Gå til innhold
Hundesonen.no

Om hunder som biter...


Lotta

Recommended Posts

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Var mye å lese her.

We propose that the individual behavior of the attacking dog or the dog breed may be directly related to the severity of injuries. Voelker1 stated that certain breeds are more aggressive than others. In addition, Gershman et al16 found male and unneutered dogs more likely to be aggressive compared with female and neutered dogs. In several countries, certain dog breeds are considered "fighting dogs" and are subject to legal regulations. In Germany, these breeds include mastiff, bull mastiff, bulldog, bullterrier, pit-bull, Tosa-Inu, and others. Media reports that have focused on aggressive behavior of fighting dogs and special training for dogs to make them more violent have led to an increased public awareness. This may explain why we did not identify any of these fighting dog breeds to be likely to attack more frequently than average. On the basis of the dog population in our catchment area, German shepherds and Dobermans were the most aggressive breeds. These findings are similar to other reports (Table 4). However, every breed poses the threat of dog bites; any dog may attack. Our data show that not only a proper education of dog owners and behavioral training of dogs are required for "high-risk" breeds; rather, legislation should regulate training of all dogs and dog owners and leashing of dogs when using public areas. Improved skills of dog owners and better training of the dogs may have prevented several of the reported attacks. Concordant with the findings of other authors,2,4 a peak incidence of dog attacks was noted during the summer months. This may be explained by the fact that on warm, summer days, children as well as dogs are more active and tend to play outside, increasing the possibility of encountering each other. Running past dogs or startling the dog can trigger a possible attack.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Min konklusjon: Dobermann- og schafereiere bør hvertfall lese rapporten ...... Holder i massevis med en boxer her i gården.

Vil nok ellers fortsette på min sti mht hundeoppdragelse og husregler for samkvem mellom hund og sønn

Man kan aldri stole 100 % på en hund alene sammen med en/flere unge®. Men det vet vel de fleste om allerede (håper jeg)

mh

cl

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg ser det kan man aldri stole 100% på et barn alene med en hund.

Det er nå helt klar ja. Det samme gjelder med andre hunder selvom de er bestevenner. Dyr er dyr og de finner på ting vi ikke skjønner noe poenget med.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk som velger å ha dyr i hus må ta konsekvensene av det,dersom dette dyret skulle gjøre noe irrasjonelt (i menneskets øyne)

Mange forventer for mye av hundene,i forhold til barn spesielt.

"Åh næmen hunden vår er såå snill! Ungene kan klatre på den og rive i den uten at den bryr seg noenting"

Noen år senere:

"Åh nææi,han Fido måtte vi avlive,han var jo mannevond"

Ser man det..var hunden lei kanskje??

Et dyr er et dyr,og det er opp til mennesket som har ansvar for dyret og sørge for at det har det som trengs for å kunne leve med mennesker.Trening etc.

At noen mennesker menneskligjør dyrene sine,tyder på at de ikke har forstått hva hunden egentlig er.

Hunden er et selvstendig vesen,som kan trenes og omgås mennesker veldig bra.Men en hund kan reagere på ting vi ikke alltid forstår,enten de er mishandlet eller ikke.

Ordet dyrisk burdte tale for seg selv.

Jeg gidder ikke engang lese det der greiene,har kun lest det som SnowDog klippet ut.

Hvorfor ikke?

Nei,jeg har forstått hva et dyr er,og tar ansvar for det.

Dersom jeg skulle ha en utrolig snill hund,så ville jeg tenke i bakhodet mitt at det var en hund likevel.

Naturlig tankegang..Jeg er ikke blitt blind av at hunden har levd med mennesket i år på år,og i det siste har begynt å se ut som påkledde dukker.Det er fortsatt et dyr vi forholder oss til.

Og da jeg hadde et mer utpreget dårlig individ,valgte jeg ikke å beholde det.selfølgelig fordi det finnes forskjeller blandt våre kjære,der noen er mindre egnet for å tilpasse seg i et vanlig samfunn.

Alt i alt er det logikk og sunn fornuft,sammens med trening av hund og eier som kan være med å skape et tryggere hundehold.

For ikke å snakke om barn og hund,noe som er opp til foreldre og ta ansvar for.

Det der med at Schæfereiere burdte lese det var nok ikke hets mot Schæfer,men heller en pekepinn at

"Neimen JØSSES,kan Schæfer og være "skummel og livsfarlig"??

Det var noe nyt..trodde det bare var Amstaff å sånt jeg..hehe

Ikke noe hets mot noen raser.

