Jump to content
Hundesonen.no

Tyttebæra

Medlemmer
  • Content Count

    506
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    14

Posts posted by Tyttebæra


  1. 11 hours ago, Miloficent said:

    Jeg er også i gang med diverse trening til nr 2 kommer, men jeg har foreløpig god tid! Nr 2 er ikke regnet å komme før høst/vinter. Merker at det er noen ting jeg også har vært lat på, men som helst bør være i boks når det blir to hunder i hus - ellers blir det fort galehus😅

    Rart med det, adferd som var helt håndterlig da man hadde en hund blir brått kaos når man får nummer 2. :blink::P Dedikert du da, som er i gang allerede! Jeg har ventet siden januar på at valpen min skulle bli født, men er først nå som jeg er tildelt valp at jeg har begynt å ta tak i ting. :icon_redface:

    Hvilken rase er det du planlegger? :)

    • Haha 1

  2. 13 hours ago, litchi said:

    Er litt frustrert over dagens tur. Vi avslutta turen med et slipp på en inngjerdet fotballbane så hundene skulle få løpe litt. De koste seg og valpen fant seg plutselig en liten ball og da var det gjort. Han er umulig å få til å komme tilbake når han har leke eller ball. Jeg prøvde alt. Løp rundt som en gærning, la meg ned på bakken, rulla rundt, jubla, hoia og lata som vi gikk uten han. Han bare løper rundt meg og "erter". Føles umulig at denne hunden skal bli en apporterende jakthund 😅 Frustrende å bruke 30 min på dette når jeg hadde dårlig tid før jobb. Neste gang blir det langline selv om vi selv ikke har med ball eller dummy.

    Føler med deg. :pinch: Min forrige hund holdt på akkurat likedan, ikke tale om at hun skulle komme tilbake til meg hvis hun slapp løs og fant et eller annet. Hun var en skikkelig ertekrok, løp forbi meg fram og tilbake akkurat så vidt unna rekkevidde. Kunne nesten høre henne rope: "Erta berta, du klarer ikke å ta meg!". Har tilbrakt noen frustrerte 15-30 minutter på sånne epsidoer, ja ... møkkabikkje. :getlost::lol:

    AN er jeg i full gang med forberedelser til valpen kommer. Har blitt enig med gamlingen om at vi begge har et forbedringspotensiale på enkelte områder. Han har noen ... *kremt* unoter ..., som skyldes min latskap. :icon_redface: Jeg er lei av å ha hunder som bombaderer ytterdøra hver gang det kommer noen, så da var tanken å faktisk investere litt tid i dette denne gangen. Målet er at hundene skal gå i kurven sin når det ringer eller banker på døra. Bør ha tid til å få trent inn rutinen noenlunde med gamlingen før valpen kommer. :)

    • Like 1

  3. Henger ikke helt med i tråden, så: Gratulerer til dere som har fått tildelt eller hentet valp allerede! Krysser fingrene for dere som enda venter. :)

    Jeg henter valp i løpet av sommeren, litt skrekkblandet fryd å skulle begynne helt på nytt igjen. Er en dachs som blir det nye jakthåpet i heimen. :wub: Gleder meg til å bli kjent med det nye tilskuddet og se rampungen gro seg til.

    1 hour ago, Miffen said:

    Vanskelig valg her. Vi har snakket mye med en oppdretter jeg liker veldig godt. Hundene er fine og både helse, utstillingsresultater og gemytt er bra. Eneste er at det er uventet når de skal ha kull. Planen har vært i år, men virker ikke som de var planlagt kombinasjon engang. Denne oppdretterr  har tilbudt oss å få låne en hund på turer i sommer for å kjenne hvordan det er. Og har jo sagt jeg skal ha valp av denne oppdretteren.

    Så er det en annen oppdretter som skal ha parring nå. Utrolig fine hunder, flott helse. Oppdretter har holdt på lenge, kjempegode utstillingsresultater og er veldig opptatt av helse. Liker veldig godt hundene til denne oppdrettere, og har jo veldig lyst på en herfra.

    Har liksom blitt litt venn med første oppdretter og. 😅

    Da må du finne ut av hva som er viktigst: valp på et gitt tidspunkt eller valp fra den spesifikke oppdretter.

