All aktivitet

Jeg er enig med resten. Om man har økonomi selv til dekke mye er det jo veldig bra! Dyrlege prisene har økt ganske så mye de siste årene da så det jeg betalte for operasjon av kreft kul i 2016 til forrvge hunden min var ca det samme jeg nylig betalte til hun jeg har nå for ørerens under lett bedøvelse og blodprøve 11300-, Jeg har ikke økonomi til ikke ha forsikring med de prisene som er nå. Har hatt Agria siden 2006 og er godt fornøyd med de.Har ikke brukt de så alt for mye men,endel har det jo blitt. Årssummen øker jo jevnt og trutt der også selv om rasen jeg har ike er den dyreste forsikre. Var på litt over 4000,- for 8 år siden nå er den på 8000,-

Med tanke på ønske om terapihund, hundesport og familieliv så tenker jeg jo at retrieverene, eventuelt engelsk springer spaniel eller storpuddel, er generelt gode alternativer. Husk også at barn under 16 ikke skal ha selvstendig ansvar for hund. Det er litt rom for tolkning der, men jeg ville ihvertfall gjort en seriøs vurdering på hvordan barnet vil takle og håndtere en uventet situasjon på tur, om hunden kommer seg løs og skremmer noen, blir angrepet av en annen hund, jager vilt e.l.

Hei! Vi er en familie på 6, 4 barn fra 15år til 1år. Jeg er hovedsakelig den som har lyst på hund, og det vil nok jeg som hovedsakelig har ansvar for både luftig og trening. Håper også at de to eldste på 15 og 12 skal kunne lufte uten problem. Jeg har tidligere hatt flere hunder i hus, blant annet Border Collie, Rottweiler, Dobermann-blanding og Chihuahua. Jeg trives nok best med hunder i gruppe 1, men ønsker meg nå noe mer stødig, uten for mye risiko for mentale brister, vokt osv. Jeg kommer nok heller ikke til å være like aktiv på trenings fronten, selv om jeg har et ønske om både lp og agility på hobbybasis. Hunden vil hovedsakelig være familiehund, og være en del av hverdagskaoset, med masse lek og moro, følging på fotballtreninger, en joggetur i ny og ne, lengre turer i helger. Min store lidenskap er hund, så mentalttrening vil bli lagt inn litt hit og dit innimellom. Den må tåle besøk, nye situasjoner og helst ikke ty til bjeffing ved hver minste ting. Vet at dette er ting som også må trenes på, men ønsker en rase der det er 90% sjanse for å lykkes enn 10%. Hvilke raser tenker dere kan passe inn hos oss? Har også en drøm om å utdanne denne hunden til terapi hund, men det vil tiden vise.

Har gjensidige og de er hvertfall aldri noe tull med!

Wohoo, da har løpetiden endelig startet! 🥳 14 mnd gammel

Ede er som Jekyll og Hyde når det kommer til trening på senteret og alle andre aktiviteter hjemmefra. Han forstod fra min rutine i morges at vi skulle på senteret. Tilskudd og lysterapi til tross, han begynte stresse og bjeffe og pese fordi han forstod hvor vi skulle, og endte med å gå i dvale i selvregulatorisk shut down fordi han visste at det var en stund til avgang. Usikker på om det er bra eller dårlig. Bedre enn å stresse, men det ser ikke helt sunt ut når han "besvimer" på den måten der. Sier mye om hvordan han følte seg. Vi har derfor bestilt privattimer for å få hjelp med å utvikle sunnere følelser for treningssenteret. Ellers har vi endelig fått oss en god skogtur. Har avventet det av en liste årsaker, bl.a. veiledning om hvor lenge valp skal være våken mellom søvn, som skal være ca 1.5 timer i følge forståsegpåere, hvorpå vi har hatt 30 min buss hver vei for å komme til skog, fordi den vi har her er så bratt, han bør ikke gå ned de lange, lange, bratte bakkene før nærmere utvokst pga hoftene. .. trodde jeg. Så viste det seg at vi har farbar skog her allikevel, og vi er ekstatiske. Det tipset om den "hemmelige" skogen var alene verdt prisen på treningen i dag. ..og til min glede virker Ede uinteressert i storvilt. Usikker på om det var rådyr eller hjortebæsj vi passerte, men den var fersk, og han hadde zero cares for den eller noe spor. Selv da vi hørte kvister knekke fra et levende dyr mindre enn 30 meter unna, så var han helt nonchalant. Kanskje han trodde det var en hest. De bryr han seg heller ikke om. En slags statister i livet hans. Hans nonchalans overfor dem er behagelig for mamsen. Hørte forøvrig esler "skryte" i foringsstress her om dagen. Intens lyd, kilden ute av syne. Ede synes også lyden var merkelig, men han så heldigvis ikke noe poeng i en duett med den støyen der. Langt under hans verdighet å teame opp med. Usikker på om det hjelper å være mer oppmerksom på hvordan jeg gjør klart til trening/kurs vs rutine før andre turer ut, for Ede sanser åpenbart en forskjell. Han stresser ikke når jeg "bare" gjør klart til andre utflukter, kun når vi skal på kurs/trening. Ellers er han rolig og fin. Jeg klarer ikke pinpointe nøyaktig hva jeg gjør som er forskjellig, men noe er det, tydeligvis. Noen som har innspill på hvor lenge det er greit å holde 4-5 mnd gamle valper våkne av gangen? Jeg blir så glad om noen som kan skilte med kompetanse sier 30 min stress hjemme før 40 min skogtur og så 2 timer trening etterpå er super duper optimalt. Hadde vært fint. Han har altfor mye energi innabords til å følge de generiske rådene om aktivitet for alderen, og han trenger endorfiner i kroppen før kurs og trening.

