Tinkie

A Saucerful Of Secrets og Any Colour You Like. Lett.

Se på de bollene da! Gratulerer!

Høhø, her var det god oppslutning. Takk til Raksha, i hvert fall. Kan meddele at jeg endte med ASUS sin, altså den med touchskjerm, siden jeg tror det kan åpne for en del interessante muligheter innen bilderedigering.

Heisann, folkens! Jeg skal ha meg ny laptop, og jeg har kommet så langt at jeg har begrenset det til disse to: http://www.komplett.no/k/ki.aspx?sku=766051#extra http://www.komplett.no/k/ki.aspx?sku=752411#extra Men så var det å velge mellom dem, da. Både far og sambis har kikket på dem og sagt litt av sine meninger, men til sist går vel valget på touch-skjerm eller ikke, og på resten av utseendet. Så derfor lurte jeg på om noen av dere hadde noen synspunkter.

Sukk. Så snart øyeguffa til Kuro hadde gått vekk for noen dager siden (det ble heldigvis aldri noe skikkelig øyebetennelse), begynte han å klø seg. Jeg tenkte ikke noe videre over det før jeg kikket ham i øret i dag og oppdaget skorpe der. Hurra, nå har han ØREMIDD. Fillern altså. Jeg har hørt at øremidd kan behandles med grønnsåpe. Noen som vet om dette stemmer, evt. kjenner til noen andre hjemmebehandlinger? Tulip?

Da jeg var 12, fikk vi oss wheaten terrier. Hun er kanskje ikke den beste representanten for rasen, men jeg vil komme med våre erfaringer likevel. Mot fremmede hunder utagerer hun veldig, og hun kan finne på å bjeffe på fremmede mennesker også. Når noen kommer, bjeffer hun infernalsk. Mye lyd i henne da. Hun er vanskelig å trene, da godbiter ikke er spennende lenge nok om gangen, og lek er uinteressant. Hun er med andre ord vanskelig å motivere. Hun får ikke så mye tur, bare morgen- og kveldstur, og så får hun være en del ute i hagen. Low maintenance på det området, må jeg si. Men så er hun ganske gammel. Og når hun får mulighet til en lengre tur, blir hun gjerne med. Hun bjeffer som sagt når det kommer folk, når det går noen forbi utenfor (vi bor i enebolig, så det skal hun heller få lov til - da er de på vår eiendom), bjeffer tilbake til andre hunder når hun står ute... Men utover det er det ikke noe lyd. I mine øyne burde man hatt erfaring fra før for å håndtere denne hunden med de problemene hun har, men hun fungerer godt som familiehund og er veldig kjærlig. Hun er en elskelig hund med familien, altså. Det er noe samkjønnsaggresjon i rasen, altså at de ikke liker hunder av samme kjønn, men dette med å ikke like fremmede mennesker er mer sjelden. Men du kan jo ende opp med en hund som den vi har, så da tenkte jeg at det er greit at du får høre fra meg også.

Jeg fikk ikke like mye som jeg har pleid, men til gjengjeld fikk samboeren min den fineste julen han har hatt. For første gang var han sammen med oss, og han hadde det så fint! Men ja. Jeg fikk: Pysjsett To par tøfler (Det ene fikk jeg av sambis, kjempedeilige i tjukk, tjukk ull!) Primer til øyenskygge av mamma (kjempeoverrasket over at hun husket at jeg ønsket meg det, det snakket vi om i SOMMER!) Pakke med tre Lancôme-maskaraer Ullundertøy Hodelykt ( Har jo blitt trønder, så da trenger man det for å gå tur etter klokka 3!) Brodder ( ) En skål det står Snacks på (kjempekjekt, for det trengte vi!) Pledd Brødrister Vannkoker (Jeg ble nesten litt lei meg over hvor voksen jeg var blitt da jeg ønsket meg brødrister og vannkoker...) Flax-lodd (vant 75 kr! ) Penger (Kommer godt med når jeg skal kjøpe meg laptop etter nyttår!) Små kurver til å ha sminke i Massasjeolje og dusjolje Jeg troooor det var det. Men den beste gaven hele julen tror jeg var at sambis fikk LP-spiller. Det hadde han ønsket seg, men glemt at han hadde ønsket seg. Og det han sa, var: "Hvis jeg hadde hatt noen å ønske meg det av, som jeg trodde at jeg kunne få en sånn skikkelig julegave av, skulle jeg ønsket meg LP-spiller." Det han hadde glemt, var jo at nå er han en del av min familie, så da jeg sa det til mine foreldre, var de ikke i tvil om at det var dette han skal få. Jeg tror han holdt på å begynne å gråte. Fiiiine gaven! :D

Jeg skal gladelig innrømme at jeg sikrer barn bedre i bil enn hunden min. Men jeg passer på at vekten hans ikke kan skade passasjerene, og at skadene på ham selv blir så små som mulig. Men vi har ikke egen bil, og dermed ikke bur. Jeg har kjøpt bilsele til ham da, som vi kan bruke på lengre turer.