    Hvis du ønsker valp i år, er det ikke verre enn at du sier til oppdretter 1 at det er i år det passer best med valp. Hvis de da ikke skal ha kull i år ønsker du å vurdere andre kull. De fleste oppdrettere vil ha forståelse for det, det er jo ingen garanti for at det blir valp til deg i et kull. Tispa kan gå tom, det blir en valp i kullet eller det kommer 1 av det kjønnet du skal ha og 6 av det du ikke skal ha (jepp, egne opplevelser :lol:). Det kan være lurt å holde utkikk etter flere kull som kan være aktuelle.

    • Like 1

  4. Nå er ikke jeg så ung lenger, men har hatt hund siden jeg var 15 år og studerer igjen nå. Slik jeg ser det er de største hindringene for hundehold i studenthverdagen to ting: økonomi og tid. Litt avhengig av hvor du bor, kan leiemarkedet være en tredje hindring.

    Jeg er ikke noe supermenneske, med studier, hund og et gjennomsnittlig sosialt liv har jeg mer enn nok å henge fingrene i. De periodene jeg har jobbet mye i tillegg, må noe av det andre nedprioriteres. For meg er gode studiekamerater viktig for trivsel, det er noe jeg prøver å unngå å nedprioritere. Nå er det mye obligatorisk på mitt studie så jeg får slått flere fluer i en smekk mens jeg er på skolen, men når dette kombineres med jobb blir det likevel en del tid borte fra hundene. Har man mindre obligatorisk og jobber lite har man en mer fleksibel hverdag enn dette da.

    Økonomi er den andre faktoren jeg tenker en del over. Bare det nødvendigste stikker av med noen lapper i løpet av måneden og det skal ikke så mange store utgifter til før studentøkonomien begynner å skjelve litt. Skal man trene/konkurrere aktivt går det mye penger til utstyr, medlemskap, påmelding og transport. Gjerne bør man ha egen bil. Per nå har jeg for eksempel ikke økonomi til å trene aktivt og konkurrere innen noen krevende sport. Kommer til å trene og stille nyhunden på noen utstillinger og prøver, men kun sporadisk og i nærområdet. Jeg ønsker heller ikke en stor hund nå, rett og slett på grunn av økte økonomiske utgifter knyttet til størrelse.

    Hundehold er veldig givende for meg og jeg har mye glede av det. Med prioritering kan man få til det meste, spørsmålet blir hvor mye man er villig til å ofre av andre ting for den type hundehold man ønsker seg. :)

    • Like 2

  5. 4 hours ago, Wilhelmina said:

    Helt uenig. Min erfaring er at hannhunder som trener aktivt i klubb som regel lærer seg å takle løpetisper helt greit, de omgås jo "hele tiden". Det er de vi møter i hverdagen, for eksempel på bussen, hos veterinæren eller på tur, som ser ut til å ha størst problemer. Noe skyldes sikkert dårlig avl, men det er jammen mye som kunne vært trent på også.

    Ei tispe som står er noe annet enn ei tispe med "bare" løpetid. Konsekvensen av å eie intakte hannhunder er at de har kjønnsdrift, hvorfor skal man undertrykke et så grunnleggende instinkt i en så kunstig situasjon? Får du kontakt med hunden så kan jeg se poenget, men de fleste hannhunder vil vel ha kun en tanke i hodet.

    Jeg er enig i at hannhunder bør få erfaring med løpetisper (som ikke står) for å lære seg at generell "godlukt" ikke betyr at hun er klar og på flørter'n. Jeg mener likevel at det er greit å gi en beskjed før fellestreninger slik at hannhundeiere kan forberede seg og planlegge hvordan man skal trene på akkurat dette, eller velge å avstå.

    • Like 3

  6. Jeg mener det er høflig at folk gir beskjed når de planlegger å ta med løpetispa si på trening, da gir de andre muligheten til å velge å avstå fra den treninga hvis de vil. Som regel er det en del som deltar på fellestreninger for det sosiale eller for å aktivisere hunden, har man ingen planer om å konkurrere har det begrenset verdi å trene på stående løpetisper med den tungmotiverte eurasieren eller overhormonelle labradoren på 1,5 år.

