Gå til innhold
Hundesonen.no

Nervøs hund.


sonja89

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Jeg har en blandingshund, som er 1år nå. Faren er Boxer og moren er en eller annen trekkhund. Vi fikk han når han var 8-9 uker.

Han godtok meg og venninnen min med en gang, det var vi som hentet han, men han likte IKKE de andre på båten. Særlig ikke menn.

Når vi kom hjem, så gikk det ca 2 dager før han gikk til bestemoren min (jeg bodde hos bestemor da) og det gikk minst en uke før han gikk til onkelen min (han bodde i samme huset). Vi tenkte ikke så mye på det, han var liten og trengte bare litt tid på seg, trodde vi. Han likte ikke fremmende når vi gikk tur. Da knurret han og bjeffet, med halen mellom bena mens han reiste "bust". Han hoppet gjerne mot personen som gikk forbi, men torte aldri å gjøre noe. Det var alltid 1-2meters avstand. Han tisset av og til på seg, særlig hvis de som gikk forbi sa noe til meg eller han. Han har ikke vært redd ting ute i naturen (plastposer, pappesker ol) og han er veldig glad i andre hunder.

Jeg har aldri tvunget han til å gå til noen eller noe sånt, alt skjer i hannes tempo.

Når bestemor fikk besøk eller noe sånt, så satte han seg under et hjørne bord, og ble der. Hvis besøket var der i 3 timer, så satt han under bordet i 3 timer. Hvis de hadde noe godt i handa, som han skulle få, så strak han seg for å få det. Man skulle tro han ble 3 meter lang... Av og til torte han ikke ta det.

Nå går det bittelitt bedre. Han bjeffer på fremmende, og kan reise bust, men han knurrer ikke. Han drar for å komme vekk fra fremmende. Hvis noen går forbi, så ser han etter de leeeenge. Han ser etter de helt til de har gått fårbi et hjørne eller inn i et hus.

Hvis dert kommer folk inn i huset, så bjeffer han. Han bjeffer myyye. Når folk kommer inn, så får de ikke flytte på ting, da blir han helt fortvilet (går rundt omkring, klynker, prøver å skremme de vekk og ser på meg med sånne "hjelp meg"-øyne). Hvis folk går å setter seg rett i sofaen, så er det helt greit, men da vil han gå å snøse på de en stund. De får IKKE ta på han, da blit han hysterisk.

Han har aldri bitt noen, og jeg mener at han aldri kommer til å gjøre det, men man kan jo aldri være sikker.

Jeg har ikke gått på kurs med han, det er ikke kurs her i byen og vi har ikke mulighet til å kjøre heller.

Han er verdens snilleste hund når det bare er "kjentfolk" i nærheten. Jeg vil jo at alle skal få se hvor snill han er :lol:

Er det noen som har noen gode råd?

Det må jo være fælt å være redd alle som går forbi... Har vondt i fingrene nå :D Ble litt lengere en jeg trodde det skulle bli...

Skrevet

Jeg har opplevd noe lignende: Jeg ble bitt av en liten hund siden den var plaget av et par gutter som liten (og jeg er gutt) og derfor blandet den meg med de guttene og bet meg. Dette kan ha skjedd i ditt tilfelle òg, men jeg tviler.

Det er det enest forklatingen jeg kan ha :?

Skrevet

Jeg tror det er meget svært at løse sådan et problem desværre. :lol:

Men umiddelbart ville jeg sige at det vigtigste må være at vise, at man er lederen. For hvis hunden er fuldstændig klar over, at du er leder, så vil den måske være mere sikker på, at du nok skal kunne hjælpe den med alt der skulle komme - og dermed også fremmede mennesker.

Derudover ville det nok være godt at træne træne træne og træne med ham og dermed styrke hans selvtillid gennem øvelser som han udfører korrekt og får ros for.

Med hensyn til gæster kunne det måske være en mulighed at få dem til en efter en at sætte sig på hug og kigge ned i jorden væk for hunden afventende med en rigtig god godbid og så lade hunden selv tage godbidden når den er klar til det. Jeg tror det er vigtigt at gæsterne ikke laver pludselige bevægelser og heller ikke rejser sig hurtigt op når hunden har taget godbidden. -Og det skal nok helst i starten være folk der på ingen måde er bange for ham, for det kan han jo mærke.

Ellers kunne man kontakte en hundekonsulent eller træner der kan hjælpe dig på vej.

Det var hvad jeg kan finde på.

Med Venlig Hilsen Tina.

Skrevet

Det med lederskap tror jeg ikke er så viktig. Det viktigeste er at du gir han tillit til mennesker. La han hilse på noen fremmede inne. La de ha en godbit i hånda og gi dempede signaler. La det gå i hans tempo. Ikke la de klappe han hvis han ikke er klar for det, men bare gi han godbiter osv. Når han er klar kan de få klappe han. Det kan godt ta en stund, flere dager... Etterhvert vil han nok skjønne at de ikke er farlige. Når han blir såpass trygg kan du få ukjente mennesker ute til å prøve det samme.

