Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jack Russell-mix, 2 år. Frisk og rask og grei. Spiser opp frokosten sin (7.00-8.00), sjelden middagen (16.00-17.00) Ingen godbiter, unntatt når vi trener litt hverdagslydighet.

Brukt det samme fôret hele tida. Har alltid gjort fra seg ute to ganger i døgnet, morgen og kveld. Nå er det fortsatt to ganger i døgnet, én gang på morgen/formiddag, neste gang; midt på natta. På natta har det skjedd inne, da...ingen av oss er våkne. Hun sover i senga si, nede i stua. Aldri opplevd dette med våre tidligere hunder.

Jevnlig med turer. Melder alltid om vi ikke allerede er ute. Med den nye "nattbæsjerutinen" melder hun også på natta; piper, - men det er jo unntaksvis at noen av oss hører det. Kan alltids plassere henne et sted vi hører, men poenget er selvfølgelig å endre denne rutinen.

Andre ting som har endret seg; hun løp plutselig opp trappa her en dag, der vi har soverom og bad. Har ikke tort det før, vindeltrapp, åpent mellom trinnene. Har aldri prøvd på dette før og vi har ikke stresset henne med det, hun behøver jo ikke opp der. Ingen stor avstand, hun ser opp på gangen fra senga si. Nå legger hun seg og sover på gangen utenfor rommene.

Sønnen åpnet for å ha henne inne hos seg, hun ville gjerne, men lå i senga hans ei stund og så ville hun ned og ut av rommet. Nå sover hun første del av natta på soveromsgangen og så hører jeg henne tusle ned i stua utpå natta. Vi er blitt enige om å ikke gi henne oppmerksomhet der oppe, hun må gjerne ligge der, men vi innbyr ikke til kontakt. Dette er jo på natta.

Dette mønsteret kom omtrent samtidig med bæsjing på natta uten at jeg helt kan se noen sammenheng, annet enn at hun får brutt sovemønsteret når hun sover litt oppe og så går ned og sover videre.

I natt var jeg en tur på badet, hun gløtta opp, deretter hørte jeg henne tusle ned, - og så piping. Jeg gikk ned, åpnet verandadøra og hun sprang rett ut (privat liten bakhage)og gjorde fra seg. 

Håper noen av dere kan dele tanker/erfaringer rundt dette.

Ellers, rolige, stabile forhold i heimen. Kun voksne. Jeg jobber hjemme og er stort sett med henne hele dagen, med unntak av små ærender. All trening på f.eks. å være alene har vært behagelig og uten stress. Har aldri opplevd at hun har følt ubehag med noe, - hun er en helt herlig og artig hund og vi elsker henne alle sammen. 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...