All aktivitet

Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund... Dette må en hjelpe dere med in real life. Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk. Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!! Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.

Gratulerer med resultatene og hunden!

Jeg er ganske forelska om dagen 😂❤️ Vi har jo 3 tisper også - Utrolig morsomme og herlige vesen! Men hannhund er virkelig noe for seg selv! ❤️ Nils hadde en strålende valpekarriere, til helga skal han til Nkk Sandefjord og prøve seg som junior - Vi er forberedt på at alt kan skje 😂

Jeg har jo vært inne på tanken, særlig nå i perioden jeg ikke fikk lekt med han. Men i utgangspunktet bør det være mer enn nok. I tillegg til korte lufteturer er han en time i skogen ila formiddagen, og får en økt eller to med spor/lydighet/felt/rundering ila ettermiddagen/kvelden. Jeg har sluttet med all trening inne fordi det tydelig bygger stress, men han bør ikke være understimulert totalt sett. Mellom øktene får han også mye ro og søvn

Du har en ganske aktiv hunderase, hvor mye aktivitet får han i løpet av en dag? Selv om han ikke har kunnet leke har han vel fått både tur og aktivitet, håper jeg? Hodearbeid, søk, triksetrening? Jeg ville lagt mer arbeid i ro og trygghet rundt måltider, og ro- og hodetrening etter trening og hundemøter og andre stressede situasjoner.

Jeg har en schæfer på snart 8 måneder, som siden 3.5 måneds alder har hatt anfall med intens slikking og biting på penis/lysken. Dette ender i jokking i lufta, før det plutselig går over like fort som det startet. Starter gjerne med litt piping. Tidvis titter han også på sidene sine - type vrir hode når han står. Har noen vært borti dette før, evt har noen gode ideer på hva det kommer av? Hunden er krypt, og testikkel ligger i buken. I perioden har hunden blitt sjekket for allergi i form av at han fikk en dose cytopoint. Dette ga ingen lindring. Selv om han sleiker og biter mye, har det aldri vært rødt eller sårt i området. Han ble forhåndsrøntget, og alt ser veldig bra ut. Han har også blitt sjekket opp av to forskjellige kiropraktorer/behandlere, den ene er veterinær og den andre har en mer holistisk tilnærming. Vet fant i denne sammenheng låsning i bekkenet, men dette ble fikset for snart 2 måneder siden uten endring. Det neste på lista er å ta UL og urinprøve, men han har ingen konkrete symptomer utover denne slikkingen som kan vise at noe er galt her. Jeg har naturligvis tenkt at det kan være stress, men har hengt meg litt opp i at det kom «plutselig» rett før vi skulle sove, og han holdt på så voldsomt at jeg trodde han skulle dø. Det er en bruksschæfer med mye krutt, så det kan hende det er stress, eller i hvert fall har blitt det, men per nå så er han rolig inne, men får disse «anfallene» 1 til 2 ganger om dagen. Har forsøkt å avlede når det kommer, men det er nesten umulig. Hva gjør jeg i så fall om det stress? Han hadde en feilstilling på en hjørnetann, og har grunnet krone på denne hatt en periode på to måneder hvor han ikke kunne leke i det hele tatt. Fikk av denne for et par uker siden, og hadde 3-4 dager etterpå hvor det ikke var noe slikking. Koblet derfor at han kanskje kan ha vært understimulert i perioden, men nå er det i gang igjen uten at jeg har gjort noen endringer i hverdagen hans. Anfallene kan muligens kobles til stressende episoder, da det gjerne kommer rett etter at han har fått mat (han har bittelitt ressursforsvar, og selv om dette ikke har vært en problem rundt måltider, kan det jo være at han blir stresset likevel), rett etter trening, og rett etter tur der han fra tid til annen møter andre hunder og reagerer på disse (veldig skeptisk til andre hunder, har ikke helt landet om han er redd eller bare varsler, men noe usikkerhet er det uansett i bunn). håper noen har et godt forslag:))

Parkeringsplasser "og lignende" høres litt knapt ut for en 4 mnd gammel valp. På den alderen bør hunden få oppleve ulike miljøer, uten søsken eller andre hunder rundt, alt fra sentrumsområder, barneskole, byggeplasser, osv. Gjerne møte ulike typer folk i alle aldre, og generelt fått "sjekket ut" og "prøvd seg" på mye av det et hundeliv kan innebære. Jeg vil anbefale bøkene Valpen flytter hjemmefra, av Linn Palm, og Hverdagslydighet fra valp til voksen, av Arne Aarrestad. Det er stort sett enkle og gode metoder for å få en trygg og god valp. Du får kanskje lånt de på biblioteket. Om dere ikke har meldt dere på valpekurs enda ville jeg også gjort det så fort som mulig for å få veiledning der.