Det er dyreholdet som det oftest er noe feil med...

Ser på disse Pitangrepene hvor det er fra 2-6 Piter som bor hos mennesker over 43 år og opptil 70.

Kanskje denne menneskegruppen går igjen pga...........

??

Vet ikke...

Jeg la bare merke til det..At det var flere hunder i et hus,der eier var mellom ditten og datten.Hver gang.

Går det an å finne ut?

Vet ikke,ikke sikkert det betyr noe..men det som er sikkert er at det er vi som velger og domestisere hundene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Dette var tankevekkende lesning - og burde være av interesse for flere, tror jeg...

http://pediatrics.aappublications.org/cgi/...full/117/3/e374

Tankevekkende?

Hvordan?

Hva er nytt liksom?

1. At barn er de som oftest bites av hunder?

2. At barn oftest bites av hunder de kjenner?

3. At de fleste barn bites av schæfer eller dobermann?

4. At den beste måten å forebygge bitt på er å utdanne eierne?

Enlighten me - hva er nytt?

5. At "kamphundraser" er forbudt i Tyskland selv om studien viser at de ikke biter mer enn andre??

OK - kanskje den siste biten? Tross alt - vi har jo raseforbud her også liksom for farlige raser - tross det faktum at det aldri har vært noen biteepisoder med de forbudte rasene........

Men glem nå ikke at man hadde to hovedargumenter for å forby i alle fall to av de rasene her - nemlig hundekamper - så kanskje bør man slenge på at dyrevernsmessige årsaker også er årsaken til raseforbud?

....vel, jeg vil gjerne vite hva som er interessant og tankevekkende med denne studien......... for med mindre du har sett det samme som meg her Lotta så skjønner jeg det ikke......... *flir*

For den eneste konklusjonen jeg kan dra ut av dette er at det er noe SERIØST galt med foreldre til amerikanske barn - og da mener jeg SERIØST galt................... denne undersøkelsen kan umulig handle om gale hunder og idiotiske eiere - men mindre disse eierne også eier barna - i så fall er de idiotiske - for hvordan i all verdens land og rike kan ett 8 dager gammelt barn bli bitt av en hund?

For ikke å snakke om alle 1-åringene som tydeligvis var de som ble bitt mest...........

Hva mener du cl - hvorfor skal eiere av schæfere og dobermann lese dette?

Spør du meg så burde de ha laget en statistikk over ansvarsforholdet til foreldrene her...... 73% av bikkjene var kjente liksom.............

OK for det første så er i grunnen amerikanske undersøkelser helt uinteressante i utgangspunktet - de har ett helt annet forhold der enn her og det er overhodet ikke sammenlignbart (med unntak kanskje av sløve foreldre)...... For det andre - for dere som ser på animal planet - hvor mange ordentlige dobermanner, rottweilere og schæfere har dere sett i programmene Animal cops osv. og Pet rescue?

Det er ikke mange - faktum er at amerikanerne sier at alle hunder som er black and tan er rottweiler eller dobermann - avhengig av hvor øra står henne tror jeg for størrelse, form osv. har ingenting å si. Alle hunder som er gulsvarte er schæfer - på tross av det faktum at de fleste med blotte øyet kan se at schæferen antagelig ikke engang har vært involvert "in the prossess of making"............. Alle blandinger med firkanta hodet som har andre farger enn black and tan er pitbull terrier........... juhuuuu liksom - og for å si det sånn - når folk som JOBBER med dette ikke klarer å definere raser - vel, hvordan i all verden skal man forvente at en skarve hunde-eiere eller lege skal klare det..

Nope - beklager - amerikanske undersøkelser gjør ikke noe for meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tankevekkende?

Hvordan?

Hva er nytt liksom?

1. At barn er de som oftest bites av hunder?

2. At barn oftest bites av hunder de kjenner?

3. At de fleste barn bites av schæfer eller dobermann?

4. At den beste måten å forebygge bitt på er å utdanne eierne?

Enlighten me - hva er nytt?

5. At "kamphundraser" er forbudt i Tyskland selv om studien viser at de ikke biter mer enn andre??

OK - kanskje den siste biten? Tross alt - vi har jo raseforbud her også liksom for farlige raser - tross det faktum at det aldri har vært noen biteepisoder med de forbudte rasene........

Men glem nå ikke at man hadde to hovedargumenter for å forby i alle fall to av de rasene her - nemlig hundekamper - så kanskje bør man slenge på at dyrevernsmessige årsaker også er årsaken til raseforbud?