    Gutten her har bodd med ei tispe over halve livet sitt og han er en grei fyr rundt løpetisper, men jeg forventer virkelig ikke at han skal være "på" og trenbar rundt ei deilig tispe som står. Det ville vært urettferdig. Å si at hannhundene bare må "lære seg å omgås" tisper som står, viser veldig liten forståelse for hva slags drifter som bor i intakte hannhunder. Noen arbeidsjern takler dette fint, men tungmotiverte hanner gjør ikke det.

    • Like 2

  7. Når noen presenterer hunden sin som familiehund, tenker jeg på en hund som hovedsakelig ble skaffet for å være et familiemedlem, altså å ha en hund man kan ha med på tur, trene enkle ting med, som er lett å oppdra til å fungere godt i en uforutsigbar hverdag og som tolererer barn i alle aldre. Den trenger ikke nødvendigvis være lite krevende generelt i form av aktivitet, verken fysisk eller mentalt, men den må være tilpasningsdyktig og tåle perioder med mindre aktivitet.

    En jakthund, brukshund eller gjeterhund kan selvfølgelig også være en familiehund, de fleste er jo det i dag. I Norge tar jeg det vel litt for gitt at hundene automatisk er det.  Som regel vil man da presentere disse hundene som et av de førstnevnte, eks. jakthund, for så å legge til at det også er en familiehund.

    Det jeg legger i "typene" blir da hvilket formål hunden hovedsakelig ble anskaffet for og brukes til. Jeg ser ingen motsetning i en familiehund og en hund som brukes til litt utstilling, rally eller lydighet, hunden er hovedsakelig en familiehund. Skaffer du derimot en hund til jakt blir denne delen en viktig del av hundeholdet, det gjør at jeg ville kalt den en jakthund - selv om den også er en familiehund i hverdagen.

    • Like 2

  8. Siden det er lenge siden jeg har diskutert dette, ble jeg plutselig nysgjerrig på hva dere som er aktive her inne nå om dagen mener rundt temaet. :)

    • Hvordan setter du grenser?
    • Hvilke(n) metode(r) bruker du?
    • Hvorfor gjør du det på akkurat denne måten?

    Merk at jeg sikter til oppdragelse som i å skape en hund som fungerer godt i hverdagslige situasjoner, ikke innlæring/trening ifb. med sport eller annet bruk. Jeg tenker på situasjoner der hunden hopper opp på møbler, hopper på mennesker, drar i båndet, bjeffer, stjeler noe den ikke skal og så videre.

    Uansett hvor mye man har jobbet med noe i forkant, hender det at hunden agerer mot det vi har lært den: Hva gjør du i slike situasjoner når de plutselig oppstår?

    Bonusspørsmål:

    • Ens eget hundehold er en ting, andres hundehold en annen. Hvor setter dere grensa for hva dere mener ikke er ok at andre gjør i sitt hundehold?

  9. Just now, Wilhelmina said:

    Jeg formulerte meg nok litt uklart der, jeg mener ikke at økende forekomst av hjertesykdom skyldes karbohydrater alene, skulle det vise seg å være en sammenheng. Men at for med mye karbo er en medvirkende årsak til livsstilsrelaterte sykdommer er jeg helt overbevist om.

    Ser at jeg da mistolket uttalelsen din.

    Hvilke livsstilsrelaterte sykdommer er det du tenker på?


  10. Blir interessant å lese en evt. forskningsrapporten for å se hva de finner ut og hvilken metode som er brukt.

    Jeg opplever ikke at det var mer hjertesykdom før da flere brukte mais- og kornbaserte fôr enn det er nå, etter råfôringsbølgen slo over oss. At karbohydrater er synderen kan være, men jeg er ikke overbevist.

    Hvis det er tilfelle at fôret er årsaken bak disse tilfellene av DCM og fôret ikke er tilsatt noen spesielle ekstra stoffer, tenker jeg heller at det kan være stoffer i belgfrukter og potet som hundene ikke tåler. Mulig disse fôrene er helt uten animalsk protein eller svært spesielle på andre måter, da kan også det kanskje være en faktor.


  11. Jeg hadde ei tispe som ble veldig hormonell rundt og etter løpetid. Hun ble kastrert pga. pyometra, men jeg er ikke i tvil om at hun hadde et mye bedre liv som kastrat. Operasjonen gikk fint og hunden ble mye mer stabil. Eneste bivirkningen hun fikk var at hun gradvis ble litt inkontinent med årene.

