Gå til innhold
Hundesonen.no

Nervøs hund.


sonja89

Recommended Posts

Hei. Jeg har en blandingshund, som er 1år nå. Faren er Boxer og moren er en eller annen trekkhund. Vi fikk han når han var 8-9 uker.

Han godtok meg og venninnen min med en gang, det var vi som hentet han, men han likte IKKE de andre på båten. Særlig ikke menn.

Når vi kom hjem, så gikk det ca 2 dager før han gikk til bestemoren min (jeg bodde hos bestemor da) og det gikk minst en uke før han gikk til onkelen min (han bodde i samme huset). Vi tenkte ikke så mye på det, han var liten og trengte bare litt tid på seg, trodde vi. Han likte ikke fremmende når vi gikk tur. Da knurret han og bjeffet, med halen mellom bena mens han reiste "bust". Han hoppet gjerne mot personen som gikk forbi, men torte aldri å gjøre noe. Det var alltid 1-2meters avstand. Han tisset av og til på seg, særlig hvis de som gikk forbi sa noe til meg eller han. Han har ikke vært redd ting ute i naturen (plastposer, pappesker ol) og han er veldig glad i andre hunder.

Jeg har aldri tvunget han til å gå til noen eller noe sånt, alt skjer i hannes tempo.

Når bestemor fikk besøk eller noe sånt, så satte han seg under et hjørne bord, og ble der. Hvis besøket var der i 3 timer, så satt han under bordet i 3 timer. Hvis de hadde noe godt i handa, som han skulle få, så strak han seg for å få det. Man skulle tro han ble 3 meter lang... Av og til torte han ikke ta det.

Nå går det bittelitt bedre. Han bjeffer på fremmende, og kan reise bust, men han knurrer ikke. Han drar for å komme vekk fra fremmende. Hvis noen går forbi, så ser han etter de leeeenge. Han ser etter de helt til de har gått fårbi et hjørne eller inn i et hus.

Hvis dert kommer folk inn i huset, så bjeffer han. Han bjeffer myyye. Når folk kommer inn, så får de ikke flytte på ting, da blir han helt fortvilet (går rundt omkring, klynker, prøver å skremme de vekk og ser på meg med sånne "hjelp meg"-øyne). Hvis folk går å setter seg rett i sofaen, så er det helt greit, men da vil han gå å snøse på de en stund. De får IKKE ta på han, da blit han hysterisk.

Han har aldri bitt noen, og jeg mener at han aldri kommer til å gjøre det, men man kan jo aldri være sikker.

Jeg har ikke gått på kurs med han, det er ikke kurs her i byen og vi har ikke mulighet til å kjøre heller.

Han er verdens snilleste hund når det bare er "kjentfolk" i nærheten. Jeg vil jo at alle skal få se hvor snill han er :lol:

Er det noen som har noen gode råd?

Det må jo være fælt å være redd alle som går forbi... Har vondt i fingrene nå :D Ble litt lengere en jeg trodde det skulle bli...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har opplevd noe lignende: Jeg ble bitt av en liten hund siden den var plaget av et par gutter som liten (og jeg er gutt) og derfor blandet den meg med de guttene og bet meg. Dette kan ha skjedd i ditt tilfelle òg, men jeg tviler.

Det er det enest forklatingen jeg kan ha :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er meget svært at løse sådan et problem desværre. :lol:

Men umiddelbart ville jeg sige at det vigtigste må være at vise, at man er lederen. For hvis hunden er fuldstændig klar over, at du er leder, så vil den måske være mere sikker på, at du nok skal kunne hjælpe den med alt der skulle komme - og dermed også fremmede mennesker.

Derudover ville det nok være godt at træne træne træne og træne med ham og dermed styrke hans selvtillid gennem øvelser som han udfører korrekt og får ros for.

Med hensyn til gæster kunne det måske være en mulighed at få dem til en efter en at sætte sig på hug og kigge ned i jorden væk for hunden afventende med en rigtig god godbid og så lade hunden selv tage godbidden når den er klar til det. Jeg tror det er vigtigt at gæsterne ikke laver pludselige bevægelser og heller ikke rejser sig hurtigt op når hunden har taget godbidden. -Og det skal nok helst i starten være folk der på ingen måde er bange for ham, for det kan han jo mærke.

Ellers kunne man kontakte en hundekonsulent eller træner der kan hjælpe dig på vej.

Det var hvad jeg kan finde på.

Med Venlig Hilsen Tina.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med lederskap tror jeg ikke er så viktig. Det viktigeste er at du gir han tillit til mennesker. La han hilse på noen fremmede inne. La de ha en godbit i hånda og gi dempede signaler. La det gå i hans tempo. Ikke la de klappe han hvis han ikke er klar for det, men bare gi han godbiter osv. Når han er klar kan de få klappe han. Det kan godt ta en stund, flere dager... Etterhvert vil han nok skjønne at de ikke er farlige. Når han blir såpass trygg kan du få ukjente mennesker ute til å prøve det samme.

