Gå til innhold
Hundesonen.no

idastef

Medlemmer
  • Innholdsteller

    342
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Nettsamfunnsomdømme

174 Excellent

Om idastef

  • Rang
    Bekjent

Profile Information

  • Hunderase
    Australsk terrier

Nylige profilbesøk

1,829 profilvisninger
  1. "Stor" liten førstegangshund til barnefamilie

    Hvis du vurderer cairn og westie ville jeg sjekket ut australsk terrier også. Ganske likt gemytt, westie er kanskje mildest, mens australsk har mykest pels og ikke så mye terrierpels i ansiktet. Min soleklare favoritt
  2. Australsk Terrier

    Pelsen slipper ikke selv, og hvis man ikke napper vokser den seg lang, blir myk og ikke like værbestandig. Men det er to typer pels, gammel og moderne. Den gamle er striere, mer hardfør og trenger ikke så mye stell, Robbie og Quentin er den typen. Den moderne er finere i kvaliteten, vokser tettere og krever oftere og mer stell, men er lettere å frisere pent til utstilling, Isac var denne typen. Robbie ble ikke stelt annet enn bad og børsting i ny og ne, og plukking av det aller verste på ryggen. De to andre har fått mer, fordi de trenger mer og fordi jeg har lært mer Jeg synes også de skal være litt rufsete! Hvis man napper jevnlig, rulleres pelsen, slik at du ikke plukker ned alt på en gang. Da har den typisk tre-fire lengder i pelsen, og man napper kun den lengste, en gang i måneden eller noe sånt. De skal ha lang pels på undersiden - kragen, forkleet og skjørtet er viktig og rasetypisk. Hvor ser du på valp fra? Heldiggrisen! Jeg skal også ha ny aussivalp så fort jeg bor litt mer permanent og en litt mer stabil hverdag
  3. West highland white terrier

    Westier er kjempefine! Mitt inntrykk er at de er milde og fine, glade i kos og mys, men kan også være med på tøys og tull og tur. @westieFia kan jo fortelle mer?
  4. Liten/mellomstor hund til LP og AG

    Hvor hundesosial hunden din blir har helt klart sammenheng med sosialiseringen den får som valp, og erfaringer den får med seg gjennom livet. Gode rollemodeller er gull verdt! Jeg tror det er er lettere å "fucke opp" en i utgangspunktet god terrier enn en i utgangspunktet god labrador, ved manglende sosialisering, men det betyr ikke at ikke de kan bli like fine hunder, hvis man er litt fornuftig med valpetid og sosialisering Det er bare en standard, ja. Jeg har hørt at den moderne pelstypen er blitt avlet fram mer mot show, fordi den er lettere å frisere til å se fluffy og fin ut på utstilling, mens den gamle typen er mer praktisk i virkeligheten. Men ingen av dem er noe stort problem, det handler om nyanser! Men sjekk ut hvordan foreldrene er, noen har langt mer enn andre og omvendt. Mor til Agni i linken jeg viste, Pippi, er søster til min forrige. Isac og Pippi hadde denne moderne pelstypen, men Agni har arvet farens grovere pels. Han ser helt annerledes ut enn moren Sjekk ut rasetråden på forumet for mer bilder!
  5. Liten/mellomstor hund til LP og AG