    Selv har jeg ingen negative erfaringer med kastrering av tisper og får jeg ei slik tispe igjen vil jeg nok kastrere rundt 3 år om hun enda er like påvirket. For slike tisper mener jeg risikoen ved inngrepet er verdt muligheten for et mer stabilt liv uten store svigninger.

    • Like 1

  12. On 3/6/2019 at 11:48 AM, Luma said:

    Idag lærte jeg noe nytt, grunnen til at bikkja mi bjeffer og stresser seg opp når han ser andre hunder er selvfølgelig fordi han er dårlig sosialisert, og løsningen på problemet er selvsagt å la han hilse på alle hunder vi møter, dumme meg som driver med passeringstrening og er kritisk til hvem han får hilse på så han ikke skal få dårlige opplevelser, det er jo bare tull og har tydeligvis ødelagt hunden min😑

    Det er bare så fantastisk å møte verdensmestre som vet alt om ei bikkje de nettopp har møtt, og som føler de har rett til å belære andre om hvordan de skal trene sin hund🙄 Artig nok har de fleste av disse lite til ingen kontroll på sin egen hund, innkalling er et fremmedord og å følge med på hva bikkja gjør er bare tull, bare å slippe den løs og la den styre som den selv vil.

    Velkommen i klubben til oss som har ødelagt bikkjene våre. :P  Og enda verre var dette for en del år siden da det var en ganske utbredt holdning at alle hunder kunne fikses og at de kun var ødelagt av dårlige eiere. Jeg har alltid lurt på hva det er som gjør at noen føler de er berettiget til å si akkurat hva de mener til helt ukjente på så tynne grunnlag. :huh:

    Jeg har ikke sett på Crufts på 1-2 år da jeg synes det har vært en så tragisk utvikling i mange raser. Jeg savner den tiden da jeg enda var mer naiv og blind og faktisk koste meg med utstillinger. Nå føler jeg at jeg ser så mange hunder med overdrevne, ufunksjonelle og usunne kropper at det knyter seg litt i magen å være tilskuer. På tross av at det har fått så mye mer fokus, blir ikke ting bedre og det er bare deprimerende. :no:

    • Like 3

  13. Du kan ta direkte kontakt med oppdrettere for å få mer informasjon om rasen og evt. avtale et besøk. Hvis du virker som en aktuell valpekjøper er de fleste seriøse oppdrettere interessert i å bli kjent med deg uansett.

    En annen fin arena å møte hunder på er utstillinger. Der er det ofte lett å komme i kontakt med folk og man får også sett flere individer enn bare en oppdretters hunder. De fleste liker å snakke om sin rase og sine hunder. :) Noen kan være litt avvisende rett før de skal inn i ringen da, så sjekk når rasen skal gå og ta kontakt etter eller en stund før.

    • Like 1

  14. 20 hours ago, Ruffen- said:

    Takk for alle svar! 😃

    Digger personligheten til terrierne, og skal definitivt lese litt om parson. Det eneste er den agressiviteten.. Hadde jo vært hyggelig å slippe løs bikkja sammen med andre hunder, uten at det vil bli blodbad🙄 Er det virkelig så ille?

     

    Mange fungerer godt sammen med andre hunder og er med på frislipp i hundeparker uten å lage kvalm, så det er ganske individuelt hvor omgjengelige de er. Som regel er det snakk om noen individer de ikke går med.

    Så lenge man er bevisst på dette og ser an hundene før man slipper dem løs, er de fleste ganske uproblematiske. :)
     


  15. 12 hours ago, Mira2.0 said:

    Må bare si meg enig, særlig med det jeg uthevet. Hadde verdens kuleste jrt, han gjorde alt! Spor, lydighet, alt han ble presentert for. ûberkul bikkje. Men, han hatet folk. Andre hunder blåste han i, men folk som kom på besøk, som vi møtte på tur og han ikke var under kommando, folk som nærmet seg bilen, kort sagt folk i alle situasjoner - han lyste av hat, det er det nærmeste jeg kommer å beskrive det. Han var aldri redd, fantes ikke lydberørt, var med på det meste fra han var valp. Men lite trivelig for alle andre enn meg. Han ble to år gammel, for til tross for at han var liten så ble risikoen for at han skulle skade noen for stor. Har møtt på flere av samme slaget. 

