Gå til innhold
Hundesonen.no

Nervøs hund.


sonja89

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Jeg har en blandingshund, som er 1år nå. Faren er Boxer og moren er en eller annen trekkhund. Vi fikk han når han var 8-9 uker.

Han godtok meg og venninnen min med en gang, det var vi som hentet han, men han likte IKKE de andre på båten. Særlig ikke menn.

Når vi kom hjem, så gikk det ca 2 dager før han gikk til bestemoren min (jeg bodde hos bestemor da) og det gikk minst en uke før han gikk til onkelen min (han bodde i samme huset). Vi tenkte ikke så mye på det, han var liten og trengte bare litt tid på seg, trodde vi. Han likte ikke fremmende når vi gikk tur. Da knurret han og bjeffet, med halen mellom bena mens han reiste "bust". Han hoppet gjerne mot personen som gikk forbi, men torte aldri å gjøre noe. Det var alltid 1-2meters avstand. Han tisset av og til på seg, særlig hvis de som gikk forbi sa noe til meg eller han. Han har ikke vært redd ting ute i naturen (plastposer, pappesker ol) og han er veldig glad i andre hunder.

Jeg har aldri tvunget han til å gå til noen eller noe sånt, alt skjer i hannes tempo.

Når bestemor fikk besøk eller noe sånt, så satte han seg under et hjørne bord, og ble der. Hvis besøket var der i 3 timer, så satt han under bordet i 3 timer. Hvis de hadde noe godt i handa, som han skulle få, så strak han seg for å få det. Man skulle tro han ble 3 meter lang... Av og til torte han ikke ta det.

Nå går det bittelitt bedre. Han bjeffer på fremmende, og kan reise bust, men han knurrer ikke. Han drar for å komme vekk fra fremmende. Hvis noen går forbi, så ser han etter de leeeenge. Han ser etter de helt til de har gått fårbi et hjørne eller inn i et hus.

Hvis dert kommer folk inn i huset, så bjeffer han. Han bjeffer myyye. Når folk kommer inn, så får de ikke flytte på ting, da blir han helt fortvilet (går rundt omkring, klynker, prøver å skremme de vekk og ser på meg med sånne "hjelp meg"-øyne). Hvis folk går å setter seg rett i sofaen, så er det helt greit, men da vil han gå å snøse på de en stund. De får IKKE ta på han, da blit han hysterisk.

Han har aldri bitt noen, og jeg mener at han aldri kommer til å gjøre det, men man kan jo aldri være sikker.

Jeg har ikke gått på kurs med han, det er ikke kurs her i byen og vi har ikke mulighet til å kjøre heller.

Han er verdens snilleste hund når det bare er "kjentfolk" i nærheten. Jeg vil jo at alle skal få se hvor snill han er :lol:

Er det noen som har noen gode råd?

Det må jo være fælt å være redd alle som går forbi... Har vondt i fingrene nå :D Ble litt lengere en jeg trodde det skulle bli...

Skrevet

Jeg har opplevd noe lignende: Jeg ble bitt av en liten hund siden den var plaget av et par gutter som liten (og jeg er gutt) og derfor blandet den meg med de guttene og bet meg. Dette kan ha skjedd i ditt tilfelle òg, men jeg tviler.

Det er det enest forklatingen jeg kan ha :?

Skrevet

Jeg tror det er meget svært at løse sådan et problem desværre. :lol:

Men umiddelbart ville jeg sige at det vigtigste må være at vise, at man er lederen. For hvis hunden er fuldstændig klar over, at du er leder, så vil den måske være mere sikker på, at du nok skal kunne hjælpe den med alt der skulle komme - og dermed også fremmede mennesker.

Derudover ville det nok være godt at træne træne træne og træne med ham og dermed styrke hans selvtillid gennem øvelser som han udfører korrekt og får ros for.

Med hensyn til gæster kunne det måske være en mulighed at få dem til en efter en at sætte sig på hug og kigge ned i jorden væk for hunden afventende med en rigtig god godbid og så lade hunden selv tage godbidden når den er klar til det. Jeg tror det er vigtigt at gæsterne ikke laver pludselige bevægelser og heller ikke rejser sig hurtigt op når hunden har taget godbidden. -Og det skal nok helst i starten være folk der på ingen måde er bange for ham, for det kan han jo mærke.

Ellers kunne man kontakte en hundekonsulent eller træner der kan hjælpe dig på vej.

Det var hvad jeg kan finde på.

Med Venlig Hilsen Tina.

Skrevet

Det med lederskap tror jeg ikke er så viktig. Det viktigeste er at du gir han tillit til mennesker. La han hilse på noen fremmede inne. La de ha en godbit i hånda og gi dempede signaler. La det gå i hans tempo. Ikke la de klappe han hvis han ikke er klar for det, men bare gi han godbiter osv. Når han er klar kan de få klappe han. Det kan godt ta en stund, flere dager... Etterhvert vil han nok skjønne at de ikke er farlige. Når han blir såpass trygg kan du få ukjente mennesker ute til å prøve det samme.

