MaritaS

Men hvor lenge siden er det livmoren ble fjernet? Har hun hatt lang nok tid på å komme seg igjen etter det?

Om du vil ha en husky pga. pelsen, men ikke pga. energinivået og størrelsen, så synes jeg du skal trykke deg igjennom gruppe fem: http://web2.nkk.no/no/tjenester/helse/rasestandarder/

Der er det nok flere hunder som kan passe for deg

En sånn liten kommentar angående pelsen til doodler. Jeg jobber på en klinikk hvor vi også tar inn hunder for nedbarbering, det er stort sett to typer hund som går igjen: Steriliserte cocker spaniels og doodler. Det er jo en del forskjellig pels på doodlene, men de som kommer inn er gjerne veldig tette, krøllete og tover bare man ser på de.

Jeg stemmer for at du skaffer deg en puddel. Utrulig kule bikkjer <3

Heisann, Maiken.

Om du søker litt rundt i formuet, så er det helt sikkert mye å hente der, da det har vært noen "ny i ringen" tråder opp igjenno. NKK har også litt info for de som er nye i utstillingsringen hvor de forklarer gangen i en utstilling.

Hva dommeren ser etter varierer litt fra dommer til dommer, etter hva de vektlegger. Men alle skal jo dømme rasen etter den enkeltes rasestandard, så de ser jo helt basically etter den hunden som på den dagen passer standarden best.

Også skal ikke hunden stå lent fremover, de aller aller fleste raser skal stå med en fot i hvert "hjørne" slik som dette:

Etter et års pause for Kuma var det på'an igjen da jeg plutselig innså at han snart er sju, så jeg tenkte at nå må jeg henge i om han skal rekke bli norsk champion før han blir veteran. Meldte på både han og Nuki da det var samme dommer. 

Kuma er alltid så fin og god i ringen, logrer og løper som om han aldri har gjort annet. Ender opp som 2. beste hannhund, med CERT! Så da var årets mål med Kuma nådd allerede nå!  Vakreste NUCH HUCH Shibatroll's Darwin.

Sitat

Utm type. Vakkert hode. Godt utr. velpl ører. God front. God kropp. sterk o linje. ganske stor. Bra bev fra siden. Noe trang sett bakfra. Utm pels. Rød med urajiro

Også Tanuki da, godgutten. Tanuki oppfører seg eksemplarisk i ringen (underarmsfettet mitt får dingle i fred) og løper seg inn til BIR med CACIB. Deler vafler og chillern til gruppefinalen hvor vi for første gang ikke ryker ut med første utvelgelse, han blir faktisk med helt til det bare står fire hunder igjen der inne! Ender opp med en fin, grønn rosett med tallet 4 på. Så langt har vi aldri kommet på en utstilling før, så det var kjempegøy! 

Sitat

Utm type. Velbygd champ. Kunne gjerne vært enda kraftigere, anatomisk meget velbygget. Bra hode og utr. God kropp. kunne ønske litt mer masse. Bra benst. bra bevegelser. God pels. Tigret. Utm pels kval

Min akita synes gulvet vårt hjemme er litt ekkelt (sjeldent andre steder), men is er ikke noe problem. Det kan løpes på og graves på og når det smeller i den utpå vannet er det dritkult. 

Men om hun skal i militæret, er det ikke kanskje like greit å vente til etterpå med å skaffe seg en hund, får hun får vel neppe ha hunden med seg? 

Shiba er en fin rase, det er den rasen jeg skaffet meg først da jeg ønsket meg akita, men var redd den ville bli for heftig for meg. Det er mye av det samme gemyttmessig, men en shiba kommer i en mye mer håndterlig størrelse. Aktivitetsmessig så er min erfaring at en shiba krever mer enn en akita og de er litt mindre førerorienterte enn akitaen. @SandyEyeCandy er en go-to person når det gjelder shiba (f.eks den fine du skrev for de som er interessert i shiba, finner den ikke  ).

Jeg anbefaler deg å bli medlem i Shiba Norden og Shiba Nord Norge på Facebook. Ta kontakt med Lone Filipsen i Shiba Nord-Norge, hun er distrikskontakt og arrangerer fellesturer for shibafolket der oppe (Tromsø), hvor også folk som er nysgjerrige på rasen inviteres med. Veldig trivelig dame med hjerte som banker for shibaen. 

Stedene hun klør seg på er jo ofte ganske "typisk" for allergi, men om det startet på en dag som nyttårsaften med alt bråket og stresset det gjerne medfører og det slutter når hun får på seg dekken, så kan det jo tenkes at det er stressrelatert/vanesak. Dekkenet funker kanskje som en type "thundershirt" som gjør at hun slapper litt av og ikke føler behovet for å klø. Med allergi vil man jo gjerne se forskjell når man setter kortison. 

Og hvor lenge prøvde du råfóring før du bestemte deg for at det ikke funket? Du burde prøve i hvert fall 1-2 måneder for å gi det en sjanse.  

