Gå til innhold
Hundesonen.no

Leaderboard


Populært Innhold

Viser mest likte innhold 06/21/2018 i alle kategorier

  1. 10 points
    Åh, det blir lenge og vente til september altså, og følelsesmessig er det en berg og dalbane som veksler mellom å virkelig glede meg og skikkelig angst for at det bare blir enda en som enten er syk eller har mentale utfordringer Alle tispene(8 stk) tror jeg er en favoritt på hver sin måte, sånn rent tatt ut fra bilder da siden de er så små enda uansett, men pene, liker utstrålingen, blikket, holdningen osv så det blir gøy å se hvem og hva det blir og hvordan de utvikler seg, først og fremst mentalt En av tispene, så vidt passert en mnd nå Bra jeg har glemt/fortrengt hvor forferdelige valpemonstre de kan være samme hvor søte de er En annen Og en til Og enda en Noen er kraftige, andre litt lettere bygd, noen er litt "lengre" og noen er mer kompakte/kvadratiske, men alle veldig pene og korrekte i grunn. Normalvariasjoner vil jeg si. Fine farger /tegninger med godt pigment på samtlige, fine uttrykk og så langt ihvertfall så tegner de veldig bra mentalt også, men det er jo veldig tidlig å si noe særlig der enda. Totalt 13 aktive, friske, livlige, utforskende, trygge og frempå små valper
  2. 7 points
    Da har vi hatt Max i 3 uker snart, og han er ganske artig, dog lurer jeg noen ganger på om det er valp eller gjedde jeg har fått. Han har sine rolige stunder også da.
  3. 5 points
    Jeg blir alltid deprimert når folk henger seg opp i husrenheten når de får valp... det er jo det minst viktige i den første tiden! Man bare regner med å være godvenn med vaskebøtta en stund, valpen blir husren når den er fysisk moden - og det varierer jo veldig når de er det - noen er husrene tidlig og andre tar det lengre tid med. Jeg har aldri giddet gå ut med valper om natten, blir det dam og sjokoladepudding om morgenen, so be it, nattesøvn er mye viktigere synes jeg (samt at valpen bør jo ikke få som vane at om natten da har vi pause fra sovingen så vi kan ha litt natte -raj-raj). Våre valper har blitt fort renslige om natten - men så får de alltid sove sammen med oss i seng (eller på madrass sammen med en av oss når de er så små at man er redd de skal falle ut av sengen). Og en sovende valp, lager ikke tiss. Og en valp som får sove inntil og være trygg den første tiden, den sover dypt og lenge den. Så klart at det var litt bråhast å komme seg ut om morgenen, og natten var gjerne slutt ved 6-7 tiden, men ulvetimen fikk man sove ihvertfall! Det viktigste man gjør, er å lære valpen hvor morsom man er, hvor lønnsomt det er å komme til sitt menneske, at da vanker det godteri/lek/juleaften&bursdag. Man legger grunnlaget for sitt fremtidige forhold simpelthen. Det er det viktigste av alt! Så er noen valper mer selvstendige og uavhengige enn andre med stor utfartstrang så man er henvist til langline de første par årene liksom - men det rokker allikevel ikke ved at man er en person som hunden veldig gjerne kommer til når man roper på den (såfremt man ikke har viktigere ting fore hvilket unghunder ofte kan ha - men når de roer seg og blir mer voksne så huskes det veldig godt dette grunnleggende forholdet). Jepp, har også en gang i tidenes morgen blitt anbefalt å gå og gjemme seg hvis valpen ikke er opmerksom nok for da blir den engstelig - og til det kan jeg bare si My ass! Var en superfin måte å miste bort valpen på.. (var tilfeldigvis en labrador det også.. han hadde det helt greit alene i den store verden han! ). Men også det er veldig forskjellig fra valp til valp og rase til rase hvor føreravhengige og oppmerksomme de er. Og man belønner med det valpen liker - ikke hva man synes valpen skal like (feks kos er ikke verdens beste belønning generelt.. senere kan det bli en belønning for noen hunder, men i førsten bruker man lek&godbit sammen med ros. Etterhvert kan man "delbelønne" med