Elisabeth00

Takk for svar! Det ser ut som at dere leser det i samme baner som meg. 

Noen som er gode på adferd som har lyst til å kommentere? 

Hvordan er dette fysisk mulig 

https://www.vg.no/forbruker/livsstil/i/rLj168/faiso-34-har-ett-barn-paa-alle-klassetrinnene

Just now, simira said:

Nå har ikke jeg problemer med donasjoner gjort for meg, men for vår del donerer vi ikke i noens navn, vi skriver i årets julekort at i år gir vi penger til Redd Barna (i stedet for julegaver som vi sluttet med for mange år siden). 

Jeg forholder meg til det som sto skrevet i det opprinnelige innlegget, og der fremsto det som at dere gav donasjoner i gave, spesielt tatt i betraktning innleggene over. Donere i noens navn eller gi bort donasjon til veldedighet i "gave" blir samme greie.

Hva er i det hele tatt poenget med å skrive at dere har donert i julekortet? Hvorfor ikke bare sende et hyggelig julekort uten opplyse om deres personlige donasjoner? Det fremstår rett og slett komisk for min del... l

Ja, jeg kan se at det å opplyse om egne donasjoner kan ha en viss smitteeffekt og derfor ikke er helt uten verdi, men å kamuflere det som en gave til andre er en uting.

1 hour ago, Stjerneskinn said:

Jeg tenker absolutt over hvilke gaver jeg gir til folk, og jeg presiserte vel tydelig at jeg ønsker å gi fysiske gaver, så forstår ikke helt hvorfor det med en donasjon i en annens navn som gave blir tatt opp som et tema overhodet? 

Jeg synes selv jeg har funnet flere ganske fine gaver tidligere som samtidig har støttet en god sak, bl.a fuglemater (var vel Eva Solo),  bunke med fine julekort (og ja, jeg vet at vedkommende sender julekort ), nøytrale håndvarmere, thermokopp, pledd etc etc, og var dette jeg gjerne ønsker flere tips om.

Det var ment som tilsvar på @Miskyog @simira sine anbefalinger om å donere vekk gavene til veldedig formål.

Beklager, jeg skulle lest ditt innlegg nøyere da det jeg siterte fra deg faller utenfor det jeg snakker om. Jeg syns det er fint å kjøpe produkter man tror mottaker kunne tenkt seg der overskuddet går til et godt formål.

8 hours ago, Misky said:

Etter min erfaring, når man kommer over en viss alder, så er det grense på hvor mange "gjennomtenkte gaver" man orker å prioritere hver eneste desember, for voksne som har det meste fra før av. 

Da kan i det minste en veldedig organisasjon dra nytte av min latskap, så får den smørte selvfølelsen være en bonus. 

Da får du heller droppe gavene da, i alle fall til de "minst viktige". Gi et hyggelig julekort til dem og ferdig med det. Og så prioriteter du skikkelige gaver til dem du orker. 

Du kan jo også ønske deg donasjoner i gave fra andre selv.

Donere i andres navn, uten at vedkommende har uttrykket ønske om det, grenser til frekt. Snakk om å slå flere fluer i en smekk... attpåtil er det skattefradrag på donasjoner over 500 kr, men regner ikke med gavemottaker får utbytte av det... Nei, slutt å kall slike ting gaver.

5 hours ago, Stjerneskinn said:

Jeg er spesielt opptatt av dyrs rettigheter, men tar gjerne imot tips om alle slags organisasjoner/privatpersoner som selger produkter der overskuddet går til en god sak. Noen som har noe forslag? ?

Er de du skal gi dette i gave til interessert i dyrs rettigheter? Man bør i som et minimum donere vekk til et veldedig formål som faktisk er innenfor gavemottakers interessefelt. 

Slike "gave" minner ofte mer om smøring av egen selvfølelse enn å faktisk glede gavemottaker med en gjennomtenkt gave. Hvorfor ikke bare være ærlig å si at du i år ønsker å droppe gavene og heller donere vekk pengene? Mange ville nok syns dette var en god idé, og da får man donert sine penger til noe man faktisk ønsker å støtte...

