Rotaflor

Jeg hadde 2 eldre katter når jeg fikk valp.

Gikk vel ca. 3 måneder før jeg dro fra dem uten å plassere de i forskjellige rom. Før det observerte jeg alltid hva som foregikk når de møttes.

Det er fint hvis katten har et trygt sted den kan observere hva hunden holder på med. Bak ei grind, eller høyt oppe på et skap eller noe.

Tror ikke valpen forstår at den må være forsiktig før den blir litt eldre. Katten er nok ganske god på å treffe øynene til valpen og valpen forstår ikke alltid kattens signaler.

En av kattene jeg hadde freste og skjøt rygg først, og så slo i lufta med klørne. Den andre slo først og freste etterpå.

Jeg tror det er best at du lar denne hunden være eller avliver den. Dessverre.

Det er lett å bli forelsket i dyr som er i vanskelige situasjoner som denne. Jeg synes du skal bruke din empati på en hund som er i vanskelig situasjon i Norge isteden. En hund blir reddet ut av en vanskelig situasjon da også, men ingen hunder trenger å reise.

Min hund Frida er litt som jenta i Little Miss Sunshine. Skjønner ikke helt hva som foregår, er veldig forsiktig og beskjeden - helt til hun blir trygg på seg selv og da er det full gass.

Ikke ta det for personlig for sånne ting skjer vel innimellom. Men det er jo den som starter som har mest av skylden.

Kan ikke tenke meg det for øyeblikket, men jeg har bare vært hundeeier i litt over ett år.

Man kan tenke seg at man får en ny identisk tvilling og da føles det ikke så uetisk.

Det ville kanskje være mest aktuelt hvis man hadde en hund med veldig gode forutsetninger for en hundesport, men som kanskje ikke levde ut sitt potensial pga skader eller ulykker.

Dette har jeg også hørt snakk om!

Et litespørsmål som poppet opp i hodet mitt når jeg så på programmet: Hvor høy innavelsprosent er det mulig å få? Hvor nærme 100 kan man komme?

Søster og bror må vel gi høyest innavelsprosent. Da er jo stamtavlen identisk på begge sider. Og så parrer man søster og bror fra dette kullet med hverandre, og så gjenta dette i en håndfull generasjoner. Da får man vel en teoretisk 100% etterhvert tror jeg.

Også skjønner jeg liksom ikke problemet jeg. Liker man ikke utstilling, trenger man da ikke å dra på utstilling, og jeg skjønner heller ikke at man da skal ha så himla sterke meninger om hvordan utstilling foregår? Det burde jo være vi som stiller himla mye som skulle klaget mest på alt dette jukset som åpenbart foregår over en lav sko - men det gjør vi jo ikke, eller? Så hvem er dette et problem for? De som får denne berømte blåsløyfa og er misfornøyd med det?

Juks er det vel ingen her som synes noe om, det er vi sikkert enige i.

I tillegg mener jeg at ideellt sett burde dommerne være enig om hvordan den perfekte hunden skal se ut. Hvis utstilling skal være et avlsverktøy så burde det vel det. Siden det er vanskelig for et menneske å være perfekt er det kanskje greit med flere dommere som gir poeng/karakterer for å få en riktig avgjørelse på kort tid.

Ikke så stort problem for meg dette, men jeg ville likt utstillinger bedre hvis det var gjort på min måte

Har veldig liten erfaring fra utstillinger, men det virker som at du iallefall bør kjenne dommerens preferanser for å gjøre det bra. Kanskje for å velge ut riktige konkurranser å dra på.

Jeg skjønner at noen liker litt ulike typer, men denne delen av utstillinger synes jeg er feil.

Synes det skulle vært som Belgerpia foreslå, bruke flere dommere. Og så dele ut poengsummer. Det gjør de i andre "lignende" konkurranser; missekonkurranser, turn, kunstløp og skihopp. Der har de system(som rasestandard) som beskriver hvor mye poeng som trekkes ved feil utførelse. Dommerne der har sikkert ulike preferanser også, men det virker ikke som noe stort problem der.

Dette er vel mest aktuelt på konkurransedelen av hundeutstillinger, og ikke kvalitetsvurderingen.

Jeg synes det er ok å dra på utstilling, men er ikke interessert i å lære meg dommerne å kjenne for å vurdere om det er noe vits i å melde seg på. Det er helt feil at det er ett suksesskriterium.

Nå har jeg ikke word på pc'en jeg har hjemme, men tipper du har "automatisk gjenkjenning av språk" haket av ett sted i Alternativer. Kan sjekke grundigere i morgen hvis jeg får vite versjon og sånn, men det trengs kanskje ikke

Du kan bli gartner! Gartner på sommeren og noe annet på vinteren.

Du kan begynne med gartnerutdannelse, og så utdanne deg til noe annet på vinteren i neste omgang!

MegaGartner!

Det er nok kun båndhund som er aktuelt. Er det vilt i nærheten venter ikke hunden på meg, den vil felle byttet selv og det er ikke lov som du sier Gidske.

Jakt virker spennende. Det syntes jeg også for 20 år siden når jeg tok jegerprøven... Har ikke prøvd det i praksis.

Selv har jeg moderat til lett jaktinnstinkt men min hund har det i adskillig større monn.

Jeg tenkte selv på å bruke hunden til å spore opp småvilt som f.eks hare, men etter å ha lest litt så tror jeg ikke det er lov.