ros for rosen assosieres med noe positivt uten å være direkte positivt i seg selv). En viktig ting til, er å lære valpen å bli håndtert og få klippet klør uten vill-vest, bli undersøkt etc Lære den å ha på bånd, sele, dekken, potesokker. Valpen må få oppleve verden og lære at du beskytter den skulle det bli noe problemer som skremmer vannet av den. Så man lar den ikke leke med alle hunder, man går inn og stopper leken ser man at valpen synes det blir for mye. Og uteliv/mosjon - det tar man på valpens premisser. Min lille Shy feks var med på skiturer fra hun var 10 uker. Vi kjøpte pulk som hun skulle kunne sitte i skulle hun bli sliten - men aldri i verden at hun ville sitte i pulk! Av og til kom hun og satte seg på skiene ens, og da tok man en pause før man gikk videre. Mengden er helt avhengig av valpen! Valpebiting: mange tips her men primær-rådet mitt - ikke lag noe vesen av det (krever mye selvdisiplin når nålene klappes sammen rundt ens følsomme nese feks) for da kan det fort bli en vedvarende greie. Valpebitingen slutter når de har fått voksentennene sine (fine runde tenner som ikke er så vonde å bli bitt av). Og utover det, gjør som @Mari - kose seg med valpen! (Selv har jeg stortsett syntes at valpetiden var helt grusomt.. av alle hunder jeg har hatt, er det bare en jeg virkelig koste meg med, de andre har bare vært å holde ut til de ble eldre - for den voksne hunden i enden av valpetiden er vel verdt all verdens kjas!)
  4. 4 points
    Lite stolt eller. Og med due på banen og løs jakthund! Tre ganger!
  5. 2 points
    De så skikkelig søte ut For noen små, spretne ører! Man lærer mye av å ha valp, og hver valp er en ny opplevelse, med nye utfordringer, nye gratis egenskaper og gir deg ny lærdom. Etter første valpen som endte opp med en å bli en ganske velfungerende hund, dog med hjelp fra en mor som har hatt et par hunder opp igjennom årene, så hang jeg meg veldig opp i hva jeg ikke skulle gjøre med neste valp. Men jeg har funnet ut at det er viktigere å ta med de positive tingene og tenke på hva man skal gjøre med neste valp. Ingen hunder er perfekte, og alle vil komme med noen utfordringer. Vi som eiere er heller ikke perfekte, så vi vil alltid gjøre noen feil. Men heldigvis så vokser de stort sett opp til å bli flotte velfungerende hunder alle sammen Så jeg vil stemme for de som alt har sagt det: kos deg med valpen din! Den kommer til å lære deg masse. Selvsagt spør her eller andre steder om dere møter på problemer og hvordan man kan løse de. Men ja, tissing, biting, raptuss og overtrøtte valper er litt av gamet. Men de blir heldigvis rolig tilslutt en dag. Angående aktivitet så tenker jeg alltid at det handler om en balanse her. Man kan fint være ute lenge med valpen. Jeg kunne være ute i flere timer ofte. Men vi gikk aldri særlig langt. Jeg lot henne utforske ting i eget tempo. Andre dager gjorde vi ingenting. Greit at valpen lærer seg at av og til skjer det også. Hundene har ikke vondt av helt rolige dager heller.
  6. 1 point
    I utgangspunktet så er det jo ikke så farlig som du sier med litt uhell, men samtidig tenker jeg at valper er forskjellige. Jeg sover sammen med valpen på madrass, men hun sover ikke som en stein gjennom natten. Hun sover tungt i 2-3 timer, og så må hun tasse litt rundt, skifte posisjon, leke litt med hårknuten min, spise litt på dyna eller tygge litt på klesskapet. Også må hun på do da. Og når hun piper og tar labben på meg for å vekke meg, så tolker jeg det som at hun vil ut for å gjøre det. Hun er riktig nok veldig obs på at hun går rett ut til den faste plassen, tisser eller bæsjer, og så vil hun opp igjen i armene mine og rett inn for å sove. Så ikke mer lek da. De siste dagene vil hun helst legge seg inn på rommet i 21-22-tiden, og sover først til 1-2-tiden, og deretter må hun ut en eller to ganger til før hun våkner ordentlig ca kl 7.
