Gå til innhold
Hundesonen.no

Greyhound


Decarabia
 Share

Recommended Posts

Rasenavn: Greyhound

Ischmaleto1.jpg

Bilde tatt av Siw Tonje Bjerhelund (Another Story)

Ischma.jpg

Bilde tatt av Lill Ydse

Type: Mynde

Størrelse: Stor (Hannhund: 71-76cm Tispe:68-71cm

Aktivitetsbehov: Middels

Pelslengde: Kort

Behov for pelsstell: Nei, veldig lite.

Allergivennlig: Nei

Fargevarianter: Sort, hvit, rød, fawn, gulbrun, brindle eller disse farger i kombinasjon med hvitt.

Temeperament/atferd: Har en bemerkelseverdig styrke og utholdenhet. Intelligent, vennlig, hengiven og stabilt temperament.

Opprinnelseland: Storbritania

Greyhound er en hund som i usedvanlig grad forener kraft og symmetrisk eleganse. Hunden har utmerkede egenskaper både som veddeløpshund og, ikke minst, som selskapshund.

Disse to egenskapene rendyrkes som regel i ulike avlslinjer.

Karakteristikk

Standarden for greyhound har ikke vært spesielt detaljert. Det overordnede målet har vært å få fram hunder med et karakteristisk helhetsinntrykk. Det skal framkomme særlig gjennom kombinasjon av kraft, eleganse og harmoniske bevegelser. Hunden må ikke være så kraftig at den blir klumpete, heller ikke for spinkel. Hundens linjeføring er utpreget harmonisk og symmetrisk, uten forstyrrende eller avbrutte konturer. Hundens siluett danner en rekke svake S-linjer som går over i hverandre. En greyhound skal ha et langt og fjærende trav.

De vanligste fargene er svart, brindle og rød, enten ensfarget eller som tegninger på hvit bunn.

Høyden er oppgitt til 71-76cm for hannhunder og 68-71cm for tisper, men det vesentligste er helhetsinntrykket.

Historikk

Forfedrene til våre dagers greyhound levde for flere tusen år siden i Midt-Østen. Slike hunder var tidlig kjent i Hellas, og derfra kom de videre til Romerriket. Romerne var et ekspansivt folkeferd. De brakte med seg sine mynder til England. Der er det omtalt i skrifter og lover allerede på 800-tallet, og rundt år 1000 ble det nøye fastslått hvem som hadde rett til å eie greyhounds. Navnet på rasen skriver seg muligens fra et gammelt anglosaksisk ord for hund.

I England ble hundene utviklet til å fylle to funksjoner, de skulle både være dyktige jakthunder og trivlige hunder å omgåes med i det daglige. Dermed fikk greyhounden også utviklet sine sosiale egenskaper.

I århundrer var det forbeholdt adelen å eie greyhounds. På 1900-tallet ble så veddeløpssporten etter hvert uhyre populær, samtidig som det ikke lenger var aktuelt å forbeholde greyhounds for visse sosiale lag. Det åpnet for en utvikling av to mer eller mindre spesialiserte typer greyhounds; veddeløpshunden, der fart og vinnerinstinkt var eneste avlskriterium, og selskaps-og utstillingshunden, der det vakre og harmoniske i utseende og bevegelse, i tillegg til en trivlig atferd, var egenskaper som ble vektlagt. Men det må legges til at også en selskapsgreyhound godt kan vise seg å ha fine løpsegenskaper, og det finnes utstillingschampioner med veddeløpslisens. Likeledes kan også løpshundene ha gode egenskaper som selskapshund.

Interessen for løp med greyhounds har dessverre ligget noe nede her til lands, men aktiviteten er nå igjen stigende. Løpstrening skjer nå ukentlig i sommerhalvåret i Oslo-området.

Oppdragelse

Som valp er greyhounden svært åpen, glad og frimodig, helt uten den verdighet som den etter hvert får som voksen. Innendørs vil en voksen greyhound være rolig, så fremt den får regelmessig mosjon og aktivisering. Imidlertid bruker enkelte greyhounds noe lengre tid på å bli voksne og verdige! Det kan være lett å oppfatte en greyhound som en nærmest vill løpsmaskin, som tar opp jakten på alt som beveger seg. Dette bildet stemmer nok ikke. Som vi har sett, har engelskmennene gjennom århundrer avlet på disse hundene også med tanke på at de skulle være trivlige å leve med. Hvis en behandler hunden fornuftig, vil en derfor i det daglige kunne omgås en harmonisk, rolig og veltilpasset hund.