....vel, jeg vil gjerne vite hva som er interessant og tankevekkende med denne studien......... for med mindre du har sett det samme som meg her Lotta så skjønner jeg det ikke......... *flir*

For den eneste konklusjonen jeg kan dra ut av dette er at det er noe SERIØST galt med foreldre til amerikanske barn - og da mener jeg SERIØST galt................... denne undersøkelsen kan umulig handle om gale hunder og idiotiske eiere - men mindre disse eierne også eier barna - i så fall er de idiotiske - for hvordan i all verdens land og rike kan ett 8 dager gammelt barn bli bitt av en hund?

For ikke å snakke om alle 1-åringene som tydeligvis var de som ble bitt mest...........

Hva mener du cl - hvorfor skal eiere av schæfere og dobermann lese dette?

Spør du meg så burde de ha laget en statistikk over ansvarsforholdet til foreldrene her...... 73% av bikkjene var kjente liksom.............

OK for det første så er i grunnen amerikanske undersøkelser helt uinteressante i utgangspunktet - de har ett helt annet forhold der enn her og det er overhodet ikke sammenlignbart (med unntak kanskje av sløve foreldre)...... For det andre - for dere som ser på animal planet - hvor mange ordentlige dobermanner, rottweilere og schæfere har dere sett i programmene Animal cops osv. og Pet rescue?

Det er ikke mange - faktum er at amerikanerne sier at alle hunder som er black and tan er rottweiler eller dobermann - avhengig av hvor øra står henne tror jeg for størrelse, form osv. har ingenting å si. Alle hunder som er gulsvarte er schæfer - på tross av det faktum at de fleste med blotte øyet kan se at schæferen antagelig ikke engang har vært involvert "in the prossess of making"............. Alle blandinger med firkanta hodet som har andre farger enn black and tan er pitbull terrier........... juhuuuu liksom - og for å si det sånn - når folk som JOBBER med dette ikke klarer å definere raser - vel, hvordan i all verden skal man forvente at en skarve hunde-eiere eller lege skal klare det..

Nope - beklager - amerikanske undersøkelser gjør ikke noe for meg...

Denne undersøkelsen er fra Østerrike, da... Juhuu liksom, for å si det sånn...

Enlightened? Neppe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Belgerpia og Ricco: Eiere av schafer og doberman bør vite at deres raser i henhold til denne studien, er statistisk overrepresentert i bittepisoder sammenlignet med de andre rasene.

Og det er greit å vite. Eller er det ikke det ?

mh

cl

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Belgerpia og Ricco: Eiere av schafer og doberman bør vite at deres raser i henhold til denne studien, er statistisk overrepresentert i bittepisoder sammenlignet med de andre rasene.

Og det er greit å vite. Eller er det ikke det ?

mh

cl

Og for oppdrettere f eks bør det være verdt å merke seg hvilke barn i hvilke aldersgrupper som blir bitt... (ikke overraskende for meg, men interessant å se "på papiret".)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Limer inn det jeg skrev i en annen tråd om samme undersøkelsen, nemlig:

"Kan det ikke ha litt å gjøre med HVORDAN hundene holdes i Østerrike også, altså disse rasene? Eller forventningene man har til dem der som "skarpere" etc? Holdninger kan variere fra land til land, mener jeg husker at der man i alle år her på berget har ansett boxeren som "typisk trivelig familiehund" så er/var holdningen noe annerledes nede på kontinentet, hvor man anså den mer som litt skarpere brukshund. Altså SYNET på hunden. Og det kan jo ha noe med hvordan man oppdrar den på, og hvordan man former den - i hvilket "bilde"....

Nå er jo dette med "bitt av hund" også noe som omfatter alt fra smårift til store skader, men iallfall her hjemme så skiller man på legevakten IKKE mellom alvor/omfang - så den som har vært uheldig i leken med egen grei hund og fått et rift og bestemt seg for å ta stivkrampesprøyten man har glemt altfor lenge, kommer i samme bag som barn som er blitt stygt kvestet.

Her i Norge er det vel mange barnefamilier som har nettopp schäfer, det jeg har sett når jeg har vært på schäferutstillinger og startet LP der? Så hvis de hadde vært så "farlige".... så hadde vel ikke foreldrene villet barna sine så dårlig?"

