Bombini

Å, dette ble kjempespennende! KarpeSkrotum: jeg leste et spørsmål og svar i et engelsk hundeblad for litt siden hvor en mann var bekymra fordi hunden hans alltid, alltid gjespa når den ble kost med. Personen som svarte (adferdspesialist om jeg husker riktig) sa at gjesp etter slikking rundt munn og sånt er dempende, mens gjesp ut av det blå under kos kan være lykke-gjesp. Dette var visst basert på at undersøkelser viser at mennesker gjesper mest når man er sammen med folk man er glad i. Eller noe sånt. Stilig om det stemmer? (Skal se om jeg finner det) Generelt syns jeg det bare høres ut som om man ser an hunden. Med hest og hengerlasting har jeg iallefall erfaringen om at jo mer teknikker og metoder og fjas og mas som kommer inn i bildet, jo værre blir problemet. Selv merker jeg også at jeg ville blitt mer stressa i en ekkel situasjon hvis den som skulle være trygg på der begynte å berolige meg noe veldig. Da begynner man jo å lure på om h*n egentlig bare prøver å overbevise seg selv... Når det gjelder språk syns jeg det var et utrolig spennende argument at hunden har lært seg å lese oss! Det er jo sant! Og det veit jeg, men det har bare aldri krysset sinnet mitt... Stilig =) Jeg liker å møte hunder med innsiden av hånda først og en innbydende holdning, noen ganger ned på huk avhengig av størrelse og sånt. Det med hånda er et supertriks for å holde dem unna skrittet =D Sidelengs og sånt høres litt vel dramatisk ut... Men jeg ble lært opp til å ikke lene meg over hunder allerede som barn og det sitter så dypt at jeg får den "det er feil"-følelsen når jeg ser det/gjør det selv (noen ganger må man). Syns det er veldig viktig å venne hunden til det, da. Det skal jo ikke måtte være et problem.

Dansk-Svensk gårdshund! Jeg syntes de var for små helt til jeg passet en. De kan være aktive dagen lang, de =) Og så passer de på fanget, nesten ikke pelsstell, glad og aktiv hund. Den jeg får snart skal være med å trene hesten min for distanseritt når den blir stor nok! Blir forhåpentligvis to nydelige kull klare til levering i desember

Jeg veit at hunder sender mange dempende signaler når de er stressa, og jeg mener å ha lest et sted at det kan hjelpe dem i stressende situasjoner hvis vi mennesker begynner å gjespe og greier for å vise hunden at alt er i orden. Jeg synes imidlertid det kan virke mot sin hensikt fordi vi ved å sende dempende signaler også viser at vi selv er usikre på situasjonen. For eksempel om man kjører kollektivt for første gang tror jeg personlig det er bedre å late som ingenting enn å gjespe en hel del. Erfaringer? Meninger? =)

Jeg veit hvordan man ofte må manne seg litt opp før man ringer mattilsynet (iallefall første gang man gjør det), men nå som jeg har krysset terskelen (ringte rspca på en jeg bodde i kollektiv med tidligere) kan jeg si at det ikke er farlig på noe som helst vis. Hvis du syns det er litt ekkelt kan du jo be noen sitte ved siden av deg når du gjør det - det gjorde jeg. Jeg syns faktisk det hele var ganske vanskelig. Men det høres ut som at det er nødvendig. I verste fall viser det seg at det ikke er så ille som det ser ut som og da skjer det ikke noe. Om det er ille blir det tatt affære. Når du har ringt har du i det minste gjort det du kan og du trenger ikke å bekymre deg mer. Angående hunden du nå har tatt til deg ville jeg kanskje snakket med en atferdspesialist og/eller gått på kurs? Lykke til!