Det sjekkes med endoskopi (tror jeg) min får tørrfor av id foret, han er også kresen men har spist det bra! oppdater gjerne etter dere har vært hos vet! Man blir jo litt i overkant interessert i magegreier🤣

Takk for erfaringen! Han skal til dyrlegen på mandag og sjekke om han har kronisk bukspyttkjertelbetennelse, jeg kan høre om de også kan sjekke for IBD (det er vel kronisk betennelse i tarmen?). Sjekker man det også med blodprøve, mon tro? Hunden min får også godbiter med lite fett, helst kokt kylling, ja! Han er dessverre litt kresen, så våtfor har ikke gått helt veien her hjemme. Men han spiser ok med tørrfor, Royal Canin gastrointestinal low fat.

Jeg har en tre år gammel hannhund som hadde av og på diaré og magetrøbbel fra han var liten. Det ble gradvis hyppigere og værre for hver gang. Siste runde hadde han blodig diaré, oppkast og var veldig slapp med feber. Det var også mistenkt magesår. Han ble behandlet og vi kom igjennom det og nå er det vedlikehold som gjelder. For min sin del så er stress den værste triggeren, spesielt naboens tispe under løpetid, men også lange treningssamlinger. så min er kastrert nå i håp om å hjelpe på den type stress. Broren hans har hatt lignende problemer, så vi har forsøkt samme løsning. ID tørrfor (low fat) Godbiter (så lav fett som mulig) - Adventure Nuggies som de selger på normal/rema. Eller kokt kyllingfilet. Får suppe ved trening eller lange turer med mye vann og litt id pate eller andre ting. Slik at magen aldri blir helt tom. Zoolac Zoolac Zoolac! Ved det minste tegn til løs mage, og forebyggende før, under og etter samlinger. Vi har *bank i bordet* ikke hatt episoder siden januar nå🤞 Er din sjekket for IBD?

Hei, Vi har en cocker spaniel hannhund på litt over ett år. Fra han var liten, slet han med periodevis diaré - som viste seg å være bukspyttkjertelbetennelse. Vi har siden dette gått på for med lavt fettinnhold (7%) og han får bare godbiter med lite fett. Vi har likevel stadig episoder hvor han er litt dårlig i magen, typisk slimete avføring. Det kan ikke måle seg med perioden hvor han var skikkelig dårlig, men det er kjedelig at det ikke blir helt 100% bra selv om vi går på diettfor. Har selvsagt vært hos dyrlegen, som tok blodprøver en gang han var "frisk" som ikke viste tegn til kronisk bukspyttkjertelbetennelse. Jeg har lest om mulighetene for å tilføre tørket bukspyttkjertel i maten, også nevnt av dyrlegen, for å "bøte" på svikten i bukspyttkjertelen. Har noen erfaringer med dette?

