All aktivitet

Hei. Ble så glad da jeg fant denne siden. Jeg er over gjennomsnittet interessert i hunder, og liker å lese om alle raser. Har hatt flere hunder selv, men er nå delvis pensjonist, og ønsker ikke heltidsansvar for en hund. Samtidig kan jeg ikke tenke meg et liv uten hund, så store perioder av året har vi hund boende hos oss. Det finnes dessverre mange useriøse hundepassere der ute, så jeg oppfordrer hundeiere til å sjekke nøyde, be om referanser og avtale prøvepass, dersom ukjente skal passe hunden. Ønsker alle på to- og fire ben en hyggelig og fredelig jul, og alt godt for det nye året. ❤️

Ja, hvorfor ikke? Bare å møte rasen og se om du liker egenskapene deres ☺️ Det ble plutselig ikke like moro å ta oppstillingsbilde hver måned når han ikke gikk igjennom slike store forandringer 😂 Så det falt litt fra. Vi har fullført agilitykurset og Tempo var så flink ☺️ Vi gleder oss til å fortsette treningen på nyåret da vi skal på agility handling kurs. Ellers trener vi litt rally lydighet, og der har han også vært flink, gått baner hvor jeg har hatt han løs også med andre hunder på banen. Så flink ☺️ Nå har vi tatt juleferie og ønsker alle en god jul 🎅🎄

Koselig oppdatering og så mange fine bilder 😍

Vår er vant til å være alene. I år er vi hjemme. Blir nok noe med oss, og noe i buret sitt i underetasjen.

Noen som har tips til hundefører jakker med lomme bak til barn/junior, eventuelt noen som selger i mindre størrelser enn xs, eller har en kort modell, eller kan skreddersys? Vet Canelana sine jakker kan bestilles på mål, men noen andre? Pinewood sine er fine, men de har selger ingen hundeførerjakker til barn, og deres xs er veldig stor/lang. Trenger ikke være butikker i Norge, hvis noen vet om noen utenlands å, gjerne kommenter lenke😊

Ja, hvis han aldri har lært å være alene på andre tider av døgnet så er det faktisk en ting. En "fordel" med å være ufør og ikke ha med hundene overalt er at de lærer å være alene på helt random tidspunkter.

Det går greit å gå fra han om morningen når jeg skal på jobb. Han kan fint være hjemme alene da. At jeg (vi alle) går om ettermiddagen setter han ikke pris på. Han vil være med meg mest mulig. - Lurer på om han har blitt mer sånn med alderen … 🤔

Er han ikke vant til å være alene? Regner med du bruker ting som frossen kong eller tygg for aktivisering osv.

Min hund skal være hjemme alene, og jeg liker det ikke. Og det gjør ikke hunden heller. Er redd det blir bjeffing og stressing. Får gå en god tur først, og gi han mat. Og håpe det ordner seg. Det blir heldigvis ikke så mange timene han skal være alene. Han har alltid vært med tidligere juleselskaper. Men en annen i besøket skal ha sin store hannhund med. Og jeg har absolutt ikke tenkt å la min hund måtte omgås den andre hunden. Neste år blir vi nok hjemme. En venninne lar hundene sitte i bilen mens hun er i juleselskap. Det er ikke et tema for meg.

De har vært hjemme når vi har feiret med familie i Oslo (der vi bor). Av ulike hensyn, og først og fremst fordi de ikke ville hatt noe ut av det. De fikk en god tur på formiddagen og kanskje litt ekstra mental aktivisering, og lufting igjen rett før vi har dratt. Det begrenser såklart hvor lenge man kan være borte, men hvis hunden(e) normalt er vant til å være alene en arbeidsdag så tåler de en julekveld også. Bånd, bur eller kompostgrinder kan være gode løsninger om man må ha med hunden og den må begrenses noe. Det kan jo innebære både mye folk og tilgang på mat i ulike høyder, og være behov for skjerming både for hunden og omgivelsene.

Har alltid tatt henne med, og hatt henne i bånd hvis det var steder det ikke passet at hun gikk fritt rundt.

Er det noen som legger hunden igjen hjemme? Hva har dere som løsninger hvis dere tar de med?