De fleste greyhounds tilpasser seg sine eiere uten all verdens opplæring og dressur. Man må selvsagt vise hunden på vanlig måte hva som er tillatt og ikke tillatt. Videre består den viktigste opplæringen i at hunden får være med på mest mulig, at den blir behandlet vennlig og med respekt. Den setter stor pris på å bli kjælt med.

Forfølgelsesinstinktet er klart tilstede hos hunden. Det betyr at en må tenke på hvor og når en slipper hunden. Når jaktlysten først er tent i en greyhound, er det som regel vanskelig for eieren å trenge gjennom med sine fromme ønsker, men slik er det jo for de fleste hunderaser. Likevel er greyhound av natur såpass kultivert at den ikke går rundt og ”eksploderer” i alle retningar. En luftetur i parken vil som regel være en fornøyelse.

Mosjon

En greyhound vokser raskt og er derfor noe ”sårbar” i denne tiden. Inntil den er voksen skal den vokse i harmoni med seg selv uten for hard mosjon, slik at ben, sener og muskler får utviklet seg korrekt. Lek i sitt eget tempo og korte turer er tilstrekkelig mosjon i oppveksten. Når hunden er 15-18måneder, kan mosjonen tilta. Mange greyhounds vil gjerne ta ut sitt behov for mosjon gjennom en skikkelig løpetur et par-tre ganger i uken hvis de får anledning til det. De setter stor pris på å få leke med andre hunder, gjerne av samme rase, så lenge lekekameraten ikke blir for gneldrete, vaktsom eller pågående. Men hunden skal ikke bare ha slik lekemosjon, det vil ikke i tilstrekkelig grad utvikle en harmonisk musklatur og gode bevegelser. Turer i bånd, jogging eller sykling sammen med hunden på riktig underlag kan anbefales.

Helse

Det er små helseproblemer med rasen. Få av nåtidens aktuelle hundesykdommer er påvist på greyhounden. Vi høster nå goder av tidligere oppdretteres konsekvente og fornuftige avlsprogram opp gjennom tidene.

Rasen i Norge

De norske og svenske greyhounds har i årenes løp utviklet seg til en meget homogen stamme av høy kvalitet. Hunder fra denne berømte greyhoundstammen finnes nå i en rekke land verden over. Selv i rasens hjemland, England, finnes flere champions med norsk/svenske hunder i stamtavlen.

Det har vært en stigende interesse for greyhound i Norge de senere år, selv om rasen ikkje har spesielt stor utbredelse. I 2003 ble det registrert 30 hunder. Rasen er organisert i Norsk Greyhound Klubb som ble etablert i 1952. Klubben har mer enn 130 medlemmer. Norsk Greyhound klubb arrangerer årlig en større utstilling med 40-50 greyhounds, i tillegg til de andre mynderasene.

Greyhounden i det daglige

Enkelte greyhounds kan være noe vaktsomme, men det skjer i så fall uten mye bråk og bjeffing. Hunden bjeffer i det hele tatt meget sjelden, og bare hvis noe spesielt skjer.

Hunden er svært lettstelt. Regelmessig børsting holder pelsen fin og blank. Bading er sjelden påkrevet. Den røyter likevel en del, selv om den er korthåret. Gjennom riktig fóring og mosjon vil en raskt kunne se hvordan hunden når sitt optimale, både i utsende og bevegelser. Hunden spiser for øvrig ganske mye, særlig i aktive perioder. La hunden selv bestemme fórmengden. En greyhound som får tilstrekkelig med mat og mosjon vil aldri bli fet. Den vil være vakker og harmonisk med seg selv.

Dette er hentet ut fra greyhoundens side www.greyhoundklubben.no

Er det bare meg her inne som har greyhound?

Har en valp på 6 mnd. Hun er helt rød, bortsett fra litt sort i ansiktet som er i ferd med å forsvinne. Greyhounden er en veldig herlig hund De er rolige og omgjengelige. De elsker fremmede og sitter gjerne i fanget. De er en stor rase, men innbiller seg at de er veldig små. De krever ikke så mye aktivisering, men vil gjerne rase fra seg om dagen om mulig. Som de fleste mynderaser jakter de gjerne ting som beveger seg. Noen greyhounder brukes også i AG og LP.

Man får en greyhoun i alle farger og fargevariasjoner.

Nedenfor er det bilde av greyen min. Hun heter Ischma og kommer fra kennel Another Story.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...