Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • 2 years later...
Skrevet

Inspirert av andre tråder legger jeg inn litt om min pumi:'

Navn: Bissibingens Delight BiAm "Comma"

Oppdretter: Bissibingen

Farge: Grå

Født: 07.06.08

Kjønn: tispe

Brukes til: Lydighet, Agility (men er kun valp foreløpig)

_MG_5011.jpg

_MG_5010.jpg

_MG_48281.jpg

  • 3 years later...
Skrevet

Har for øyeblikket 5pumier da Schenda har fått sitt første valpekull.

Her er mine nydelige pumier:

Schenda : 53u2vn.jpg

Tispe 1 : mtb604.jpg

3,5 uker gammel etter ormekuren. Man kan nesten høre hvordan det knaker oppi hodet hennes mens hun prøver å tenke ut en måte å bli kvitt den ekle smaken i munnen på ;)

Hann 2 : 2mxmt7r.jpg

3,5 uker. Det var tydelig at han ikke likte smaken, men han tok det som en mann ;) Han er veldig pen og har allerede annlegg for en helt utrolig pelskvalitet!

Tispe 4: 1kd8z.jpg

3,5 uker Slik satt hun i over 1 min! Kanskje den ekle smaken i munnen bare forsvinner av seg selv om jeg sitter stille som en mus?!

Hann 5: 1h5mzd.jpg

3,5 uker Han rett og slett brakk seg, dette smakte apsolutt ikke godt! Han er minst, men full av liv, valpekassens sjarmerende klovn :D

Skrevet

qq8mye.jpg

Pumi er en mellomstor hund av terriertype. Den er opprinnelig en ungarsk vakt og gjeterhund, trolig resultat av kryssning mellom Spets, Terrier, Puli og Briard.

Pumien er bokstavelig talt en stor hund i liten kropp. Den ble tidligere brukt til å gjete storfe og til å holde rotter og mus unna foret på gården.

Den er mest kjent i vårt naboland Sverige men ettersom flere og flere får øynene opp for denne fantastiske lydighets- og agillity-hunden så øker antallet også her i Norge, men med kun 80-100 individer her til lands så er det fremdeles "eksotisk" å eie en Pumi.

Det som kjennetegner en pumi er de glade livlige ørene som gir den sitt koalabjørn lignende utseende og dette sammen med dens klovnaktige vesen gjør pumien til en glede å ha som sin beste venn. Pumien er en tværs igjennom koselig rase som vil gjøre deg glad så lenge den lever. Og det kan være lenge, vet om 13 år gamle pumier som fremdeles nyter og går agillity, så pumier på14 -15 år er ikke uvanelig! Du får med deg alt det positive i en gjeterhund uten alt det gjeter stresset som du kan finne hos noen av de andre gjeter rasene. Men som de fleste andre rasene i gr. 1 så er det en rase som trenger mye mosjon og ikke minst hjernetrim. Om den ikke får dette så finner den på ting for å underholde seg selv, noe som sjeldent blir veldig koselig.

Pelsstellet på pumien er også noe spesielt, den skal aldri kjemmes våt eller med karde, kun med metallkam når den er tørr noe den skal bli på en naturlig måte. Akkurat som puddelen så skal den nappes i ørene og klippes men da kun med saks og ikke maskin.

Helse messig så er pumien veldig bra, det kan dukke opp noe HD og er en liten fare for noen øyesykdommer. Men dette holdes i sjakk ved HD røngting og gjevnlig øyelysning hos alle avlsdyr og valpene.

Pumien trenger en fast, kjærlig og ikke minst rettferdig oppdragelse og du kommer helt klart lengst med positive metoder.

Alt fra helt hvitt til helt sort er tillatt men fargen skal være ensfarget. Grå i forskjellige nyanser er også tillatt og mest vanlig.

Idealhøyden for en hannhund er 43-45 cm (tillatt: 41-47 cm). For en tispe er idealhøyden 40-42 cm (tillatt 38-44 cm).

Den kan være mistenksom og vaktsom mot fremmede, så sosialisering fra ung alder er viktig.

Det kan være mye lyd i en Pumi, men det går an å lære den når og hvor den får bjeffe.

Røyter ikke

Lettlært

Lojal

Familiekjær

God størrelse

Anbefaler alle som er interresert i denne fantastiske rasen å gå inn på : www.kur.no eller www.schendas.com

  • 8 years later...
Skrevet

Jeg prøver meg på å dra opp denne tråden igjen. Jeg vurderer pumi som neste hund, men er litt usikker på dette med lyd. Hvor mye lyd er mye lyd? Er det på nivå med islandsk fårehund? Håper det er noen heldige pumi-eiere på forumet (eller noen som har vært litt borti rasen) som kan opplyse meg  ?️‍♀️

Skrevet
På 7/30/2020 at 2:51 AM, Torvald tåke skrev:

Jeg prøver meg på å dra opp denne tråden igjen. Jeg vurderer pumi som neste hund, men er litt usikker på dette med lyd. Hvor mye lyd er mye lyd? Er det på nivå med islandsk fårehund? Håper det er noen heldige pumi-eiere på forumet (eller noen som har vært litt borti rasen) som kan opplyse meg  ?️‍♀️

Ja det er mye lyd ? hilsen pumieier. 

De har veldig lett for å bjeffe og de har veldig høy lyd på bjeffinga si ? jeg kjenner ikke til Islandsk fårehund men bjeffer de også mye så er det sikkert ikke mindre lyd i pumien. herlige hunder men man må være klar over at mange individer har mye lyd i seg, selv om man jobber med det fra hunden er valp ? 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...