Simira: Takk for svar og tips! Bøkene er notert på leselista ❤️

Det er mye fine bøker, jeg håper du har lest Leslie McDevitt også. Det er vel en egen Control Unleashed Puppy mener jeg å huske. Når det er sagt så ville jeg fått inn noen med erfaring til å vurdere dette. Jeg tenker det henger sammen, og at det er ressursforsvar. Det er fullt mulig å gjøre noe med, men krever riktig håndtering. På https://www.atferdskonsulenter.no/finner du jevnt over flinke folk som bruker positive metoder.

Jeg har en whippetvalp på snart ti uker. Hun er en ganske gjennomsnittlig valp på de fleste vis tror jeg, og såvidt jeg kan forstå virker hun å være en svært stødig type. Hun er imøtekommende mot mennesker, nysgjerrig på altmulig, kan skvette litt om det kommer en brå lyd (jeg mister noe i gulvet), men kommer med en gang for å undersøke det sammen med meg etterpå. Igår ble hun introdusert for støvsugeren, det gikk over all forventning. Nå i disse første ukene er det egentlig bare do og ro som er det vi holder på med. Og lek, selvfølgelig. Jeg har en annen hund, en bichon havanais på 2.5 år, og hun er en usedvanlig rolig type. Veldig tålmodig og flink "storesøster", som sier mildt ifra når grensene går langt over baluba, men ellers er raus med valpelisensen. Jeg passer på å ta litt ansvar og gå i mellom av og til, så hun ikke får all jobben med å roe ned den vesle loppa. Det er to ting jeg baler litt med. Det ene forsøker jeg en løsning på nå, og lurer på om den virker fornuftig, og det andre er bare en undring over om hun viser tegn til å kunne bli et lite arbeidsprosjekt på noen felt etterhvert. Men det kan jo også være de to tingene henger sammen. Det første er at hun blir helt hysterisk rundt mat. Ikke sånn valpete begeistret eller litt gira, hun tipper over i total krisemodus. Hvis den andre hunden min spiser ved plassen sin, og Bris får mat i sin skål, skal hun bort og spise maten til storesøster selv om det er mat igjen i hennes egen. Jeg har prøvd å ha henne i valpebingen og sitte der med henne, men det hjelper ikke, hun går aldeles bananas, hyler og skriker og biter i sprinklene. Hun kom fra et ganske stort kull (8 valper), og jeg lurer på om hun kanskje fikk litt lite mat i perioder (hun var eneste tispe) og at det rett og slett er ettervirkninger fra et næringsunderskudd en peiode? Vi har gått helt bort fra pellets nå, og hun får kun vom, servert i små biter utover gulvet og fra hånda mi, for hun sluker maten når hun får den, hun er som en høyintensiv støvsuger. Jeg prøver å snakke rolig til henne mens hun spiser, og hun får mat hver tredje time gjennom dagen. Har ikke holdt på så lenge med dette, hun kom hjem for fire dager siden, men håper å se en endring etterhvert. Tenker at dette eventuelle næringsunderskuddet også kan bidra til et slags grunnstress i henne, kan det stemme? (hun snuser og snuser på gulvet selv om hun ikke må på do, virrer rundt og leter etter smuler i alle kroker. Det har roet seg litt) Så til det som kanskje kan en sammenheng, men som jeg også er litt bekymret for om kan være tegn til noe jeg bør være obs på etterhvert som hun vokser til og skal lære seg å være omgjengelig og høflig og håndtere frustrasjon. Det er veldig mulig jeg krisemaksimerer altså, jeg driver og leser Patricia McConnel "The education of Will", om en valp McConnell fikk, som allerede på valpestadiet utviste tegn til store atferdsproblemer. Det jeg lurer på om kan være en indikasjon på "obs-moment" med henne, er at hun blir helt besatt når hun har fått for seg at det er noe hun vil ha. Hvis den andre hunden tygger på et bein, eller Bris har fått tak i noe som hun vil spise og som ikke er spiselig, prøver jeg å distrahere henne med leker og klovnerier for å få fokus over på noe annet. Og det bare går ikke. Når hun har fått for seg noe, er det bare det som gjelder, ingenting kan få henne til å flytte oppmerksomheten, hun blir veldig insisterende, nesten eitrende, og det kan grense opp mot det hysteriet i forbindelse med mat. Hun er ikke blitt fratatt noe her, storesøster tar ikke fra henne ting, og jeg har heller ikke tatt fra henne noe uten å gi henne en leke istedet. Men valpebingen med 7 brødre var vel fort en annen historie... Hun er sterk i hodet tror jeg, en frøken som vet hva hun vil (det var vel nødvendig i flokken hun kom fra, pluss at hun vel kommer fra fosterutvikling som jo må ha inneholdt ganske mye testosteron). Hun er veldig vokal også, hun kan gå rundt og sutre hvis hun kjeder seg eller er misfornøyd med et eller annet, de første dagene var det pipekonsert nesten hele døgnet. Vi forkastet ideen om valpebingetrening, og passer på at hun får nærhet og ro. Skal selvfølgelig begynne å øve på separasjon og sånt, men tenker å vente en uke, for at hun skal finne ro og trygghet først, før noen stille krav om noe som helst. Hun skal ikke få oppmerksomhet for piping, men denne første perioden velger jeg å legge til rette for at det skal bli minst mulig av den. Hun får god hjelp til å finne freden når hun har en annen hund som er så rolig rundt seg hele tiden. Jeg tror jeg får mye gratis der. Tror dere jeg gjør dette riktig? Og tror dere denne insisteringen på å ikke gi seg når hun har fått en ide om noe kan borge for litt ekstra varsomhet etterhvert som hun vokser til? En teori jeg har, er også at det andre kan løse seg med det første - at dersom hun har vært gjennom en liten semi-sulteperiode i valpekassa og trenger å komme i balanse, så kan hysteriet falle bort av seg selv på begge felt, etterhvert som kroppen har fått det den skal. Og etterhvert som hun er trygg på at maten kommer til bare henne, og ingen tar den fra henne. Kan det være en sammenheng i det hele tatt? Jeg har uten tvil fått en ganske selvstendig og tøff frøken med et sterkt hode (hun er også fryktelig smart dessverre, arme meg, det er vel egentlig det som kan generere mest trøbbel!) Er det unormalt med en valp som blir så hyperfokusert opptatt av det hun har satt seg fore, at den ikke lar seg distrahere av favorittleken? Det er mulig jeg overanalyserer altså, jeg har lest masse bøker (alle av Rugaas og McConnell blant mange andre), men har ikke masse erfaring og gjør helt sikkert fryktelig mye dumt. Håper på svar!