    Mitt inntrykk av terriere er at de har et noe annet kroppsspråk enn mange andre hunder, som gjør at de "mistolkes" og så kan det bli en ond sirkel som ender opp i såkalt "terrieratferd". Og at det er klart store forskjeller på rasene! Staff er så vidt meg bekjent kjent for å ha problemer med samkjønnsaggresjon, men det er ikke et uttalt problem hos australske. Det skal likevel sies at mine to har hatt problemer med andre hunder, uavhengig av kjønn, men det var det andre årsaker til. Folk jeg kjenner med rasen beskriver dem som morsomme og lettlærte, sosiale og blide hunder! Pelsen til australsk terrier kommer i to fargevarianter - black/tan og red/sand. Pelsen skal være stri på kroppen og silkemyk på hodet, og skal nappes 2-4 ganger i året for å holdes riktig. Men det er også to typer pels, den "gamle" er striere og mer hardfør, vokser ikke så tett og trenger ikke å nappes i like stor grad. Den "moderne" typen er myk og tettvokst, og krever mer, men egner seg godt hvis du liker pelsstell. Jeg har hatt en hund av hver type, og foretrekker den gamle, men den moderne er ikke et stort problem. Du må nok regne med å ha et dekken og potesokker liggende for de kaldeste dagene, men noen minusgrader skal gå greit. Regn er heller ikke noe stort problem. Jeg har aldri prøvd meg på lydighet, men den siste jeg hadde var ekstremt glad i klikkertrening, hadde langt mer treningsiver og motivasjon enn meg, og sa aldri nei! Han var også veldig førerorientert. Pappas toåring er helt koko etter ball, og kan gjøre hva som helst i hele verden hvis han får leke med deg. Se til Sverige og Finland for mer LP og AG resultater på australsk terrier, der er hundene mer aktive!
  6. Liten/mellomstor hund til LP og AG

    Min terrier kunne vært sirkushund om han fikk sjansen, og jeg vet at den australske terrieren i linken under gjør det bra på agilitybanen. Jeg tror du kan treffe blink med terrier også! Det gjelder bare å motivere med det som motiverer http://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=52141947&searchclickthrough=true&searchQuery=australsk%20terrier
  7. Norsk hannhundnavn

    Hva med norske etternavn? Jensen, Nilsen, Andersen, Knudsen, Ludvigsen.
  8. BSBK 27-28 September

    Er det noen som vet hvor jeg finner en tidsplan for når de ulike rasene skal i ringen? Synes det er vanskelig å finne fram på NKK sine sider.
  9. Fosterhjemspuser

    Så fint at du har tatt til deg noen som virkelig trenger det! Det er så bra at de som har mulighet til å hjelpe gjør nettopp det Hvordan er tidsaspektet når du sier ja til å være fosterhjem? Har du mulighet til å si at du kan passe en katt i et halvt år, men så skal du feks. reise eller flytte? Eller er det noe "minimum"? Jeg har inntrykk av at det er vanskelig å omplassere katter, så de kan kanskje bli boende ganske lenge i fosterhjem? Jeg har ikke mulighet til å eie egen katt eller hund for øyeblikket, men kunne kanskje vært fosterhjem om det ikke er for permanent. Og da vet jeg ikke om det er noe poeng, for da må den jo kanskje flytte i et nytt fosterhjem før eller siden. Men hva slags avtale har du?
  10. Stress transe

    TS skriver at hunden "går rundt seg selv, hopper, peser, og er virkelig stresset. Det virker som han går inn i en "stress transe" og "han roer seg til slutt, men tar ett par minutter før han roer seg og slutter å pese". I tillegg skriver hun at når hunden er alene hjemme uten bur var "bossposen vekk, alt på kjøkkendisken og de som bor under sa det var mye bråk og bjeffing". Dette er alle symptomer på separasjonsangst, og gordon setter er så vidt meg bekjent disponert for å ha separasjonsangst. Det behøver ikke å være det, og jeg håper virkelig ikke det er det som er problemet, men dersom det viser seg å være det, er det noe man bør begynne å jobbe med tidlig. Jeg regner med du har satt deg inn i bur/ikke bur-diskusjonen, og har dine argumenter for hvorfor dere har valgt bur, så jeg skal ikke starte noen diskusjon om det her. Men vær obs på at et bur ikke blir den lettvinte løsningen som ikke tillater hunden å bråke og ødelegge, men som egentlig ikke demper stresset. Rotrening er en del av opplegget for å bli kvitt separasjonsangst, og jeg er helt enig i de rådene som gis om det. Poenget mitt er bare at selv om dette er vanlig fuglehundoppførsel er det også vanlige symptomer på separasjonsangst, og det bør TS få vite om, slik at hun kan vurdere sin hund og ta de beste avgjørelsene for den. I tillegg er det ganske spennende forskning jeg prøver å vise til (men fortsatt ikke finner referansen til) som kan påvirke hunden i de situasjonene den har issues i dag. Jeg prøver ikke å svartmale situasjonen, jeg har ingen info om din hund utover det du forteller her, men det var bare det første som slo meg da jeg leste startinnlegget. Håper det bare er gjensynsglede og høye forventninger
  11. Stress transe

