Ulldotten

Hva er aldersgrensen for å få være med på barn og hund?

Sånn var min tispe også på sin første løpetid. Blåmerkene oppsto rett før hun var ferdig med løpetiden, dro til veterinæren som sa at merkene rett og slett kom av at hun suttet på dem selv, for å stimulere melkeproduksjon. Hun sa det var mer vanlig at dette kom flere uker etter løpetiden, når de blir mer eller mindre innbilt drektig.

Min tispe har bare hatt disse merkene på èn løpetid senere, og da kom det tre uker etter hun var ferdig med løpetiden, og det var mye mindre.

Har du lagt merke til om hun slikker og styrer mye? Jeg fikk en body til å ha på min, slik at hun ikke kom så lett til.

Jeg har erfart at utstryket kan si noe helt annet enn progesteronet, så en kan bli lurt.

Jeg ville sjekket om du kan få tatt progesteronprøve i nærheten, jeg vet at en klinikk i Bergen nettopp begynte å tilby den tjenesten (igjen, jeg vet ikke hvor i landet du bor), og jeg vet om klinikker som tar blodprøve og sender til veterinærhøyskolen for analyse. Da får du svaret dagen etter, så en må beregne inn den tidsforsinkelsen.

Det er ikke uvanlig å ta to parringer med en dags mellomrom - som sagt lever sæden ganske lenge, så derfor trenger en ikke fem parringer om dagen for å øke sjansen for befruktning. Én parring holder om en vet at det er rett tidspunkt, men har en mulighet er det mange som går for flere parringer.

En merker jo gjerne på tispe og hannhund også, om det er for tidlig eller for sent, så om en er i tvil kan en god hannhund fortelle deg en del.

Vi bor i Tromsø :-) Skal sjekke med vet her hva de kan tilby.

Hvor lang tid i forveien kan man få et noenlunde sikkert svar med blodprøve?

Da min hannhund ble brukt så fikk jeg 2000 for spranger og 10000 når valpene var 4-5 uker :-) Totalt tilsvarte dette prisen av en valp! I kontrakten hadde jeg med en gratis omparring hvis tispa gikk tom. Og samtidig spesifisert at om det ble 3 valper eller mindre så var det 10% per levende valp...

Det hørtes ut som en grei kontrakt, har jo lurt litt på hvordan det kan bli dersom det blir svært få valper. (på min rase er vel 1 valp å regne som svært få )

Du har fått flere svar om parringsavgiften, så jeg tenkte å svare på det med opphold og reise.

Tisper står på forskjellige tidspunkt i løpetiden, altså at en ikke kan sammenligne to tisper for å finne ut når hun skal parres, og hun kan stå til ulik tid på forskjellige løpetider. Det er derfor mange tar progesteronprøver for å vite når de skal dra. Det er en blodprøve de for eksempel tar hos veterinærhøyskolen (jeg vet ikke hvor du bor), hvor du får svar samme dag. Progesteronet er et hormon som sier noe om når forventet eggløsning er, og derfor når en bør parre. Om en parrer på helt optimalt tidspunkt, holder det med en parring. En tispe kan stå i flere dager, og dermed la seg parre over tid, men sæden lever også opptil 48 timer i tispa før befruktning, så derfor har en slingringsrom å gå på i forhold til å treffe rett progesteronnivå.

Det anbefales minst mulig stress rundt parring for å øke sjansen for befruktning - om det er mye unødvendig stress i tispekroppen, kan det gjøre at biologien tror det er ugunstig å bli drektig, og rett og slett støter sæden fra seg. Hva en kan og ikke kan gjøre, kommer derfor helt an på tispa og hva hun tåler og hva slags mentalitet hun har. Nå skal ikke tispa legges på dynpute med silketrekk, men det er noen ting jeg personlig ikke gjør med nyparrede tisper. Å fly til og fra hannhunden for parring kan gå finfint, der må du avgjøre om tispa vil fikse det eller ei - dvergpuddel er kanskje liten nok til at du får henne i kabinen?

Da jeg fløy til hannhund for parring, booket jeg billetter etter å ha tatt progesteronprøve, og beregnet god tid - progesteronstigningen kan gå noe saktere enn forventet, slik at tispa står senere, og da er det dumt å ha returbillett for tidlig. Jo bedre tid en har, jo mindre stress og bedre forhold for alle parter. Skal jeg fly for parring, regner jeg det heller som en miniferie, og roer helt ned.

