Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jack Russell-mix, 2 år. Frisk og rask og grei. Spiser opp frokosten sin (7.00-8.00), sjelden middagen (16.00-17.00) Ingen godbiter, unntatt når vi trener litt hverdagslydighet.

Brukt det samme fôret hele tida. Har alltid gjort fra seg ute to ganger i døgnet, morgen og kveld. Nå er det fortsatt to ganger i døgnet, én gang på morgen/formiddag, neste gang; midt på natta. På natta har det skjedd inne, da...ingen av oss er våkne. Hun sover i senga si, nede i stua. Aldri opplevd dette med våre tidligere hunder.

Jevnlig med turer. Melder alltid om vi ikke allerede er ute. Med den nye "nattbæsjerutinen" melder hun også på natta; piper, - men det er jo unntaksvis at noen av oss hører det. Kan alltids plassere henne et sted vi hører, men poenget er selvfølgelig å endre denne rutinen.

Andre ting som har endret seg; hun løp plutselig opp trappa her en dag, der vi har soverom og bad. Har ikke tort det før, vindeltrapp, åpent mellom trinnene. Har aldri prøvd på dette før og vi har ikke stresset henne med det, hun behøver jo ikke opp der. Ingen stor avstand, hun ser opp på gangen fra senga si. Nå legger hun seg og sover på gangen utenfor rommene.

Sønnen åpnet for å ha henne inne hos seg, hun ville gjerne, men lå i senga hans ei stund og så ville hun ned og ut av rommet. Nå sover hun første del av natta på soveromsgangen og så hører jeg henne tusle ned i stua utpå natta. Vi er blitt enige om å ikke gi henne oppmerksomhet der oppe, hun må gjerne ligge der, men vi innbyr ikke til kontakt. Dette er jo på natta.

Dette mønsteret kom omtrent samtidig med bæsjing på natta uten at jeg helt kan se noen sammenheng, annet enn at hun får brutt sovemønsteret når hun sover litt oppe og så går ned og sover videre.

I natt var jeg en tur på badet, hun gløtta opp, deretter hørte jeg henne tusle ned, - og så piping. Jeg gikk ned, åpnet verandadøra og hun sprang rett ut (privat liten bakhage)og gjorde fra seg. 

Håper noen av dere kan dele tanker/erfaringer rundt dette.

Ellers, rolige, stabile forhold i heimen. Kun voksne. Jeg jobber hjemme og er stort sett med henne hele dagen, med unntak av små ærender. All trening på f.eks. å være alene har vært behagelig og uten stress. Har aldri opplevd at hun har følt ubehag med noe, - hun er en helt herlig og artig hund og vi elsker henne alle sammen. 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...