Mm. Liknende situasjon som jeg var i med min første egne hund, hentet fra en gård ved ca 17 ukers alder, til et bymiljø. Å ha gått glipp av mye miljøtrening i den mest kritiske alderen preget ham en del. Bl.a. ga det utslag som fremmedfrykt da han første gang så en veldig mørkhudet person, som han gjorde sitt ytterste for å kjefte bort, i sterk frykt. Han holdt også på å flippe første gang vi møtte en dame i elektrisk rullestol. Han forstod ikke at avvikene ved de to menneskene der var normale, for han hadde fått så lite miljøtrening, og ble nazihund av det. *Flaut* Hva jeg sitter igjen med etter Ian Dunbars såkalte videreutdanning for trenere er hans nær mantraaktige messing om sosialiseringsvinduet gjennom mesteparten av kurset. Unngå alle problemer ved å sosialisere/miljøtrene riktig i riktig alder. Det toget har gått, så jeg ville vært varsom med å se på Dunbar for å lære. Kan hende han demotiverer deg veldig. Men har du sett på Victoria Stillwell sine nettsider? Hun fra "It's me or the dog!" https://positively.com/dog-training/article/behavior-problems-stress-anxiety-fear Hun jobber jo mye med voksne hunder med til dels alvorlige utfordringer, og er super. Adgang til hennes videoer er verdt å betale for samme hva. Ellers har Ian Dunbar kurs for shelter personale, om jeg ikke husker feil, som absolutt kan være verdt å betale for. Der messer han neppe om hvor mye du burde stresse og hate livet, universet og alt over å ha mistet sosialiseringsvinduet, da det er snakk om voksne hunder med utfordringer. https://www.dunbaracademy.com/ Anbefaler å kjøpe privattimer med lokal hundetrener/adferdsterapeut så fort som mulig, fordi hun fortsatt er ung, og det er bedre å begynne trening riktig nå, med en gang enn å bruke henne som forsøkskanin i en læreprosess. Å lære selv tar tid, og en gjør masse feil i starten, fordi en ikke har lært nok til ø vite hvilke feil det er mulig å gjøre. Bedre å lære av andres feil via Stillwell (f.eks.), og så få praktisk veiledning av en profesjonell med de kritiske tingene i starten.

4 mnd, de ble gjort litt sosialisering ved at hun ble tatt med på parkeringsplasser og lignende før jeg fikk henne, så jeg skulle få en kickstart på dette! ☺️

Jo flere ekser, jo mer tull og problemer. Enig med deg der. Ellers har jeg hatt liknende erfaringer med sko og vesker, og aviser og sofaputer og barneleker og ekser og sånt. Å gjemme ting i esker i reoler var en fungerende løsning hva angikk eskene. De fikk være i fred så lenge det var mer verdifulle ting oppi dem. Hunden opererte ellers med en 4-timers regel, hvor han aksepterte å være hjemme alene i ca 4 timer, men begynte ødelegge ting når tiden gikk ut. Fair enough. Jeg skulle ikke hatt så krevende rase i den livssituasjonen, og enhunds fagforeningen hans hadde rett til å protestere på lediggangen. Jeg har faktisk ikke andre råd enn konsensus: frossen fylt kong. ..med mindre du er et monster som risikerer hundens liv ved å la den tygge bein uten tilsyn. Et velstående monster isåfall, fordi de beina som holder en stund, de koster litt mer enn esker.

Hvor gammel var hun da dere hentet henne? Hva hadde oppdretter gjort med valpene? Haha, ikke sånn ment, altså, men om valpene hadde opplevd noe av verden utenfor heimen eller om de bare ble oppbevart hjemme hos oppdretter fra fødsel til avreise.

Anbefaler kurs/støtte i hundeklubben. Kjempe vanskelig å gi råd uten å se hunden Håper du får hjelp!