Takk for utfyllende svar om parring.

Vi bor ikke i nærheten av veterinærhøyskolen, nei, så da det er vel utstryking som blir aktuelt?

Tror nok det skal gå greit å ha henne i kabinen, fløy med henne da hun var 4 mnd, og det gikk fint. Hun stresset litt, men ikke veldig mye ;-)

Vi vurderer jo også hannhunder i Sverige, da blir det en lang kjøretur i stedet, det vet jeg i alle fall at hun takler fint.

Ja, vi ser for oss at det blir en miniferie, når vi først må reise langt for parring så skal ikke tiden bli for knapp. Mye som skal klaffe ;-)

Har lest at mange anbefaler to parringer med et par dagers mellomrom, er det vanlig?

Takk for svar, alle sammen :-)

Det høres straks mer fornuftig ut å betale en prosentandel av valpeprisen, man kan jo aldri vite hvor mange det blir.

Skal ta kontakt med klubben for å få råd til valg av hannhund når det nærmer seg litt mer :-)

Vi vurderer å prøve å få et kull på dvergpuddeltispa vår om ca ett års tid, men det blir vårt første, så har noen spørsmål :-) (hun er avlsgodkjent etter puddelklubbens krav)

Noen som vet hvilke betalingsordninger som er vanlige? Er ikke uvanlig at det kan bli små kull på disse, og jeg har inntrykk av at det første kullet ofte ikke er det aller største?

Vi har lyst til å beholde en valp, dersom det blir en tispe.

Hvordan blir betalingen dersom det feks blir bare èn valp, må vi betale for spranget pluss prisen for en valp da og, eller er det sånn at man betaler etter hvor mange valper det blir?

Vi må antagelig reise et godt stykke for å finne en bra hannhund. Hvor lenge bør vi beregne å bli værende for å få optimalt resultat av parringen(e)? Er det uheldig med tanke på ev. drektighet at tispa reiser med fly kort tid etter parring? (hun er ikke vant med å fly)

Håper noen orker å svare en uvitende sjel ;-)

Takk for mange svar, nå får jeg også sove i natt

Hvis jeg noensinne får kull på tispa mi kunne jeg tenke meg temanavn på kullet. Kommer nok aldri til å bli noen storprodusent av valper, så er ikke redd for å gå tom for idèer heller ;-)

Bare av nysgjerrighet, hvor slavisk følger de fleste oppdrettere dette med A-kull og B-kull osv? Synes det virker som et ork å skulle finne feks 10 navn som begynner på Z...

A er jo litt lettere, da ;-)

For sent for D4A, men jeg brukte targetstick for å få min hund til å trave pent mens hun ser framover, med løftet hode. Det funket kjempefint ;-) Først klikket jeg for at hun snuskte på tuppen av sticken (som jeg hadde gnidd litt godbit på), så for at hun fulgte etter den, og resten gikk av seg selv. Nå ville hun fulgt target'en til verdens ende.

Lærte inn kommandoen "traaave" mens vi holdt på, og nå gjør hun det uten sticken.

Ok, stress var det siste jeg tenkte på da hun virker så avslappet ellers. Trodde det handlet om et slags omsorgsbehov, men det er kanskje ikke det. Vi har vært strenge på å stoppe jukkingen, men slikkingen har hun fått holde på med, da vi egentlig synes hun er litt søt når hun holder på ;-)

Men vi burde kanskje bare stanse det også da, hun har jo ikke noe behov for å få lov til det.

Tispa vår på snart to år har løpetid, og denne gangen har hun lagt seg til en ny "ting"..

Hun er veldig kosete, det har hun vært under løpetid før også, men nå har hun også begynt å sleike på husets folk, og det er ikke bare snakk om de vanlige "hilseslikkene" som hun bruker til vanlig.

Hun setter seg inntil oss og begynner systematisk på en arm eller fot, og sleiker overalt der hun kommer til. Når hun er ferdig med bar hud går hun over på klærne ;-)

Innimellom gir hun opp sleikingen og tar et par halvhjertede jukk mot stakkaren som er objekt for dagens omsorg. Vi pleier stoppe jukkingen med en gang, da går hun uberørt tilbake til sleikingen igjen.

Handler dette om dominans, eller er hun bare litt "forvirret" av alle hormonene som farter rundt i kroppen hennes?