-----

Man ser hvordan raser kan få ulike forutsetninger i forskjellige land. Her hjemme ser vi på ridgeback som bedagelig og pen kosehund, mens endel afrikanere får angst i blikket når de ser dem - fordi de i hjemlandet tidvis er meget effektive vakthunder, kjente en som fikk med seg et par RR som del av boligen og hagen i forbindelse med et oppdrag i Afrika og de var snille helt til noen klatret over muren og inn i hagen gitt. Nevnte også boxer.

At barn blir mest bitt, vet man jo henger sammen med at de er i hodehøyde for hunden - og blir veldig fysisk utsatt, også i det sårbare ansiktet. Vi har ikke pels, som kjent, og jeg tror på slike statistikker at ALT tas med - fra rifter til kvesting. Og så legger jeg jo merke til da, at det er snakk om en fjerdedel av tilfellene i den brukte statistikken som trengte innleggelse (inpatient treatment). Alle barn som hadde ansiktsskader eller som hadde sår som måtte sys i narkose, ble lagt inn.

28 prosent av skadene skjedde under lek med hunden. Ser man på dem FEM verste rasene, så er altså schäfer nr 1 med en risikoindeks (ut fra prosentandel av bittene målt mot antall registrert i området) på 2.83, dobermann har en RI på 2,71, spitz har 1.81, pekingeser (!) har 1.56 og dachs har 1.35... mens labrador er nede på 0.49.

En annen pussighet, er at det later til at det ikke eksisteren EN ENESTE golden retriever i dette området som biter? Mens den rasen vanligvis, på grunn av antall og popularitet, pleier å være med på statistikken. Hm...

Og dessuten så understreker jo forfatterne selv at det ikke bare er hunderase og typisk adferd der, men også adferden til eiere, barn og foreldre. Og dette er vel egentlig INGEN uenige i?

Det som gjør at jeg stusser over konklusjonen på undersøkelsen, er nettopp det at de anbefaler at INGEN skaffer seg hund før barna er 10 år. Ehhh... ut fra statistikk bare? Eller kunnskap? De samme forfatterne erklærer at små hunderaser oftere biter yngre barn enn de biter eldre, "fordi de føler seg mer dominante overfor små barn enn større". Høres det veldig kompetent ut?

Skulle man beregne ting ut fra statistikk, så kan man si at alle kvinner trygt kan gå gjennom de mørkeste gater uansett... fordi STATISTIKKEN sier at de verste er dem de kjenner, og at "bare" noen få overfalles av fremmede. Statistikk er bare en DEL av redskapet. Og når de samme forfatterne også sier at mange av skadene kunne vært unngått med dyktigere eiere og bedre trente hunder, så er det vel kanskje noe som sier at det er MENNESKEINDIVID mer enn HUNDERASE som teller her...

Husker da jeg gikk gjennom noen statistikker fra Storbritannia, der det et år var suverent med jack russeller som trengte atferdskonsultasjon for aggresjoner og greier og greier - og to år etterpå hadde hele bildet totalforandret seg, og en ny rase - eller var det blandinger generelt - var synderen (APBCs statistikker).

Pussig forøvrig at du, CL, som ellers er så rede til å snakke om at det KUN er eier som betyr noe - og rase betyr mindre - i amstaffspørsmål, villig hopper på dobermann og schäfer i denne sammenhengen? Forandret mening, kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Limer inn det jeg skrev i en annen tråd om samme undersøkelsen, nemlig:

"Kan det ikke ha litt å gjøre med HVORDAN hundene holdes i Østerrike også, altså disse rasene? Eller forventningene man har til dem der som "skarpere" etc? Holdninger kan variere fra land til land, mener jeg husker at der man i alle år her på berget har ansett boxeren som "typisk trivelig familiehund" så er/var holdningen noe annerledes nede på kontinentet, hvor man anså den mer som litt skarpere brukshund. Altså SYNET på hunden. Og det kan jo ha noe med hvordan man oppdrar den på, og hvordan man former den - i hvilket "bilde"....

Nå er jo dette med "bitt av hund" også noe som omfatter alt fra smårift til store skader, men iallfall her hjemme så skiller man på legevakten IKKE mellom alvor/omfang - så den som har vært uheldig i leken med egen grei hund og fått et rift og bestemt seg for å ta stivkrampesprøyten man har glemt altfor lenge, kommer i samme bag som barn som er blitt stygt kvestet.

Her i Norge er det vel mange barnefamilier som har nettopp schäfer, det jeg har sett når jeg har vært på schäferutstillinger og startet LP der? Så hvis de hadde vært så "farlige".... så hadde vel ikke foreldrene villet barna sine så dårlig?"