  7. 1 point
    triste greier alt sammen. legger merke til at de alltid må ta bilde av lammene etter at de er delvis flådd, sånn for å forsterke inntrykket. Det kommer nok til å skje flere hendelser av denne typen, siden det foreslås å ta ut flere flokker. Det øker antall streifulv sier de som kan sånt. kjempesmart.
  8. 1 point
    Gjeterhund er uaktuelt her og synes terriere er så vrange, da ble det et enkelt valg i denne størrelsen. 🙂 Luna har mye mer jakt enn Tellus, så jeg synes ikke det er noe problem. Han synes fugler er gøy å jage, men rådyr har han null interesse for. Spretter de over stien eller vi hører dem lurer han egentlig mest på hva som er i veien med luna. 😂 På tur er han strengt talt mest opptatt av å snuse på ting og får ikke med seg at det er fugl i skogen omtrent. 😋 På jorder, i parker, i byen etc er han mer "på", men det er ikke mye styr. Jakten hans går hovedsakelig på syn og at de beveger seg brått på. Luna vil ta alt alltid. Han er ikke interessert i spor etter dyrene. De brukes originalt til harejakt flere sammen. De strihårede og korthårede er ikke typelike i kroppen synes jeg. Stri er ofte mye mindre! Liker de ikke så godt. Medium og stor størrelse har mye mer jakt enn den lille. Veldig frisk rase og den har fortsatt åpne stambøker i Portugal.
  9. 1 point
    Ja, ikke så interessert i noen av de andre. Så litt på Heeler en stund, men har forstått at det er litt helsepoblematikk der. Hvordan syns du han er når det gjelder jakt? Ja, vi trener med de på mellomgruppen De er skikkelig søte! Men hennes er strihåret da, jeg foretrekker kort tror jeg Hater pelsstell Gratulerer med bronsemerke
  10. 1 point
  11. 1 point
    Mentalitet og helse er helt avgjørende for om en hund er til glede eller ei. For meg er hundene både familiemedlemmer, en hobby og de utfører en jobb på jakt. De gir meg mye glede, og det er derfor jeg har hund; fordi de er en berikelse, ikke belastning. Når hunden begynner å begrense livet mitt i stor grad er det ingen glede lenger. Jeg har ikke urimelige krav til en hund, med utgangspunkt i tidligere hunder kan jeg visst fint leve med en god del mangler i både lynne, helse og egenskaper. Det jeg ikke kommer til å finne meg i å leve med igjen, er en hund med dårlig mentalitet. Jeg har brukt 7 år på å trene og å tilrettelegge for en slik hund. Livet er for kort og jeg ønsker å bruke tiden min på mer kontruktive ting. Å være hundeeier byr på både opp- og nedturer, de fleste har vel et realistisk bilde på det? Jeg tror ikke noen tror at hundehold er plankekjøring. Man må legge ned arbeid i å få hunden slik man vil, akseptere at noen ting aldri vil bli som man vil og takle alle de ulike utfordringer som kommer ens vei. Spørsmålet er hva som er innenfor normalen av utfordringer, og når det begynner å gå på store mangler hos hunden? Vi har alle ulike forutsetninger for å håndtere ulike problemer. En barnefamilie har andre forutsetninger enn en enslig person, en person med erfaring fra tidligere adferdsproblemer har andre forutsetninger enn en person som aldri har hatt hund eller kun har måtte håndtert normale greier. Det en person kan leve med av diverse greier, er svært vanskelig for en annen. Uansett, når hundeholdet begynner å bli til mer fortvilelse/belastning enn til glede, da er det på tide å si stopp. Kommer man til det punktet er det bedre for både hund og eier at man skiller lag. Hunden kan få det bedre i en ny familie, eller på de evige jaktmarker hvis den har store helse- eller adferdsproblemer. Man skal ikke være så selvoppofrende at det å ha en hund blir selvdestruktivt, det må være tillatt å sette egne grenser. Heldigvis har vi kommet så langt i dag at det er blitt et mye større fokus på at mentalitet og adferd er arvelig. Det er ikke så mange år siden den gjengse oppfatningen i diverse hundemiljø var at ”man fikk den hunden man fortjente”. Jeg omgir meg tydeligvis ikke med slike personer som det indirekte siktes til i et par poster her. De som har hatt store problemer med sine hunder har ikke tatt lett på avgjørelsen om å avlive eller omplassere dem, de brukte mange år på å komme dit. Årsaken var ikke at hundene ikke (bare) var til glede for sine eiere, men at de måtte snu opp ned på livet sitt for å tilrettelegge for en hund som ikke fungerte andre steder enn innenfor husets fire vegger.