Jeg er ikke sikker på hva slags jakt jeg kan dra på. Kan dere hjelpe med noen forslag? Revejakt kanskje, eller er det også ulovlig om man bruker hund til å lete opp spor?

1. Langbeint hund må være med ellers så er det uaktuelt. Hunden er en saluki og er ikke belært i jaktmåter som innebærer los, stand og slike ting.

2. Må være uavhengig av jaktlag.

3. Helst litt nybegynner-vennlig og tilgjengelig.

Bill. mrk.

Jeger Bom-Bom

Jeg synes du skal få deg en lancashire heeler slik at du kan lære rasen å kjenne og deretter fortelle om den passer for meg i fremtiden

Som mann med dårlige kommunkasjonsevner føler jeg at jeg har litt spesialkompetanse nå! *littfjerntsmilsmiley*

Tror ikke det er noe vits i at du tar en "alvorlig samtale", såfremt dere ikke pleier å gjøre det ofte, men utfra situasjonen virker det ikke sånn. Jeg tror mere på at han (eller dere) har en alvorlig samtale med en terapeut isteden.

Jeg tror det er for mye mas for ham, og at siste hunden var dråpen som fikk begeret til å flyte over. Kanskje han behøver tid for seg selv.

For ikke å snakke om Norges lover. Og nei, jeg forventer ikke at alle skal innordne seg MIN moral og MIN logikk. Det jeg forventer er at folk sier i fra hvis de mener at bikkja deres ser så ****** ut at de ikke ønsker at den skal publiseres i offentlige medier. Det er det jeg forventer, og hvis ingen gir meg noen beskjed, så gjør jeg som jeg vil med mine produkter, altså mine bilder.

Hvis dette var et tafatt forsøk på å illustrere mine holdniger, så har du i beste fall bommet stygt.

Det ser ut som jeg har forstått deg da. Du gjør som du vil med dine produkter (bildene) selv om du vet at noen ønsker at du spør først.

Jeg prøvde ikke på å illustrere dine holdininger,

Noe sånt som at jeg ikke spør noen om noe, jeg bare tar bilder. Og hvis folk ikke er komfortable med at hundene deres blir lagt ut, så er det de som må henvende seg til meg, ikke omvendt.

Det du gjør her er å forvente at andre skal innordne seg etter din moral og logikk.

Jeg, for eksempel, forholder meg kun til norsk lov, og publiserer gjerne bilder av både mennesker og barn(sic). Spiller ingen rolle hvordan personene ser ut på bildene.

Så langt i tråden har vi fått høre at noen liker ikke at man legger ut bilder uten å spørre først. Ikke noe å argumentere over det. Så da er det vel opp til de som tar bilder om de vil være høflige å spørre, eller å la være og samtidig kanskje forulempe noen.

Jeg er klar over at dette er et diskusjonsforum, men diskusjonsdelen unngår jeg helst. Det er ikke det at jeg kun vil ha fakta, men tråder der folk diskuterer blir ofte bare en oppramsing av subjektive standpunkt fortalt som objektive sannheter. Det er vel sånn man diskuterer på nett - dette stedet er ikke unikt i så måte. Jeg skjønner at noen synes det er gøy, men på internett er jeg interessert i konklusjonen, ikke veien dit.

I nettdebatt virker det ikke som man kompromisser eller modererer sine utsagn for å nærme seg motparten(ja, motpart, ikke diskusjonspartner som jeg opplever det IRL) - man bare slutter og poste når man er lei eller ikke har mere krutt igjen.

Hva mener du med det? Jeg har hunden i bånd og jeg har dette problemet. Vi går bortover, møter et menneske, og uansett hvor mye jeg holder Melvin borttil meg ved hjelp av båndet og prøver å få kontakt med han er det noen som ikke tar hintet og allikevel setter seg ned, løfter han opp i fanget sitt og duller.

Det kan være at andre har lyst til å hilse på hunden, eller at hunden selv vil hilse på både mennesker og hunder. Men hvis man bare går videre kan jo ingen tvangsdulle med hunden.

Hundeeiere som snur seg bort fra meg og går videre skjønner jeg ikke vil ha kontakt med meg - og jeg innbiller meg at mange mennesker uten hund skjønner det også.

Har du hunden i bånd så har du ikke dette problemet.

alle disse hendelsene i sommer, inkl sauedrap, kan umulig være bra for "omdømmet" til våre firfotinger...

Har det vært spesielt mange hundeangrep i sommer? Jeg la jo ikke like godt merke til slike artikler før jeg fikk hund selv, men det virker jo som om det har vært minst ett angrep i uken i det siste.

Hmm, noen burde lage en "poopie" som kan festes på hunden i kløv. Fortrinnsvis med en robotarmer som går ut fra sidene og danner en skål under hunden. Men sensor! Og bæsjeposemagasin! Og farstriper!

Det kan jo være at hundene skjønner at det lønner seg å være kosete/smiskete med eier når eieren gråter og er i det humøret. Vet ikke så mye om hundetrening, men er ikke dette litt likt kinderegg-metode?

Jeg gråter ikke så mye, men jeg skulle tro at om hunden viser meg oppmerksomhet når jeg gjør det, vil jeg kose ganske inderlig med den tilbake - altså gi den en veldig god belønning for at den vasker meg i fjeset.

Denne nettsiden burde hete hendesonen også. Vi diskriminerer alle hander (hann-hunder) slik det er nå. Det som før ble kalt hund, bør nå hete hend.

Jeg er litt usikker på hva den maskuline varianten av tispe burde være. Taspe? Tispo? Tesp?