-----

Man ser hvordan raser kan få ulike forutsetninger i forskjellige land. Her hjemme ser vi på ridgeback som bedagelig og pen kosehund, mens endel afrikanere får angst i blikket når de ser dem - fordi de i hjemlandet tidvis er meget effektive vakthunder, kjente en som fikk med seg et par RR som del av boligen og hagen i forbindelse med et oppdrag i Afrika og de var snille helt til noen klatret over muren og inn i hagen gitt. Nevnte også boxer.

At barn blir mest bitt, vet man jo henger sammen med at de er i hodehøyde for hunden - og blir veldig fysisk utsatt, også i det sårbare ansiktet. Vi har ikke pels, som kjent, og jeg tror på slike statistikker at ALT tas med - fra rifter til kvesting. Og så legger jeg jo merke til da, at det er snakk om en fjerdedel av tilfellene i den brukte statistikken som trengte innleggelse (inpatient treatment). Alle barn som hadde ansiktsskader eller som hadde sår som måtte sys i narkose, ble lagt inn.

28 prosent av skadene skjedde under lek med hunden. Ser man på dem FEM verste rasene, så er altså schäfer nr 1 med en risikoindeks (ut fra prosentandel av bittene målt mot antall registrert i området) på 2.83, dobermann har en RI på 2,71, spitz har 1.81, pekingeser (!) har 1.56 og dachs har 1.35... mens labrador er nede på 0.49.

En annen pussighet, er at det later til at det ikke eksisteren EN ENESTE golden retriever i dette området som biter? Mens den rasen vanligvis, på grunn av antall og popularitet, pleier å være med på statistikken. Hm...

Og dessuten så understreker jo forfatterne selv at det ikke bare er hunderase og typisk adferd der, men også adferden til eiere, barn og foreldre. Og dette er vel egentlig INGEN uenige i?

Det som gjør at jeg stusser over konklusjonen på undersøkelsen, er nettopp det at de anbefaler at INGEN skaffer seg hund før barna er 10 år. Ehhh... ut fra statistikk bare? Eller kunnskap? De samme forfatterne erklærer at små hunderaser oftere biter yngre barn enn de biter eldre, "fordi de føler seg mer dominante overfor små barn enn større". Høres det veldig kompetent ut?

Skulle man beregne ting ut fra statistikk, så kan man si at alle kvinner trygt kan gå gjennom de mørkeste gater uansett... fordi STATISTIKKEN sier at de verste er dem de kjenner, og at "bare" noen få overfalles av fremmede. Statistikk er bare en DEL av redskapet. Og når de samme forfatterne også sier at mange av skadene kunne vært unngått med dyktigere eiere og bedre trente hunder, så er det vel kanskje noe som sier at det er MENNESKEINDIVID mer enn HUNDERASE som teller her...

Husker da jeg gikk gjennom noen statistikker fra Storbritannia, der det et år var suverent med jack russeller som trengte atferdskonsultasjon for aggresjoner og greier og greier - og to år etterpå hadde hele bildet totalforandret seg, og en ny rase - eller var det blandinger generelt - var synderen (APBCs statistikker).

Pussig forøvrig at du, CL, som ellers er så rede til å snakke om at det KUN er eier som betyr noe - og rase betyr mindre - i amstaffspørsmål, villig hopper på dobermann og schäfer i denne sammenhengen? Forandret mening, kanskje?

Vel - jeg synes det kan være verdt å spørre seg HVORFOR man ser på raser med ulike øyne i forskjellige land - hvis man synes RR er skarpe i Sør-Afrika, så kan det kanskje tenkes at de avles "skarpere"? -

Kan det være at boxeroppdrettere på kontinentet har andre preferanser mht temperamentet enn våre har?

- Det ville vært merkelig om ikke også småbarnsforeldre hadde schæfer i Norge - de er vel fortsatt den mest populære rasen, og så mange barnløse, besteforeldre, enslige og/eller en kombinasjon av disse finnes vel ikke at ALLE schæfrer i landet kan selges til dem uten mindre barn?

Nå sier altså denne undersøkelsen ikke bare noe om at BARN blir bitt, men også alders- og kjønnsfordeling på barna, i tillegg til hvor på kroppen de blir bitt. Selvsagt er ikke alle barna i denne statistikken i samme forholdsmessige høyde til alle hunder - de er bitt på forskjellige steder på kroppen, er i forskjellige aldre og hundene er av forskjellig størrelse.