Til og begynne med kan dere jo også gå på litt folksomme steder og se på folk :wink:

Skrevet
Med hensyn til gæster kunne det måske være en mulighed at få dem til en efter en at sætte sig på hug og kigge ned i jorden væk for hunden afventende med en rigtig god godbid og så lade hunden selv tage godbidden når den er klar til det. Jeg tror det er vigtigt at gæsterne ikke laver pludselige bevægelser og heller ikke rejser sig hurtigt op når hunden har taget godbidden. -Og det skal nok helst i starten være folk der på ingen måde er bange for ham, for det kan han jo mærke.

Det hjelper ikke at besøket setter seg ned, vi har prøvd det. Folk som kommer inn tørr ikke gjøre så mye når han holder på sånn, så de lager ingen plutselige og bråe bevegelser. Det var en mann fra Lofoten som kom på besøk for 2mnd siden, han er veldig flink med hunder. Han er et "hundemenneske". Men han er jo mann, og høy. Han prøvde å sette seg ned mot Theodor, å se ned i gulvet. Han hadde en ostebit i handa, som han strakk litt vekk fra kroppen. Theodor slo seg helt vrang. Theodor sprang rundt omkring i stua og bjeffet mot han, han spiste ikke ostebiten.. Når jeg prøvde å ta han, så sprang han fra meg. Han så helt skrekkslagen ut. Når jeg hadde fått tak i han, så måtte jeg sette han på rommet til moren min.

Det viktigeste er at du gir han tillit til mennesker. La han hilse på noen fremmede inne. La de ha en godbit i hånda og gi dempede signaler. La det gå i hans tempo. Ikke la de klappe han hvis han ikke er klar for det, men bare gi han godbiter osv. Når han er klar kan de få klappe han. Det kan godt ta en stund, flere dager... Etterhvert vil han nok skjønne at de ikke er farlige. Når han blir såpass trygg kan du få ukjente mennesker ute til å prøve det samme.

Til og begynne med kan dere jo også gå på litt folksomme steder og se på folk Wink

Har gjort dette helt siden jeg fikk han. Bruker å gå i byen med han av og til, da har jeg ikke kontroll over han. Han bruker å høre på meg til vanlig når vi går tur, men når vi går tur på plasser med mange folk så blir han ekstremt stresset. Ser ut som at han ikke vet hva han skal gjøre, han drar i båndet, bjeffer og reiser "bust". Han vil bort fra byen fortest mulig.

Prøvde å venne han til det litt å litt, at vi nærmet oss litt mere for hver dag som gikk Det virket litt, men ikke mye.

Jeg har ikke så mye peiling på hunder, så jeg føler meg helt maktesløs. Mamma å de andre vet heller ikke hva vi skal gjøre.

Vi har så si prøvd alt.

Så blir man så lei når folk som kommer forbi kommer med spydige kommentarer om at "den der jenta skulle aldri hatt en hund, hun har jo ikke kontroll over den" , "den der hunden skulle vært avlivet" og "hva er vitsen med å få seg hund når man ikke klarer med den" osv. Jeg får så lyst til å slippe han løs å få han til å bite de. Det er jo ikke min feil at han er sånn.

Noen som har noen gode råd? Noen veldig gode råd?

Skrevet

Jeg er redd det beste for hunden da er at den blir avlivet :lol: Sier ikke det for åvære dust ellerno, men det kan umulig ha det noe godt når den har det sånn, for mennesker er jo over alt. Dere kan jo ikke isolere dere fra omverdnen heller pga bikkja. Veldig leit, men det virker som om dere har prøvd det meste uten hell :D Håper dere greier å fikse opp i det

Skrevet

Jippi :(:(:D:D Idag så kom en dame på besøk, å hun har aldri være her før. Theodor begynte å bjeffe, som vanlig. MEN han gikk rett til dama og luktet å sleika på handa hennes :D :D Hun prøvde å stryke han, men det sa han nei til. Å når hun satte seg i sofaen, så kom han etter får å lukte på henne :D Er så glad og stolt at jeg nesten ikke klarer sitte i ro å skrive :P Det er første gang han har kommer så nært et fremmed menneske, uten å være sint... Det skjedde rett etter at jeg skrev svar her i sted :( Han fikk MASSE ros å godbiter.

Trodde aldri han skulle gjøre noe sånt, men det tok jo 1 år å få han til å gjøre det også da. Jeg vet at det er leeenge igjenn, men jeg ble så glad. Jeg må nå ha gjort noe rett da 8) Får håpe det bare går framover nå :(

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...