Guri, så fin! Nesten like stor som Kuro allerede jo!

Å gudameg! Så nydelig!

Furbie hjemme hos mamma og pappa er et sted mellom 10 og 11 nå, og hun begynner å bli gammel. Hun er treigere, stikker ikke av lenger, og hvis hun får gå løs på tur, går hun bak meg heller enn foran. Skiturer blir hun GLADELIG med på, men lange GÅturer liker hun ikke lenger. Hun får mat for seniorhunder, og hvis hun ikke vil gå tur, så går vi ikke tur. Jeg tror ikke hun har noe særlig vondt. Hun leker kjempefint og energisk med Kuro. Men joda, hun begynner å bli gammel. Snufs.

Ack! Ok. God bedring da! Anyone else?

Jada, vi blir nok boende lenge! Men vi skal ta tog til østlandet i morgen, så da tenkte jeg at Kuro godt kan få slite seg ut litt i dag.

Ser ut til at Dratini og jeg skal møtes i dag, Sanne, vet du om noen områder i nærheten der man kan snike seg til å slippe hundene? Du er selvfølgelig hjertelig velkommen til å bli med!

Det jeg merket veldig på Kuro sist han var bedøvet, var at han ble veldig, veldig kald. Det visste jeg jo fra forrige gang, men ikke at han ble SÅ kald. Det endte med at jeg måtte ta ham på fanget der han lå under ullpledd hele resten av kvelden for å få tilbake varmen. Neste dag var han kvikk og rask igjen. Men ja. Det er det beste rådet jeg kan gi - følg med på temperaturen i tiden eter oppvåkning. Ta på hunden og kjenn på den - den skal være varmere enn deg. Er den ikke det - varm den.

Et år fikk jeg disc-man og Historien om Vivaldi på lydbok lest av Minken Fossheim. Den hørte jeg på resten av kvelden. Og i fjor fikk jeg ny mobil av kjæresten min. DEN trengte jeg, så da ble jeg veldig glad. Og det året broren min og jeg fikk stumpeski av hverandre! Og da broren min og jeg delte soverom og sov i køyeseng, og vi fikk SKLIE ned fra overkøya! Og, og, og. Har fått ganske mange flotte julegaver, jeg.

Noen som vil være med og gå tur i morgen, torsdag?

Kjæresten min ønsker seg e-cig han, som er en elektrisk sigarett der du fyller på selv med den smaken du skulle ønske, man kan få det både med og uten tobakk. I år var han grusomt vanskelig å kjøpe til, så da han sa at dette var noe han kunne tenke seg, hoppet jeg på det.

Da skal jeg kjøpe kamillete. Hvor lenge kan jeg prøve på dette før jeg kryper til korset og drar til vet?

Hei! Kuro har begynt å få tilløp til øyebetennelse. Han har til vanlig så godt som ikke noe guffe i øynene, men nå har han begynt å få litt hvit guffe på det høyre. Den har altså ikke blitt gul ennå, og det har bare vart i to dager. Han virker ikke plaget med det eller noe, men han har hatt det før, så jeg vet hva det er for noe. Det jeg lurer på, er om Sonenoraklet har noen tips til hjemmekurer mot dette her. Må vi til dyrlegen så drar vi, selvfølgelig, men det passer så innmari dårlig akkurat nå.

Jeg har vel stort sett fått ålreite julegaver, jeg. Men i fjor fikk samboeren min og jeg julegave av hans mor. Jeg fikk en heklet lue, som i og for seg er koselig det. Problemet var bare at det fikk han òg. Som eneste julegave. Fra sin mor. Stakkars, da var han ikke veldig blid.

Åh, Pia, jeg elsker dette bildet av deg! Det er så fint!

Dummere enn Balder, da, som er japansk spisshund.

Ja! Vi drar hjem til østlandet den 21. Og kommer tilbake den 28., så vi burde rekke å få til noe!

Nå har Kuro blitt trønder! Det er kaldt her i Trondheim, mye kaldere enn i Bergen, og Kuro viser av og til at det er litt kjølig når vi er ute på tur. Men jeg regner med at det kommer seg så snart vinterpelsen kommer frem. Ganske pent, da. Vi var ute på tur i går, med sele og flexibånd, sånn at han skulle få bast litt i snøen. Vi bor nemlig i et skikkelig familiestrøk, så det er barnehageunger ute på aketur over alt. Og DE kan vi godt leke med, synes Kuro. Men man kan fint leke alene også, gitt! Kuro er halvt banan. Ææh, snø i øret! Kuromamman fryser til tross for tett innpakking og lurer på om ikke Kuro også fryser, så vi kan gå hjem snart. NOPE sier Kuro Men så begynte han å halte litt, og etter nøye inspeksjon måtte han krype til korset og innrømme at det var fordi han var kald på tærne. Så da gikk vi hjem. Vakre bølla.