Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!
Jeg har nå meldt opp min 15 mnd. gamle hann til utstilling i juniorklassen.
Dette blir vår første utstilling og jeg er fryktelig nervøs da han er i puberteten og ikke er så lett å trene med?
Han mister raskere fokus enn tidligere hvis det er forstyrrelser, og noen ganger vil han bare ikke høre.
Det er også litt skummelt siden dette er helt nytt for meg og det er mye og sette seg inn i, og virker veldig formelt og skummelt.
Jeg har valgt å melde oss på fordi oppdretter har stor tro på han (og oss), og fordi jeg selv ønsker erfaring med utstilling før jeg kan bestemme om det er noe for oss eller ikke.
Dessuten synes jeg utstilling virker som en morsom hobby hvis man først får satt seg ordentlig inn i hvordan det foregår.

Jeg lurer derfor på om noen her kan fortelle litt om sine erfaringer med sine første utstillinger? 
Gjerne også om det har vært hann og om det har vært i en junior eller unghundklasse.
Ønsker også å høre litt om hva dere trente på og hvordan dere trente før utstillingen.
Gjerne del litt om utfordringer eller "flaue" situasjoner som har oppstått i ringen, og hvilke konsekvenser dette fikk for bedømming.

Jeg har lest "Ny i ringen" på NKK, men føler ikke det gir tilstrekkelig av den informasjonen jeg ønsker.
Jeg har selvfølgelig også spurt oppdretter om gode råd og hjelp og hun er veldig flink på dette, men jeg ønsker likevel noen mer personlige erfaringer.
Setter utrolig stor pris på alle svar!?
 

Skrevet (endret)

Min erfaring med pubertal hannhund i ringen (selv om det er lenge siden) er at det er lurt å trene han og deg mye på forhånd, på alle deler av den «øvelsen» det er å være på utstilling. Det hjelper at hunden vet at når det båndet kommer på, da skal jeg gjøre akkurat det (akkurat som sporsele betyr spor, og «redningshundtrekant» betyr det, for de som driver med de øvelsene). Og at de er trygge i selve øvelsen. Da er den delen «lett». Jeg har god erfaring med å trene mye «som om vi er på utstilling». Da har hunden og du sånn ca oversikt på hvilke «øvelser» som er etter hverandre. Selv om det kan variere noe.

 Trene på selve løpingen, tren på stå, tren på det å gå fra løping til å stille seg opp, tren masse på håndtering, av andre, og deg, tren på å løpe rundt og rundt, og tren på å løpe fram og tilbake. Gjør det morsomt og belønn mye, selv om det kanskje kan bli kjedelig. Bruk det som en kontaktøvelse. Og aldri la han krangle eller øse seg opp når det båndet er på. Dvs du må føle på hvordan tålmodigheten og konsentrasjonen er, er han helt borte, tren kort og enkelt. Eller ikke i det hele tatt hvis du vet du bare blir utålmodig. Og når du har trent litt på dette, må du også trene sammen med andre. Og kanskje regne med at du må forvente litt mindre i begynnelsen. Mange klubber har utstillingstrening. Det er lurt. Da kan man gjøre tabbene der? Lykke til.

 

 

Endret av *Marianne*
  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Tok min første runde i ringen i juni, og har hatt mange etterpå ?

Trening er jo det viktigste, men alle utstillinger har jo pubertets hannhunder. Og det er ikke alltid like lett å få fult fokus - gjør det beste ut av det ❤️ og ha det gøy! Er det ikke gøy så koser ingen seg. 

Her har jeg funnet ut at en god tur og mental trening dagen før er beste medisin for å få han til å følge med når vi skal stille ?

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...