Gå til innhold
Hundesonen.no

7 mnd gammel hund som biter mens man koser


Recommended Posts

Skrevet

Hei!

 

har en unghund på 7 mnd nå som enda ikke har gitt seg med bitingen! Tror ikke det har vært ett tilfelle hvor vi kunne ha kost han uten at han skal begynne å bite… vi har prøvd å overse, sette han i buret eller forlate rommet når han begynner, men får ingen resultat… vet ikke om han syntes kosing er kjedelig, eller om han ser på det som lek, men begynner å bli et problem og redd han ikke gir seg når han fortsatt driver på nå som han er så stor? Vil jo gjerne ha en hund som vil kose uten å bli bitt etter… noen som har vært borti det samme eller har noen tips? Han er drømmehusene på alle måter ellers unntatt denne forbaska bitingen!

 

takk for alle svar!

Skrevet

Du nevner flere ting dere har prøvd, og der ligger kanskje en del av problemet. Valpebiting krever en langvarig, konsekvent trening. Den enkleste måten er aktiv ignorering.

HVER gang hunden bruker munn eller tenner på hud eller klær, så må du reagere. Dersom dere er flere i husstanden, så må alle følge reglene sånn at bitingen får lik konsekvens hver gang. Dersom han noen ganger blir oversett, andre ganger får det ingen reaksjon, og en annen gang blir han satt i bur så er det vanskelig å forstå va konsekvensen av biting er for en liten valpehjerne. Men dersom biting = øyeblikkelig avvisning hver gang, så er det mye mer forståelig. 

Hvis dere sitter i sofa og koser, så tar du han ned, reiser deg, krysser armene og ser opp i taket. Dersom han hopper på deg når du går over gulvet så stopper du, krysser armene og ser opp i taket. Ingen nei'ing eller den slags, bare stå sånn til han slutter. 

Jeg anbefaler også å droppe ALL herjelek i en periode. Det du beskriver høres ut som lek, og da må han lære at vi ikke leker med hender. Dersom dere leker med noe annet og han biter etter dere, så stopper dere, ser opp i taket, osv. Han må lære at når tenner treffer hud eller klær, så får han ingen oppmerksomhet.

Når det er sagt: noen hunder er mer "mouthy" enn andre, og de kan bruke lengre tid. Den verste jeg har sett var vel rundt 10 mnd før bitingen ble slutt, til tross for konsekvent trening fra 2 mnd alder. Så det at hunden fremdeles biter er ingen uoverkommelig krise, og du kan fremdeles få en hund som er 100% bitefri med litt trening. ?

  • Like 2
  • 4 weeks later...
Skrevet

Biter han hardt eller er det mer sånn kosebiting? Min hund liker å småtygge på fingrene mens man koser. Da hun var yngre hadde hun litt problemer med å kontrollere hvor hardt hun kosebeit, men ved å vise henne hva som var for hardt - hver gang - så gikk det seg til etterhvert. Han er jo enda veldig ung og har masse tid igjen å lære. :)

Pleide også å putte en leke inn i tyggekjeften når tenna kom frem. Så vi hadde leker OVER ALT og lett tilgjengelig i laaaaaaaaang tid. Det er verd det.

Hvis det er noen trøst så trodde vi aldri hun kom til å slutte å bite. Og helt sluttet er hun dog ikke, men det er ikke vondt lenger (med mindre hun treffer feil når du holder i en leke!), men nå er hun snart 3 år og er en skikkelig kosehund, som også kan være med på leken, tur, eller slappe av på sofaen. Hun er blitt veldig allsidig. :)

En annen ting som hjalp oss veldig var forøvrig det at hun er sammen med en flokk med hunder 2x i uken. Der lærte (og lærer) hun utrolig mye, både om hvordan man oppfører seg og hva som er greit og ikke greit å bruke munnen til. Hunder er de beste hundetrenerne. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...