Gå til innhold
Hundesonen.no

Nervøs hund.


sonja89

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Jeg har en blandingshund, som er 1år nå. Faren er Boxer og moren er en eller annen trekkhund. Vi fikk han når han var 8-9 uker.

Han godtok meg og venninnen min med en gang, det var vi som hentet han, men han likte IKKE de andre på båten. Særlig ikke menn.

Når vi kom hjem, så gikk det ca 2 dager før han gikk til bestemoren min (jeg bodde hos bestemor da) og det gikk minst en uke før han gikk til onkelen min (han bodde i samme huset). Vi tenkte ikke så mye på det, han var liten og trengte bare litt tid på seg, trodde vi. Han likte ikke fremmende når vi gikk tur. Da knurret han og bjeffet, med halen mellom bena mens han reiste "bust". Han hoppet gjerne mot personen som gikk forbi, men torte aldri å gjøre noe. Det var alltid 1-2meters avstand. Han tisset av og til på seg, særlig hvis de som gikk forbi sa noe til meg eller han. Han har ikke vært redd ting ute i naturen (plastposer, pappesker ol) og han er veldig glad i andre hunder.

Jeg har aldri tvunget han til å gå til noen eller noe sånt, alt skjer i hannes tempo.

Når bestemor fikk besøk eller noe sånt, så satte han seg under et hjørne bord, og ble der. Hvis besøket var der i 3 timer, så satt han under bordet i 3 timer. Hvis de hadde noe godt i handa, som han skulle få, så strak han seg for å få det. Man skulle tro han ble 3 meter lang... Av og til torte han ikke ta det.

Nå går det bittelitt bedre. Han bjeffer på fremmende, og kan reise bust, men han knurrer ikke. Han drar for å komme vekk fra fremmende. Hvis noen går forbi, så ser han etter de leeeenge. Han ser etter de helt til de har gått fårbi et hjørne eller inn i et hus.

Hvis dert kommer folk inn i huset, så bjeffer han. Han bjeffer myyye. Når folk kommer inn, så får de ikke flytte på ting, da blir han helt fortvilet (går rundt omkring, klynker, prøver å skremme de vekk og ser på meg med sånne "hjelp meg"-øyne). Hvis folk går å setter seg rett i sofaen, så er det helt greit, men da vil han gå å snøse på de en stund. De får IKKE ta på han, da blit han hysterisk.

Han har aldri bitt noen, og jeg mener at han aldri kommer til å gjøre det, men man kan jo aldri være sikker.

Jeg har ikke gått på kurs med han, det er ikke kurs her i byen og vi har ikke mulighet til å kjøre heller.

Han er verdens snilleste hund når det bare er "kjentfolk" i nærheten. Jeg vil jo at alle skal få se hvor snill han er :lol:

Er det noen som har noen gode råd?

Det må jo være fælt å være redd alle som går forbi... Har vondt i fingrene nå :D Ble litt lengere en jeg trodde det skulle bli...

Skrevet

Jeg har opplevd noe lignende: Jeg ble bitt av en liten hund siden den var plaget av et par gutter som liten (og jeg er gutt) og derfor blandet den meg med de guttene og bet meg. Dette kan ha skjedd i ditt tilfelle òg, men jeg tviler.

Det er det enest forklatingen jeg kan ha :?

Skrevet

Jeg tror det er meget svært at løse sådan et problem desværre. :lol:

Men umiddelbart ville jeg sige at det vigtigste må være at vise, at man er lederen. For hvis hunden er fuldstændig klar over, at du er leder, så vil den måske være mere sikker på, at du nok skal kunne hjælpe den med alt der skulle komme - og dermed også fremmede mennesker.

Derudover ville det nok være godt at træne træne træne og træne med ham og dermed styrke hans selvtillid gennem øvelser som han udfører korrekt og får ros for.

Med hensyn til gæster kunne det måske være en mulighed at få dem til en efter en at sætte sig på hug og kigge ned i jorden væk for hunden afventende med en rigtig god godbid og så lade hunden selv tage godbidden når den er klar til det. Jeg tror det er vigtigt at gæsterne ikke laver pludselige bevægelser og heller ikke rejser sig hurtigt op når hunden har taget godbidden. -Og det skal nok helst i starten være folk der på ingen måde er bange for ham, for det kan han jo mærke.

Ellers kunne man kontakte en hundekonsulent eller træner der kan hjælpe dig på vej.

Det var hvad jeg kan finde på.

Med Venlig Hilsen Tina.

Skrevet

Det med lederskap tror jeg ikke er så viktig. Det viktigeste er at du gir han tillit til mennesker. La han hilse på noen fremmede inne. La de ha en godbit i hånda og gi dempede signaler. La det gå i hans tempo. Ikke la de klappe han hvis han ikke er klar for det, men bare gi han godbiter osv. Når han er klar kan de få klappe han. Det kan godt ta en stund, flere dager... Etterhvert vil han nok skjønne at de ikke er farlige. Når han blir såpass trygg kan du få ukjente mennesker ute til å prøve det samme.