Ville kun gitt slike gaver om du faktisk vet det er noe gavemottaker ville satt pris på.

Personlig skjønner jeg ikke vitsen med slike gaver og hadde ikke blitt glad for en sånn gave. Jeg donerer penger når jeg kan, men da ønsker jeg selv å velge hva jeg skal donere til. Jeg er heller ikke noen veldig "gaveperson", syns det er helt greit om folk av diverse grunner ikke har mulighet til å gi gave og jeg syns ofte det uansett er unødvendig, men jeg syns hele greien med å gi vekk en annen sin gave til noen andre er helt absurd.

Hvorfor ikke bare avstå fra å gi gaver og heller doner pengene selv (som du uansett gjør), og så send et vanlig julekort/bursdagskort?

Hun er så nydelig! Bedlis er faktisk en av få raser jeg kunne tenkt meg, særlig når jeg leste om Krølle. Beskrivelsen din av henne minner litt om whippet, så kanskje ikke så rart

Hvordan gikk det med den mulige allergien?

Er det noen optikere her eller noen som har peiling på syn? Bør jeg forvente å se like godt på begge øynene med nye briller, eller det normalt at det ene er dårligere enn det andre etter korrigering? Snakker ikke om den innkjøringsfasen der ting kan se fordreid ut og sånt, men selve styrken på glassene og hvor klart/skarpt ting er.

Har fått nye briller, og virker som det ikke er riktig korrigering på glassene. På avstand ser jeg bedre med høyre glass, ting ser skarpe ut og jeg kan lese bilskilt på lengre avstand enn det andre øyet. På nært hold er derimot bokstaver litt "off". På en måte dradd ut horisontalt, og virker uskarpe, med skygge rundt kantene. 

Det venstre glasset er litt blurry på avstand, spesielt tydelig på rette objekter, men også synlig på trær og vegetasjon. Ser ikke "HD" som på andre øyet. Dersom jeg tilter hodet bakover, og ser ut gjennom nedre del av glasset blir ting skarpere. Det venstre glasset er derimot klart på nært hold (< 1 m). 

For meg virker det som at venstre glass har for lav styrke, mens høyre glass har feil korrigering for skjeve hornhinner? Har aldri hatt korrigering for skjeve hornhinner før, men ny optiker nå mente at jeg hadde det likevel. Skal innom med dem til uken, men har aldri hatt feil på brilleglass før, så litt usikker på hva som kan forventes. Bør jeg ta en synstest hos en annen optiker før det lages nye glass?

Det er ikke så mye at jeg ikke kan bruke brillene, men det er jo irriterende å ikke se "perfekt" med dem, som jeg alltid pleier ved kjøp av nye briller. Valgte dyre glass også... 

On 6.8.2018 at 6:31 PM, Nimbus said:

Velkjent problem, det der! Start med å sende e-post til veileder, kanskje allerede i kveld, og legg kortene på bordet. Spør om dere kan møtes så fort som mulig og forklar at du sliter med å komme i gang og generell motivasjon - vær brutalt ærlig. Hvis du har en ålreit, og litt erfaren, veileder så vil personen ha noen råd å komme med, og du vil definitivt ikke være første personen som sliter med dette (selv om årsakene selvfølgelig varierer). Hvis du er uheldig og har en veileder som ikke vil gjøre jobben sin (de skal ikke fungere som psykologer, men de skal hjelpe deg med å gi deg gode verktøy og fremgangsmåter for å starte og fullføre et prosjekt - det er det dessverre ikke alle veilederne som er enige i), så ville jeg absolutt tatt kontakt med andre personer ved UiO - for de finnes! Hvis veileder kjenner deg litt fra før av kan hen kanskje gi noen konkrete innspill til hva hen tenker du kan klare å få til innen november.

Ført og fremst, takk for at du tok deg tid tid til å svare meg, setter veldig pris på det!! 

