UpToNoGood

Hvor får dere det fra at det har vært flere episoder? Det her er bare tragisk - for alle parter.

For en fin frøken!

Gøy og inspirerende å lese om trening og se video.

Flere bilder, han har vokst litt og blitt så kul med dekken. Haha!

For en fin liten frøken.. Og Bodil er tøffeste tispenavnet jeg har hørt på lenge!

Flere bilder, takk.

Å ikke legge ut et eneste bilde av foreldrene er spesielt.

Det er jo bilder av foreldrene der? Ellers er jeg enig i at det ser litt rart og uryddig ut.

Fy fader, for en fin fyr!

Melvin og jeg blir gjerne med hvis dere har tenkt å gjenta det.

Jeg har litt manko på venner med hund.

Melvin er jo ikke gamle gutten, hvor mye veier han nå? Trym lå under maksvekta når han var halvannet år, fra 18 mnd til 3 år la han på seg 2 kg, kun i bredde.

Neida, det er sant det. Han er ca 8,5 mnd og veier rett under eller ca 12 kg. Ikke synes jeg han er lettstressa eller overseksuell heller, men klart, det kan jo sikkert dukke opp. Ser ikke for meg at stress skal bli noe problem da. Han har massevis med motor og energi, men er veldig flink til å ta livet med ro også. Er mer det at folk ikke synes han likner en staff, får spørsmål om hva han er blandet med feks.. Hehe. Han er veldig slank og har kanskje litt lenger bein enn de fleste jeg ser rundtomkring.

Vinter, og Melvin fant seg en kjempefin snøklump han bar rundt på ganske lenge:

Han er ganske spretten i grunn:

Og så rømte han sin vei:

Melvin har løfta siden han var 11-12 uker, mens forrige vovsen min ikke løfta før han var et år gammel. Store variasjoner ute og går.. Hehe.

Har kjøpt ham hos Bravestaff i Fredrikstad. Nå er jo ikke han voksen ennå, så han blir nok en del breiere, men det stemmer nok at han både er mindre, litt mer langbeint og slankere enn en god del hannstaffer på sin egen alder.

Råd om oppdretter synes jeg er vanskelig å gi, jeg føler ikke jeg har nok peiling.

Er du medlem på staffeforumet? http://sbtforum.no/

Der kan du sikkert få flere tips og lese litt mer hvordan det er å leve med en staff.

Melvin er ihvertfall MYE hund, og en skamløs ramp av dimensjoner. Helt fantastisk, men en stor håndfull. Er glad han ikke er min første. Og så hjelper det mye at jeg har god kontakt med hun som har moren og søsteren hans (søsteren er en liten engel i forhold.. hehe), og med oppdretteren min. Da får jeg beina på jorda igjen når jeg synes alt går åt skogen, og beskjed om at han er en helt normal pubertal hannstaff.

Det finnes alt for mange store Staffer, mest vekta. Du får nesten ikke en staffehanne nå om dagen som ligger under maksvekta. Ikke i Norge. Også synes jeg mange er lettstressa og overseksuelle, men sånn har dem vel kanskje egentlig alltid vært.

Joda, Melvin! Og gjett om jeg får høre det. Hehe.

jlkm - jeg kan ikke gjøre annet enn å si meg veldig enig i det du skriver, og takke for at du formulerte det så mye bedre enn jeg ville ha fått til!

Det å korrigere eller straffe min hund er overhodet ikke akseptabelt, og jeg blir mektig forbannet hvis det skjer. Uansett form.

Hittil bare "skumle" ting som f.eks. halspastiller, vinegums (hun stjal en hel pose av ungene, som hun spydde utover hele stua...), sjokolade, og stort sett i små mengder (da vi VET om dette, og prøver å ikke la det ligge noe tilgjengelig...)

Hun rører heldigvis ikke ting ute (har hørt om matvraket ditt ja?