Til og begynne med kan dere jo også gå på litt folksomme steder og se på folk :wink:

Skrevet
Med hensyn til gæster kunne det måske være en mulighed at få dem til en efter en at sætte sig på hug og kigge ned i jorden væk for hunden afventende med en rigtig god godbid og så lade hunden selv tage godbidden når den er klar til det. Jeg tror det er vigtigt at gæsterne ikke laver pludselige bevægelser og heller ikke rejser sig hurtigt op når hunden har taget godbidden. -Og det skal nok helst i starten være folk der på ingen måde er bange for ham, for det kan han jo mærke.

Det hjelper ikke at besøket setter seg ned, vi har prøvd det. Folk som kommer inn tørr ikke gjøre så mye når han holder på sånn, så de lager ingen plutselige og bråe bevegelser. Det var en mann fra Lofoten som kom på besøk for 2mnd siden, han er veldig flink med hunder. Han er et "hundemenneske". Men han er jo mann, og høy. Han prøvde å sette seg ned mot Theodor, å se ned i gulvet. Han hadde en ostebit i handa, som han strakk litt vekk fra kroppen. Theodor slo seg helt vrang. Theodor sprang rundt omkring i stua og bjeffet mot han, han spiste ikke ostebiten.. Når jeg prøvde å ta han, så sprang han fra meg. Han så helt skrekkslagen ut. Når jeg hadde fått tak i han, så måtte jeg sette han på rommet til moren min.

Det viktigeste er at du gir han tillit til mennesker. La han hilse på noen fremmede inne. La de ha en godbit i hånda og gi dempede signaler. La det gå i hans tempo. Ikke la de klappe han hvis han ikke er klar for det, men bare gi han godbiter osv. Når han er klar kan de få klappe han. Det kan godt ta en stund, flere dager... Etterhvert vil han nok skjønne at de ikke er farlige. Når han blir såpass trygg kan du få ukjente mennesker ute til å prøve det samme.

Til og begynne med kan dere jo også gå på litt folksomme steder og se på folk Wink

Har gjort dette helt siden jeg fikk han. Bruker å gå i byen med han av og til, da har jeg ikke kontroll over han. Han bruker å høre på meg til vanlig når vi går tur, men når vi går tur på plasser med mange folk så blir han ekstremt stresset. Ser ut som at han ikke vet hva han skal gjøre, han drar i båndet, bjeffer og reiser "bust". Han vil bort fra byen fortest mulig.

Prøvde å venne han til det litt å litt, at vi nærmet oss litt mere for hver dag som gikk Det virket litt, men ikke mye.

Jeg har ikke så mye peiling på hunder, så jeg føler meg helt maktesløs. Mamma å de andre vet heller ikke hva vi skal gjøre.

Vi har så si prøvd alt.

Så blir man så lei når folk som kommer forbi kommer med spydige kommentarer om at "den der jenta skulle aldri hatt en hund, hun har jo ikke kontroll over den" , "den der hunden skulle vært avlivet" og "hva er vitsen med å få seg hund når man ikke klarer med den" osv. Jeg får så lyst til å slippe han løs å få han til å bite de. Det er jo ikke min feil at han er sånn.

Noen som har noen gode råd? Noen veldig gode råd?

Skrevet

Jeg er redd det beste for hunden da er at den blir avlivet :lol: Sier ikke det for åvære dust ellerno, men det kan umulig ha det noe godt når den har det sånn, for mennesker er jo over alt. Dere kan jo ikke isolere dere fra omverdnen heller pga bikkja. Veldig leit, men det virker som om dere har prøvd det meste uten hell :D Håper dere greier å fikse opp i det

Skrevet

Jippi :(:(:D:D Idag så kom en dame på besøk, å hun har aldri være her før. Theodor begynte å bjeffe, som vanlig. MEN han gikk rett til dama og luktet å sleika på handa hennes :D :D Hun prøvde å stryke han, men det sa han nei til. Å når hun satte seg i sofaen, så kom han etter får å lukte på henne :D Er så glad og stolt at jeg nesten ikke klarer sitte i ro å skrive :P Det er første gang han har kommer så nært et fremmed menneske, uten å være sint... Det skjedde rett etter at jeg skrev svar her i sted :( Han fikk MASSE ros å godbiter.

Trodde aldri han skulle gjøre noe sånt, men det tok jo 1 år å få han til å gjøre det også da. Jeg vet at det er leeenge igjenn, men jeg ble så glad. Jeg må nå ha gjort noe rett da 8) Får håpe det bare går framover nå :(

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...