Jeg feiget litt ut og lagde en disposisjon til oppgaven som jeg sendte til veileder for så å spørre om vi kunne for å gjennomgå den. Fikk en hyggelig mail tilbake om at det var godt å høre fra meg, og at det passet på tirsdag. Er usikker på om jeg skal fortsette å late som ingenting, eller om jeg faktisk skal ta opp hvorfor jeg har vært vekke når vi møtes. Uansett så ønsker jeg å ha kommet så langt som mulig på oppgaven når vi møtes.

Nå har jeg i 5 dager jobbet mye med oppgaven, og har gått fra å ha 0 ord til 3500 ord. Har satt opp hele disposisjonen, samt skrevet introduksjon og kommet godt i gang med teoridelen. Har ca 10 sider med god tekst (inkl formler og figurer) nå, og når det siste punktet er ferdig regner jeg med at teoridelen totalt blir på 15-20 sider inkl figurer. Skal prøve å bli ferdig med dette til tirsdag, men prioriterer kvalitet fremfor kvantitet. 

Har laget med en plan for hva jeg skal skrive fremover, og det føles ut som det skal være greit å gjennomføre. Jeg merker jeg har vanskelig for å gi meg når jeg kommer i gang, så det blir vel her jeg må være streng med meg selv. Ikke jobbe lenger enn planlagt uansett, da kommer det etterhvert til å ende med at jeg må ta lang pause pga smerter. 

Veilederen min er veldig interessert og hjelper meg så mye jeg måtte ønske, så det står kun på meg om dette oppgaven blir ferdig eller ikke. Akkurat det er jo bra

11 hours ago, frktvertimot said:

Det er fryktelig vanskelig dette her altså. Jeg har også sett en del på finsk lapphund, det er en jeg har falt litt for. Det er bare så vanskelig å vite hva som vil passe oss best! Er så redd for å velge feil!  

Disse er det mye lyd i, men virker som en fin rase ellers

Hva med å dra på en utstilling eller hundearrangement der dere får hilst på forskjellige raser og flere individer av hver rase?

Just now, Nimbus said:

Det er fullt mulig å skrive en masteroppgave på 3 måneder, og ihvertfall hvis alternativet er å ikke levere overhodet. Det går litt på ambisjonsnivået, tenker jeg. Hvis du kan leve med en D, eller til og med E, så skal det faktisk ikke så mye til. Og når snittet ellers har vært A-B er det ikke helt urealistisk med en C. Men litt tid må du jo legge inn, og hvis du allerede sliter med motivasjonen vil det nok bli litt ekstra tøft. Hjelper det å snakke med veileder eller en rådgiver på instituttet? Jobbe sammen med andre (ikke på oppgaven, altså, men å sitte sammen med andre)? Jobbe alene? Hvis du er ved UiO så ser det ut som om de fortsatt tilbyr kurs, og annen rådgivning når man sliter med studiehverdagen. Ville det føles like ille å levere til våren hvis du søkte om deltid, fremfor å utsette? Da får du mulighet til å fordele arbeidet litt utover, liksom.

Når alt det er sagt - innimellom er det faktisk også helt ok å slutte. Jeg har studert med flere som ikke fullførte master, av ulike årsaker. Mitt inntrykk er at de har vært veldig fornøyde med det valget. Kanskje det er bedre å komme seg ut i jobb, kanskje vil en annen master passe deg bedre. Ta det valget som føles mest riktig for deg! (Og ikke hør på de som prøver å overbevise deg om at du eventuelt kaster bort tid ved å slutte - det er faktisk ikke enhver pris det er verdt å betale kun for å fullføre en mastergrad.)

Ja, slik det er nå kan jeg leve med d eller e. Betyr mer for meg å faktisk bare få det ferdig. Deltid kunne kanskje vært en mulighet, og får eventuelt vurdere det om jeg kommer halvveis ut nå og merker det ikke går. Det er jo deltid jeg kommer til å studere nå også, ca 60% i arbeidstimer. Samtidig har jeg som regel gjennomført arbeid på kortere tid enn studievenner, og likevel fått toppkarakterer, så jeg burde kanskje klare det nå også selv om jeg har mindre effektiv tid å bruke.

Et tidsperspektiv på 3 mnd føles overkommelig, altså jeg skal klare å ha det kjipt over en så kort periode. Så lenge det i det hele tatt er overkommelig. Å starte på et allerede dødfødt prosjekt er jo ikke noe poeng.