Neida Hun har meldt seg inn i NAK på Facebook, og er det noen som er klare på hvordan man håndterer rasen og hva man kan forvente av en akita, så er det oppdretterne og de eierne som engasjerer seg på den siden.

"The Japanese Spitz - and here's another spits from Japan, the Japanese Spitz" - Veldig kreative kommentarer XD

41 minutter siden, enna skrev:

Ingen regel uten unntak @2ne

Jeg mener nå likevel at akita blir for mye for en ungdom. Spesielt om ungdommen viser holdninger i retning "kan alt, vet alt, er utlært, takk!"
Jeg var jordmor (alene uten andre voksne) for mitt første vorstehkull da jeg var 12 år gammel. Og selv om min datter egentlig nå som snart 13 kan mye mer om hund enn jeg kunne i samme alder, så ville jeg ikke utsatt henne for å alene ta imot et kull med valper. Og hun - selv om hun (under oppsyn vel og merke)  tross sin unge alder har håndtert og stått på rullskøyter bak både grønlandshund og samojed, trent mye hund, handlet ennå flere - vil blitt sterkt frarådet å skaffe seg en svært hundeaggressiv rase før hun er så gammel at hun fullt og helt evner å se mulige konsekvenser (dyrlegeregninger for skader på andre, mulige politi-anmeldelser,¨om hunden skader eller skremmer noen, det å alltid ha øyne i nakken og være i forkant)  av å ha ansvaret for en slik hund. (Og evnen til risikovurdering er ikke ferdig utviklet før man runder ca 25 år.). Og hun må kunne håndtere konsekvensene. Ha penger nok til å ev betale ut, og være moden nok.
Der er plenti med andre hunderaser en ungdom kan håndtere uten samme risiko.

Er så enig at jeg siterer den så folk kan lese det en gang til

Det er ganske stor forskjell på å ha en sint hund på 5kg og en sint hund på 35kg. Det er selvsagt kjipt å ha en sint hund uansett rase, men skadepotensialet er så mye større med stor hund. With great power comes great responsibility. 

Er en akita som representerer Spania i Eukanuba World Challenge, så tenkte prøve å få det med meg

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Er amerikansk akita enklere kanskje? Det er sikkert noen son vet. Jeg har egentlig bare truffet en Am.akita og hennes da unge avkom. Veldig trivelig med mennesker hvert fall. Aner ikke hvordan de er med andre hunder. Eieren jobba i dyrebutikk og pleide å ha med hundene på jobb. 

Jeg måtte google akita, og det ser jo ut som den og Am.akita ligner litt på hverandre, så hvis Am.akita er litt enklere hunder, så ville det kanskje være et bedre rasevalg for TS?

Det er mye av det samme. Største forskjellen er nok fargene og det at am.akita gjerne er 15-20kg tyngre. 

Så kjedelig at så mange har så dårlig erfaring med rasen Kom gjerne innom standen vår på D4A neste høst, eller titt innom om dere er i Harestua-området en gang, så skal vi se om vi klarer å bøte litt på det inntrykket. 

Langt de fleste er ok bikkjer - om man ikke har som krav i sitt hundehold at hundene skal digge andre hunder.. eller at hunden MÅ kunne få løpe løs. 

Bildet under er fra D4A, det kokte inn i mellom av andre akitaer og andre bikkjer, men ingen ble spist  Handler mye om at når man vet hva man har i andre enden av båndet, så vet man hva man skal gjøre for å hindre slike situasjoner.

18 minutter siden, Lille Logre skrev:

Men er de kjent for å ha dette som problem?

Ja og nei, kanskje? De er jo kjente for å kunne være sinna på andre hunder, spesielt de av samme kjønn. 

Jeg gjorde alt "etter boka", sosialiserte som en helt med alt av bikkjer (bodde i Budapest, så var jo ikke manko på sosialiseringmuligheter, ALLE har jo hund), og trente en god del på å kunne passere uten å bry seg om andre og det gikk bra fram til han ble unghund. Da skulle han plutselig smake på andre hunder. Da han var rundt ett år så prøvde jeg så godt som mulig å unngå passeringer da han reagerte slik som du beskriver over her. Nå har han landet og vi kan fint passere de aller fleste (fuglebikkjer som kommer galopperende i hundreoghelvete rett mot oss etter kondomdress-eieren sin er de begge sinte på, men så er det jo ikke akkurat super hunde-etikette å løpe rett på så fort heller). 

Jeg tror at det grunnlaget jeg la med han som valp, hvor jeg hadde stort fokus på å gå sammen med andre bikkjer har hjulpet oss veldig. Han glemte jo alt i unghundperioden, men nå som voksen så har det begynt å komme tilbake at man kan oppføre seg pent. Vi kan jo f.eks være med på shibaturer med masse hannbikkjer uten at det er et stort problem.

For meg er det ikke et krav at han skal digge alle, men jeg synes han skal kunne oppføre seg. Jeg kjenner pulsen stiger litt når det kommer svære løse hunder mot oss på tur, men har enda tilgode å ha et faktisk sammenstøt. 