Jeg hadde to veldig dyre runder med min. Først fikk hun livmorbetennelse, og det kom på godt over 100k. Deretter fikk hun kreft, og det ble en god sum der også med CT, operasjon, rehab osv. Jeg har tatt ut mye mer på forsikringen enn jeg betalte inn i løpet av hundens levetid. Det sagt, så kommer du knapt inn døra i en akutt situasjon med 20-30k. Jeg ville gått for høyest mulig dekning, og heller valgt høy egenandel for å få ned prisen. Jeg tenker at forsikring er for de tilfellene det virkelig går til h*lvete, ikke for "småting".

Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før. https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case.

Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig. At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der. Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill. Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med. Lærte han? Neeei. Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger. Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en. Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!" Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt. ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det. "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!" Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der. Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker.

Det er... råfôr uten kylling?

Er det noen som har prøvd den nye varianten av vom og hundemat; vom zero chicken? Ute etter erfaringer

Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress. Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek. Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen. Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen. Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn. Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag. Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg. Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet. Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen) Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag. Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park.

Jeg "må" begynne gi tilskudd av EPA og DHA for å hemme kortisol i valpen. Han blir så stressa når han er gira og må vente, risikerer få vedvarende endokrine problemer om jeg ikke får det under kontroll. Takk for påminnelsen!

Elle melle på privattime pakketilbud og kursmeny hos naboen, som er Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund. De har et godt utvalg av undervisning og tjenester, og det er vanskelig å velge hva en skal prioritere. Opplever å slite spesifikt med lineføring/FVF, og fikk lyst på det minikurset, selv om han egentlig ikke er gammel nok til å være målgruppen ennå. Andre sier: "Han er bare .. liten. Vi _begynner_ ikke engang med FVF før senere. Han er veldig flink for alderen." Jeg synes ikke det. Jeg synes vi to er ELENDIGE på dette ifht forrige valp på samme alder. Vurderte derfor minikurset i FVF - og innså hva problemet vårt er. Forrige valp ble bare klikkertrent, ikke engang korrigert med: "Nei." Fulgte Canis oppskrift til punkt og prikke. Hun ble formet til å problemløse, for å få muttern til å bli glad og plukke godis ut av lomma. Hun ble by default tidlig tålmodig og utholdende av metoden i seg selv. Ede ble i motsetning lokket avgårde med smil og oppmerksomhet og godbit uten å måtte finne ut av noe. Han ble rost FØR han gjorde noe. Han trengte bare være, og så plutselig kom det sånne belønninger. Han koblet ikke at det var hva han gjorde MELLOM oppmerksomhet og tilbud frem til utbetaling som var hva han fikk betalt for. Han kommer nå inntil og snuser på hånden, men mister umiddelbart interessen og stikker ut igjen straks hånden er tom. Ingen tålmodighet med å vente på markør eller fikling med å hente fra lomma. Velger heller å sjekke inn igjen senere. I det øyeblikket godbit er servert skjener han ut eller sakker bak fordi han tror det er der tilbud om ny godis kommer. Det var jo sånn det var i utgangspunktet. Det er hva han har lært ved lokkemetode. Spørsmålet er nå om vi klarer rette opp dette igjen med ren klikkertrening på FVF. Det avhenger av om muttern klarer skjerpe seg og faktisk klikkertrene igjen. Klikkertrening virker, om fører får til. Det er vanskelig når en begynner sause metoder. Lettere å bare bruke en.

Jeg har foreløpig en utgift på 8-900 kr mnd, med max av hva jeg fikk i veterinærdekning (50k? med økende for hvert skadefrie år inntil dekning på max 90k?) egenandel på rundt 2k og 20k i livsforsikring. Better safe than sorry. Den laveste egenandelen virker uforholdsmessig dyr. Jeg vet ikke. Ingen ekspert i å bruke forsikring. ..men har forholdsvis friskt i minne at min golden lillebror i barndommen ble påkjørt og måtte gjennom ganske omfattende kirurgi pga indre blødninger og hadde lang rekonvalesenstid med mye oppfølging fra veterinær. Typisk heslig situasjon hvor en innser at kjærligheten og selv familiens kjæreste medlem er varer for kjøp og salg - om en ikke er godt nok forsikret til å skåne seg fra naturens iboende brutaliteter.