Noen som har opplevd dette før, eller har tanker om hva som rører seg i det søte, lille hodet hennes?

Har du mulighet til å trene litt på det stedet utstillinga skal være? Sånn at hun kan "lukte litt fra seg" før hun skal i ringen? Tenker bare at det kan være derfor det går så bra når du trener med valpen hjemme, den er vant til luktene der, og da kan du være mer interessant.

Vi startet med iHarmoni på vår tispe rett før vi skulle på ferie i år, og syntes hun ble litt roligere av det. Hadde baret 6 kapsler som jeg fikk hos veterinæren, så vi ble fri mens vi var i Sverige.

Der ble jeg anbefalt Serene-UM på dyrebutikken, og fikk med det en mye gladere, tøffere og mer utadvendt hund! Halen opp hele tiden, og hun sluttet å bruke så mye ressurser på å "overvåke" ting rundt seg hele tiden. Kunne legge seg ned med foten min og slappe av, på utekafè midt i en travel gate, liksom. Vi benyttet anledningen til å sosialisere så mye som mulig, og hun tok alt på strak labb! Fremmede hunder, nye transportmidler (som fjellheis, feks) alt gikk superfint!

Nå ble vi fri for Serene-UM og gikk tilbake til iHarmoni. Nesen går i ett på henne, hun snuser etter "farlige" ting overalt, og er kjempeforsiktig av seg. Småboffer på folk som går forbi. Halen ned for den minste ting...

Gjett om vi skal få tak i mer Serene-UM! Skal bruke det en stund til på henne, og håper at hun oppdager at ting ikke er farlige uansett, og at vi da kan slutte med det etterhvert.

Min DP tispe er etter oppdretterens eget utsagn fra en mor og en bestemor med stødig og mykt temperament. Og vår tispe har, til tross for lite sosialisering de første 4 mnd, et supert gemytt. Merket jo på henne i begynnelsen at mye var helt nytt for henne, men det eneste hun var redd for var store biler/mye trafikk. Det har hun nå blitt vant til (hun er 20 mnd nå).

Er ikke noen erfaren hundeperson, men de tankene jeg har gjort meg etter at vi fikk denne herlige frøkna i hus, er at det har hatt mye å si hva hun arvet fra mor og bestemor (farssidens gemytt vet jeg ikke mye om, bare at det er høyt premierte linjer). Tror også at hun har vokst opp i et trygt og rolig miljø, og selv om hun ikke rakk å erfare "alt" før hun ble 4 mnd, hadde hun heller ingen negative erfaringer. Hun har dermed hatt en trygg og åpen holdning til alt nytt hun har opplevd sammen med oss, hennes nye flokk :-)

Om jeg skal kjøpe en hund til kommer jeg til å se etter hvordan tispa er i gemyttet, og hvordan oppdretter behandler hundene sine.

Har ikke så høye krav til klær selv, så jeg har kjøpt både drakt (skjørt og blazer) og dressbukse på H&M.

Synes kvaliteten er god nok, og prisen passer meg til utendørsbruk, det er greit å ikke ødelegge rådyre klær med å sitte på kne i gresset ;-)

Veit du sa du ville unngå godbittrening... Men som du selv sier, 3 forskjellige typer bjeffing og 3 forskjellige løsninger..

Min fikk det for seg at hun måtte "si fra" hver gang det ringte på døra/noen tok i den.

Brukte 2 økter på ca 10 - 15 min hver, der jeg ringte på ytterdøra/ banket på den/ åpnet den, mens jeg strødde tørrfor på golvet.

Holdt på med døra i ett, mens hun fikk godbiter på golvet.

Det hjalp enormt mye, så det er jo noe du kan prøve. Ikke sånn at du trenger stå med godbitposen i hånda resten av tida :-)

Ja, det er jo vanskelig å si, hun har vært mindre "innbilt" denne gangen enn første, da hadde hun "valper" og fikk melk i pattene, det gjorde hun ikke nå.

I dag har hun vært eksemplarisk, for første gang i sommer. Hun har stått ute i løpestrengen og sett hunder gå forbi; ikke en lyd, Folk som går forbi; ikke en lyd.

Var på en liten skogstur, møtte flere mennesker og hunder; ikke en lyd.

Kanskje hun har tullet fra seg for denne gang, så er det bare å benytte pausen til å sosialisere så mye som mulig til neste løpetid.