    Jeg leste nylig om en studie om separasjonsangst at stresshormonene (kortisol?) i hunden ble dempet av berøring. Ikke overdreven trøsting eller masse klapping, men å ha fysisk kontakt - stryke feks - før man overser den til den er rolig igjen. Berøring hadde større effekt på å berolige hunden enn å kun overse den. Jeg finner ikke artikkelen igjen, men den ble delt av Gry Løberg/Manimal på Facebook for en tid tilbake. Mulig jeg er farget av egne erfaringer her, men det du beskriver kan stemme med separasjonsangst. Hva skjer om du ikke har hunden i bur? Om det er separasjonsangst bør du ta tak i det så tidlig som mulig, håper det ikke er tilfellet for dere
  12. Australsk Terrier

    Her er bilder av Quentin fra i sommer, 2 år. Han har lagt seg ut fra i fjor, er ikke like hengslete og er blitt mindre valp i hodet. En riktig fin hund, med en fantastisk personlighet! Før napping Etter napping Etter napping
  13. Napperase med mildt gemytt?

    Jeg kjenner ikke til noen andre som driver aktivt i Norge i dag, men jeg ville sett til Sverige og Danmark hvis jeg var deg! De har et betydelig større utvalg av oppdrettere. Helt sikkert større spenn i kvalitet, men ta en kikk!
  14. Napperase med mildt gemytt?

