Da har lille gullhøna plutselig rundet 28 kilo med god margin! Hun er seg selv lik, og har ikke fått noen dumme unghund-fakter som jeg lenge har ventet på! Ikke bjeffing når det ringer på eller når folk kommer inn, ikke engang prøøøver hun å stjele mat, og hun legger seg når hun får beskjed om å legge seg. Senest i går ble hun veldig overivrig med en katt ute, og var omtrent 15 meter unna meg, men da jeg ropte "dekk", så var hun skinnflat med en gang- og ble liggende til hun fikk beskjed om noe annet. Lover veldig godt, og hun får masse skryt på hundetreningen for at hun er så lydig. Jeg takker og bukker som seg hør og bør, men sannheten er jo den at hun ble født slik, og jeg har hatt det latterlig lett.
Vi har gått noen små fjellturer, og hun er like glad og ivrig hver gang. På bildet er vi hos min bestemor og løper på åkrene hennes, kastet pinner, ball, lekte og koste- tror man kan se på bildet hvor lykkelig hun er, lille høna.