Takk for alle svar, det er utrolig godt å kunne høre andre sine meninger og forslag når man føler at man står fast selv.

Snodig at hun plutselig har roet seg helt i dag, akkurat som om hun VET at jeg har skrevet om det på nett

Håper hun er like fin i morgen, og dagene etter der.

Dette er forøvrig et supert forum, har snoket rundt etter tråder om lignende problemer, og funnet mye trøst og mange tips til tilnærmingsmåter.

Nå ligger hun på verandaen og betrakter naboens hund, i fred og ro ;-)

Dr Jekyll & Mr. Hyde ;-)

Jeg er kjempeglad for alle forslag, og livmorbetennelse er vel noe man bør mistenke. Men tror ikke hun hadde hatt det så lenge uten noen fysisk forverring. Skal se det an noen dager og se om oppførselen bedrer seg, nå må det jo nærme seg "valpetiden".

Ja, det er nesten synd at det er så strenge båndtvangregler, tror mange hunder hadde hatt godt av å kunne gå løse innimellom. Men fullt forståelig at det ikke gjelder alle hunder, og ikke passer overalt.

Nå i morrest overrasket hun meg positivt. Sto ute i løpestrengen og sa ikke et kvekk til en stor hund som gikk forbi, og heller ikke til den nye (og skumle) naboen som kom hjem.

Kan jo være at hun bare er trøtt enda, hun er en B-hund

Men det er jo lov å håpe at det er over for denne gang! Har ikke tenkt å gi opp, skal fortsette å rose henne rolig hver gang hun passerer en hund uten å gjøre utfall, og hver gang hun ser noen gå forbi huset vårt uten å bjeffe ilskent på dem

Hmm, har jo liksom følt meg ganske sikker på at det ikke er noe fysisk feil med henne, "bare" hormoner, siden oppførselen har øket på jevnt og trutt fra løpetiden. Nå nærmer det seg vel "valpetid", blir spennende å se om det går over da.

Vi føler oss jo ganske sikker på at hun ikke har noen vondter noe sted, hun blir mye håndtert. Viser ingen aggresjon eller tilbaketrekking verken når dommere eller veterinæren tar på henne, tvert om får hun alltid skryt for et stødig temperament av dem, selv nå i sommer.

Er bare dette med utageringen mot hunder og folk. Har tenkt mye på hvorfor hun vil fly på enkelte hunder og ikke andre. Jeg TROR det har vært spesielt de hundene som er godt trent på passering, og ikke engang ser på henne. Hunder som vil komme bort for å hilse er liksom helt ok. Leste litt andre tråder om problemet her inne, og så at en annen opplevde det lignende med sin hund når de flyttet til byen og bare møtte hunder i bånd, som ikke fikk hilse. Hun er faktisk roligere når hun er løs, men det er jo båndtvang, og jeg er litt usikker på hva hun kunne finne på om feil hund kom forbi, så hun er i bånd hele tiden nå.

En annen ting som også er en mulig fellesnevner for de hun reagerer på; det virker som de har kommet litt brått på henne. Kan hun ha dårlig hørsel?

Hvordan tester man evt hørselen på en hund? Hun er ikke døv, men det kan jo være at hørselen er nedsatt?

Sikkert ikke dumt med en sjekk hos veterinæren uansett, men vi var der forrige gang hun var innbilt, og vet var ganske sikker på at det bare var hormonelt. Det gikk jo også over som ved et trylleslag etter "valpingen".

Infeksjon er jo selvfølgelig ikke helt umulig, men hvis den er årsaken til oppførselen hennes har hun hatt den i et par mnd nå. Er ikke livmorinfeksjon noe som fort blir veldig farlig? Er det større fare for livmorinfeksjon etter en stille løpetid?

Takk for svar, btw :-)

Skudd i blinde: Har hun blitt værre to måneder etter avsluttet løpetid, forstår jeg det rett da?

Kan hun ha en infeksjon? Om infeksjon etter løpetid kommer, så kommer den gjerne et par månedervetter løpetiden.

Jeg har ingen forutsetninger for å kunne uttale meg, men det slo meg da vår forrige hund fikk dette og det førte med seg noen småendringer i humøret:)

Dette var jo ingen morsom situasjon og jeg hå,per og tror at du kan få noen gode tips og råd av andre her inne:)

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Hei,

nei oppførselen hennes ble verre under/rett etter løpetiden. Vanskelig å si siden hun ikke blødde denne gangen. Men etter interesse fra hannhunder og hennes (forverrede) oppførsel tror jeg løpetiden var i slutten av mai/begynnelsen av juni.