Å, takk, Bikipile! Jeg liker'n godt =)

Kult! Da er det bare å booke seg inn fra midten av september Dere kan komme når jeg gjør han klar for tur og/eller være med på tur og/eller være med når jeg bare sjekker at han er frisk og rask. Alt gjøres jo i hundens tempo - og jeg er sikker på at det også finnes effektive metoder på å trene hundene til ikke å komme for nærme. Langeline og greier? Med Juniblest blir det iallefall ingen katastrofe (bank i bordet for den. Er litt overtroisk av meg...) om hundene ikke klarer å motstå fristelsen til å komme for nære. Litt usikker på om det å undersøke nærme er kur nødvendigvis, men det er mange ting som liksom mister litt verdi når hunden virkelig får sniffet og snust, har jeg inntrykk av. Da veit de liksom hva dette her er og så er det ikke så spennende. Om det å bli kjent med min kurerer dem for andre kan jeg ikke garantere, men Juniblest vil iallefall ikke gjøre det noe moro å jage hest fordi han ikke leer et øyelokk (så sant han har mat, men det kan ordnes!).... =p Bikipile: har du hørt om oss? =D www.ponytrip.blogspot.com (Dere kan godt donere litt penger til organisasjonene mine hvis dere vil - linjene er åpne litt til for nå kan jeg jo lage litt blest om at vi har klart det!) Marie: Jepp, han har stått der! Bare i veldig korte perioder omgangen, men vi er absolutt i tilknytning til Trollspeilet, ja =)

Hei! Jeg flytta hjem fra England i går selv om tinga mine og hesten kommer slentrende etter iløpet av måneden. Jeg har lenge tenkt på å legge ut et innlegg her og tilby sosialisering med hest for dere med-hundefolk fordi jeg ofte møter hunder på tur som gir eieren grå hår i møte med hest, enten ved å prøve å gjemme seg eller ved å gjøre utfall mot hesten. Min er en nordlandshest på 140cm mankehøyde som virkelig, virkelig ikke bryr seg om hunder uansett hva de gjør - jeg tror han liker dem.. Han har vært løs på jordet med en løs husky som gjorde absolutt alt for å prøve å jage ham, uten at han så mye som løfta hodet fra gresset. Han har blitt bitt i nesa da han prøve å snuse på en belger - og to minutter seinere ville han snuse på den igjen... Jeg tror han liker myk pels mot mula si? Vi har hatt hunder løpende rundt bakbeina og å sparke etter dem er overhode ikke noe alternativ syns Juniblest. Han venter tålmodig hvis det er en hund som er redd ham (han sovner gjerne og da syns hundene at han er mindre skummel) og han overser hunder som bjeffer eller hopper opp. Selvfølgelig er han et levende dyr så jeg kan ikke sverge på liv og død at det aldri vil skje noe, men jeg kan sverge at det aldri har skjedd noe de siste åtte årene selv om hunder har stått under magen hans og logret sånn at de kilte ham, bjeffet på ham, hoppet opp på ham, slikket ham på nesa, bitt ham i nesa, snust på bakbeina hans og i det hele tatt. Så langt har jeg ikke opplevd en eneste hund som med litt tid og tålmodighet ikke har blitt komfortabel rundt Juniblest =) Sier ikke at det ikke vil skje, men hvis hest er et problem og du vil løse det vil Juniblest gjerne hjelpe til (han er lav nok til at jeg kan gi de fleste hunder en godbit fra hesteryggen =p). Han kommer til å stå nær Oslo, helst i Sørkedalen, og om du syns dette høres interessant ut er det bare å ta kontakt! Dette her er ment som et tilbud fra et (framtidig, får valp i vinter!) hundemenneske til et annet og jeg vil verken ta betalt eller kontrollere hvordan du vil trene på dette - jeg bare stiller opp med hesten, jeg =) Han skal komme hjem i midten av September. Ka du tru?

Barn og Hund leir med Oslo Hundeskole! =) Har vært på 7-8 og det var utrolig bra. Og kurs høres ut som en veldig god idé!

Jeg får (1)Dansk Svensk gårdshund nå til hösten så for meg er det favorittrase nummer en =) De andre kommer hulter til bulter Etter det har jeg falt for Working Labrador - de er som en litt mer atletisk labrador. Jeg syns de ser friskere ut på et vis? Northern Inuit - kan veldig lite om rasen, men de virker som et godt alternativ til husky eller schäfer og så ble jeg så forelska i den jeg bodde hos en helg for litt siden Hvit schäfer - hun som hadde den Northern Inuiten over hadde også to sånne her og de var kjempekule! Litt hårete, kanskje? Har alltid värt veldig glad i Siberian Husky! Staffies.... På grunn av Ruby, verdens mest elskende hund! Cocker Spaniel - fordi de er så glade! Sprocker Spaniel (Spinger x Cocker) - fordi de er litt större og litt mer atletiske enn Cockeren Nederlandsk fårehund - fordi Beau var min barndoms kjärlighet =) Og Jack Russell selvfölgelig!