    Så bra! Spennende med flere australske terriere å høre erfaringer fra! Jeg kan fortelle mine erfaringer med pelsstell. Jeg har inntrykk av at det er to typer pels. Jeg vet ikke hvor utbredt denne todelingen egentlig er, men det er mitt inntrykk av de jeg har møtt og eiere jeg har snakket med. Den gamle typen, som er grovere, mer praktisk med normalpelsing i ansikt og på beina - den røde pelsen. Og den nye typen, som er avlet fram mot show - de har mer, finere og tettere pels over hele kroppen, også ansikt og bein, som ikke er noe problem om man er flink til å nappe (mer pels å nappe = mer frihet til å "style" på utstilling), men som MÅ stelles. Målet med å nappe er å holde en god kvalitet på pelsen, som skal beskytte mot regn og kulde. Hvis pelsen ikke nappes, vokser den og blir mykere og lysere. Ingen av de jeg har kjent til har røytet i særlig grad, men underpelsen kan finnes igjen på gulvet i røytesesonger. Har aldri sett spor av pels i sofaen eller i sengen, kun på håndkleet etter tørking. Generelt sett skal pelsen nappes kort på ryggen (det svarte), men de skal ha forkle/krage i front som går fra ørene og ned på brystet. Hårtoppen på hodet skal være silkemyk (spesielt for australsk terrier, ingen andre terriere har silketopp!), og ikke gå i øynene. Halen vokser som en vifte, den er "tillatt" på utstilling, men jeg har ikke inntrykk av at det er særlig utbredt. De skal ha lang pels bak på beina og under magen, men labbene og forsiden av beina skal være kort. Av praktiske årsaker liker jeg de best så kort som mulig, også på undersiden. Kragen hører med da, gir litt rasepreg! Robbie og Lille My var kullsøsken, Robbie bodde hos oss og My hos naboen. De var av den gamle typen, og hadde vakre nette hoder med pels som aldri var i veien. Vi gredde pelsen til Robbie innimellom, og han fikk en vask i ny og ne (var plaget med dårlig hud, fikk bade mye i perioder), men ble aldri nappet. Regn var ikke noe problem, men han brukte dekken om vinteren. My fikk et bad i ny og ne og en omgang med børsten, men ble aldri nappet. Hun frøs ikke nevneverdig om vinteren. Jeg møtte nylig en kullbror av disse, han er 14 år og blir barbert ned. Ikke helt heldig for pelsen tror jeg, men hunden er gammel og de gjør det som er best for velvære. Isac var av en hElt annen type enn My og Robbie, mye mindre og "yndigere". Han hadde utstillingspels som grodde ukontrollert. Da jeg fikk han var han blitt klippet med saks, og jeg hadde håp om at han skulle "fikse seg selv" som Robbie gjorde. Det tok 8 mnd før jeg kom meg til en oppdretter som kunne hjelpe meg, da jeg innså at slaget var tapt. Jeg synes det var veldig vanskelig og Isac syntes det var ubehagelig, så det var fint med proff hjelp. Han ble lykkeligere etter at pelsen ble borte, jeg ble lykkeligere for å slippe all mulig drit som ble dratt inn, og han så rett og slett snasen ut! Isac var kastrert, dette kan ha påvirket pelskvaliteten. Han fikk en omgang til hos oppdretteren, ca 5 mnd etter. Planen var at han skulle få vårfrisyren fikset i juni, men dessverre måtte han avlives før den tid. Isac burde ideelt sett blitt nappet 3-4 ganger i året. Jeg hadde han i 1,5 år av hans 9 år, og han ble nappet to ganger hos meg. Han brukte dekken i mange minusgrader, men greide seg fint når det var kjølig og rett under null. Sokker var et must på frossen bakke. Quentin er hos pappa, som ikke har greie på pelsstell. Q har derfor fått samme behandling som Robbie, men han har nok en mer "moderne" pels som krever mer. Jeg har nappet han tre ganger det siste året - jul, påske og i sommer. Pelsen til Q er veldig lettstelt, og jeg har ingen problemer med å plukke pelsen. Han ble veldig fin i sommer, da jeg passet han i to uker og kunne plukke på han jevnlig! Isac hadde en HELT annen kvalitet, hvor jeg ikke hadde sjans til å holde han selv i det hele tatt. Quentin er så aktiv ute at han ikke trenger klær før det blir skikkelig kaldt. Jeg er langt fra noen ekspert på pelsstell, og synes egentlig det er noe herk, men dette var mine erfaringer! Neste aussie skal jeg være flink til å nappe fra starten av, slik at det er lett for meg og lett for hunden. Men jeg vil så langt det er mulig velge en hund med pels av "gammel type".
  15. Napperase med mildt gemytt?

    Jeg holder en knapp på australsk terrier! Frisk rase, treningsvillig og førerorientert om du greier å motivere - ikke et stort problem om du har mat eller pipeleke, er min erfaring. Min forrige var sjeldent lenger unna enn 15 meter, den første var selvstendig og kunne forsvinne på tur, men han trente vi aldri noe særlig med, og også pappa sin holder seg også i nærheten. Naboens var med på tur så lenge hun gadd, da hun ble lei løp hun bare hjem igjen. Innkallingstrening er noe man ikke bør ta for gitt, men det er absolutt ikke umulig å ha aussiene løse - selv om du kan lese annet i "raseleksikon" på nettet. I Sverige og delvis i Danmark har de utarbeidet en avlsstrategi på australsk terrier. De finner en viss trend mot lengre rygger, men jeg tror ikke det er et utbredt helseproblem. Det er likevel noe de forsøker å unngå i avlsarbeidet. Patella og øyeproblemer er de største utfordringene på rasen, men heller ikke der er det noe voldsomt å snakke om har jeg inntrykk av. De oppdretterne jeg har vært i kontakt med undersøker sine avlshunder. Jeg passer for tiden en west highland white terrier, hun er mYe mildere og roligere til sinns enn aussiene mine, så det er forskjell på terrierne også. Ca samme størrelse, nappepels og en veldig søt og snill hund. Jeg kommer til å velge australsk terrier igjen neste gang, fordi jeg elsker personligheten, den gode helsen og praktiske størrelsen, intelligensen, pelsen (som er glattere og mykere enn westiens og cairns), fargene - alt.
×