Gå til innhold
Hundesonen.no

Biting i båndet


O1234
 Share

Recommended Posts

Atter en tråd om biting i båndet?

Vi har slitt en del med biting i båndet med vår samojed på 9 mnd. Vi gikk nok litt langt, litt for ofte som trolig resulterte i en del stress som igjen resulterte i biting. En periode klarte vi ikke gå en liten tur rundt nabolaget uten at det endte opp i biting. Vi har nå stressredusert ganske mye, vi går ikke like lange turer ofte og vi prøver å stimulere mentalt i stedet for fysisk.  Vi har også jobbet masse med oppstart og avslutning av lek og slipp. Nå kommer det bare om vi løper, går på ski, eller at hu blir usikker og redd.

Det virker som for meg at dette har blitt en reaksjon på stress og overkok i hue eller det at hun ikke får viljen sin.

Noen eksempler på hvor biting og klikk oppstår:

- Vi var ute på tur med spark før første gang her en dag i jula. Samboeren holdt i båndet mens jeg sparket rolig ved siden av. Alt gikk fint helt til samboer for morroskyld satte seg på sparken. Da ble det fullstendig klikk med biting, bjeffing og kvekking. 

- Samme skjedde da vi var ute å gikk med sykkel. Da vi byttet på hvem som syklet og hvem som holdt i båndet ble det klikk.

- Hvis vi går med henne og "tar i" og løper opp en bakke. Det starter også hvis vi løper eller jogger generelt.

- Hvis vi leker i hagen (jaging og tulling)

- Hvis hu ikke får spise stein, bæsj, søppel, pinner ol.

- Hvis hu har badet og ikke lengre får bade (i sjøer og elver)

- Hvis hu ikke vil inn igjen etter tur (typ 10 meter fra huset)

- Hvis hu ikke vil gå lengre fordi hu vil se på f.eks fugler eller andre dyr

- På skitur starter turen som regel veldig fint. Hun kan løpe og trekke i 0,5 - 1 km også kan hun begynne å klikke på båndet hvis vi passerer noen, møter noen, om vi stopper og skal starte igjen, hvis vi snur og lignende. Vi holder skiturene korte og prøver å avslutte turen før hu blir sliten og lei.

Hvordan vi håndterer det når biting oppstår

Tidligere når stressnivået var på topp funket ingen ting. Vi har prøvd å vente det ut, slippe godbiter i ansiktet slik at hun må gjøre godbitsøk på bakken, sitt og ligg kommandoer, bære hu hjem, bære hu 10 meter, prøve å roe henne ned med å "sitte ryggsekk" og kose på brystet, stå på båndet, knyte hu fast i lyktestolper og vente. Problemet er at hu tygger over båndet hvis hu får drive på så endte som regel med at jeg beskytter båndet med henda (Da tygger og biter hu som regel meg på henda.).

Nå for tiden slutter hun som regel ved at jeg sier "nei" eller "Nå er det nok" også venter vi litt før vi går videre. 

Til slutt

Noen som har noen råd om hvordan vi skal jobbe med dette videre?

Bør vi slutte helt med jogging og skitur eller bør vi gjøre det og jobbe med problemene?

Bør vi kontakte noen for å hjelpe oss med disse problemene eller kan vi regne med at det går over av seg selv?

Endret av o1337
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
    • Kondolerer❤️💔 Er vondt å miste sin beste venn🌸
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...