MaritaS

Brukte Puppia på Kuma når han var valp, og nå har mopsen til ei venninne arvet den, så den har holdt i snart to år, still going strong: http://www.puppia.no/shop.asp?p=1606504

Ellers har jeg ei som bruker step-in fra sportive til hundene sine (pappilon-mix, dachs-mix og pekingese-mix). Bruker den selv på Kuma og synes den er enkel og grei, og er den eneste selen jeg har prøvd han ikke har protestert når jeg har tatt på.

Så fine bilder som er lagt ut her.

Har selv hatt hamster, kanin og marsvin (ikke samtidig), men alle de var døde før hunden kom i hus. Siden han ikke har vokst opp med gnagere så antar jeg at hans første tanke ville vært "åh, bevegelig frokost", det er i alle fall det jeg trur han tenker hver gang vi ser firfisler og ekorn

Hadde katt mens vi hadde de andre dyrene. Han så overhodet ikke på hamsterne mens vi holdt de i hånda, men om den var i buret så var det rovdyrøyne med en gang. Kaninen var han redd for og marsvina hadde han ikke så mye kontakt med.

Det var en kjekk kar! *smelte*

Fløyte er vel akkurat det samme som en stemme, bare at det er lettere å holde den lik hver gang du "roper"? Prøvde det selv litt, men jeg ble så gal av lyden, men ei venninne av meg bruker det til innkalling. Hun lærte det inn på samme måte som vanlig innkalling, med masse gebærder og ros når hunden kom osv.

Mattilsynet sier vel at dyr tillates ikke på steder hvor mat tilberedes eller serveres, og kafeer går vel under dette? Men skulle tru at om du vil ha dyret med inn på f.eks chlas ohlson eller noe sted for å prøve noe/småhandle så kan du jo alltids spørre de som jobber der om det er greit at du bare løper inn og ut? Det værste du kan få er et nei Hjelper jo på om det er en søt valp du kommer med.

Kjenner jeg blir sint når jeg ser folk går inn i matbutikken med hunden sin fordi "den er jo så liten og henger jo bare der". Greit nok, jeg synes fremdeles det er ekkelt når de går rundt i en butikk fylt med mat jeg kunne tenke meg å spise.

Husker en gang så kom det en golden tuslende. Når døra åpna seg så travet den glad og fornøyd inn i butikken. Jeg fulgte etter den for å se om eieren var der, men neida.. den var på handletur alene den. Heldigvis stod det nr. på halsbånd så fikk ringt etter eier som kom å henta den.. den hadde visst stukket av

Søstra mi jobber på H&M og hun sier at de tillater hunder i butikkene så lenge de ikke gnir seg opp mot klærne og eierne er hensynsfulle og spør om de kan ta den med. Var en gang ei som hadde bundet hunden sin i et klesstativ mens hun skulle shoppe, hunden lå livredd å gjemte seg, den var så flink at den ikke ble oppdaget før noen tråkket den på halen. De var ganske så sure på eieren av den hunden.

Om det står et hund forbudt skilt så gjelder det vel uansett om hunden har alle bena plantet i bakken eller ikke?

Hun var virkelig en skjønn sak. Greit å være allsidig da

done and done, da var bloggen din bookmarka Herregud for en nydelig hårball

I dag og i morgen er det fagdager på skolen, dvs at ANSA arrangerer det slik at norske forelesere kan komme hit for å lære oss forskjellige ting. Det er kjempedeilig å ha forelesninger på norsk.

Tradisjonen tro var det nesten like mange hunder som mennesker der. Et og annet bjeff var det jo, men stort sett satt de også å fulgte med på hva som ble sagt.. de kan jo ikke være noe dårligere enn eierne sine!

Det var en tispe der som luktet veldig godt, så mot slutten ble Kuma rimelig lei av å leke snill gutt, men han var flink mesteparten av dagen. Er så deilig med en slik hund <3

Storm og søskenene hennes kom til meg for 5? år siden som fosterhjemspuser for Dyrebeskyttelsen. De andre søskenene ble fort vant med mennesker og som de søte kattungene de var så ble de kjapt omplassert.

Storm trivdes best under sofaen og brukte laaang tid på å varme seg opp til nye mennesker. Som en følge av det var det ingen som ville ha henne. Når jeg flyttet til Bergen for å studere så tok jeg henne like godt med meg.

Nå, i 2011 oppfører hun seg som en helt normal pusekatt, fortsatt litt skeptisk til folk som kommer på besøk, men om de sitter heeeelt stille i sofaen så kommer hun etterhvert fram for å hilse på.

Hun har falt ut av vinduet to ganger, den ene ble hun borte i hele tre uker før hun gikk i fangstburet vi hadde satt ut (da hadde vi fanget alle naboenes katter minst to ganger). Da var hun skinn og ben og hadde brukket en del småben på forpoten. Denne opplevelsen gjorde henne ikke mer sky, men enda mer glad for å få være inne. Den store, skumle utendørsverden er ikke noe for henne.

Hun bor sammen med typen i Oslo, så jeg får bare sett henne i ferier, men planene er klare og når vi får oss et hus med hage så skal det bygges kattegård slik at hun kan gå inn og ut som hun vil uten å forsvinne.