Mål for 2024. Mindre veterinær besøk!!! Hundene har nå 90.000 i forsikring. Brukte nesten opp 60000 i forsikring på katt siden 01.08 og sitter igjen med -1 katt. Hundemål. Få det siste nappet i AG med Max. Komme igjennom ett Hopp3 løp. Max bommet på Nes stevnet og traff stigefelt og er dermed i klasse 3 i AG. Han har ikke tenkt å gjenta det med det første sier ham. Kom igjennom akkuratt 1 hopp3 løp i 2024. Men mye bra ellers så fornøyd uansett. Starte med Yoshi. Planen er å starte med ham i mars, men får se hvordan han har modnet. Yoshi har starter og disket noen offisielle løp, men siden vi er avhengig av gjerder er det begrenset hvor mye han har startet. Han har startet endel blåbær og vant Vestby hundehalls blåbærcup. At Shero fremdeles har det moro. Shero gikk blåbær frem til august men er nå fulltidspernsjonist. Han fikk trene ute i sommer så han har hatt det moro mesteparten av året. Nå koser han seg som turhund. Kanskje prøve Nosework med Yoshi. Har gitt opp å starte med de eldste da de mener esker skal stås på eller spises opp, og jeg har ikke klart å overbevise dem om annet. Driver litt søk for moro med dem da. Ikke startet nosework med Yoshi. Mål 2025. Mindre veterinær!! Tar en pause fra agility fast trening og konkurranse men håper å få startet noe blåbær med Yoshi. Få Yoshi til å drite mer i publikum. Trene litt Rallylydighet med Yoshi, bare for moro. Max og Shero kan ganske mange øvelser men har ikke trent så mye med Yoshi.