Hunden min har dessverre begynt å ødelegge embalasje. Noe som ikke har vært et problem tidligere, mens nå virker det som at meningen (for henne) er å ødelegge så mange esker som mulig. Og hun ødelegger de fleste, ikke bare den med lukt i. 🤨 Sykt irriterende, en uvane som har dukket plutselig opp. What to do? Noen som har tips? Eller vet hvor jeg kan finne/lese om hvordan trene dette vekk? Jeg har hørt at det kan være lurt å ha veldig få ekser, F.eks bare 2 en stund. Tenkte å prøve det, men er veldig åpen for andre tips

Vi hentet valpen vår (collie langhåret) den 17. oktober, så hun har ikke vært hos oss så lenge. Hun kommer fra et miljø hvor hun var vant til å være i en flokk med flere hunder, men nå bor hun alene sammen med meg og samboeren min. Hun er en fantastisk hund, men vi har noen utfordringer når det kommer til å gå turer alene. Når vi går ut bare oss to, virker hun ofte usikker og kanskje litt redd for lydene rundt seg. Som regel stopper hun opp allerede i hagen, og vi kommer oss ikke så mye lenger. På gode dager kan vi komme oss ned til skogen, hvor hun virkelig koser seg og nyter å løpe fritt – men det krever mye tålmodighet og overbevisning for å komme dit. Hvis vi derimot går sammen med nabohunden, går alt helt fint. Da virker hun trygg og avslappet.

Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering. Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv. *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper. Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går. .. synes jeg

Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall.

Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta

Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt!

Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar. Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt. På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall. Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene. "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger.

Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også. HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk. Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der.

En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?

Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på. Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har. Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det. Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne. Ser så lett ut i teorien.. Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang. Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.

Jeg er en helt annen type, med husky og liknende på Topp 20 raser jeg IKKE vil ha, så rasevalget må noen andre hjelpe deg med Jeg vil bare kommentere at med den typen hunder løs - ikke husky/polarhund spesielt, men jo mindre førerorientert og jo større byttedrift, radius og selvstendighet, jo mer risiko - så er jeg veldig bekymret for lille Fifi som ser ut som både biteleke og hareunge. Det hender løse hunder dreper eller lemlester miniatyrer på instinkt og vanvare. Hjelper ikke hvor snille de alltid har vært når katastrofen er et faktum. Jeg bare nevner det. Vær litt obs på at du kan komme til å stå der som ansvarlig for drapet dersom du lar hunden løpe løs. Det har skjedd med andre før, og alle er like sjokkerte hver gang. "H*n er jo bare snill," hele veien frem til hendelsen skjer. Det skjedde i gata vår. Rolig og snill mastifftype drepte en kleinspitz ut av hendene på ungene som gikk tur med den. Traumatisk for alle. Båndtvang er en fin ting. En kan fortsatt være aktiv med hunden, i bånd.

Jeg så bare kjapt gjennom ingredienser på to random utvalgte varianter fra hver, og synes det var lite kjøtt i Markus Muhle. Købers ser bra ut. ..fra en kjapp, overfladisk titt på ingredienser. Så var det den mer kompliserte biten med næringsstoffer og biotilgjengelighet: Et for med lite kjøtt KAN være et godt for allikevel, og et for med mye kjøtt KAN være et dårlig for, det kommer veldig an på sammensetning og prosessering av innholdet, og selvsagt også den individuelle hunden. Jeg vil tro en finsk Lapphund er mer "urhund" i fordøyelse og metabolisme enn f.eks. chihuahua og fransk bulldog, som kan ha langt høyere toleranse for mindre prosesserte korn og grønnsaker, så om jeg hadde plass i fryseren ville jeg også forsøkt råfor uten kylling og svin (fra MUSH og V&H) til finsk lapphund, og legge en neve blåbær på det for antioksidanter.

Hei alle hundefolk! 😀 Jeg er på jakt etter en ny turkompis og følgesvenn. Jeg har tenkt på rase lenge og ønsker også innspill fra dere, så håper dere kan hjelpe meg. Jeg er tidligere vant med Alaska Husky da jeg har hatt 2 av den rasen, jeg elsker polarhunder og liker veldig personligheten og ærligheten til huskyene, så jeg var i utgangspunktet bestemt på en ny Alaska, men har senere sett mye på Siberian (SH grunnet at jeg liker at de er kraftigere) men så er det som trekker ned at jeg gjerne ønsker en som kan være litt løs i rundt meg når jeg holder på ute uten og stikke av, har også sauer beitende rundt eiendommen så det er jaktinstinktet som er litt vanskelig. Jeg bor på et stort småbruk med masse plass, går mye turer både i skog og på fjellet. Har også sett litt på rasen Lapsk vallhund, da de er litt like i utseende men den er en gjeterhund og har lite jaktlyst, gjeterhunder har jeg lite erfaring med og er redd det kan bli slitsomt mye lyd (helt greit med lyd når de er i aktivitet og lek) men vil ikke ha en som står å bjeffer hele dagen. Er også redd for at den skal begynne å gjete på alt. Jeg har gått litt tom for alternativer på eventuelt flere raser, og der håper jeg dere kan hjelpe. Er også interessert i å høre erfaringer fra folk som har Siberian eller Lapsk.