Mollymor

Har hatt Touran Stasjonsvogn 2005 mod i fem år (samme) og den er super. Den bruker ca 0,5 på mila, er behagelig å kjøre, har god plass. Det eneste jeg er litt misfornøyd med er at varmeapparatet tar en stund før jeg får nok varme. Men så er jeg en frysepinn. Og setevarmen redder meg... Liker at sidemannen kan stille inn sin egen temperatur, siden min mann er mer varmblodig.

Tusen takk for svar.

Jeg har lest masse om arv og genetikk, men vet ikke om Boston Terrierenes sykdommer er dominante eller reccecive. Hvis de er dominante, har dyrlegen rett, og da er det ikke nødvendig at generasjonen etter en fri generasjon sjekkes. MEN om disse sykdommene er reccecive, burde jo dyrlegen sjekket det likevel? Nå vet ikke jeg om dyrlegene har kjennskap til alle sykdommer og om de er dom/rec, men det burde de vel for å kunne gi slike råd.

Uansett så fikk ejg svar på det jeg lurte på, Molly får altså stamtavle selv om foreldrene ikke er sjekket... Så får jeg sjekke henne hvis det viser seg at sykdommene er reccecive, slik at vi iallefall ikke avler på henne hvis hun er bærer av sykdomsgener.

Det ble litt feil, jeg har jo ikke tenkt å sjekke genene... Men at hun er fri selv, kan jeg sjekke. Er det en sykdom som er recceciv, kan jo valpene hennes få sykdom hvis også far er bærer av det reccecive genet. Det kan jo skje dersom det har gått mange ledd uten sykdom.

Tusen takk for svar.

Jeg har lest masse om arv og genetikk, men vet ikke om Boston Terrierenes sykdommer er dominante eller reccecive. Hvis de er dominante, har dyrlegen rett, og da er det ikke nødvendig at generasjonen etter en fri generasjon sjekkes. MEN om disse sykdommene er reccecive, burde jo dyrlegen sjekket det likevel? Nå vet ikke jeg om dyrlegene har kjennskap til alle sykdommer og om de er dom/rec, men det burde de vel for å kunne gi slike råd.

Uansett så fikk ejg svar på det jeg lurte på, Molly får altså stamtavle selv om foreldrene ikke er sjekket... Så får jeg sjekke henne hvis det viser seg at sykdommene er reccecive, slik at vi iallefall ikke avler på henne hvis hun er bærer av sykdomsgener.

Vet ikke om jeg er under riktig underforum, så jeg håper dere bærer over med det.

Jeg lurte på om man får stamtavle på hvalper når foreldrene ikke er øyelyst og sjekket for sykdommer rasen er belastet med? I mitt tilfelle er det snakk om en Boston Terrier hvis foreldre ikke er sjekket, fordi dyrlegen mente det ikke var nødvendig siden alle besteforeldre var frie.

Hei, jeg er ny her, kvinne, 38 år og "mamma'n" til Molly. Vi bor på Karmøy og er en familie med store barn/ungdommer på 14 og 19 år. Alle er hundeinteresserte og vi har ventet lenge på å få Molly.

For fire og et halvt år siden, mistet vi vår kjære Copper, vår nesten fem år gamle Cavalier-gutt. Han ble påkjørt av en bil etter å ha stukket av (han var en utbryterkonge av dimensjoner). Vi tok dette veldig tungt og vi tenkte ikke på å skaffe oss ny hund på lenge, etter at vi mistet han.

Men for et par år siden, begynte vi å tenke på hund igjen. Vi ville denne gangen vente til vi fikk tak i drømmerasen, som er Boston Terrier. Min mann har holdt litt igjen, da han var redd for en ny utbryterkonge, en hund vi ikke klarte å lære å holde seg nær oss, som var litt for uavhengig. Jeg er et hundemenneske, har alltid hatt hunder, med unntak av de siste fire og et halvt årene. Jeg har hatt både blandingshunder og rasehunder. Jeg er også av den oppfattelsen at barn har godt av å være sammen med dyr, og lære seg ansvar for dem. Min mann har ikke hatt dyr i oppveksten, så han har savnet det mindre, og etter den hunden vi hadde, skjønner jeg at han ble skremt. For selv om han ver en herlig og lydig hund stort sett, så var det skremmende at han plutselig kunne finne på å smette gjennom hvis vi åpnet døra på gløtt og ikke komme tilbake før det passet ham. Vi hadde problemer med å lære ham innkalling, det nyttet ikke med hverken godbiter ellr godord for å komme tilbake. Han var på tur og bestemte selv når han skulle komme hjem!

Vi var redd for hva som kunne skje ham, og en dag ble alle våre verste mareritt virkelige. Den dagen er nok en av de verste/tyngste i vår families historie.

Derfor har det vært en lang prosess for oss å bestemme oss for å få hund igjen. Jeg vet at jeg kunne bestilt en hund, tatt den med hjem og at min mann ville falt pladask og nektet oss å levere den tilbake. Men jeg ville at vi skulle ta avgjørelsen sammen. Til ungenes store fortvilelse. Jeg skjønner godt at når vi snakker år er det lenge for dem. Jeg trodde jo også i perioder at vi aldri kom til å få hund igjen.

Men til slutt var han solgt, og vi begynte jakten...Vi har fulgt med på kennelenes valpesider, og hadde bestemt oss for å kjøpe når vi fant en vi falt for. Vi falt for flere. Enten var de solgt eller så skulle de ikke selges likevel. Noen av kennelene hadde lange ventelister. Til slutt slo vi til og kjøpte Molly. Hun er en herlig tispe på 7 mnd. Jeg var litt skeptisk til å kjøpe en unghund, men etter å ha møtt henne, var det ikke tvil! Vi har ikke angret, hun er så fin, både i utseende og i gemytt.

Vi kjøpte henne for bare en ukes tid siden, og har bare sett gode sider av henne til nå. Hun holder seg i nærheten av oss, hun er lettlært, rolig, leken og glad.

Vi er mest interessert i å ha en hund vi kan gå tur med, trene og leke med. Når hun blir gammel nok, har vi lyst til å begynne på Agility. Dressurkurs står også på planen.

Jeg er interessert i utstilling, men har aldri stilt ut noen av mine hunder tidligere, så vi får se. Jeg kommer nok til å delta på ringtrening, så får vi se. Jeg vet ikke om hun er championmateriale, men

for oss er hun verdens fineste hund!