Mål for 2024: Kommer nok til å starte flere ganger i rally, men vi har ikke flere mål der enn vi allerede har oppnådd. - Vi starter oftere enn jeg skulle tro, med helt greie resultater 👍 NoseWork: Kommer vi forhåpentligvis bruke mer tid på. Satser på å starte i NW2 i løpet av året - Startet ikke i NW2, men har tatt mange merker, og tittel i NW1 Innendørs. Ellers har en venninne nettopp fått noen herlige valper. Jeg vurderer om jeg skal kjøpe en ❤️ Men har jeg tid til to hunder? ? Må tenke nøye på dette ? - Jeg kjøpte ikke valp. Og det er jeg egentlig glad for MÅL for 2025: RALLY: Jeg regner med at vi kommer til å fortsette litt med rally, men da kun på lokale stevner. Ingen grunn til å reise langt. Alle titler er oppnådd NW: Tenker at vi kommer til å starte i NW2 i år. Dette er virkelig en trivelig hundesport Ellers tar vi det med ro. Junior er oppe i årene, så det er han som betemmer tempoet (selv om det er veldig høyt for tiden )

Her har det vært dårlig stell i år 😂🙈 Mål for 2024; - Ta SL2 på ukjent bane - Ta IGP2 og IGP3 på hjemmebane - Ikke ha de samme feilene i lydigheten igjen ( tjuvstart på apport og satt seg ikke på sitt under marsj) - Bli enda bedre på spor (få over 90 i spor på prøver) - Bli enda flinkere til å trene henne fysisk Jeg har hatt et år med lite energi og litt lav motivasjon, så vi har ikke gått en eneste prøve. Jeg har trent MASSE på å ikke tjuvstarte på apport, og trent en del spor siste måneden. Men har egentlig vært dårlig på spor i år. Vi har ikke trent mer fysisk enn vanlig. Men har vært litt flinkere i det siste, og har begynt å fore mer med rått, så synes hun ser bedre ut enn vanlig nå. Det jeg fikk gjort i år som egentlig ikke var planlagt var å delta på en del kurs, for å fylle opp litt i kunnskapen og trenings teknikker. Mål 2025; - Ta IGP2 og 3 - få over 90 i spor - Holde henne i den formen hun er i nå De andre i treningsgruppa mi mener jeg skal være med på NM, men da er det veldig mye som skal klaffe! 😂🙈🤯🤯🤪

Mål 2024: Nosework - Trene inn en tydeligere markering - Delta på merkeprøver - Gå kurs - Kanskje starte NW1? Jepp, alt dette gjorde vi, men resultatene var det så som så med 🙈 Mål 2025: Gi frøkna så god livskvalitet som mulig den tiden hun har igjen.

I god tradisjon er det på tide å oppsummere målene vi satte oss i 2024, samt sette oss nye for 2025! Her er ingen for store, små eller hårete, både for hund og eier

Lykke til!

Ja, hun skal inn og fjerne svulsten på tirsdag, den ligger veldig overfladisk på leppa/i munnviken så det er jo et betydelig mindre komplisert inngrep enn en blokkert spyttkjertel ville vært. Men vi vet jo ikke om det er spredning, i så fall er det mye dårligere prognoser som krever såpass omfattende og risikable inngrep at det utsetter jeg ikke en 13-åring med dårlig hjerte for. Hun har heldigvis ingen symptomer på kreft, så jeg har jo et ørlite håp om at hun kjemper seg gjennom dette også. Livsviljen er det i hvert fall ingenting å si på

Det går vel forholdsvis fint, gitt plasseringen av svulsten? Sikkert langt mindre ubehagelig enn en blokkert kjertel, som ville vært vond. Godt å se at hun overlevde narkosen. Har jo vært på sonen i noen år, under annet nick tidligere, og føler jeg kjenner henne litt, så det hadde vært litt trist for meg også om hun gikk bort eller led. Fint det gikk bra 😊

Jeg synes hannhunder (med pels) ganske fort begynner å lukte tiss, fordi de- ja rett å slett får tiss i pelsen og det stinker..

Det er nok litt individuelt, og kan komme an på fôr, pels osv. Men du kan jo prøve å gi ham et bad? Litt avhengig av hvor lenge du passer ham, et par dager går vel greit, men om det er en uke eller mer er det jo fint å slippe.