  12. 1 point
    Men hvor går da grensa for "litt vanskelig" og "fryktelig vanskelig"? Og hvem av oss avgjør hva som er hva? Jeg føler ikke at det ligger et "bare" der. Jeg tror ingen forventer at alt skal være rosa skyer hele veien (ingen ting i livet er det, med mindre man er medisinert ), men der finnes jo en hel masse ting som kan dempe gleder og følelse av tilfredshet (ikke bare ifht hund altså, men på generell basis). Jeg synes det er særlig interessant å diskutere dette med bl.a. deg, da jeg vet at vi har litt forskjellige syn og holdninger ifht enkelte ting. Det er en berikelse for meg, det å få en mulighet til å forstå hvorfor du mener som du gjør Jeg kan ikke alltid si at jeg skjønner det, men det gir meg jo noe å tenke på. Jeg tror erfaringer spiller en rolle, samt miljø og mere til Og jeg synes alle aspekter som tas opp her er veldig interessante. For meg ligger det veldig mye i uttrykket "glede med hund", og som nevnt i startinnlegget kan jeg dra denne i veldig mange retninger. @QUEST Tror det er et fåtall som sender vekk hunden sin pga bagateller. At noe av det som frustrerer enkelte kan oppfattes som idiotisk for andre er en helt annen sak, men da ligger det mer i mangelen på å forstå at andre ikke har samme tanker og følelser rundt akkurat dette. Hundeeiere er sinnsykt flinke til å dømme hverandre, og man setter seg selv gjerne som en mal på hvordan ting skal være. Dette gjør vi alle i større eller mindre grad.
  13. 1 point
    Problemet er at mange problemer er "nærmest umulige" å "ta" når de først har dukket opp. Jeg tok aldri tak i kattebæsjspisinga proaktivt, kun når den oppstod begynte vi å jobbe med det. Jeg har nå jobbet over 10 år med å få den bort, det har hittil ikke gått særlig bra. Faktisk har den ikke endret seg på 10 år, og hun måker i seg kattebæsj som en gribb på smørgåsbord om hun får lov den dag i dag. Har vært innom alt fra å klipe i ørene ala brudd på dyrevernsloven til "kindereggmetoden", via "sladremetoden", og "jeg har tørrfisk det er bedre enn kattebæsj? nei det er det ikke - mvh labrador" metoden. Neste hund kommer jeg til å jobbe med fra dag 1 (hvis jeg ser så mye som en liten tendens til det) om at man IKKE spiser kattebæsj, isopor, grillbeinrester, døde fuglelik eller papp-med-litt-matolje-på. Kommer også til å ta konkret tak i det med innkalling og det å være løs, for alle sa til meg at "la valpen være løs, den løper ikke vekk!!". Little did they know, og little did I know, at det finnes forskjellige valper. Det finnes usikre valper som holder seg til familien sin, som er miljøusikre, som har lite selvtillitt, som kanskje er litt redde for denne store verden, og som ikke har så propell. Det finnes også de selvsikre valpene som sier "VERDEN, HER ER JEG!!", valper som ikke trenger eier å lene seg på, valper som buser inn i mørke rom og ukjente kriker og kroker, valper som buser fram uten en eneste tanke om at de må ta vare på seg selv. Jeg lærte fort at min valp overhodet ikke var redd for å vandre avgårde selv midt i en lek mellom oss to - og dermed la på sprang og sprang så langt allerede som liten 9 uker gammel valp at hun løp helt til hovedvegen og NESTEN ble påkjørt av en buss for 10 år siden. Jeg trodde det skulle endre seg, at hun knyttet seg til oss og at hun skulle få en naturlig holdning om at "man holder seg til mor". Nope. Det skjedde ikke. Kun gjennom ekstremt hardt arbeid og konstante skuldre under nakken fikk jeg henne noen lunde "båndtvangsfri" som 1,5åring. Så fort vi ikke trente på det og så fort jeg ikke moillfora henne med tørrfisk hver gang vi var ute og gikk tur uten bånd, så forsvant innkallinga og "tilhørligheta" hennes. Fordi jeg ikke tok tak i det før hun var noen mnd