Leaderboard

Og da var påskeferien over. Til min og hundens store sorg: deilig å ha fri og masse til til turer og treninger. Men jeg så på et forum i påsken (og har sett lignende temaer f.eks på FB) hvor det det diskuteres og konkluderes at det beste man kan gjøre for hunden sin er å gå "tisse-lukte-turer". Uansett rase, uansett hund. Og folk som drar hunder på turer i skog og mark, i fjell og daler blir fremstilt som egoister som tvinger hundene sine til å gjøre andre ting enn å lukte på tisse flekker. For alle hunder vil jo lukte jo heeeele tiden. Jeg går ikke på turer med folk som dilter etter "Tassen", og bruker ca 2 timer på 500 meter og er så stolt over hvor aktivt og fint liv hunden har. Men nå kan det være fordi mine hunder har aldri lært seg/ønsket å lukte og lukte og lukte... De bruker nesa masse selvfølgelig, de er jo hunder. Men å gå en meter lukte i 5 minutter, 1/2 meter - lukte i 3 minutter osv... Jeg finner det litt rart med tanke på at ulven, som hunden stammer fra, har et aktivt liv fordi den må jakte mat selv, passe på territoriet sitt osv. Og så temmet mennesket ulven, avlet de til hunder som etterhvert fikk oppgaver som vakthunder, jakthunder, hunder som både bar og dro ting for mennesker osv. De var en ressurs. Og nå er oppgaven til hundene våre å lukte på tisseflekker. Ruse seg på lukten av løpske tisper og andre lukter. Og det er liksom det eneste de skal gjøre. "For det er naturlig for dem, og det er det de liker best å gjøre" Gjelder heldigvis ikke for mine hunder, for et slikt hundehold hadde jeg aldri orket Jeg tenker at hunder blir flinke til det de gjør mest. Om det er å stå i hagen og bjeffe på forbipasserende. Grave huller i hagen, eller lukte på tisseflekker. Jeg lurer på om dette nye synet på hundehold kommer av at folk ikke har tid og/eller lyst til å gå turer, og på denne måten retferdiggjør sitt hundehold?