Guttunge på 2 år vandt med hund

[Inustaff]

Fra han var liten baby hadde jeg han liggende på gulvteppe og leke slik at hundene kunne få kontakt innimellom også.

Å bli vandt til den nye skapningen..

Selvsagt under oppsyn...

Jeg ville ikke at hundene skulle få mulighet til å bli sjalu,noe som var viktig for meg å tenke over.

De skulle få føle at det var deres buisness,og at de var en del av det hele uten å føle at dette var noe jeg ville holde borte fra dem,og de skulle holde seg borte fra.

Hundene elsket han og de la seg rundt han og slikket han på hendene,beina og masse i ansiktet.

Han,Mikael ble liggende å smile sånn skikkelig kosetryne,med sammenknepne øyne og et lurt smil.

Han ble så giret i den der alderen hvor armer å ben er utav kontroll og bare veifter,at den eldste hunden fant ut at å legge hodet/snuten på armen og slikke innimellom roet han ned.

Merkelig å studere denne adferden.Eldste hunden..som nå er død..satt ute i hundegården(sov ute)og begynte å ule med en gang gutten inne i huset skulle ha mat..Jeg måtte åpne vinduet å fortelle han at alt var under kontroll,så ble det stille.

Nå har det seg sånn at Mikael nærmer seg 2 år med stormskritt.

Gutten bor for tiden hos mine foreldre fordi jeg har valgt det,

og har bodd der nå i 1 år..men jeg er der ofte da!

Hunder har han vært vandt til fra han var bitteliten som sagt,men nå som han er full av lopper og høyt og lavt.

Jeg sørger for å ha hundene med meg noen ganger når jeg er der,sånn at han skal fortsatt være vandt til dem..og omvendt..

Når jeg har han med meg er jeg noen gang med hunder,og andre ganger alene for å få konsentrert meg om bare gutten...

Problemet mitt er at Mikael har begynt å bli så giret på hundene at han går ut av sitt gode skinn.

Absolutt ikke slem med dem,men han har sånn skrekk blandet fryd..

Hvor han synes det er kjempespennende...så vil han klappe dem,når de sitter rolig..

Feilen ser ut til å være at han smyger seg bort...hunden avventer hva som skal skje,og prøver å se snill ut.

(sitte enda roligere)Mikael nærmer seg..åsså klapp(bb)er han hunden i et kjapt klaps før han hyler å ler å løper bort igjen.

Det er som om..jeg tør jeg tør,wæææh,jeg tok på den HJELP!Løpe løpe..

Åsså er det på an igjen...

Jeg sa rolig til han at "du må ikke hyle,hunden blir redd..klappe fint.."

Han klapper fint åsså,men det skjer så fort å virker så KLAPSETE og kjappt at jeg er redd hunden synes det er plagsomt..

For han vil så gjerne klappe og være i nærheten av,og ta på..og gutten er naturlig snill med dyr.

Bare så altfor oppgiret...

Noen tips?

Jeg ville sannsynligvis ha visst bedre hva jeg skulle sagt og gjort om alle parter var en naturlig del av min hverdag,både ute og i hjemmet gjennom oppveksten...men nå har det ikke blitt sånn akkurat i denne perioden.Naturlig tilpassing er det enkleste.

Jeg blir jo å ha hund og barn i fremtiden,men lurer på hvordan jeg skal tilpasse dem etter å ha hatt kun ene parten en stund?Føler meg så klønete plutselig...

Jeg må innrømme at jeg knytter meg litt i magen(noe jeg ikke burdte)fordi jeg er usikker på hva hunden skal tåle og ikke..Jeg er litt overdrevent nøye på at hunden ikke skal plages,samtidig som jeg ønsker at hunden skal lære seg hvordan barn kan oppføre seg,uten at de er farlige.

For den oppkavede og despogleden Mikael viser er det jo ikke noe vondt i..

Men for en hund blir det kanskje litt mye mener jeg...

Hvor skal jeg gripe inn?Han bøyde seg ned å tok labben til Loke forsiktig og løftet den i sin egen hånd..

Han satt på huk rett ved/foran ansiktet på hunden.Loke slikket han med sin lange tunge og Mikael skvatt sånn at han datt på rumpa.Begge to skvatt og Loke reiste seg opp fra ligg,og kikket litt spørrende på meg.

Mikael flakket med blikket og var helt paff.

Men det gikk godt etterpå..Mikael forventet ikke å bli slikket og trodde han hadde kontroll.

Han nærmer seg helst om hunden sitter stille,men blir helt vill om hunden beveger seg..

Hørtes det ut som en bæd situasjon?

må få med det at når mikael sitter i vognen så er han jo i sele,og tvungen til å sitte rolig.

Hundene går på siden av vognen og Mikael strekker ut hånden og stryker dem pent i det dem går på siden.

Han har også delt en masse Mariekjeks med hundene..og fått gi dem egne godbiter.