gammel. En Labrador (for å ta et konkret eksempel) som ikke lærer seg å finne roen, blir et omplasseringsobjekt i feil hus og feile hender. De har dessverre en slik personlighet at de i mange tilfeller MÅ lære å finne roen. Ellers blir de individer som er slitsomme og som ikke passer inn i samfunnet. Det er enkelt å si at man ikke må tvinge en hund til å finne roen når man har en rase som ikke kommer med innebygd ADHD, og jeg synes det er noe feil å skrive en tekst hvor eventuelle framtidige usikre valpeeiere kanskje føler seg truffet, enda mer usikre og kanskje gjør dumme valg fordi noen med en helt annen hunderase vektla andre ting enn det man selv *må* gjøre for å få en god samfunnsborger... :/ Jeg er veldig glad på dine vegne Mari, at du/dere endelig har fått en kjernesunn flott hund, og at dere har deres metoder har jeg ingen ting i mot. Ville bare påpeke at det for meg var noe som rykka i fiskesnøret når jeg leste det, og at det potensielt - etter min mening - kan ødelegge mer enn det skaper, noe av det du skreiv
  14. 1 point
    Poe vokser og gror ALTFOR fort! Jeg friker helt over hvor stor hun har blitt på så kort tid, for jeg digger virkelig livet med denne lille jenta. Hun har rukket å bli 11 uker allerede og det føles som jeg dro og hentet henne i går. Hun er fortsatt en dødskul liten sak, kunne ikke bedt om en bedre hund tror jeg. Rampete og pøblete, trygg og god, tøff og nysgjerrig, bitete og forbanna, morsom og søt. Alt det klarer hun å være i løpet av et lite kvarters tid. Jeg føler meg kjempeheldig
  15. 1 point
    Jeg trives med min aktive, nysgjerrige og utforskende lille valp på 11 uker jeg da. Hun får løpe rundt og styre inne, hun er med på gåturer på 1-2 timer, hun har masse leker tilgjengelig hjemme og hun sover når hun er sliten (som regel men ikke alltid). På lørdag var vi i byen i sikkert tre timer, det gikk helt fint. Blir møtt av 20 unger som kommer stormende for å hilse når jeg henter guttungen på SFO. Jeg skåner henne i svært liten grad. Hun er liksom med overalt hun, og jeg bare stoler på at det håndterer hun glatt. Det meste går jo helst bra her i livet. Jeg skjønner ikke hvorfor målet over alle mål er at valpen skal ligge som en sekk inne og må "ro-trenes" dit. Min valp er et knurrende, bitende haimonster med skarpe tenner og forkjærlighet for hender. Hun er ei rampete lita jente som klarer å finne sikkert 20 ting hver eneste dag som hun egentlig ikke har lov til å bite i og som jeg var sikker på jeg hadde ryddet bort. Hun tisser inne når jeg ikke har fulgt med godt nok og hun ber om å få komme opp i sofaen når hun vil sove. Så da får hun det. Sånn er det å være valp. De har en helt ny og diger verden som de skal oppdage og den nysgjerrigheten, energien og utforskertrangen vil jeg ikke dempe, tvert i mot vil jeg ha masse av det. Jeg elsker disse sidene av henne, til tross for at de tidvis er litt altoppslukende. Jeg elsker det når hun børner rundt og ikke enser omverden, elsker at hun får tidenes mest rampete blikk rett før hun hopper fram og forsøker å bite av meg nesetippen, elsker at hun blir drittforbanna når jeg tørker av henne etter tur, elsker at hun har klart å skvise seg inn i skyvedørsgarderoben vår og funnet en sko som hun bærer triumferende rundt med halen som ei flaggstang. Vi har ikke noen binge eller bur som hun passifiseres i. Det kan være både upraktisk og irriterende til tider, men men, sånn er livet akkurat nå. Hun sover i senga vår for trygghet og omsorg. Etterhvert skal hun ut, kan hende det blir pes når den dagen kommer, men so be it. Det er verdt tryggheten nå som hun er baby. Hun har lært seg øyenkontakt og sitt(ish) og begynner å skjønne at hun skal se på meg når hun ser en annen