Takk for tips ang rådgivning, skal tenker over om det kanskje kunne vært lurt. Var ikke klar over muligheten der. Jeg burde også ta det opp med veilederen, for jeg har i bunn og grunn ghosted vedkommende siden april... Alt har bare blitt en eneste stor negativ greie... 

Må ha master for å få en slik jobb jeg ønsker, så det er ikke mulig å komme seg ut i jobb uten å fullføre. Det er ikke masteren som er problemet, men at jeg har en skade, som blir verre i visse situasjoner (bilkjøring, skriving, arbeid ved pc). Om jeg uansett ikke kommer til å kunne ha en kontorjobb, hva er vitsen med å fullføre masteren da...Det tenker jeg, så litt katastrofetanker, fordi skaden er tross alt ganske mye bedre nå enn for et år siden.

Ellers er jeg veldig enig i det du skriver ang å slutte. Fullføre bare for å fullføre har begrenset verdi og kan også være negativt. 

Just now, Meg said:

jeg er ikke student lenger, men jeg forsøkte et lignende stunt da jeg skrev min master. Samtidig som jeg tok flere fag. Det gikk ikke så bra (jeg ble syk faktisk), men jeg fullførte med god karakter. Anbefales ikke. Hva er grunnen til at du vurderer det?

Det er da leveringsfristen min er. Har allerede utsatt fristen en gang pga skaden, og blir kvalm av å tenke på å utsette igjen, så det er uaktuelt. Blir å prøve og få det ferdig til november, og om det ikke går så kaster jeg inn håndkle...

Litt av problemet er at jeg får veldig mye nervesmerter av å sitte ved pcen, og da blir jeg skikkelig demotivert mtp å i det hele tatt skulle fungere i en tilsvarende jobb. Det hele føles litt håpløst... 

Har også gjort situasjonen verre for meg selv ved å ikke starte før... men har rett og slett hatt negativ motivasjon, fullstendig aversjon mot å sette i gang...

Er det mulig å skrive 60 stp masteroppgave på 3 mnd? Har kanskje gjort 10 stp allerede, men ikke en gang ferdig med å klargjøre data, har skrevet 0 ord på oppgaven og ikke gjort noe av prosesseringsarbeidet. Er geofysikk, ikke "synsefag", uten at jeg vet om det er en fordel eller ulempe når tiden er kort. 

Har en skade som blir verre hver gang jeg setter meg på pcen for å arbeide, så har mistet helt motivasjonen... Utsatt og utsatt og utsatt... Fant i går ut at jeg egentlig ønsker å gjennomføre dette og da heller blåse litt i resultatet. Jeg har i hvertfall ikke lyst til å bruke enda lenger tid... Snittet mitt er midt mellom a og b, med et minimum av jobbing, så jeg tenker at en c bør være gjennomførbart på den tiden? Er dette for optimistisk? Jeg håper at jeg klarer å jobbe 5 timer hver dag, noe mer har jeg ikke mulighet til pga skaden... 

Til og med nå når jeg skriver dette innlegget veksler jeg mellom å føle at arbeidsmengden er helt gjennomførbar og på at det bare er å gi opp fordi det er for mye... 

Kanskje shetland sheepdog kunne vært interessant?

Enig i det som er skrevet om whippet, utenom røyting. De røyter langt mindre enn langhårede hunder og hunder med dobbel pels, som labrador, golden, schæfer, bc, osv, samt andre korthårede hunder som dalmatiner og rottweiler. Kan ikke sammenlignes en gang... Sammenligner du dem med røytefrie raser vil de selvsagt røyte mye, så om det er viktig for deg med lite hår er kanskje puddel et riktigere valg.

Vi har aldri synlige hår her hjemme, med unntak av tepper/pledd i svart (har hvit whippet), og våre sover for det meste i sofaen. For meg som har vært vant med langhårede hunder er whippetrøyting er en fryd. Langhårede hunder = synlige hår over alt, inkludert i skuffer og skap...og mat... 

