Gå til innhold
Hundesonen.no

Allergivennlige hunder


Lilleulv

Recommended Posts

Det er klart at det er individuelt hva folk reagerer på. Det finnes allergikere som kan reagere på en hund som regnes for å være allergivennlig, men som kan tåle en hund som ikke er allergivennlig. Det kommer an på hva den enkelte allergiker reagerer på.

Men selv om det er forskjeller på hva allergikere reagerer på, så er det en stor andel av allergikerne som reagerer mer eller mindre på de samme tingene.

De rasene man regner for å være allergivennlige er de rasene som flest allergikere tåler best. Vi snakker om allergivennlige og ikke allergisikre raser. Det er ingen som sier at alle allergikere tåler de allergivennlige rasene. Og det er heller ingen som sier at ingen allergikere tåler de rasene som ikke regnes for å være allergivennlige.

En allergiker som vurderer å skaffe seg hund, må uansett prøve ut så grundig som mulig om h*n reagerer på den eller den rasen. Men sjansen er større for at allergikeren vil tåle raser som også mange andre allergikere har gode erfaringer med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

så kjekt at noen andre også er allergikere som driver med hund:) jegmista nettop min lille poddel...:( tenker på å kjøpe meg en Dvergschnauzer. de er allergi vennlige og nappes 2-4 ganger i året. vet dere om hvor mye en Dvergschnauzer koster? er det noen spesielle sykdommer de kan få? jeg må ha en hund som ikke røter, Dvergschnauzer er en topp hund for meg. den er liten, så jeg kan ta den med meg over alt, den er snill og barne vennlig. den klarer seg fint i en leilighet i stavanger :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

så kjekt at noen andre også er allergikere som driver med hund:) jegmista nettop min lille poddel...:( tenker på å kjøpe meg en Dvergschnauzer. de er allergi vennlige og nappes 2-4 ganger i året. vet dere om hvor mye en Dvergschnauzer koster? er det noen spesielle sykdommer de kan få? jeg må ha en hund som ikke røter, Dvergschnauzer er en topp hund for meg. den er liten, så jeg kan ta den med meg over alt, den er snill og barne vennlig. den klarer seg fint i en leilighet i stavanger :P

Dverg Schnauzere ligger på 9000- 10000... De er utrolig glade og snille hunder og røyter ikke som du sier! De passer utrolig godt på familien sin! etter mine erfaringer da! Er en kjempe flott rase!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Tror at Bardman her har et meget godt poeng i det at hunder som blir stelt og badet regelmessig ganske veldig ofte har mindre allergener i pelsen/huden enn hunder som bader kanskje en gang i året (eller aldri)...

Dette kan man også ofte se utifra slike lister som blir publisert som "allergivennlige" - mye langhårsraser, klippe/trimmeraser.

Jeg vet det er mange som ikke reagerer på bearded collien, og den er heller ikke en sånn to-ganger-i-året røytende rase. De slipper litt pels hele tiden - slik som alle de "allergivennlige" rasene som ofte kalles røytefrie. På samme måte som oss mennesker - vi mister hår vi også (ca 100 om dagen sies det), men vi "røyter" ikke.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror at Bardman her har et meget godt poeng i det at hunder som blir stelt og badet regelmessig ganske veldig ofte har mindre allergener i pelsen/huden enn hunder som bader kanskje en gang i året (eller aldri)...

Dette kan man også ofte se utifra slike lister som blir publisert som "allergivennlige" - mye langhårsraser, klippe/trimmeraser.

Hadde det vært så enkelt at det bare var bading og børsting det gikk på, hadde jeg og mange andre allergikere med forholdsvis mild allergi blitt veldig glade! Da kunne vi velge og vrake i raser som alle andre :wub:. Selv om regelmessig bading kan ha mye å si er det desverre mange andre ting som spiller inn. Faktisk er det mange av egenskapene som gjør pelsen allergivennlig som også gjør at den krever mye stell.

Som allergiker syns jeg det er interessant å se hva det er som gjør noen hunder mer allergivennlige enn andre. Derfor har jeg forsøkt å sette meg litt inn i saken:

Pelslengde: Det er ikke tilfeldig at det er mange langhårsraser (og klipperaser som også er langhårsraser) på listene. Det er som regel ikke pelsen i seg selv som fremkaller allergi, men pelsen bærer med seg allergener fra huden. Hver gang hunden feller et hår frigis det også allergener fra huden. Jo mindre hunden røyter, jo mindre allergener vil frigis. Et hårstrå går gjennom tre faser: det vokser, det hviler og det felles. Denne syklusen tar mye lenger tid for et langt hår enn et kort hår, og dermed slipper hunden hår skjeldnere. Røytefrie raser finnes altså ikke, men jo lenger hår hunden har annlegg for å få (uansett om det klippes/nappes eller ikke), jo mindre vil den røyte.

Pelstype: De allergivennlige hundene har som regel en veldig myk og ikke spesielt kraftig pelstype. Ofte har den bølger eller krøller. Det er både raser med og uten underpels, men hos de rasene som har underpels er den av en helt annen type enn "vanlig" underpels. I denne pelstypen er det ofte ikke så mye fett:

Fett: Mange allergikere reagerer på fettet i pelsen. Alle hunder utskiller noe fett i pelsen, men felles for de allergivennlige rasene er at de har mindre fett i pelsen enn mange andre raser. Hvis du ser på hjemlandet til rasene vil du se at det ikke er mange nordiske raser blant de allergivennlige rasene. Raser fra kaldt klima trenger mer fett i pelsen for å holde varmen. Mange av rasene (eller rasenes forgjengere) har opprinnelse rundt middelhavet, eller fra andre varme strøk.

Hudavfall: Hudavfall er også en av de store synderne når det gjelder allergi. Hvor mye hudavfall som avgis avhenger av hastigheten på celledelingen i huden. Høy hastighet gir mer hudavfall, lav gir mindre. Dette er arvelig, og siden hunderasene består av mer eller mindre beslektede hunder, er det ikke så rart at noen raser har lavere hastighet enn andre. Men dette varierer også hos ulike individer og ulike linjer innen en rase. Derfor kan ett individ være mindre allergifremkallende enn et annet. (Hunder med hudproblemer er som regel mer allergifremkallende enn andre.)

Spytt og urin: Reagerer man på spytt og urin spiller ikke rasen så stor rolle. Men spytt og urin er lettere å unngå enn allergener fra pels og hud.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra innlegg Havana :wub:

Takk, Beyond :rolleyes:. Begynner å få litt trening i å forklare disse tingene etterhvert. Vurderer faktisk å lage et nettsted om allergivennlige hunder for å klare litt opp i myter og fakta, presentere raser, erfaringer fra allergikere, tips og råd osv. Ikke for å få alle allergikere til å løpe og kjøpe hund (EDIT: Absolutt ikke!), men for å gi litt saklig informasjon for hundeinteresserte allergikere. Men det vil kreve ganske grundig research for at det skal bli noe faglig hold i det, og det har jeg ikke tid til akkurat nå. Så foreløpig er det bare på idéplanet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det hadde vert helt TOPP havana! det er mange som lurer på dette! familier som vil ha hund men ikke kan fordi de er allergikere! når jeg nå skulle bestemme meg for en rase, var det vanskelig å finne ut hvilke raser som var allergi vennlige å info om pelsen til hver enkelt rase.. siden din hadde nok blitt brukt mye! lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...