Eldste kommer tidlig hjem fra skolen, så hunden bli alene maks 6 timer daglig. Vi har diger hage og bor landlig til. Mye hjort og sau i umiddelbar nærhet (dette vil jo ikke endre seg med tiden, er mer viktig med tanke på rasevalg). Det er ingen hundeklubb her, så kursmulighetene er dårlige. Må basere meg på egentrening og boklig lærdom. Det er masse hunder i nabolaget, og de fleste går løse. Så sosialisering skal gå fint. Mannen i huset reiser mye i jobben, så jeg er mye alene med ansvaret. Ble nok litt rotete dette her, og jeg har enda ikke kommet til rasevalg. Jeg vil ha en liten-mellomstor hund som ikke røyter. Den må være glad i folk og være mottakelig for trening. Kommer nok ikke til å konkurrere, men synes lydighet, agility og spor er gøy. Jakter ikke lenger, men ser ikke bort fra at vi kunne begynt med slikt igjen. Kunne en border terrier passet i vår familie? Er usikker på det med jaktegenskapene Her finnes ikke hidyr annet enn en og annen mink, men hjort vil det være overalt. Første innlegget mitt, etter å ha lest her inne i flere måneder. Litt skummelt. Hilsen Hundeløs dobbeltarbeidende dame som nå maser på seg selv om å få hund;)