alogtrollene

Har prøvd en god del forskjellig på mine hunder, delvis fordi yngstemann hadde en del problemer med magen og delvis fordi begge pudlene var lenge i tynneste laget. Husker ikke alle navnene, men noen henger ennå fast. Fant fort ut at labb gikk ned, men skapte gass tilstander jeg ikke kunne leve med. Eukanuba ville ingen spise. Pro plan sensitiv ga jeg til eldsten da hun fikk hudirritasjon pga nytt teppe, og det var det eneste som fikk hun til å slutte å klø seg til blods.Ga de pro plan voksen en stund, og mikser til tider det i foret ennå, pels og avføring er ok da, men hundene virker ikke overbegeistret for smaken. Vom elsker de , men gir veldig våt avføring. Royal Canin elsker hundene mine, og avføring er da grei.Men blir litt dyr i lengden. ( har hatt gode rabatter på andre dyre foret) Josera har jeg også prøvd. Det går ned, men blir litt mye avføring. Siden to av tre hunder ikke røyter og røytemann er så liten at jeg knapt merker det, har jeg ikke tenkt så mye på akkurat det. Røytemann er også av den hunden som tåler og spiser alt og må kraftig begrenses for ikke å bli en liten trillende ball. Kommer til å fortsette å gi de litt forskjellig da det ser ut som å være en vinner her, men Labb og Eukanuba blir det ikke igjen.

kanskje litt på sidelinjen, men jeg fikk en kraftig vekker om hvor lett mange har for å tenkte på hund (og andre dyr) som et bruk og kast objekt da jeg ble gravid. Har selv tre hunder, derav to er omplasseringshunder pga familiesituasjon, så er vel kanskje litt ekstra var på temaet. Men var ikke forberedt på det første spørsmålet jeg fikk fra 80 % av folkene rundt meg; hva skulle jeg nå gjøre med hundene. De kom med råd om alt fra gi de vekk alle sammen til å la de bo ute i hagen. Ble godt sjokkert for å si det mildt. Nå er hundene smarte, energiske hunder som kanskje i perioder skulle fått mer mentalt stimuli, men de er også super tilpasningsdyktige og herlig rolige i alle familiesituasjoner noe som jeg tar som et tegn på at de er tilfredse. Men lurer på om dette muligens betyr at 80 % av de jeg kjenner ville gitt vekk hundene sine på finn pga endret familiesituasjon om de hadde hatt egne dyr?. Skremmende. Det var selvfølgelig ikke snakk om hva som var til hundenes beste, men at ungen kunne få basiller og det som værre var, eller at det måtte bli for mye stress med å fortsette å ha de som innehunder. (Det interressange var at ingen av de jeg kjenner som selv hadde hund og unger, eller som var oppvokst med hund tenkte i de baner overhodet.)