Apropos en tidligere amputerings-/kastreringsdiskusjon, så sier også denne undersøkelsen noe om at kastrerte hannhunder biter mindre enn andre, CL...

- Forøvrig underbygger bare undersøkelsen det jeg sa etter mitt første valpekull, "selg aldri valp til noen som har tenkt å formere seg"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å komme en eventuelt misforstått diskusjon i forløpet.... så er det jo INGEN som underdriver dette med hundebitt og barn.

Men ved å hekte "skylden" på raser, så tar man ikke fatt der det virkelig ville monnet - nemlig bevissthet rundt dette med hundehold og oppdragelse! Igjen motsier forfatterne av undersøkelsen seg selv, for de fant jo da INGEN "kamphundraser" representert, og mente at dette skyldtes at allmenheten var blitt så oppmerksom at ansvarligheten hadde steget eller noe sånt noe. Altså: Et mer kritisk og bevisst hundehold gjør susen, ikke sant?

Jo lenger unna naturen vi kommer, jo mer naive og dumme blir folk i omgang med dyr. Ergo trengs opplysning, av både eier og hund og mennesker generelt - akkurat som syklende foreldre lærer barna sine hvordan de skal forholde seg til biler. Kan bli litt tøft å skulle lære bort "sunt bondevett", men det trengs - heller enn å erklære enkeltraser for mer eller mindre farlige.

Riktig hund i riktige hender, så hadde knapt noe vært et problem. Sånn sett har Lotta rett på en måte, i det at endel oppdrettere snart for sv.... burde bli mer kritiske med hvem de selger til, siden folk gjerne har en tendens til å overvurdere seg selv.

PS. En siste pussighet i disse "forskernes" anbefalinger om ikke å kjøpe hund før barnet er 10 år, er jo at majoriteten av barna ble bitt av hunder de kjente - men som IKKE tilhørte husholdningen ("household member"). Det dreide seg om venners, naboers, besøkendes hunder. Så hva da... skal man nekte barn ALL omgang med hunder?

Hva med å lære dem hvordan man omgås hunder, samtidig som man pålegger hundeeiere man kjenner å vise ansvarlighet dersom de har med hunden på besøk? Det er jo en av de tingene som amerikanske CDC anbefaler: Utdannelsesprogram for barn i skolen. Og der har man også ganske så folkelige tester som viser hvilke hunder som er "gode borgere"....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i dette med hva oppdrettere legger vekt på av egenskaper, og noe man faktisk BØR tenke på når man importerer hunder litt i "hytt og pine" fra land med annet hundehold enn vårt - og så forventer at disse hundene skal gli rett inn.

En oppdretter jeg kjente, var skeptisk til sin litt "sære" rase og importer fra en showkennel der avlsdyrene i generasjoner var holdt som kennelhunder... med liten menneskelig kontakt. Det er 15 år siden, og hun sa "hva VET vi om hvordan disse vil oppføre seg midt inn i en småbarnsfamilie med helt andre forventninger"?

Når det gjelder hvem man selger til... uff, jeg sluttet å drive oppdrett jeg. Folk har så stor tro på hva de klarer, og så merkelige forventninger at jeg blir helt matt. Selv fikk jeg ikke kjøpt hannhund fra min ønskekennel, de sa bare "det trenger du ikke", og så kjøpte jeg tispe og fikk mer enn nok for pengene! De hadde helt rett... Vokste opp med en hærskare hunder i familien, men med en mor som var uhyre streng med at her skulle vi barna oppføre oss riktig. Den hunden som viste første tegn på noen "pussig" adferd åkte forøvrig rett ut, til et barnløst ektepar; her tok man ingen sjanser.

Er det vettuge og erfarne (som hundeeiere også) foreldre med barn som oppfører seg greit og ordentlig, så hadde vi i "gamle dager" aldri noen betenkelighet med å selge til dem... og det holdt stikk det. Derfor ville vi gjerne se hele familien samlet, og se forholdet dem i mellom, og gjerne også hvordan barna var mot de voksne hundene - og hva foreldrene fulgte med på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det var en del "pussigheter" i den artikkelen!

Dette med at det ikke var Golden Retriever med eksplisitt, var jo absolutt merkelig utifra våre norske forhold - men det behøver selvfølgelig ikke være slik i Østerrike..

Ellers vil jeg påpeke at det med doberman hadde de svært tynt grunnlag å trekke noen konklusjoner om - 8 dobermann bitt på 10 år.. tallgrunnlaget blir veldig smått selvom de bruker statistikk-programmet Spss (de har kanskje ikke sett på advarslene programmet gir når det blir for små tall..).