Bruker flexibånd når vi er på tur opp på "fjellet". "Fjellet" her er en stor bakke med asfaltert sti, ikke akkurat villmark.. Der bruker jeg flexibånd slik at hunden skal få strukket litt på bena da føler jeg at jeg har litt mer kontroll på han ettersom han enda ikke vil komme på innkalling hvis han oppdager en hund før jeg gjør det.

Har aldri hatt problemer med det. Kommer det folk er det jo bare å heise han inn slik at de ikke får en hund oppi trynet eller snubler fordi det går et bånd over veien.. på vei til og fra er det jo bare å ha den låst på kort lengde. Eneste jeg ikke liker er at det er så ubehagelig å holde i båndet, så på byturer er det vanlig kort kobbel som gjelder Skjønner ikke hvordan folk kan være så lidenskapelig imot en type bånd.. er ikke båndet det kommer an på, det er personen som holder i det.

Har hatt lyst på hund siden jeg var liten, men har alltid bare vært "hund" og ikke noen spesiell rase.. det endret seg etter min første tur til Japan i 2008 (eller var det 2007...?), der var det mange små, røde hunder som tuslet rundt. Husker en gammel mann med sin minst like gamle hund. Han satt på benken og kastet godteri, mens hunden tuslet fram og tilbake for å plukke de opp. Det var så koselig. Når vi passerte hus når vi var på tur i skogen kom det som oftest ut en liten, rød hund og passet på at vi ikke kom for nærme. Det var ingen gjerder, men ingen av disse hundene forlot området til huset.

I 2010 fikk "alle" vennene mine seg hund, de fleste er gatehunder fra Budapest. Når jeg kom fram til at jeg egentlig kunne klare å ta meg av en hund var valget enkelt: shiba! Det blir helt klart ikke den siste.

Nå vet jeg ikke så mye om hundeavl, men om jeg hadde hatt en hund som måtte ha keisersnitt på første kullet, så skulle hun få slippe å måtte gå igjennom fødsel igjen. Og når både underbitt og agressivitet/nervøshet er en gjennomganger hos valpene, så burde det ringe en bjelle. De tar jo etter mor.

Jeg har også truffet Bonso og lillesøsteren hans, og han er utrolig flott. Regner ikke med at Kuma står noe tilbake for broren sin når det gjelder utstråling og lynne. Håper du får kreka deg til Japanspesialen på et tidspunkt så jeg får hilst på dere.

PS: Imouto sier at hun veldig gjerne vil vise Kuma hvor fine rompefinter hun har.

Tenkte meg på spesialen nå til våren om Norwegian skulle finne på å legge ut billetter som ikke ruinerer en stakkar student. Synes det høres helt utrulig ut med så mange japanere på ett sted!

Fin han var (begge to, egentlig), men har en forkjærlighet for røde hannkatter. De ser så.. MANN ut

Stamtavlenavn?

Felipe blacks my little giant. Han er en liten ungarer

Et bilde av Gapka, mopsen til ei venninne. Nå er han voksen, men fortsatt like lite fotogen. I bakgrunnen er Kuma og Franky

Flott gutt!

Det er helbroren til Shibatrolls Darren vel?

For han kjenner jeg godt.

Også en veldig flott gutt!

Ja det er det Har alltid håpet å se han når jeg har vært i Tromsø, men er ikke helt sikker på hvor i nord det er han holder til

Det var en vakker liten sak! Uff, så heldige dere er, vaaaaaalp!

Kuma viser fram de nye tennene sine. Såååå stolt!

Hehe, hadde twitter helt fram til i går faktisk. Var så mange rare folk som plutselig begynte å følge meg der, så gikk inn og sletta brukeren Da var forrige innlegget mitt for ca. ett år siden.. så morsomt er twitter.

Slenger på en tråd om Kuma, så kan jeg skrive her hvis det skjer noe spennende (eller morsomt) i livet hans

Kuma, Kumaluma, Kumerten, F**** dritt-Bikkje, Kjekken, Gossemossen.. kjært barn har mange navn. På Stamtavlen er han registrert som Shibatrolls Darwin.

Den 16. April 2010 ble han og fire brødre født. Faren er Honto-No Zz-Top og er en nydelig sesamfarget fyr, moren er en nydelig rød frøken med navn Honto-No Uchiko. Fram til han var hele ti uker gammel bodde han på Kennel Shibatroll i Bergen, da kom jeg hjem til Oslo og fikk verdens beste gutt i hus.

Tida flyr og han har nå rukket å bli ett og et halvt år gammel. Behagelig ung mann som vet hva han vil, og er ganske flink til å få det akkurat sånn.

Vanligvis når han har rullet seg så merker jeg ikke noe lukt, så jeg brukte å la han holde på.. det var helt til jeg oppdaget at vi slettes ikke alltid er enige om hva som er god lukt å dra med seg hjem.. hestemøkk er f.eks parfyme i rødtoppen sine øyne.. i mine? Not much so

Men ser at hvis det er en god flekk i parken så står hundene der nærmest i kø for å få rulle seg, tisper som hannhunder.

Hei og velkommen

Det var en flink dame. Der fikk de jo spredd ordet litt om at folk må tenke seg om også.