Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Vi har fått en Border Collie frøken, nå 8,5 uke, som er helt herlig! Hun skal, etter planen og hva vi trives med, bli en turkamerat, stallvenn, joggekompis og brukes til rallylydighet og lydighet (på høyt nivå forhåpentligvis), samt noe agility og søk for variasjon. 

Dette er vår første BC, vi har hatt setter og dachser tidligere. Vi vil høre andres erfaring om BC valp siden dette er vår første, og tenker da spesielt på dette:

- Vi trener mye ro og avslapning, legger henne i valpegården og prøver å få 18-20 timers søvn i døgnet. Her er hun veldig flink, men kan ta opptil 1 time før hun roer seg enkelte ganger, vi sitter alltid ved og er der når hun skal roe seg. Har dere erfart at de er flink til å få nok søvn så dette er noe unødvendig av oss? Hun sover da lett 1-3 timer, om natten sover hun 8 timer i strekk ca.

- Min hund som jeg har fra før av, dachs, kan ikke gå løs da hun stikker av, har prøvd i 9 år, men hun er GAL etter fugler. Derfor har jeg en klump i magen når jeg tenker på å ha vår løs, men på andres bilder og filmer ser jeg at de alltid har BC valpen løs. Er de veldig førerorientert og typisk valp å ha grei løs? Er det verdt å prøve det? Hun får belønning for å ta kontakt med oss på tur og vi øver innkalling.

- Vi prøver å trene litt, men hun blir veldig passiv og blir sittende og stirre på meg når jeg prøver å trene henne. Både med lokking og shaping. Ønsker egentlig å trene henne med mest mulig shaping, men vanskelig når hun bare blir stirrende på meg. Både når jeg bruker leke og godbit som belønning, men spesielt med godbit, hun virker nesten litt satt ut for å få det haha. Hun er ikke noe gira på å få noe av det så det er mulig å lokke heller, men blir glad for å få det og elsker å leke. Burde man bare droppe å prøve presse frem noe, har bare hatt jenta i 4 dager så skal ikke ha for høye krav selvfølgelig, og heller fokusere på lek og kos? Når ble deres BCer veldig trenbare og aktive på det? Hun kan «takk» nå, vi har også begynt litt med husbandry som hun tar fint. Har prøvd å øve sitt, begynnelsen på bakpartskontroll (opp på eske), det går så som så. Kan være jeg er litt for gira også! Vi leker mye selvfølgelig, drakamp, med baller og jaktlek. Og jobber med sosialisering, miljøtrening og ro-trening. Skal på kurs, grunnferdigheter for konkurransehunden, om 2 måneder.
 

Hva fokuserte dere på i valpetiden? Noe å tenke på ellers enn «vanlige» valper? Har ellers god kunnskap om vanlig valper og holder valpekurs, men igjen, aldri hatt BC før og man blir litt ekstra gæren når valpen er en egen, så vil gjøre det best mulig!

Tusen takk for innspill!

Skrevet

Nå hadde ikke vi helt "vanlige" oppvekstvillkår da min var liten, vi bodde i en stall med leilighet, stall og ridehall under samme tak, men jeg fokuserte utrolig mye på kontakt og innkalling de første ukene. Masse godbiter (brukte valpefôret hennes, var så heldig at hun digget det de første ukene) og lek, så det alltid var kult å være hos meg. Tror omtrent ikke hun fikk på seg bånd før jeg hadde hatt henne i to uker, men som sagt - uvanlig oppvekst og jeg skjønner at det ikke funker for alle. Men ville helt klart prøvd å finne et sted hvor det er mulig å trene på noe sånt, i hagen, en fotballbane eller i verste fall bare inne i stua. 

Jeg drev med rotrening mens jeg jobbet i stall, og flettet det naturlig inn i hverdagen. Brukte bur, og satte henne inn der når jeg skulle trene en ny hest. La teppe over buret så det skulle bli mørkt og dempe litt lyder, og så hadde jeg på podcast på mobilen som lå oppå/i nærheten av buret. Drev på rundt buret de første minuttene mens jeg børstet og salte på, passet å å prate litt med meg selv så hun skulle høre at jeg var der, og så gikk jeg enten inn i ridehallen (buret sto i ridehallen, bak vantet, så her kunne jeg høre hvis hun våknet, gjorde kun dette den første uka typ), eller red ut på tur og ble borte i 15-20 min. I blant våknet hun når jeg kom tilbake, da fikk hun komme ut og tisse og leke litt før jeg tok neste hest, men ofte sov hun bare videre. Tenker at man kan bruke noe lignende i hverdagen, at når man skal gjøre dagligdagse ting som å ta ut av oppvaskmaskinen, rydde i huset, e.l. så kan det være tiden hvor hunden skal sove. 

Når det kommer til trening vet jeg ikke helt om jeg har så mye å komme med, jeg brukte mest tid på å gjøre henne glad i godbiter, ros og lek de første dagene, så når jeg etterhvert begynte å "shape" litt så var hun veldig motivert. Men la mest vekt på sitt, bli og kom i starten, følte det var det vi hadde mest bruk for. Når hun ble litt eldre og mer moden var hun mye mer klar for å prøve seg på nye ting :)  Men man ser jo folk trene på masse gøy med de små valpene sine, tror bare ikke jeg er flink nok selv til å se adferden de tilbyr og kjapp nok til å belønne. Det har vært en lang læringskurve for både meg og Salka, om man kan si det sånn! 

Det ble veldig mye tekst og kanskje ikke så veldig mye fornuftig, men dette er mine erfaringer i hvert fall - håper noe av det kan komme til nytte! 

  • Like 2
Skrevet

Sånn som hovedsak så går ikke valper så veldig langt fra flokken på egenhånd, så det kan være lurt å ha henne løs så mye som mulig fra starten, og belønne all kontakt og innkalling. Under trygge forhold, såklart. HVIS du mot formodning har en slik valp som tar avgårde på egenhånd så er det såklart til med langline og trening på inngjerdede eller store, åpne steder.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...