    Det høres ut som din hadde en ganske stor brist på det sosiale ift. folk, det er det heldigvis sjeldent jeg har møtt. Enig i at JRT er fantastisk kule og allsidige hunder når man har et bra individ. De er trenbare, henger med på alt av turer og er selskapelige lykkepiller å ha i hus. Denne typen rase har noe helt spesielt som man bare ikke får i noen annen rase. :wub:

    7 hours ago, patricia said:

    Kan dette ha med at rasen er blitt overpopulær, og at det avles på alt som ligner på JRT ? Har møtt noen aldeles herlige individer, men de fleste jeg treffer, hadde sikkert vært forbudt dersom de veide over 20 kilo ! Har selv en dansk-svensk , men vil ikke ha noen ny. Rasen er altfor lite homogen til at jeg vil anbefale den, selv om def fins flere trivelige eksemplarer.

    Rasen led mye under popularitetsbølgen, ja. Det skyldes nok både dårlig avl og at det er en rase med noen særtrekk som ikke er for alle. Nå vet jeg ikke om noe har forandret seg i avlen generelt eller om det bare er i mitt område, men jeg treffer langt flere trivelige JRTer i dag enn jeg gjorde for 10 år siden. De har derimot mistet litt av det lynnet jeg forbinder med rasen, de er ikke så energiske og kvikke som jeg tenker at en JRT skal være.


  16. JRT (og PRT)

    Sosial – check.

    Trygg – Får du et trygt individ er de veldig ok, men får du en utrygg en er de veldig lite hyggelige.

    Egne meninger – check.

    For selvstendige – Alt er relativt. Normalt har de liten radius (rundt 60 m kanskje). Det er hunder som kommer på innkalling og lyder beskjeder, men bare så lenge det lønner seg for dem. JRT sies å ha noe mindre jaktinstinkt enn PRT, men det er veldig varierende etter mitt inntrykk.

    Rally og agility – fungerer helt greit. Det du kanskje kan være obs på er at dette er veldig intense og impulsive hunder som tenker fort. Hos noen er terskelen for å bikke over i stress noe lavt, som resulterer i hunder som overslagshandler med å hoppe, bite og miste litt bakkekontakten. Særlig i agility der tempoet er høyt må man kanskje beregne å legge ned noe tid i å trene på å ikke miste hodet under løpinga.

    Lite helseproblematikk – Check, i alle fall sammenlignet med mye annet.

    Samkjønnsaggresjon – Muligheten for å få en hund som ikke går med andre hunder er definitivt der når man kjøper PRT eller JRT. Vær obs på at dette ikke er noe som bare gjelder hanner eller samkjønnsaggresjon. Tisper kan være stygge mot både andre tisper og hannhunder.

    Bjeffing – De bjeffer, men det er ikke så mange småhunder som er lydløse.


  17. 14 hours ago, Rufs said:

    Har helt mistet motivasjon og lyst til å trene hund. Og jeg som har en hund som virkelig liker å trene. Og som er kjempeflink 😔 Hvordan få lysten igjen? *gruble-gruble 🤔*

    Å se på andres trening fungerer alltid for meg. Følg noen personer på instagram,  les blogger eller se på youtube. Fikk ånden over meg igjen for et par dager siden da jeg så på Superhundene på nrk. :P Har aldri hatt troa på at Gangsåret skulle bli noen apportør, men etter å ha puslet med det noen kvelder ser det lovende ut. :D

    Just now, Kaisen said:

    ——

    var hos noen venner i går og feiret 27års dagen til han ene. Har bestemt meg for å ikke drikke noe særlig alkohol, så hadde med meg 2 øl og drakk  2 kopper kaffe og baileys. Utrolig godt å våkne opplagt og uthvilt i dag😜 det var skikkelig snøstorm og iskaldt når vi gikk hjem i natt. 3 km har aldri føltes så langt før

    Er alltid takknemlig når jeg våkner fresh og fin dagen derpå - særlig når jeg får snaps av at de andre ligger miserable og j*vlige på sofaen. :lol:

     

    Nå skal jeg ut, hvis jeg får gamlingen med meg. Får nyte dagslyset mens det varer. :brr:

×