AG79

Et par dagsferske bilder..

Takk for det

Ble et par nye bilder i dag også.. Nå er det sjelden jeg har sett han ha vondt..eller noen grunn til å ha vondt for den del. Jeg ikke om det er typisk for ulver å ikke vise svakhet/smerte.. men som valp var det jo selvfølgelig litt piping om han slo seg osv. Det var en gang i sommer han løp gjennom en eng med høyt gress i voldsom fart... og da midt under et bykst, traff han en liten motbakke som han ikke hadde sett... da fikk han seg en smell i beinet. Da la han seg ned i et par minutter før han reiste seg opp, og da hinket han i omtrent en uke. Vetrinæren sa det var en muskulær smell som han kom til å gå av seg.. og det stemte jo bra det. Men det var ikke noe piping eller sutring. Så det kan være det ..at han gjør et poeng ut av å ikke vise at han har vondt..

Fin hund og fine bilder !

Skikkelig fint lys etter jobb i dag.. men desverre hadde jeg kun kompaktkamera med. Et par litt grumsete bilder ble det da likevel.

Ja jeg mener ulveblikk kun har brukt saarloos i treningsspann og ikke i løp, men jeg mener da saarloosene deres synes det var stas med den form for trening.. Har prøvd litt å få orion til å trekke meg på ski.. men han springer helst der han selv vil.

Oppdretter har hatt bare to Saarloos-kull, så det er vel en viss sannsynlighet for at de er søsken ja De har helt klart fysiske egenskaper som tilsier at de skal fungere greit som trekkhunder, men så var det viljen da.. Mener at oppdretter har brukt saarloos i spann sammen med huskey under trening.. så antar de trekker greit.

Nei...det blir fort krise om han ikke har meg i syne.. Da kommer han så fort han kan.

Helg og allright dagslys betyr nye bilder Noen av bildene ble postet i går også, men har fått feedback på at det ble noe krøll og ikke alle bildene ble med. Så det bli en repost på noen av de. "Kan du få opp farta ?"

Rasen har jo schäfer i seg.. så at du kjenner igjen noen trekk, det ser jeg ikke bort fra.

Han er ok på innkalling... han kommer alltid.. men det kan hende han vil hilse på fremmede før han tar seg bryet med å komme å få på seg båndet..Det er litt avhenging av hvor jeg går om jeg slipper han eller ikke. Er ikke alle som setter pris på en Saarloos i fritt firsprang..

Takk for det

Helg og allright dagslys betyr nye bilder "Kan du få opp farta ?"

Tusen takk for det

Høststemning 2011

SWHRES Siden du annonserte på dette forumet at du skulle kjøpe deg en Saarloos, har du både i ulike tråder og på innboks fått gode råd fra min side, og det håper jeg du har satt pris på, og ikke tolket det som mobbing. Men når du sier du har en Saarloos fra et sted i skandinavia, når du egentlig har kjøpt en blandingshund fra en England, så er det uheldig både for Saarloosens framtid i norge, og for din egen del. Saarloosmiljøet i Norge er lite, men det er mange flinke folk her, og mange med veldig lang erfaring. Så selv om du ikke har en renraset Saarloos, vil jeg tro det er mye hjelp å hente her. Du har valgt å skaffe deg en veldig spesiell hund, som krever veldig mye. Hadde jeg vært deg ville jeg tatt imot all den hjelpen jeg kunne få, og gjort alt for å tilegne meg så mye kunnskap og erfaring fra andre som over hodet mulig. Du har totalt misforstått hva som har blitt skrevet til deg. Det er ingen som sier at hunden din er gal eller farlig. Tvert imot har du fått skryt for å ha en flott valp, og for at du har gjort mye for å sosialisere den i ung alder. Det folk skriver, er at siden det er en blandingsrase du har kjøpt, kan det være vanskelig å forutse hvordan hunden blir, hva den krever, og at du bør være klar over det. Du kan få en kjempeflott hund, som kanskje fungerer bedre enn hva en renraset Saarloos gjør, eller du kan få en hund du ikke klarer å håndtere, fordi du har en blanding med innslag av ting du ikke vet om. Det folk som har Saarloos fra før av er bekymret for, er at du fremstiller dette som en renraset Saarloos, når det i realiteten er noe helt annet. Skulle du mot formodning være skikkelig uheldig med valpen din, og noe uforutsett skjer, så kan det få alvorlige følger for oss som har rasen her i landet. - Det er her problemet ligger. For å dra en heller søkt sammenligning, hvor poenget alikevel bør komme fram: La oss si at myndighetene har godkjent en ny Ferrarimodell, la oss kalle den F800, som har så mye krefter at den egentlig ikke er godkjent for gatebruk, men myndighetene har alikevel godkjent denne bilen som et "prøveprosjekt". Det går tilsynelatende bra, og til tross for at de får ha bilene på "nåde" fra myndighetene sin side, velger noen få spesielt interesserte personer å kjøpe disse bilene. Så kommer det en person som bygger en bil som ligner, bilen har like mye krefter, og kan vise seg å fungere ypperlig. Vedkommende som har bygd bilen påstår at dette er en Ferrari F800, og fronter bilen som en original F800. På grunn av et uhell, tar den hjemmelagede bilen fyr, og eieren blir skadet. Til tross for at det var en hjemmelaget bil, så vet ikke myndighetene dette, og tror det var en original Ferrari F800 som tok fyr. På bakgrunn av dette velger myndighetene derfor å forby denne modellen til gatebruk, med ytterste konsekvens at de få bilene som allerede er tatt inn til landet, får bruksforbud og må destrueres. Det er pr i dag kun 26 registrerte Saarlooser i landet, noen av disse har gått videre til andre jaktmarker, så tallet er noe høyt i forhold til hvor mange registrerte hunder det faktisk er. Med et så lite antall hunder, sier det seg selv hvor sårbar denne rasen er. Derfor hadde det vært gunstig for Saarloosmiljøet generelt, og deg selv, at du er ærlig på at du har anskaffet deg en blandingshund, og ikke en renraset Saarloos. Forhåpentligvis vil du aldri få noen problemer med hunden din, og det vil bli en velfungerende og sosial hund. Problemer for oss andre oppstår i motsatt fall, og det er derfor det er uttrykt bekymring for at du fronter hunden din som en renraset Saarloos. Når det er sagt, kos deg med hunden din, du har en fin tid foran deg.. men ikke vær redd for å spørre om hjelp eller råd.