Videre så synes jeg på en måte de overdriver omfanget av problemet. De nevner at sykeshuset de henter tallene fra behandler 11 000 akutt i året. Da synes jeg 34.1 tilfeller pr år blir forsvinnende lite i forhold til totalen på 11 000! Og når det gjaldt små gutter i alderen 5-9 år, så var det gruppen med størst sannsynlighet for å bli bitt - og den sannsynligheten var bare 6 promille! For barn generelt var sannsynligheten for å få et hundebitt som måtte behandles 0.5 promille! Som forelder, hadde jeg bekymret med for helt andre ting enn hundebitt.

Når det er sagt, så er det klart at bitte barn er noe av det verste - og 1 bitt barn er 1 bitt barn for mye. Men jeg synes også det var rart at det var så mange 1 åringer som var blitt skadet - jeg må si som Belegerpia - hvorfor passer ikke foreldrene på? (Hadde jo vært interessant å se hva slags skadefrekvens det var på 1-åringer generelt der..). Og så den vanvittige teorien om at små barn gjerne ble bitt av små hunder fordi de små hundene følte seg dominante..

Antihundefolka kan sikkert bruke denne artikkelen og blåse den opp noe vanvittig (men da kutter de vel ut konklusjonen for disse forfatterne var vel egentlig mer opptatt av eierne enn hunderasene - tror jeg - synes de var uklare vedr holdning til raser.), selv så synes jeg den bare var måtelig interessant.. didn't rock my world ihvertfall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Belgerpia og Ricco: Eiere av schafer og doberman bør vite at deres raser i henhold til denne studien, er statistisk overrepresentert i bittepisoder sammenlignet med de andre rasene.

Og det er greit å vite. Eller er det ikke det ?

mh

cl

ja, og så? Hvor mange flere individer er det av "våre" raser i forhold til de andre da? Du må vel kanskje se litt på det og...

Men nå bor ikke jeg i Østerrike heller da..

Finn en tilsvarende artikkel fra Norge du, og se antall hunder/raser..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm

Det var da voldsomt hvor dere gikk i forsvar og ble mistenksomme på mine motiver.... Og jeg som alltid er så god og altruistisk B)

Hva jeg mener om dobermann, og 9 av 10 schafere egner seg ikke på trykk uansett. Om man ønsker det ene eller hint, ballelaust eller tannlaust, må etter min mening avgjøres av den enkelte.

Jeg tror det er rimelig klart for de som har diskutert mot/med meg før, hvor jeg står mht restriksjoner og hund. Frihet under ansvar osv.

Fakta som framkommer i denne undersøkelsen er okkesom greit å vite. Mener jeg... (Selv om det betyr at et kastrert hanhund biter mindre enn en hanhund)

mh

cl

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm

Det var da voldsomt hvor dere gikk i forsvar og ble mistenksomme på mine motiver.... Og jeg som alltid er så god og altruistisk B)

Hva jeg mener om dobermann, og 9 av 10 schafere egner seg ikke på trykk uansett. Om man ønsker det ene eller hint, ballelaust eller tannlaust, må etter min mening avgjøres av den enkelte.

Jeg tror det er rimelig klart for de som har diskutert mot/med meg før, hvor jeg står mht restriksjoner og hund. Frihet under ansvar osv.

Fakta som framkommer i denne undersøkelsen er okkesom greit å vite. Mener jeg... (Selv om det betyr at et kastrert hanhund biter mindre enn en hanhund)

mh

cl

Nå var det vel ikke dine motiver som låg til grunn for dette emnet...? Det var vel en rapport fra Østerrike om hunder som biter...

Og hvor aktuell/viktig den er her i Norge er en annen sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, og så? Hvor mange flere individer er det av "våre" raser i forhold til de andre da? Du må vel kanskje se litt på det og...

Men nå bor ikke jeg i Østerrike heller da..

Finn en tilsvarende artikkel fra Norge du, og se antall hunder/raser..

Det var det relative antall hundebitt fra schãfer de kom med i undersøkelsen. Altså bitt per hund som blir 0,XXX et eller annet. Men det sier jo ikke mer enn at det stooore antallet schäfere biter ikke.

En faktor som også må taes med er: Hva brukes disse schãferene til? Vakt, beskyttelse osv?

Hvis en hund tillattes å oppføre seg aggressivt fordi eier da føler at "hunden passer på han/henne", da er det ikke så overraskede at den biter lille Helmut i det han er på besøk og kommer litt for nær. Slik at bruk av hund er meget relevant.