Hehe, da kom jeg visst med gammelt nytt =) Når det gjelder menneskelige hunder er det mer at de er programmert til å forstå oss bedre enn andre dyr - de ser oss i øynene, forstår peking osv. Sjekk ut The secret life of the dog på youtube - skikkelig spennende!

Enig i at om hunden ikke er tynn er to måltider per dag fint og så får hunden bare spise så mye den vil. Er den tynn ville jeg prøvd: - V&H - eventuelt helle varmt vann på fôret. Det får det til å stinke for oss, men lukte spennende for hunden =) - litt olje fikk opp matlysten til den småspiste huskyen jeg bodde med før - mosjon! Kanskje hundbert må bygge opp appetitten? - ikke la maten stå framme hele tida. Det blir vanskeligere for eier å følge med på hundens rutiner (spis, do osv) og oppdage sykdom, det blir kjedeligere for bikkja, kan tiltrekke fluer og andre bugs, og det er visst ikke naturlig for hunder å gå å småspise sånn. Hest, derimot! Ellers er jeg så glad i mat selv at jeg stemmer for at hunder kan få litt spennende mat. Spennende for dem, altså, ikke kaker og potetgull. Hva med å steike litt kjøttdeig å ha oppi? Kokte grønnsaker? Bruk fantasien (innafor hva som er sunt for hunder)! =)

Oh dear...

Hei! Jeg leser nå en bok jeg gjerne vil anbefale alle - Inside of a dog av Alexandra Horowitz. Mulig dette er gammelt nytt, men hun forkaster altså hele alfateorien med flere argumenter som jeg syns høres rimelige ut. Først av alt er visst de ulvene man har observert i fangenskap, og vil derfor ikke nødvendigvis oppføre seg naturlig. Og så påpeker hun at uttrykket "alfa" innebærer at det er en konstant kamp om hvem som skal være sjefen, mens det i virkeligheten (ifølge henne) ikke er sånn - at far (og mor) bare har siste ordet fordi han er pappan (eller mamman) til de fleste andre i flokken. De er familiegrupper, ikke en gjeng som sådan. Videre skriver hun at hunden har gått bort fra den typen "flokkoppsett" etter å ha mer eller mindre domestisert seg selv ved å finne ut at det lønner seg å gå til menneskene fordi de kaster restematen sin til dem. Gjennom mange, mange år med det her er det visst mer naturlig for en hund å leve aleine eller i par sammen med mennesker enn å leve i flokk (familiegruppe ála ulv) med andre hunder (Horowitz' ord, min tolkning). At det ikke er noen sjef eller leder som sådan, men et mer vennskapelig forhold. Og på samme måte som at jeg kan fortelle mine venner at jeg ikke syns det er greit at de lugger meg eller går inn med sko kan vi som menneske fortelle hunden at å tygge på kjøkkenbordbeinet ikke er akseptert. Og hunden kan fortelle oss at den ikke liker det når du drar den i halen. At man istedenfor å være "alfa" og trumfe igjennom alt man vil få til kan man trene gradvis med respekt for hunden slik mine klatrevenner har hatt respekt for meg som har høydeskrekk når jeg har blitt med på klatretur. Ingen har vært noen leder fordi ingen trenger å være leder. Rent bortsett fra at den på klatreturen som har mest erfaring er den vi hører på fordi h*n veit best der og da. Når jeg tar med de samme vennene i stallen er det jeg som bestemmer fordi det er jeg som veit hva vi gjør. Er dere med? Er hele alfateorien en voldsomt grov måte å undervurdere hundene våre på? De er absolutt ikke mennesker, men studier har vist gang på gang at de er mer menneskelige enn andre dyr. Er det noe vi burde ta hensyn til? Og hvor går grensa mellom å ha et harmonisk ta og gi forhold med hunden og å la den styre alt? Jeg veit iallefall ikke om noen foreldre som alltid skal bestemme alt barna gjør bare fordi de kan og for å hevde seg som ledere. De er mor og far og har siste ordet, derfor trenger de ikke å dominere barna hele tida. På en måte er de ledere, men mer i form av veiledere enn kommandører. Eller? Jeg er overbevist om at en sånn tilnærming funker fint på de fleste hunder, men hva skjer om man får en hund i hendene som ikke vil respektere deg? Er det da man begynner å gå først igjennom dører, spise først etc etc? Eller er det bedre å angripe det fra en annen vinkel? Jeg burde kanskje tatt denne til debattkjelleren, men jeg stemmer for at vi kan ta det i litt hyggeligere toner =)