Dette er veldig stas for begge,men det kommer noen ansiktsutrykk og noen hyl til tider som jeg lurer på hvordan dempe uten at det blir negativt for noen...

Er redd jeg gjør noe feil..

[ElinT]

2 spørsmål først...

Skjønner gutten din det hvis du sier at hunden kan få "au,au" hvis han er brå?

Er det i spesielle samenhenger at han er "uforsiktig/over ivrig"?

F.eks med en gang han treffer hundene, hvis han er trøtt, veldig gira?

[Inustaff]

ja det er i begynnelsen helst,faktisk..åsså skal han vise hundene ting de ikke skjønner...

litt sjokoladekick muligens noen ganger...

men han demper seg ikke,han fryder seg helt sinnsykt,så hunden(den ene,ser frustrert på meg....)

Jeg er glad han er snill med dem,bare han kunne roe cellene en smule ned,adrenalinet er jo på topp...

[ElinT]

ja det er i begynnelsen helst,faktisk..åsså skal han vise hundene ting de ikke skjønner...

litt sjokoladekick muligens noen ganger...

men han demper seg ikke,han fryder seg helt sinnsykt,så hunden(den ene,ser frustrert på meg....)

Jeg er glad han er snill med dem,bare han kunne roe cellene en smule ned,adrenalinet er jo på topp...

Minner litt om min lille propell gutt på 2 år

Han kan bli litt voldsom hvis han er overttrøtt eller utrolig giret (av forskjellige grunner).

Det begynte etter at vi fikk valp i huset i desember. Ebbe har liksom alltid vært der og er veldig rolig inne. Min sønn syns det var vannvittig morsomt med en liten turbo som spinner rundt og leker og han vil gjerne løpe etter. Det får han ikke under noen omstendigheter lov til og hvis han prøver seg så stopper jeg han med EN gang og forklarer hvorfor han ikke får lov. Hvis han er overtrøtt eller giret så får han ikke lov til å gå bort til hundene i det hele tatt. Begynner han å interessere seg for hundene når han er i det humøret så går vi inn i et annet rom og finner på noe helt annet. Hundene har også et bur i stua som hele tiden står med døren åpen og det er hundenes fri sted. Det buret får ikke gutten røre og det vet han.

Nå har det heldigvis roet seg her hjemme og sønnen min har aldri fått muligheten til å plage/være voldsom med hundene. Nå bare setter han seg på gulvet, lar valpen komme bort og klapper forsiktig

Hvis jeg var deg så ville jeg ikke latt sønnen din hilse på hundene med en gang han treffer dem. Vent til den største gjensyns gleden har lagt seg. Når han er litt roligere, hold han i hånda og følg han bort til hunden og la han klappe. Hold gjerne i hånda hans og hjelp han med å stryke forsiktig og fortell hvor flink han er som er forsiktig da har du kontroll på situasjonen og kan stoppe han hvis han holder på å gire seg opp igjen.

Virker som det tipper litt over for han med gjensyns glede, både over å se hundene og deg.

Altså, mitt råd til deg: aldri la liten gutt med adrenalin kikk få hilse på hunden, vent til han roer seg litt og forklar han dette. Det er utrolig hvor mye en liten tass på 2 år egentlig forstår.

Det går seg nok til skal du se

[Inustaff]

tusen takk for godt svar..ble litt småstresset av situasjonen...

små unger er helt propell i visse perioder...

[ElinT]

Hehe, kjenner til det ja

Spessielt hvis jeg er utslitt etter jobb så er guttungen helt i 100 her hjemme.

Priser meg lykkelig for filmene "Elias" og "Lille røde traktoren", de har reddet meg fra å rive av meg håret et par ganger

[Bee]

Hei

Har selv ei som blir 2 år til sommeren. Hun eldste har alltid vært så forstandig og opplagt snill imot hundene. Minstetrollet deriomt er av en annen type som liker fart og spenning. Ofte, hvis vi flyr frem og tilbake og f.eks rydder, så skal hun leke med valpen. Vi har kommet frem til at dette er oppmerksomhetsbehov fra hennes side. All oppmerksomhet er god oppmerksomhet. Hun skal gjerne sitte på valpen (Som jo er "schempestor ponni" ) Får hun et nei, så vræææl, men like blid for det. Hun har jo fått oppmerksomheten hun ville ha. Litt "All eyes on me" Unger i denne alderen er jo en utfordring uansett om man har hunder i husn eller ikke. Kan det kanskje være at han gjør slike ting for oppmerksomhetens skyld. "Se på meg, hva jeg klarer" ? Det er ikke uvanlig, og en forklaring som er på deres nivå lønner seg. Ikke bruk "nei" og kjeft for mye når han er sammen med hundene, da kan du etterhvert få en situasjon der gutten forbinder hundene negativt, som igjen gir mer uønska adferd. Ta han heller bort ifra situasjonen og avled.

Ikke lett dette, men lykke til