Haha! Melvin kunne tenkt deg å dra på tokt med henne tenker jeg, de kunne nok utrettet mye artig..

Så fine de er. Jeg ser også forskjellen.

Vi trener positivt i all innlæring - noen ganger med klikker, andre ganger ikke. I innlæring trener vi positivt fordi jeg vil ha en hund som synes det er kjekt å trene, som selv tar initiativ og som aldri er redd for å gjøre feil. Ellers kan vi fint si "nei!" og korrigere på andre milde måter om han gjør ting han ikke får lov til, så er vi flinke til å markere positivt det som er bra i tillegg. Vi vil ha respekt og en hund som forstår et "nei", men vi vil også ha en lykkelig, glad hund som ikke er redd for å være seg selv. Og det synes jeg vår balanse i treningen gir!

Bare siterer deg jeg, siden dette høres ut som meg og min måte å trene på, bortsett fra at jeg fint kan både si og vræle NEEEEI, men siden jeg ikke har lært ham hva det betyr (utenom at matmor er gal) så hjelper det lite. Vi har en annen lyd som betyr nei (eller.. "slutt med det du driver med og se hit"), ellers avbryter eller ignorerer jeg det han ikke får lov til, alt ettersom hva slags situasjon det er snakk om. Siden jeg uansett bruker nei i hytt og pine i det daglige, så blir det så utvanna. Hehe.

Ellers varierer jeg mellom å bruke godbiter og lek (drakamp) som belønning, siden han både er matvrak og veldig leken.

Omvendtlokking og motsattbetinging er også stikkord i treningen.

Hmm. Ikke sant. Det høres jo veldig lurt og veloverveid ut.

Jeg får vel bare vente og se hvorden Melvin ender opp med å bli. Hehe. Tror nok jeg vil vente minst tre år, bare for å være mer sikker på at han har "landet". Akkurat nå har jeg mer enn nok med ham altså. Jeg bare kjenner på gleden de gangene jeg har passet hund i tillegg til å ha hatt min egen, hvor stas det er når de er to.

Tuva er kjempesøt!

Og jeg har blitt så glad i den rasen her at jeg henter min 3 nå i slutten av Januar

Så stas!

Blir det hannhund eller tispe?

Jeg har veldig veldig lyst til å ha flere hunder etter hvert, tidligst om et par-tre år da men er jo lov å begynne å drømme og tenke.. Hehe. Saken er at jeg ikke har lyst på tispe, og lurer egentlig veldig på hvor stor sjansen er for å mislykkes med to hannhunder mtp mulig samkjønnsaggresjon og sånt. Hva tenker du rundt det egentlig? For nå har du vel en av hver, har du ikke?

Åh, så koselig lesning!

Er jo veldig fornøyd selv, men det hadde jeg nok vært om han så var grønn og hadde måne.. haha. Så lenge han er frisk og glad! Men er jo ekstra koselig å høre fra andre.

Camo - venter på bilder!

Har tumblr, en slags fotoblogg. Ikke så mange bilder der ennå.

http://linnfrostad.tumblr.com/

Synes heller du skulle skaffe deg et undervannskamera.

Det er så dyrt.. Er fornøyd med 7D'n altså! Og er mye mer forsiktig med kameraet nå.. Litt ihvertfall. Men det blir jo ikke bra bilder hvis ikke jeg har det med der det skjer. Så!

Sprekk i kamerahuset, Whiskey i kamerahuset, ØL i objektivet, og en oppspist blitz???

Lurer på hva slags tilstander det er hjemme hos deg på en vanlig dag, hehe.

Hehe.. Jeg klarte å smelle kameraet i bakken da jeg skulle knyte skolissa... Pinlig.

Whiskeyen var det en irsk bassist som sto for, eller kanskje var det tequila.. Jeg lot kameraet ligge og slenge backstage. Dumt!

Ølen var det noen som kastet rundt seg på en konsert.

Det er et hardt liv.

Hei! Kjekt å se deg også her.