Jeg har hørt at hunden din rømte å ble påkjørt. . . forferdelig trist. Bra du fikk deg en ny hund av samme rase..

Jeg kan ikke se at noen innlegg er slettet hvertfall. Forøvrig er det godt å se at tråden engasjerer.

Poenget her, er jo at ved å kjøpe en mix av alt mulig rart ikke aner hva man får.

Orion (til høyre) møtte i helgen en annen Saarloos :

Romantisk variant ! Realiteten med Orion er nok en annen.. Orion er ikke spesielt sky så lenge det er mat inn i bildet.. og han er en notorisk tyv, så det kjøttet hadde han nok snappet til seg og fortært uten så mye deling.. Han liker også å vekke folk ved å tråkke de i skrittet, magen eller ansiktet med de spisse labbene sine.. så det hadde ikke blitt en god natts søvn heller.. Men han viker aldri fra min side.

Beklager sent svar på denne. Det har kommet noen nye kull de siste par årene, men om det er blitt en vanlig rase vil jeg ikke påstå. Pr dags dato er det bare 26 registrerte hunder her til lands, og noen av disse har vel funnet seg nye jaktmarker også, da databasen ikke er like oppdatert på hunder som går bort som hunder som kommer til . Etter egne erfaringer er psyken hos Saarloosen ekstrem sterk. Det er en rase som ikke kan domineres, og som har behov for en stabil leder i "flokken". Selv om jeg foreløbig har vært nokså skånet for det selv, så er det rasetypisk at rasen er sky, og jeg vet om tilfeller der det er såpass utslagsgivende at hunden blir regelrett skremt og forsøker å komme seg vekk når den får ferten av ukjente lukter, lyder, etc. Instinktene sier at det er best å komme seg unna, og da vil de fort prøve på det. At jeg foreløbig har vært skånet for det, er nok et resultat av både hva slags kull han kommer fra, oppdretters, og min egen innsats. Valpen ble sosialisert fra dag en, og jeg var selv flink og nøye med å ta han med på alt mulig, i svært ung alder. I tillegg bor vi sånn til at vi har en trafikkert vei som han har utsyn til. Her er det både biler, mosjonister, folk på rulleski, hunder, hester og det ene og det andre. Så han har fra han var liten blitt vant til både synet av "verden", lydene og luktene av mye rart, og det virker det som han har hatt godt av. Som jeg har skrevet tidligere er det store hunder som selv om de mener det godt, fort kan være uforsiktige og uvørne, og voldsomme under lek. Så det kan jo være noe å ha i bakhodet. Jeg lar ikke min hund leke med barn alene hvertfall. Nok en gang, ikke fordi han er agressiv men fordi han er voldsom og man kjenner det greit når 45 kg kommer hoppende. Går man som barn i bakken da, er det veldig naturlig å prøve å dytte bort hunden som da gjerne står på alle fire over deg å smånapper deg i øreflippen samtidig som han egentlig bare prøver å slikke hele deg. Dytter jeg på Orion når jeg ligger på bakken, så tar han det som en invitasjon til lek, siden han da kan bli litt voldsom, vil jeg ikke at han skal leke med unger på den måten. Saarloosen er i følge ymse kilder på nettet vanskelig når det gjelder lydighetstrening, og selv om jeg har fått til noe ved å bruke godbiter framfor skryt og ros, så er det vel ikke en hund å anskaffe seg om det er lydighet som står i høysetet. Etter min mening gjør de seg best som turkamerater, og da tenker jeg på turer i skog og fjell, der hunden gjerne kan få løpe fritt, uten at det sjenerer noen, framfor et kvarters kveldstur rundt blokka. Du spør hva det viktigste å fokusere på under valpetiden er .. Her kan nok Vivere bidra med gode innspill også, men jeg vil si sosialisering. Sosialisering av en Saarloos er veldig viktig, og det kan ikke bli for mye. Sosialisering, samt å sørge for at du selv får etablert