Det var noen som etterlyste retriverene og i en av grafene ser vi at de sto for 4% av bitene, men hadde 8% av populasjonen slik at de biter de også, men sjeldnere.

Uansett rase er det viktigste å ha et ansvarlig hundehold og ikke tro at en golden tollererer alt fordi den biter mye sjeldnere enn schãfer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, CL, det er lett å stusse over at en iherdig amstafftalsmann som deg synes det er helt greit å synes at flesteparten av dobermann og schäfere er dårlige hunder - fordi DU har truffet noen som er det... og dermed generaliserer dette til rasen. Jeg har truffet en haug ekle boxere, men velger å prøve å la være å mene at det dermed gjelder HELE rasen - fordi jeg regner med at jeg selv om jeg bor midt i Oslo og er nokså hundeaktiv neppe har truffet den representative bredden av rasen.

Og sier man noe tilsvarende om amstaff, så blir det sirkus da :-) Da er det bare EIEREN uansett som gjør eller ikke gjør hunden til...

Hvorfor ikke lese undersøkelsen selv, før du hiver deg på den nokså dårlige konklusjonen? Slik flere andre her har gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Forskjellig type eiere, eier gjerne forskjellige typer hunder.

Tror det er få bestemødre på 80 år, som har en dobermann feks.

Poenget mitt?

Om man setter opp statistikk på hunderase vs. hundeier, vil man nok få en slags omvendt graf, der familier ofte velger hunder som er fremstillt her som mer "snille". Dog er gjerne familier mer "snille" med hundene også.

ps.jeg sier ikke at andre er slemme, men.. hehe.. de trener de gjerne opp for å være "tøff", o.l. og da kan det gjerne lettere gå gale, når de plutselig får en vill unge som slenger seg rundt halsen.

må forøvrig sies at jeg ikke har lest artikkelen, men..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskjellig type eiere, eier gjerne forskjellige typer hunder.

Tror det er få bestemødre på 80 år, som har en dobermann feks.

Poenget mitt?

Om man setter opp statistikk på hunderase vs. hundeier, vil man nok få en slags omvendt graf, der familier ofte velger hunder som er fremstillt her som mer "snille". Dog er gjerne familier mer "snille" med hundene også.

ps.jeg sier ikke at andre er slemme, men.. hehe.. de trener de gjerne opp for å være "tøff", o.l. og da kan det gjerne lettere gå gale, når de plutselig får en vill unge som slenger seg rundt halsen.

må forøvrig sies at jeg ikke har lest artikkelen, men..

Ja hva er egntlig poenget ditt...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskjellig type eiere, eier gjerne forskjellige typer hunder.

Tror det er få bestemødre på 80 år, som har en dobermann feks.

Poenget mitt?

Om man setter opp statistikk på hunderase vs. hundeier, vil man nok få en slags omvendt graf, der familier ofte velger hunder som er fremstillt her som mer "snille". Dog er gjerne familier mer "snille" med hundene også.

ps.jeg sier ikke at andre er slemme, men.. hehe.. de trener de gjerne opp for å være "tøff", o.l. og da kan det gjerne lettere gå gale, når de plutselig får en vill unge som slenger seg rundt halsen.

må forøvrig sies at jeg ikke har lest artikkelen, men..

Som i at "snille familier" velger "snill hunder" (les: retrievere, spaniels etc) og er "snille" med dem, ergo havner de lengre ned på statestikken enn "stygge/slemme" hunder (les: dobber, rottis, amstaff) som havner hos "stygge/slemme/macho" folk som er mer "macho/røffe" og blir de utsatt for en trøkk (feks ivrige barnehender) så biter de?

Hvordan forklarer man da at det er de "snille" hundene som topper statestikken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som i at "snille familier" velger "snill hunder" (les: retrievere, spaniels etc) og er "snille" med dem, ergo havner de lengre ned på statestikken enn "stygge/slemme" hunder (les: dobber, rottis, amstaff) som havner hos "stygge/slemme/macho" folk som er mer "macho/røffe" og blir de utsatt for en trøkk (feks ivrige barnehender) så biter de?

Hvordan forklarer man da at det er de "snille" hundene som topper statestikken?

Ja unnskyld at jeg sier det, men det er helt hull i hodet dette... Skal skrive det sånn som jeg tolker dette da...

Jeg har ikke en snill familie, vi er ikke snille med våre "stygge" hunder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...