hund. Tror jeg. Kanskje. Jeg tenker ikke så mye på dette. Hun får helt latterlig mange godbiter når vi er på tur, for alt mulig rart. Når hun kommer til meg, ser på meg, går forbi noen, og noen ganger bare fordi hun finnes og besitter en helt umulig grad av søthet. Jeg gidder ikke å tenke ihjel valpetiden. Det har jeg gjort før og det er mye mer stress enn å bare go with the flow og nyte tiden med valp. Seriøst, dette er den koseligste valpetiden jeg har hatt. Ikke fordi valpen er så rolig og enkel, hun er en helt vanlig valp med alt det innebærer, men fordi jeg ikke stresser med hva som er det riktige å gjøre og når. Ting kommer til å falle på plass. Alt kommer til å ordne seg. Det tar bare litt tid for en valp å finne fornuften sin og mye av veien dit er å bare få leve livet sitt som valp først. Så får hun kanskje en uvane eller to, det er heldigvis ikke noen biggie. Valpen min har blitt utstyrt med en god grunnpakke i den lille nøtta si, derfor prioriterer jeg å ha det absolutt mest mulig gøy med henne. Det tror jeg danner et mye bedre grunnlag enn å drive med rotrening og å time klikkerøkter ned til x antall minutter. Jeg orker ikke å forebygge problemer jeg. De får jeg ta om de dukker opp, i mellomtiden må jeg stå i peset som er å ha valp (med biting, tissing, bjeffing og overtrøtthet for eksempel) og ta det med mest mulig humor, mens jeg oppriktig nyter den lille, dumme og usannsynlig søte lille klumpen som lukter aldeles nydelig og har den mest fantastiske valpemagen. Det meste utvikler seg aldri til noe problem, men ordner seg av seg selv med tid og modenhet, så det framstår som litt bortkastet for meg å bruke masse tid på ting som sannsynligvis faller på plass helt uten innblanding. Jeg har en glad og lykkelig liten valp som gjør irriterende og herlige valpeting hele dagen lang, og vi ler så vi griner av dette lille dyret og nyter hvert sekund. Måtte hun aldri bli voksen!
  16. 1 point
    Kan ikke begripe at du mener dette her, så jeg bare tar utg.pkt. i at du som ellers pleier å svare (stort sett ganske) fornuftig ifht dette med jakt og forvaltning bare har en dårlig dag eller noe. Vi trenger muligens ikke ulv, på lik linje med mange arter vi heller ikke trenger, men som vi nå har likevel. Når de nå først er her, så kan man jo faktisk jobbe for å sameksistere mest mulig konfliktfritt kontra å utrydde. Jeg må si jeg er veldig overrasket over at det skal tas ut mer nå, etter den runden som nylig er kjørt. Forvaltning er det definitivt ikke!
  17. 1 point
    Hallo! Her ser det jo ut til at det går pent og pyntelig for seg Etter noen måneder nedkjøling, så gir jeg hundesonen en ny sjanse. Har tatt meg i å savne å ha muligheten til å stille hundefaglige spørsmål ved flere anledninger. Strategien ellers er å holde seg unna alle tråder som lukter trøbbel. Brukte alt for mye energi på å irritere vettet av meg Kan vel hende jeg irriterte vettet av andre også, riktignok Jaja. Har forsøkt å sende melding til administrasjonen flere ganger som ikke innlogget, hvor jeg ba om reaktivering av den gamle kontoen. Fikk aldri noe svar, så mistenker at systemet ikke er helt korrekt satt opp. Får håpe denne strategien virker bedre og at gammel og ny konto automagisk blir slått sammen! God natt til alle tillien
  18. 1 point
    Kanskje rottweiler hadde passet for deg? Ellers er jo flere av de rasene du vurderer veldig fine😊
  19. 1 point
    Hun har fått navn! Presenterer prinsesse Poppy, bare 6 dager igjen nå!
  20. 1 point
    Kan virkelig anbefales hvis man ønsker en aktiv, liten hund som ikke er en jrt eller dsg. Kan ikke se for meg å kjøpe en annen rase hvis jeg skal ha en liten hund senere en gang.
This leaderboard is set to Oslo/GMT+02:00
×