Jeg er ikke negativ til bur, men jeg leste om noen som hadde mistet begge hundene i brann. De var i lukket bur. Jeg er fullt klar over at hunden ikke har massive sjanser om det begynner å brenne uansett, men jeg liker å tenke at det ser litt lysere ut som hunden er løs i huset. Dessuten flytter jeg inn i en ganske liten hybel så hundbert kan se hele "huset" fra sofakroken =) Spesielt om jeg lukker døra til "gangen" - det er det mulig jeg gjør. Merker selv at jeg slapper mye mer av når jeg er aleine hvis jeg kun har fire vegger å forholde meg til. Men så er ikke jeg en hund, da. Takk for gode råd! Tror jeg skal godsnakke litt med mormor blant annet =) Og jeg begynner å søke på jobb med én gang jeg kommer hjem. Per nå er jeg vikar på andre siden av byen, men det er ingenting i veien for å finne et annet sted å jobbe (så lenge det er omsorgsrelatert for da har jeg det så bra!).

Patricia, som Raia123 skrev er jo planen å begynne med en deltidsjobb først. Da med maks 4-timerskift, helst spredt rundt sånn at valpen blir vant til å være aleine hjemme på dagtid og kveldstid. Har ønsket meg hund siden jeg var sju, men på grunn av allergi og greier har jeg ikke hatt mulighet før nå (har vokst det av meg og fått en del alternativ behandling mot det som ser ut til å ha hjulpet). Kommer til å ha fyllt 24 før valpen kommer i hus. Jeg kan ikke vente lenger. Jeg har to alternativer - være lutfattig utover høsten eller å vente til jeg blir pensjonist (har ingen planer om å bli NAVer). Da velger jeg det første. Er klar over at du ikke kjenner meg, men jeg kan fortelle deg at dyra mine alltid kommer først. Spørsmålet mitt er ikke "bør jeg få hund nå?", men "bør jeg ta mer fri for hunden jeg definitivt skal få?". Alle dere andre, tusen takk for konstruktive svar! =) Det er mulig jeg allierer meg med noen jeg stoler på til å lufte hundbert etterhvert når jeg begynner som vikar i hjemmetjenesten igjen, men det kan også tenkes jeg jobber mye deltid utover høsten. Der ryker alle julegaver til venner og familie De får nøye seg med å kose på hundbert! Hihi

Jeg tror jeg er som majoriteten her, men det viktigste er at det er spesielt for meg. Vurderte å kalle opp hunden min etter en hund jeg var veldig glad i da jeg var liten (Beau, eller "mellomnavnet" Vela), men nå har jeg landet på Bombini som er et vanvittig kronglete hundenavn =P "Bom-bom" eller "Bini" for kort? (Hundberten kommer til høsten) Saken er at det er det latinske navnet for humle (i flertall. Én er Bombus - det høres ut som bambus!) og jeg elsker humler! Har humler tatovert på foten min og er medlem av Bumblebee Conservation Trust... Og så stopper jeg alltid og plukker dem opp og ut av veien hvis de sitter og tar en pust i bakken på steder de kan bli tråkka på - selvfølgelig. Dette er et navn jeg hadde blitt gretten hvis noen rappet, men om jeg hadde bestemt meg for et vanligere navn eller et uten betydning hadde det ikke vært noe problem.

Hei! Jeg får hund til høsten og skal være helt aleine om å ta vare på den. Er akkurat ferdig med studier så jeg har ingen karriere jeg må tenke på (skal utdanne meg litt mer seinere) og tenker å ta fire uker fri når valpen kommer sånn at jeg får litt tid til aleine-trening og sånt. Etter det er planen å ta en deltidsjobb i butikk eller noe en kort stund før jeg drar tilbake på jobb som vikar i hjemmetjenesten. Høres det ut som god nok tid eller burde jeg endre litt på planene? Leste også i Vi med Hund at man burde bruke en spesiell belønning til alenetrening (f.eks KONG) sånn at det blir den kule godbiten man kun får når man må være aleine, at det blir spesielt på en positiv måte og at hunden ikke blir desensitivert til hvor spennende KONGen er, men så har jeg lest tidligere at dette funker dårlig for hunder med separasjonsangst fordi de da skjønner hva som skal skje. Kan det å gi Kong kun når hunden skal være alene være med på å trigge separasjonsangst eller er det kun negativt når man allerede har utviklet et problem?