alpha-rollen i flokken. Jeg er på tur omtrent to timer daglig på hverdagene, og noe lenger i helgene. I tillegg kommer jo stell, sosialisering, kos, lek og morro. Nå er jo min en utehund, så det krever jo at jeg er ut i hundegården å holder på med han. Har man den som innehund så kommer jo mye av kosen og det å være sosial med hunden av seg selv. Det er selskapsyke hunder, som gjerne vil gjøre det samme som resten av flokken sin. Er du på tur, vil Saarloosen på tur. Ligger du i sofaen, så vil Saarloosen helst ligge der også. Det man kan forberede seg på er at dette blir mer jobb enn man i utgangspunktet hadde tenkt.. Det er litt derfor jeg opprettet denne tråden også, for når jeg prøvde å gjøre research så var de stort sett de to tre samme historiene som gikk igjen og var gjerne en cut & paste. Det var vanskelig å finne ordentlig og god informasjon. Enten var det skrekkhistorier, flest av de såklart, eller så var det kun positivit. Jeg ble overrasket over hvor mye rasen krever psykisk, selv om jeg visste på forhånd at det kom til å bli mye jobb. Den fysiske delen er jo lett å forberede seg på, har man tid og krefter til så mye aktivitet ? Ja eller nei. Men den psykiske utfordringen er vanskelig å forutse, og jeg fikk meg hvertfall et sjokk over hvor sta og egen og vrang Orion kan være. Sett i ettertid var jeg ikke forberedt nok i det heletatt, men jeg har lært meg å håndtere han slik at han fungerer godt til mitt bruk, og slik som livssituasjonen vår er i dag. Man bør også være klar over at selv om det heter seg at "tross ulveblod, ingen ulv" så er det nå en del gener inn i bildet her. Er man forberedt, har tålmodighet og erfaring med hund, bor slik til at hunden har masse plass, dere har masse plass og det er enkelt å komme seg på gode turer, samt at man har en interesser for denne type hunder som går lenger enn utseende, så kan man begynne å vurdere om det kan være noe å satse på. Det beste tipset jeg kan gi deg, i tillegg til å være skeptisk og redd for at ting skal gå galt som du selv skriver, er å bli kjent med noen som har en Saarloos, og prøve å få møtt hunden i det daglige. Så får man se hva man får, både på godt å vondt. Nå var ikke jeg særlig erfaren med hund før jeg fikk en Saarloos, jeg har hatt Golden Retriever og Labrador tidligere, men jeg skal også være så ærlig å si at jeg hadde for meg at jeg kunne mer om hund enn hva det har vist seg at jeg gjorde. Så fra å gå fra ei Golden Retriever tispe som nesten tisset på seg når jeg brukte utestemmen, gikk jeg altså til en Saarloos som velger glatt å overse denslags. Det var dager i den mest rampete valpeperioden, hvor hver dag var et slit og han var skikkelig umulig å ha med å gjøre, hvor jeg lurte på om jeg virkelig hadde dummet meg ut å valgt en rase jeg ikke kunne komme til å klare å håndtere. Men så lærer man seg ting dag for dag og plutselig går ting litt bedre og man finner ut litt hvordan hunden tenker også. De siste 9-10 mnd har jeg sett stor framgang, og kommunikasjonen oss i mellom begynner å bli slik jeg hadde håpet den skulle. Så istedet for å lure på om jeg har valgt feil, så leker jeg nå med tanken på å om et års tid utvide flokken med en Saarloos til. For som jeg skrev i et annet innlegg her, så når man er på tur, sammen med verdens beste turkamerat, som har et utseende, et instinkt, en intelligens, et kroppsspråk og en kommunikasjon som gjør hele turen til en episode av Nat Geo Wild, og i tillegg er så lojal og hengiven som en Saarloos er, så er det verdt alt strevet for min del hvertfall.

Vanskelige lysforhold for en hobbyfotograf i dag.. men Orion er like blid så lenge det er nysnø å kose seg i