Damehunder går greit. Nå er det sjeldent jeg hilser på tur uansett da shibaen er en kåtskrubb som skal lage valper med alle tisper vi møter, og det blir bare kaos med to gærninger i bånd

Dette er basert på min akita og min erfaring, men jeg vet at dette gjelder for en god del akita rundt om. Det finnes jo selvsagt de som går overens med alt og alle, men det er litt sjansespill å gå ut ifra at det er en slik man ender opp med.

Akkurat nå, QUEST skrev:

Min erfaring med akita( stort sett fra utstillinger) er at det var ( stiller ikke lenger) en rase man gjorde lurt i å passere på god avstand, hvis man var redd for egen hund.. Det skumle var at de tilsynelatende ikke ga noen signaler, før de plutselig gjorde utfall mot andre hunder. 

Det høres ut som det er en god stund siden Nå har jeg bare stilt akita i nærmere 4 år, men har ikke opplevd bråk rundt ringen enda. 

Alt er relativt. Shiba er jo over alt, mens akita ser man stort sett kun på utstillinger. Svært uvanlig var nok å ta litt i, men en rase hvor det ikke er mer enn 2-3 kull årlig kan ikke kalles vanlig.. 

Akkurat nå, Kristiin skrev:

Sorry, jeg kupper tråden litt. 200 på verdensbasis? 

 

 

Nei, i Norge Heldigvis en del flere på verdensbasis.. men man skal ikke langt tilbake i stamtavla før det er de samme hundene som går igjen :/ 

1 time siden, Wilhelmina skrev:

Vi trener sammen med en Akita her i Tromsø, kan gjerne formidle kontakt hvis du ønsker det  Eieren har hatt flere eksemplarer av rasen, i begge ender av skalaen for å si det sånn. Så der kan det sikkert være mye nyttig lærdom å hente. 

Hun er her på forumet også, @Tiwi

Samtidig så er de ofte en skikkelig håndfull Man kan sosialisere de så godt man bare kan som valper, sannsynligheten er fremdeles ganske stor for at man ender opp med en hund som ikke går godt sammen med andre hunder. De har en historie som jakthund, kamphund og vakthund og det er noe man må respektere. En akita i dag er mye mildere i gemyttet enn den var for bare noen tiår siden, da det har vært et fokus i avlen, men det er fremdeles mye jobb som må legges ned for å være best sikret å få en velfungerende hund. 

Omtrent alle oppdretterne i Norge er medlem på NAK på Facebook, så om du har spørsmål så er det et veldig fint sted å stille de. Masse lykke til i jakten på hund. 

Heisann, 

Akita, som rasen heter, er svært uvanlig i Norge. Det finnes kun rundt 200 eksemplarer. Det er en håndfull oppdrettere som er aktive, de finner du under "oppdrettere" på vår hjemmeside (som forøvrig oppdateres ofte, selv om det er en del eldre artikler der også), og også på vår Facebook-side, Norsk Akita Klubb. Vi har også en valpeformidlingsside på Facebook hvor oppdretterne kan legge ut kull/valpeplaner: Norsk Akita Klubb - valpeformidling heter den. 

Det er ikke mer enn 2-3 kull årlig innenfor Norges grenser, så en må belage seg på noe ventetid om man ønsker seg en akita. Derfor er det mange som ser til utlandet etter hund. 

I Tromsø vet jeg om 2-3 akita, vil virkelig anbefale deg å møte noen eksemplarer før du bestemmer deg for om rasen er den rette for deg

Beste shiba: Dragon House Mr. Jones

BIM shiba: Lee-Fen's Bump in the road

Akita er fremdeles ikke delt rase der borte, så bare shiba herfra

Kjøpte wp-sele til storingen min for litt over et år siden. Har ikke fått trent så mye som vi ønsket pga. mye reising og studering, men blir nok å ta seg opp nå som jeg er ferdig med det. Har lyst å kjøpe sele til shibaen også når jeg får penger til det, men foreløpig er det kun akitaen som er så heldig.

Vi har et mål om å starte i konkurranse en gang, men har gått bort ifra tidspunkt.. vi skal starte en gang i fremtiden Går i kjettingtrekk, men vi har plass til å lage bane og vogn på gården vår, er bare så uhorvelig mye annet som må på plass der først.

Men jeg synes det er så rart. Det vanlig før en avliving er jo å prate om felleskremering vs. separat kremering, pris, osv.

4 minutter siden, Debbie skrev:

Det er det mye sant i. Så nå lurer jeg på hvor fæl min er...

Jeg vet hun har dårlig skuldre, og er litt fransk foran, og er veldig liten og nett. Så er det å håpe at det holder til en gulsløyfe.

 

Antar hun ser litt større ut når hun er ren, tørr og fluffet opp  

Shiba og akita. Klipper ikke pels under føttene og de får heller ikke klumper.