Jeg er litt fan av Sirkus Zorba. Direktøren er ei helt vanlig hestejente som turnerer med sirkus om sommeren istedenfor å dra land og strand rundt for sprangkonkurranser. Ingenting er hva man gjør, men hvordan man gjør det. Jeg går gjerne med pels fra dyr som har hatt det godt, ikke er utrydningstrua og ble drept humant - spesielt om de ble spist også. Men jeg støtter ikke pelsindustrien slik den er nå. Verste jeg veit er dyrevernere som lager masse styr om ting som ikke er ille. Det blir å rope "ulv, ulv"... Mange ekstremistdyrevernere har ikke peiling. "Stakkars hester som er ute etter at det er mørkt".. Jeez. Der det gjelder syns jeg det er utrolig viktig å gripe inn (på dagbladet.no i dag stod det en artikkel om Tennessee Walking Horses som ble mishandlet på det groveste - DER har vi noe å ta tak i), men ikke for bagateller. Blant annet i Sirkus Zorba har dyra det godt. Dit ville jeg tatt med ungene mine når som helst (må bare få dem først =p)

Meg: har prøvd, men med skikkelig dårlig resultat. Her er eier et alvorlig tilfelle av stahet, dumhet, stolthet og SMS (Small Man Syndrome).. Har ringt dyrevernet (rspca, vi bor i UK) to ganger og venter bare på telefon fra dem om hva som skjer. Ringer de ikke til uka ringer jeg igjen.

Legger til at jeg personlig tror på balanse. I alt. Jeg liker klikkertrening og godbiter, men jeg syns også hunder må ha grenser og at noen ting gjøres uten godbiter. Mestring er også belønning. Og så er jeg definitivt på et relativt teoretisk nivå per nå fordi jeg ikke har eid egen hund ennå og har hatt et ganske langt opphold fra jevnlig hundepass. Men jeg har hatt hest i åtte år og fikk jobbe masse med huskyen nevnt i forrige innlegg så noe praktisk erfaring har jeg også. For meg så langt har balansen mellom pisk og gulrot alltid fungert, men jeg tror en liten forskjell (kun min teori så langt, ikke noe bevis for noe som helst noe sted) er at hunder er programmert for å jobbe for maten der hester får det så lenge de gidder å tygge. Derfor tror jeg det er mer naturlig for hunder å få mat som belønning på en del ting. Blæ, jeg er trøtt og engasjert. Kan jeg svare mer om et år når jeg har fått brukt teoriene mine litt mer?

Det jeg syns er viktig er at man veit hva man gjør. Jeg tror absolutt at å lekesloss riktig er viktig for forholdet - jeg har alltid lekesloss med både muttern og etterhvert kjærsten, ingenting er så bra som en god og vennskapelig brytekamp! Men så har jeg bodd i kollektiv med noen som er totalt på jordet hundemessig og som fant ut at husky var tingen. De "lekesloss" med hunden ved å klapse den i ansiktet selv om den sitter inneklemt i et hjørne og sender dempende signaler så det nesten høres. De tror hunden syns det er greit og morsomt å bli dratt i halen og øra, kløpet i rumpa og lugget i pelsen uten forsvarsel fordi huskyen er så røff, for det har de lest. Den stakkars bikkja ble kollektivets pinjata (har ringt dyrevernet to ganger). Veit at disse kun er ett tilfelle, men for meg står det fortsatt sterkt i minne fordi det nettopp skjedde og fordi det var så nært. Eieren påstod tilogmed at huskyer ikke er domestisert, og en av de andre i kollektivet mente bikkja er en aggressiv hund så derfor liker den å bli slått i fleisen hele tida. For det hadde de lest. Jeg tror at å lese om lederskap og autoritet uten å ha en eller annen form for lærer eller mentor kan være dritskummelt fordi man da får folk uten erfaring som tror det er riktig å slå hunden med skoa den tygde på for fem timer siden (dette så jeg med egne øyne). Selvfølgelig er ikke alle sånn, men noen er det. Man kan ikke lese seg til timing.. Jeg er en av dem som er enig i Cesar Millan i en hel del ting (absolutt ikke alt), men jeg veit ikke helt om jeg stemmer for at alt han gjør bør vises på TV fordi inkompetente idioter kan få ideer av det. Så en dame på t-banen en gang som nærmest bar bikkja etter halsbåndet en gang i fjor... Man er ikke fæl hvis man setter grenser. Men jeg syns det er veldig viktig å skille mellom Super Nanny's time-out teknikk og hun som ble dømt for barnemishandling etter å ha låst ungen inne i en kjeller ei uke eller hva det var.