Ser ingen tegn til infeksjon ellers, ingen utflod lukt eller hyppigere tissing eller noe sånt.

Hun virker heller ikke slapp eller hemmet i bevegelsene på noen måte, og er ikke irritabel mot noen i familien, bare når hun møter fremmede folk og hunder.

Nå er jeg litt fortvilet...

Har en dvergpuddeltispe på 20 mnd. Hun har vært rolig, mentalt stabil og glad i både mennesker og dyr, helt til sin første løpetid, rundt ettårsalderen.

Hun virket litt deprimert under løpetiden, ville ikke gjøre så mye som før, og etter løpetiden ble hun innbilt. Da ble hun mer vaktsom og FOR FØRSTE GANG bjeffet hun fordi det kom folk på besøk, eller hunder passerte nede på veien. Vi ble overrasket, for å si det mildt.

Prøvde å møte denne forandringen med å avspore henne når vi visste det kom folk, og trente mye på tilvenning til at dørklokken ringte osv. Bare positiv trening, klikker og godbiter. Prøvde å aktivisere henne kjempemye. Etter noen uker roet det seg, og hun ble sitt gode, gamle jeg igjen.

For et par mnd siden begynte hun igjen, nå med bjeff mot hunder hun møtte eller så. Innimellom bjeff mot fremmede mennesker. Hun hadde ingen blødning, men jeg antar nå at hun hadde en stille løpetid. Atferden har bare økt på denne gangen, og nå gjør hun regelrette utfall mot enkelte hunder hun møter. Andre igjen vil hun bare hilse på og leke med. Helt usystematisk, hannhunder og tisper, store og små, finner ikke noe mønster i det hele tatt.. Virker som hun tenker at angrep er det beste forsvar.

Helt typisk at det har vært helt rolige hunder de hun har møtt, som ikke engang gidder å reagere på den hysteriske lille puddelen, som verbalt gir beskjed om sin lyst til å hudflette dem.... Blir rimelig flau, altså...

Var jo så stolt over å ha en puddel som alle vi møtte roste gemyttet på opp i skyene, og som gikk så godt overens med alle hunder hun møtte... Nå har hun utviklet seg til det "alle" forbinder med liten puddel, en nervøs gneldrete sak.. :-(

Har begynt å gi henne iHarmoni, håper det kan hjelpe litt.

Trener med henne hver dag, og fortsetter å ta henne med til nye situasjoner. Drar vi til steder med mye folk og hunder utagerer hun bare mot de to tre første, så roer hun seg helt.

Tør aldri ha henne løs, er ikke redd hun skal gjøre stor skade på noen, men at hun skal dra seg en velfortjent omgang med juling, og det ville vel bare forverret situasjonen...

Gode råd mottas med takk.. Vil gjerne ha tilbake lille frøken "imponerende stødig puddel" :-)

Har en dverg som er midt i dvergstørrelsen (31 cm/4,2 kg).

Hun er en stor hund i liten kropp, det er lite lyd i henne. Vi har vært bevisste på å stoppe bjeffing helt fra begynnelsen, vi korrigerer stille (uten å hive oss inn i en "krangel") og avleder med noe annet enn det hun bjeffer på. Nå varsler hun med ett bjeff når det kommer noen, det synes jeg er greit.

Når det gjelder det å tråkke på dem, vel... De er små diltedotter, og hvis du lurer på hvor puddelen din er, så er det bare å snu seg. De fotfølger deg i all stillhet rundt i huset, og selv med en dverg er faren for å tråkke på dem stor!

En større hund tåler det selvfølgelig bedre, men ellers tror jeg du bare på belage deg på å ha øya i nakken og legge deg til et forsiktig steg når du er usikker på hvor hunden din er

Lykke til med hundevalget :-)

Takk, da skjønner jeg mer :-)

Men selv om hun får alle tre certene her i Norge før fylte to år, så må hun altså stilles og få et cert til her i Norge ETTER fylte to år også, stemmer det?

Kan dere forklare en grønning hva det vil si at certet er hvilende?

Hvis jeg stiller hunden min som er 18 mnd i Sverige, og hun får et cert, og senere, etter fylte to år, blir NUCH, blir hun da automatisk Such også?