Under røyteperioden dusjer jeg dem innimellom, da det virker som det fjerner det meste av det løse håret. Og tørre er de igjen på 5 min. Tørketrommel er som allerede nevnt av andre gull verdt for å fjerne hår fra tepper og klær etter vask. 

Opplever ikke whippetene som å være noe særlig frysepinner - men de krever klær under norsk vinter. Mine elsker snø begge to, og løper gjerne villmann i regn. Tur i regn er de derimot ikke så glad i, men det er ikke jeg heller. Det jeg syns kan være problematisk er overfladiske småskader på huden på beina og brystet når de løper i snø. Spesielt den som løper mest får mye skrubbår i snøen. Det virker ikke som hun plages, men det ser vondt ut! Begge mine svømmer etter frisbee om sommeren, og kan gjerne leke i vannkanten selv uten frisbee. 

Jeg ville nok gått for puddel om du ønsker en lettlært hund. Whippeten er lettlært, men den har varierende arbeidslyst og kan derfor være vanskelige å trene. Whippeten kan nesten sammenlignes med en veldig sosial og kosete katt. De er egne på en helt annen måte enn puddel. Whippetene er sære, mens pudlene er happy go lucky.

Etter min mening er det ikke vanskelig å finne en god whippet. Gjør et minimum av research, treff oppdretter og hunder, gjerne også utenfor utstillingsringen. Styr unna whippeter som virker hypre, stressede eller nervøse. De trenger ikke være veldig sosiale eller i det hele tatt interesserte om du ønsker å hilse, men de skal alltid være vennlige. 

Whippeten er en fantastisk rase - enkel og medgjørlig, kosete og grei. Men det er en mynde, så den er ikke for alle. Vurderer du whippet tror jeg det er viktig å møte flere på forhånd, sjekk om dette er hunden for deg. For oss klaffet det med en gang! Jeg er allergisk mot katt og samboeren er kattemenneske, og vi føler begge vi traff blink med whippet

Den største ulempen med rasen vil jeg kanskje si er mattyveri. Pga ekstrem matmotivasjon og lite ønske om å please eier er det vanskelig å trene vekk. Den letteste løsningen er å alltid rydde vekk mat og sette lås på skapet dersom hunden kommer seg inn. Mat tilgengelig = spist av whippet 

Min mest myndete whippet har ved et par anledninger kommet i lynende fart fra ingensteds og snappet pizzastykket direkte fra hånden min, i det øyeblikket hun har merket at vi ler og koser oss og hun dermed vet at vi ikke følger med... så det er snakk om organisert mattyveri på høyt nivå. 

https://www.dogsbite.org/dog-bite-statistics-quick-statistics.php#severebite-statistics

Severe dog bite injury statistics

"Our data revealed that pit bull breeds were more than 2.5 times as likely as other breeds to bite in multiple anatomical locations."

"Unlike all other breeds, pit bull terriers were relatively more likely to attack an unknown individual (+31%), and without provocation (+48%)."

"Attacks by pit bulls are associated with higher morbidity rates, higher hospital charges, and a higher risk of death than are attacks by other breeds of dogs."

Bullehunder er overrepresentert, særlig når det gjelder alvorlige skader og uprovoserte angrep. Det ville vært langt mer overraskende om en golden retriever eller setter sto bak det dødelige angrepet.

7 hours ago, Anooni said:

Merker at min avskrella soble sliter mye mer i varmen enn min fullpelsa tric. Den ulla isolerer ut varme solstråler mot huden, så de blir ikke overopphetet

Sort er resultat av total absorpsjon av lysbølger, så at sort ull skal isolere ut varme solstråler gir ingen mening. Det er nok heller individbasert.  

Det er stor forskjell hvor varm pelsen til mine hunder blir i solen. Hunden med mye svart i er merkbart varmere i solen ved berøring enn hunden med mye hvitt, naturlig nok. 

On 7/11/2018 at 2:24 PM, Sona said:

 

 

Å fy søren. Ante ikke at det var så ille. Må være grusomt å leve med. Det er ikke rart disse hundene ikke orker å være med på ting...