Til og begynne med kan dere jo også gå på litt folksomme steder og se på folk :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med hensyn til gæster kunne det måske være en mulighed at få dem til en efter en at sætte sig på hug og kigge ned i jorden væk for hunden afventende med en rigtig god godbid og så lade hunden selv tage godbidden når den er klar til det. Jeg tror det er vigtigt at gæsterne ikke laver pludselige bevægelser og heller ikke rejser sig hurtigt op når hunden har taget godbidden. -Og det skal nok helst i starten være folk der på ingen måde er bange for ham, for det kan han jo mærke.

Det hjelper ikke at besøket setter seg ned, vi har prøvd det. Folk som kommer inn tørr ikke gjøre så mye når han holder på sånn, så de lager ingen plutselige og bråe bevegelser. Det var en mann fra Lofoten som kom på besøk for 2mnd siden, han er veldig flink med hunder. Han er et "hundemenneske". Men han er jo mann, og høy. Han prøvde å sette seg ned mot Theodor, å se ned i gulvet. Han hadde en ostebit i handa, som han strakk litt vekk fra kroppen. Theodor slo seg helt vrang. Theodor sprang rundt omkring i stua og bjeffet mot han, han spiste ikke ostebiten.. Når jeg prøvde å ta han, så sprang han fra meg. Han så helt skrekkslagen ut. Når jeg hadde fått tak i han, så måtte jeg sette han på rommet til moren min.

Det viktigeste er at du gir han tillit til mennesker. La han hilse på noen fremmede inne. La de ha en godbit i hånda og gi dempede signaler. La det gå i hans tempo. Ikke la de klappe han hvis han ikke er klar for det, men bare gi han godbiter osv. Når han er klar kan de få klappe han. Det kan godt ta en stund, flere dager... Etterhvert vil han nok skjønne at de ikke er farlige. Når han blir såpass trygg kan du få ukjente mennesker ute til å prøve det samme.

Til og begynne med kan dere jo også gå på litt folksomme steder og se på folk Wink

Har gjort dette helt siden jeg fikk han. Bruker å gå i byen med han av og til, da har jeg ikke kontroll over han. Han bruker å høre på meg til vanlig når vi går tur, men når vi går tur på plasser med mange folk så blir han ekstremt stresset. Ser ut som at han ikke vet hva han skal gjøre, han drar i båndet, bjeffer og reiser "bust". Han vil bort fra byen fortest mulig.

Prøvde å venne han til det litt å litt, at vi nærmet oss litt mere for hver dag som gikk Det virket litt, men ikke mye.

Jeg har ikke så mye peiling på hunder, så jeg føler meg helt maktesløs. Mamma å de andre vet heller ikke hva vi skal gjøre.

Vi har så si prøvd alt.

Så blir man så lei når folk som kommer forbi kommer med spydige kommentarer om at "den der jenta skulle aldri hatt en hund, hun har jo ikke kontroll over den" , "den der hunden skulle vært avlivet" og "hva er vitsen med å få seg hund når man ikke klarer med den" osv. Jeg får så lyst til å slippe han løs å få han til å bite de. Det er jo ikke min feil at han er sånn.

Noen som har noen gode råd? Noen veldig gode råd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er redd det beste for hunden da er at den blir avlivet :lol: Sier ikke det for åvære dust ellerno, men det kan umulig ha det noe godt når den har det sånn, for mennesker er jo over alt. Dere kan jo ikke isolere dere fra omverdnen heller pga bikkja. Veldig leit, men det virker som om dere har prøvd det meste uten hell :D Håper dere greier å fikse opp i det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jippi :(:(:D:D Idag så kom en dame på besøk, å hun har aldri være her før. Theodor begynte å bjeffe, som vanlig. MEN han gikk rett til dama og luktet å sleika på handa hennes :D :D Hun prøvde å stryke han, men det sa han nei til. Å når hun satte seg i sofaen, så kom han etter får å lukte på henne :D Er så glad og stolt at jeg nesten ikke klarer sitte i ro å skrive :P Det er første gang han har kommer så nært et fremmed menneske, uten å være sint... Det skjedde rett etter at jeg skrev svar her i sted :( Han fikk MASSE ros å godbiter.

Trodde aldri han skulle gjøre noe sånt, men det tok jo 1 år å få han til å gjøre det også da. Jeg vet at det er leeenge igjenn, men jeg ble så glad. Jeg må nå ha gjort noe rett da 8) Får håpe det bare går framover nå :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...