Først litt bakgrunnsinformasjon: jeg har en kleinspitz på 3 år som hadde patella grad 3/4 (det værste) og 2/3 (det nest værste) på andre benet. Vi merket det ved at hunden dro opp det værste benet når hun løp veldig raskt og lekte eller dro hardt i båndet, da begynte hun å løpe på tre ben. Ellers virket hun ikke plaget og hadde normal gange og ikke noe halting. Vi opererte det værste benet etter oppfordring fra 2 beinspesialister. Da var hun litt over ett år. Dessverre så synes jeg ikke hun ble så veldig bedre. Hun sluttet å hinke med benet, men jeg tror hun ikke greier å hinke selv om hun ville. Hun er veldig stiv i det opererte benet og hun bøyer det så vidt når hun går. Hun går som en pirat med trebein. Ellers begynte hun å hoppe opp i sofaen etter operasjon, det greide hun ikke før. Vi var hos fysioterapaut og hadde vanntrening og trente i lang tid etter operasjonen. På grunn av den dårlige erfaringen kvier jeg meg fra å operere det andre benet selv om alle vetrinærer jeg har snakket med sier at det burde jeg gjøre, og at hun kan få forkalkninger som kan gjøre amputasjon som eneste mulighet. Hun virker ikke veldig plaget og halter ikke på benet som ikke er operert men hun er stiv på det benet også. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Har forsikring som dekker operasjon og jeg vil kun det beste for hunden. Når jeg kjenner på beinet hennes virker det som om det uopererte beinet har mindre muskler og er stivere enn det som er operert. Dette gjør at jeg nå tenker at jeg bør operere til tross for at hun ikke halter eller viser noen tydelige plager.

Det kommer litt an på økonomien din også. Hvis du har råd til å greie 50 000 i uforutsette utgifter en måned uten alt for store problemer, så ville jeg heller satt de 1000 kr/mnd inn på en hundesparekonto nettopp for det tilfellet. Etter noen år sitter du da forhåpentligvis igjen med pengene selv. På en annen side er det godt å ha forsikring som dekker en god del når uhellet først er ute. Med de prisene som er nå ville jeg nok hatt en dekning på nærmere 50 000 kr.

Så hva hadde du gjort i min situasjon, droppet forsikring🤔 Er vel kanskje greit å ha noe for noe aldersrelaterte saker etterhvert? 60k. er kanskje en mer fornuftig sum. Ellers er jeg ganske forsiktig og går med henne tett i bånd fra beltet i nærområdet. Det skal litt til at det skjer noe drastisk, men 1000,- i mnd. for noe jeg potensielt ikke kommer til å bruke er en del.

Tenker at 20-30k kommer til kort om hunden virkelig blir skadd og trenger kirurgi med flere dagers intensiv overvåking - men hva er sannsynligheten for det? En påkjørsel eller en virkelig alvorlig slosskamp? Alvorlig forgiftning? En vet ikke. Med for høy egenandel kan hende en aldri bruker forsikringen, ever. En kan ikke forsikre seg mot alt heller. Selv er jeg redd for å ta med hunden langt unna farbare veier. Redningshelikopter er en regning en bare besvimer av, og om igjen når en våkner og husker hvorfor en besvimte første gangen - om en ikke er så godt stelt at en har generøse venner med eget helikopter - for forsikringen dekker det ikke. Jeg vet om en norsk dame som ble milliardær da mannen døde. Bransjen han ble milliardær i? Forsikring. Forsikring er som Lotto. Det lønner seg for noen få spillere, det massive flertallet går bare i minus, og selskapet håver inn.

Hei, Jeg overtok en omplasseringshund for et par mnd. siden og søker for tiden etter en gunstig forsikring. Hun er frisk og har pr. idag ingen sykdommer, eller plager. Hun er en blandingstispe på 6 år, og tenker det derfor er lurt å forsikre henne før det ikke er mulig lenger. Forsikringene jeg har sett på varierer stort i pris. Det mest aktuelle så langt er SpareBank1 sin hundeforiskring på 516,- i mnd. Alternativene er fra 800,- og oppover. Jeg ser at Agria har en basispakke på 350,-, men det gjelder først og fremst skader og kanskje ikke problematikk som gjelder for eldre hunder. Hva tenker dere jeg burde gjøre? Noen anbefalinger?

Jeg liker å bruke fôr produsert i Norgen, både med tanke på matsikkerhet og transportbelastning på miljøet. Har brukt svenske Robur i mange år til mine to hunder og vært veldig fornøyd med det. Har også kombinert det med VOM, og det er jo flere gode leverandører på råfôrmarkedet i Norge.