On 7/18/2018 at 11:34 PM, Maritaas said:

Takk, alle sammen! 

Tror whippeten kan strykes fra lista utifra det jeg leser om rasen og det dere skriver..

Det er nok helt riktig valg. Kunne kjapt blitt fryktelig frustrerende med whippet, når det du ønsker er en meget førerorientert hund som skal brukes til lydighet, ag, osv

Noen som har noen kjappe råd her?

Ene hunden vår er redd for store fluer (dem som kan høres) i stuen.. Hun er ikke redd for fluer andre steder, hverken ute, inne hos andre, eller andre steder i leiligheten. Vi antar at hun har blitt stukket av veps eller noe inne. Det er noe hun har begynt med i løpet av sommeren. Det som er snodig er at hun har blitt stukket av jordveps ute, flere stykker på en gang, og hun er ikke redd veps eller store fluer ute, ei heller dersom vi er i området hun ble stukket.

Det er sjeldent det er fluer her, men dersom det kommer en stor flue inn napper hun etter den dersom den er i nærheten, og så går hun på gangen eller soverommet og legger seg. I gangen kan hun se inn på stuen, så hun har altså ikke behov for å stikke langt. Det er egentlig ikke et stort problem om døren står åpen, som den egentlig alltid gjør, men hun er såpass redd at hun hopper over grinden dersom den er igjen. 

Så spørsmålet... Er det noe poeng å trene noe på dette eller er det bare å la henne styre det selv? Vi ønsker ikke å tvinge henne til å være på stuen, fordi vi er redd for at hun kanskje kan finne på å hoppe over rekkverket på terrassen dersom hun ikke kommer seg unna andre steder. Hun tar imot godbiter og mat selv om det er fluer på stuen, men går ut igjen fra stuen så snart det er tomt for godbiter.

Er det noen som har gått tur ved lysakerelven i det siste som vet om det er klegg der? Evt hvor mye? Har prøvd å oppholde meg rundt andre vann i Oslo, men har ikke gått pga klegg. Bør jeg anta at det er likt langs lysakerelven?

On 29.6.2018 at 12:44 AM, Pixie said:

Trenger litt input på fargevalg! Skal flytte til ny, bitteliten leilighet. Kjøkken og stue i ett, soverom helt innpå med skyvedør. Siden stua er knøttliten regner jeg med døra til soverommet kommer til å stå åpen det meste av tida for å gjøre rommet større. Nå har jeg soverom og stue godt adskilt, derfor har jeg hatt to forskjellige fargetemaer med hav-nyanser i blått og grønt på soverom og høstfarger med oransje, rødt og litt gult på stua. Jeg er bare ikke sikker på om det vil funke i den nye stua, eller om det vil bli kræsj når de kommer så tett på hverandre! Hva tror dere?

Tror det blir mye finere å male det som en helhet. Trenger ikke nødvendigvis å være samme farge, men at det er samme tema. Om du har en vegg som liksom forlenges fra stue til soverom (om det gir mening), så ville jeg tatt den veggen i samme farge i begge rom. 

On 22.6.2018 at 9:05 PM, Kangerlussuaq said:

Tispa mi er like stor som en vannhund og whippet (noen ganger mindre), hun er mindre enn/like stor som tollere, hun er mindre enn kh collie og ligger på ca 52cm.

10-16 kg labrador? Tror ikke jeg ville gamblet på det akkurat.  Størrelse er mer enn høyde, som andre allerede har nevnt. Jeg har en stor whippet-tispe, hun er 49 cm og 14 kg, og er dermed over standarden.

Ellers er jeg enig med @QUEST at innlegget som ble sitert ikke fremstiller whippeten riktig, med både feilinformasjon og glorifisering. 

Nå mener jeg også at @QUEST tendenserer til overproblematisering av whippet som rase. Det fortsatt en frisk rase med et mildt og godt gemytt som kan passe til mange ferske hundeeiere. Den er ukomplisert og enkel å få til, derfor er det også lett å anbefale whippet videre. Dersom en som valpekjøper legger inn et minimum av research ved valg av oppdretter er det per i dag ikke vanskelig å finne en god whippet.