Nora! =D Det heter jeg og visstnok betyr det et veldig vakkert og skinnende lys på arabisk. Siden faren min het Espen er det visst underforstått at Nora i mitt tilfelle er "Espens lys". Ey? =p Neruda (en forfatter) Nils (bare fordi det er helt på jordet?) Nei (mange hunder tror de heter Nei, er det ikke på tide med en som faktisk gjør det? Hehe)

Å... Nedtur! Kjente du Beau, altså? Jeg er klar over at hun ikke var lettest i verden alltid med litt fortid og greier, men hun var aldri skummel på leir. Leser litt om rasen nå og det er mye om lederskap og at de vil ta over hvis man ikke er tydelig. Kan nok tenkes jeg bare holder meg til gårdshund =p Drømte om andalusierhingst da jeg var liten, har nå en nordlandsvallak som jeg har hatt i åtte år Kunne aldri tenke meg iberisk hest og iallefall ikke en hingst per dags dato! Hihi Kjente du Smila og Ask også?

Jeg får meg dansk svensk gårdshund til høsten og det er definitivt det rette valget for meg nå, men i hele prosessen med å "ta opp" hundeinteressen igjen kommer det tilbake mange gode minner fra barndommen og hundeleir med Oslo Hundeskole. Det beste minnet er Beau, en hollenderfrue som var "min" på en del av leirene og som lærte meg vanvittig mye. Jeg elska den bikkja! Så en dag kunne jeg kanskje ønske meg en sånn? Kanskje kalle den opp etter Beau, tilogmed. Eller bruke "mellomnavnet" hennes, Vela. Uansett. Jeg veit at hollenderne ofte er brukshunder og jeg veit at jeg ikke kan tenke meg en malle noen gang fordi jeg tror de ville blitt for krevende for meg. Er hollenderne litt i samme gata eller er de nærmere schäfer og mer "brukervennlige"? Beau var jo en engel (bortsett fra at hun så ut som en drage hvis hun var i bur)! Livsstilen min per nå er å trene hest for distanseridning flere dager i uka. Når jeg får gårdshund vil hestens fridager gå til lydighetstrening, agility, spor eller andre aktiviterer kun med hunden. Alle vennene mine syns jeg er dritaktiv, men det er fordi de ikke gjør noe som helst.. Jeg er ikke veldig naturlig autoritær og er kun en god leder for hunder som ikke er særlig utfordrende. Tør overhode ikke sette på plass en hund som knurrer tilbake, men er tydelig og positiv med en hund som er det samme. En hund som blir så ivrig at det koker over er ikke egentlig noe problem så lenge det hele tida er lek =) Tror ikke jeg kommer til å drive med brukshund som sådan, men jeg er veldig glad i å leke lydighet, spor og søk, og alt mulig annet som sliter ut hundens hode og kropp. Tror dere en hollender kunne hatt det fint med meg en gang i framtida når jeg har litt mer erfaring på baken? Kunne jeg hatt det fint med en liten Beau? Fra erfaringene jeg har med rasen (basert på Beau og sønnen hennes Tigergutt som jeg hadde på leir etter at jenta "mi" ble omplassert) er den kjempefin! Den kan jo ikke være helt gæren hvis den fungerer på leir for barn & hund?

Dansk svensk gårdshund er veldig fine familiehunder =) De trenger et aktivt liv, men kan fint sløve i sofaen også. Ei venninne fikk nesten ikke lufta sin i vinter fordi det var så kaldt, men det gikk helt fint. Siden de ikke er terriere skal de visst ikke være sååå gærne på det jaktinstinktet. Men jeg må si jeg har falt litt for border terrier, også altså