Til og begynne med kan dere jo også gå på litt folksomme steder og se på folk :wink:

Skrevet
Med hensyn til gæster kunne det måske være en mulighed at få dem til en efter en at sætte sig på hug og kigge ned i jorden væk for hunden afventende med en rigtig god godbid og så lade hunden selv tage godbidden når den er klar til det. Jeg tror det er vigtigt at gæsterne ikke laver pludselige bevægelser og heller ikke rejser sig hurtigt op når hunden har taget godbidden. -Og det skal nok helst i starten være folk der på ingen måde er bange for ham, for det kan han jo mærke.

Det hjelper ikke at besøket setter seg ned, vi har prøvd det. Folk som kommer inn tørr ikke gjøre så mye når han holder på sånn, så de lager ingen plutselige og bråe bevegelser. Det var en mann fra Lofoten som kom på besøk for 2mnd siden, han er veldig flink med hunder. Han er et "hundemenneske". Men han er jo mann, og høy. Han prøvde å sette seg ned mot Theodor, å se ned i gulvet. Han hadde en ostebit i handa, som han strakk litt vekk fra kroppen. Theodor slo seg helt vrang. Theodor sprang rundt omkring i stua og bjeffet mot han, han spiste ikke ostebiten.. Når jeg prøvde å ta han, så sprang han fra meg. Han så helt skrekkslagen ut. Når jeg hadde fått tak i han, så måtte jeg sette han på rommet til moren min.

Det viktigeste er at du gir han tillit til mennesker. La han hilse på noen fremmede inne. La de ha en godbit i hånda og gi dempede signaler. La det gå i hans tempo. Ikke la de klappe han hvis han ikke er klar for det, men bare gi han godbiter osv. Når han er klar kan de få klappe han. Det kan godt ta en stund, flere dager... Etterhvert vil han nok skjønne at de ikke er farlige. Når han blir såpass trygg kan du få ukjente mennesker ute til å prøve det samme.

Til og begynne med kan dere jo også gå på litt folksomme steder og se på folk Wink

Har gjort dette helt siden jeg fikk han. Bruker å gå i byen med han av og til, da har jeg ikke kontroll over han. Han bruker å høre på meg til vanlig når vi går tur, men når vi går tur på plasser med mange folk så blir han ekstremt stresset. Ser ut som at han ikke vet hva han skal gjøre, han drar i båndet, bjeffer og reiser "bust". Han vil bort fra byen fortest mulig.

Prøvde å venne han til det litt å litt, at vi nærmet oss litt mere for hver dag som gikk Det virket litt, men ikke mye.

Jeg har ikke så mye peiling på hunder, så jeg føler meg helt maktesløs. Mamma å de andre vet heller ikke hva vi skal gjøre.

Vi har så si prøvd alt.

Så blir man så lei når folk som kommer forbi kommer med spydige kommentarer om at "den der jenta skulle aldri hatt en hund, hun har jo ikke kontroll over den" , "den der hunden skulle vært avlivet" og "hva er vitsen med å få seg hund når man ikke klarer med den" osv. Jeg får så lyst til å slippe han løs å få han til å bite de. Det er jo ikke min feil at han er sånn.

Noen som har noen gode råd? Noen veldig gode råd?

Skrevet

Jeg er redd det beste for hunden da er at den blir avlivet :lol: Sier ikke det for åvære dust ellerno, men det kan umulig ha det noe godt når den har det sånn, for mennesker er jo over alt. Dere kan jo ikke isolere dere fra omverdnen heller pga bikkja. Veldig leit, men det virker som om dere har prøvd det meste uten hell :D Håper dere greier å fikse opp i det

Skrevet

Jippi :(:(:D:D Idag så kom en dame på besøk, å hun har aldri være her før. Theodor begynte å bjeffe, som vanlig. MEN han gikk rett til dama og luktet å sleika på handa hennes :D :D Hun prøvde å stryke han, men det sa han nei til. Å når hun satte seg i sofaen, så kom han etter får å lukte på henne :D Er så glad og stolt at jeg nesten ikke klarer sitte i ro å skrive :P Det er første gang han har kommer så nært et fremmed menneske, uten å være sint... Det skjedde rett etter at jeg skrev svar her i sted :( Han fikk MASSE ros å godbiter.

Trodde aldri han skulle gjøre noe sånt, men det tok jo 1 år å få han til å gjøre det også da. Jeg vet at det er leeenge igjenn, men jeg ble så glad. Jeg må nå ha gjort noe rett da 8) Får håpe det bare går framover nå :(

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...